Klimastrategi for Oslo mot 2030

2.4.1 Statusbeskrivelse

I Osloområdet er klimaet blitt over 1oC varmere og årsnedbøren har økt med 13 prosent det siste århundret, ifølge «Klimaprofil for Oslo og Akershus», utarbeidet av Norsk klimaservicesenter. Oslo erfarer allerede mer intense nedbørshendelser, lengre perioder med nedbør og mer vinternedbør som kommer som regn.

Fordi forventet temperaturøkning er størst ved polene og minst ved ekvator (ifølge FNs klimapanel 2014), ventes temperaturøkningen i Norge å bli høyere enn verdensgjennomsnittet. Dersom klimagassutslippene globalt fortsetter å øke, vil gjennomsnittstemperaturen i Oslo øke med ytterligere 3-6 grader, og nedbøren med 5 til 30 prosent fram mot 2100. Særlig om vinteren kan klimaet endre seg svært mye fram mot 2100. Episoder med kraftig nedbør vil skje vesentlig oftere. Kraftig nedbør, kombinert med en byutvikling med mange tette overflater, vil gi store utfordringer med overvann og flom. Det vil også kunne gi flere kvikkleireskred, jord- og flomskred i Oslo.

Hetebølger, tørkeperioder og havnivåstigning kan også bli resultat av stigende gjennomsnittstemperaturer i Oslo. En fortsatt landheving etter siste istid har inntil nå bidratt til å skjerme Oslofjorden fra et høyere havnivå, men innen 2100 kan vannstanden være 47 cm høyere enn i dag. Det vil øke utfordringene med stormflo, oversvømmelser og bølgeskader langs fjorden. Videre kan faren for fukt og råte bli større. Isdannelse, våt og tung snø og andre utfor- dringer relatert til et fuktigere klima som veksler rundt null grader, kan bli vanligere inntil vintrene eventuelt blir så varme at temperaturen sjelden vil gå under frysepunktet.

Klimaendringer utgjør en stor risiko for Oslos naturområder. Oslo har verdifulle og artsrike naturtyper, og et stort antall truede arter. En artsrik og mangfoldig natur gjør Oslo mer robust, og legger grunnlag for tilgang på rent drikkevann og mat for byens befolkning. Det er behov for mer kunnskap om hvordan klimaendringer påvirker natur- mangfoldet i Oslo.

Å la være å gjennomføre forebyggende klimatilpasningstiltak, har også en økonomisk konsekvens. I perioden 2008-2014 ble det registrert om lag 3 500 forsikringsskader i Oslo som var overvannsrelatert. Kostnader knyttet til erstatningsutbetalinger må forventes å øke i takt med økende nedbørsintensitet og varighet.

Det er et fortrinn for Oslos klimatilpasning at byen er omgitt av skog som ligger «oppstrøms» fra byggesonen. Marka utgjør nesten to tredeler av kommunens areal. Sammen med andre grønne områder bidrar Marka til å regulere temperatur lokalt og til å beskytte mot flom og erosjon.

Oslo har gjennom mange år åpnet og restaurert mange av byens elver og bekker. Det er også er et viktig tiltak for å redusere overvann ved styrtregn. Kommunen legger den såkalte tretrinnsstrategien til grunn for sitt arbeid med å håndtere overvann: Trinn 1 handler om å sikre infiltrasjon av vann til grunnen, trinn 2 er å fordrøye og forsinke vannet ved mye nedbør, og det siste trinnet er å lede vannet til trygge flomveier. «Norm for blågrønn faktor» er et verktøy i plan- og byggesaker for å sikre et minimum av åpne og lokale løsninger for å håndtere overvann og urban flom i bolig- prosjekter. Arbeidet med bedre håndtering av overvann, for å redusere risiko for urban flom, fortsetter og forsterkes. En egen handlingsplan for overvannshåndtering er under utarbeidelse.

Selv om Oslo blir godt rustet til å møte et endret klima, vil det ikke være mulig å forebygge alle konsekvenser av ekstremvær. Tiltak for å begrense klimaendringer må suppleres av et effektivt beredskapssystem.

Ekstremnedbør kan medføre alvorlige sikkerhetsutfordringer. I tillegg vil lengre tørkeperioder øke skogbrannfaren. Kommunalt risikobilde for Oslo vurderer risiko og beredskapsevne for stormflo, urban flom, kvikkleireskred og skog- brann. Slike hendelser kan medføre bortfall av kritisk viktig infrastruktur og dermed påvirke viktige samfunns- funksjoner. Dette kan potensielt ramme større geografiske områder og mange innbyggere. Oslo kommune har et robust beredskapssystem, som evner å respondere på en rekke utfordringer, og som kontinuerlig oppdateres etter dagens risikobilde.