Klimastrategi for Oslo mot 2030

Satsingsområde 6, transport: Havnedrift og fjordtrafikk

Havnevirksomhet og ferdsel på fjorden skal være tilnærmet utslippsfri

Aktivitet knyttet til sjøfarten i Oslo slapp i 2018 ut om lag 40 000 tonn CO2-ekvivalenter, ifølge Miljødirektoratets utslippsstatistikk. Dette utgjorde tre prosent av de samlede utslippene i Oslo kommune. De største utslippskildene
i havna omfatter utenriksfergene og lokalbåtene som inngår Oslos kollektivtilbud. De resterende utslippene kommer fra om lag 20 000 skipsanløp fordelt på 370 unike skip. Utslipp fra fritidsbåter inngår ikke i det kommunefordelte utslippsstatistikken for sjøfart, men Oslo kommune vil arbeide for å kvantifisere dette utslippet og også gjennomføre tiltak (se punktliste under).

Regjeringen satte i Granavolden-plattformen et mål om å redusere nasjonale utslipp fra innenriks sjøfart med 50 prosent innen 2030. Det er per i dag ikke virkemidler på plass for å oppnå dette målet.

Boks 6. Elektriske ferger mellom Oslo og Nesodden

Fra Rådhusbrygga i Oslo går Nesoddsambandet, som er Norges mest trafikkerte bilfrie fergesamband, øy- båtene og hurtigbåter til Slemmestad med til sammen nesten 4,5 millioner passasjerer årlig.

Nesoddbåtene går i dag på naturgass (LNG), men vil i løpet av 2019 bli bygget om og utstyrt med store batteribanker slik at driften blir helelektrisk. Båtene vil bli hurtigladet via en ladeplugg ved kai på Aker brygge. Ombyggingen skjer gjennom endringsordre innenfor Norleds eksisterende kontrakt med Ruter, og kontrakten har varighet til 30.06.2034.

Forventet CO2-reduksjon ved overgang fra fossil drift til strøm anslås til om lag 4 200 tonn CO2 per år samlet sett for de tre båtene, dersom man anser strøm som en utslippsfri energibærer og forutsetter helelektrisk drift. Tiltaket vil i tillegg til å redusere klimagassutslippene med 100 prosent i havn og ved overfart, også redusere lokalutslippene tilsvarende. Dette anslås til om lag 14 tonn NOX per år. Tiltaket vil også fjerne SOX, partikler og støy i et område hvor det ferdes mye mennesker og som preges av turisme. Foreløpige beregnin- ger viser at samlet årlig merkostnad for drift på om lag 7-8 mill. fram til 2034.

Dette tiltaket er iverksatt for å innfri målet om utslippsfri kollektivtransport innen utgangen av 2028. Med elektrifisering av Nesoddbåtene vil 70 prosent av kollektivtilbudet med båt være utslippsfritt. For øvrige båt- samband vil det bli stilt krav om utslippsfri drift i nye kontrakter, og det arbeides for at alle båtene som kjører på kontrakt med Ruter skal være utslippsfrie innen 2024. For øybåtene vil det bli stilt krav om elektriske båter i ny kontrakt som settes i drift fra november 2021.

«Handlingsplan for Oslo havn som nullutslippshavn» ble vedtatt høsten 2018 (bystyresak 352/2018). Den viser hvordan videre utbygging av infrastruktur i havnen, partnerskap og støtteordninger kan bidra til bruk av utslippsfrie løsninger. Handlingsplanen inneholder en rekke konkrete tiltak som enten direkte eller indirekte fører til utslipps- reduksjoner i skipsfarten i Oslo. Handlingsplanen har mål om utslippsreduksjon på 85 prosent innen 2030, men da går plangrensen ved Steilene. Dersom kommunegrensen legges til grunn blir utslippsmålet drøyt 90 prosent.

Overordnet omfatter tiltakene i handlingsplanen følgende initiativer:

  • Etablere infrastruktur for landstrøm
  • Oslo skal være pådriver for å flytte mer gods fra vei til sjø, herunder arbeid for like miljøkrav til sjøtransporten i hele Oslofjorden
  • Stille krav om nullutslippsløsninger ved inn- og utseiling for utenriksfergene med virkning fra 2025 og miljø- differensiere havneavgiftene
  • Dialog med nasjonale myndigheter for å kunne stille krav om bruk av nullutslippsløsninger ved kai
  • Infrastruktur for pilotering av autonome skip, utslippsfri aktivitet ved håndtering av varer og last i Oslo havn og ved andre aktiviteter i havneområdet
  • Utslippsfri veitransport til og fra Oslo havn og bonus for skip som opererer med redusert fart
  • Utrede effekten av fartsgrense for kommersielle fartøy med fossile framdriftsløsninger
  • Tilrettelegge for at skipenes damp- og varmtvannsbehov kan dekkes av fornybare alternativer i havn
  • Oslo skal være pådriver for regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid om klimavennlig sjøfart og havne- virksomhet og blant annet videreutvikle samarbeidet om en mer klima- og miljøvennlig cruisenæring
  • Oslo skal identifisere virkemidler for å redusere utslipp fra fritidsbåterOgså nasjonale myndigheter må vurdere hvilke virkemidler som kan iverksette for å få redusert utslipp som skyldes fritidsbåtflåten. Fritak for merverdiavgift for fritidsbåter med elmotor, tilsvarende som for elbiler, er blant virke- midlene som bør vurderes på nasjonalt nivå. Nasjonale myndigheter bør også vurdere om Enova bør ha en støtte- ordning for å hjelpe markedet for fossil- og utslippsfrie båter i gang.Oslo vil også tilrettelegge for bruk av havnearealer til lagring, bearbeiding og videreforedling av gods og varer. Midlertidig massehåndtering til byggenæringen nær sjøkant kan gi god miljøgevinst.

    Det foreslås ikke nye tiltak på dette området, idet «Handlingsplan for Oslo havn som nullutslippshavn» nylig er utviklet og vedtatt, og vurderes å gi tilstrekkelig retning for arbeidet på dette området mot 2030.