Potensial for forbedret metodebeskrivelse

Kartleggingsarbeidet som er gjort, viser at dagens kommunefordelte klimagassregnskap har stort forbedringspotensial når det kommer til veiledning og dokumentasjon, beregningsmetoder og datakilder. For flere av sektorene har vi anbefalt at Miljødirektoratet (med samarbeidspartnere) går gjennom eksisterende metode og beskrivelser og gjør dette mer forståelig.

En tydeliggjøring av metode, inkludert informasjon om inngående data, antagelser og fordelingsnøkler vil også bidra til at utfordringsbildet blir tydeligere både med hensyn til hvor det bør prioriteres å innhente mer data og hvor det bør iverksettes tiltak for å kutte utslipp. Uklarheter rundt dagens metode er spesielt tydelig for utslippskildene Dieseldrevne motorredskaper og Fossil oppvarming, men også for de øvrige utslippskildene har dialogen med Miljødirektoratet og deres samarbeidspartnere bidratt til å avdekke en del uklarheter i dagens metodebeskrivelse.

Behov for mer detaljert tilleggsinformasjon

I tillegg anbefaler vi at Miljødirektoratet publiserer så mye som praktisk mulig av tilgjengelig tilleggsinformasjon sammen med klimagasstatistikk, både det Miljødirektoratet selv besitter og også ved at de innhenter mer tilleggsinformasjon for offentliggjøring fra sine samarbeidspartnere. I framtiden er det sentralt at kommunene får tilgang til mest mulig nedbrutte aktivitetsdata og utslippsfaktorer for å verifisere klimagassregnskapet.

Dette gjelder for eksempel informasjon om trafikkomfang for alle kjøretøytyper fordelt på drivstoff/energitype for sektor Veitrafikk, informasjon om fordeling av salg til sluttbrukere og videreforhandlere per kommune for utslippskilden Dieseldrevne motorredskaper og informasjon om fordeling på flere skipssegmenter og også aktører for sektor sjøfart.

Tilrettelegging for nye datakilder

En gjennomgående utfordring for det kommunefordelte klimagassregnskapet er at tiltak ikke fanges opp. Miljødirektoratet har signalisert at de ønsker å ta i bruk lokale data for å fange opp effekten av klimatiltak, men for flere sektorer vil det være vanskelig å ta disse i bruk uten en videreutvikling av beregningsmetoden som ligger til grunn.

Basert på kartleggingen av lokale data ser vi at det ikke er mange opplagte kandidater som direkte vil lede til en korrigering av tallene uten at metoden endres i større eller mindre grad. Dette gjelder for eksempel bruk av lokale data for busser til å korrigere trafikkarbeid, trafikkutvikling og/eller sammensetning av kjøretøyparken for sektor Veitrafikk. For utslippskilden Dieseldrevne motorredskaper ser vi at en mer omfattende omlegging av metoden kan være nødvendig for å kunne ta i bruk lokale data.

Resultatene av prosjektet må dermed videre bearbeides av Klimaetaten i samarbeid med Miljødirektoratet.

De kandidatene til lokale klimadata som vi har avdekket og som kan brukes direkte inn i dagens klimagasstatistikk, er data for bruk av landstrøm, ladestrøm og biodrivstoff for sektor Sjøfart, og data for bruk av biodrivstoff til busser i sektor Veitrafikk. Det er også avdekket muligheter for bruk av delmodeller og datasett som inndata i modellberegningen i sektor Veitrafikk, som bedre representerer lokale forhold. Noen delmodeller og datasett foreligger allerede (eks. RTM23+), mens andre er under utvikling (eks. ny godsmatrise, datasett som fanger opp leasing). For å realisere bruken av lokale datakilder og andre datasett kreves det aktiv oppfølging fra Klimaetatens side.

Rollefordeling i videre arbeid

Vi opplever at den tette dialogen med Miljødirektoratet og deres samarbeidspartnere og leverandører av inndata til det kommunefordelte klimagassregnskapet har vært nyttig for alle parter. Vi har økt vår forståelse av dagens metode og hva det er mulig å få til innenfor dagens rammer. Samtidig opplever vi at de som produserer klimagassregnskapet har fått nye ideer til videreutvikling og forbedringer ved å få inn vårt brukerperspektiv og et tydeligere bilde av kommunens behov i arbeidet.

Videre ser vi at det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag både på lokalt og nasjonalt nivå på enkelte områder. Dette gjelder spesielt for utslippskilden Dieseldrevne motorredskaper. Mye av datainnsamlingen innenfor denne utslippskilden antas å ha størst verdi i det lange løp, gjennom å bedre forståelsen av hvordan utslippene fordeler seg på næringer, aktiviteter og maskintyper.

Klimaetaten kan her bidra med lokal datainnsamling inn i et langsiktig løp, sammen med Miljødirektoratet og andre, med mål om økt andel bottom-up beregninger i det kommunefordelte klimagassregnskapet.

Biodrivstoff

Hvordan forbruk av biodrivstoff fanges opp i klimagassregnskapet er en sentral problemstilling som er sektorovergripende mellom veitrafikk, dieseldrevne motorredskaper og sjøfart. Dette er derfor særskilt analysert i dette notatet. Kartleggingen av dagens metode viser at alt biodrivstoff bokføres i veitrafikksektoren, og at effekten av forbruk av biodrivstoff fordeles som et nasjonalt gjennomsnitt på alle kommuner. Dette skyldes at det per ikke dag ikke foreligger en fullstendig statistikk som registrerer alt salg av biodrivstoff til ulike sektorer.

Dette er ikke en utfordring som Klimaetaten kan løse alene, men hvor Klimaetaten kan bidra med lokal datainnsamling og bedre kunnskapsgrunnlag, og fungere som en pådriver som løfter fram problemstillingen. I et eventuelt arbeid med datainnhentingen fra egen virksomhet bør det imidlertid gjøres en vurdering av hvor hensiktsmessig det er å legge ned et stort arbeid på forbruk av biodrivstoff, da kommunen på sikt skal sikre 100 % overgang til nullutslippskilder.

Datainnhenting fra egen virksomhet

Cicero og TØI anbefaler at Klimaetaten igangsetter et arbeid på rapportering og ytterligere datainnhenting fra egen virksomhet og kommunale prosjekter. Her er det et stort uutnyttet potensial for å hente nye viktige data og rydde i eksisterende kilder, samtidig som kvaliteten på dataene kan heves. Det er vanskelig å akkumulere dataene og vurdere eventuell overlapp mellom eksisterende kilder per i dag fordi formatet på dataene er ulikt.

Ved datainnhenting er det viktig å sikre at dataene sammenstilles på en måte og rapporteres på en form som sikrer at de har tilstrekkelig kvalitet, kan brukes til det tiltenkte formålet, og ikke krever en uoverkommelig mengde manuell prosessering som både skaper urimelig merarbeid for Klimaetatens ansatte og øker muligheten for feil.

Oppsummering og anbefalinger per sektor

Vi har oppsummert alle funn og gitt anbefalinger per sektor i kapittel 3-8. I sum ser vi at det største potensialet for å forbedre det kommunefordelte klimagassregnskapet ligger i å gjøre mange små forbedringer. Flere av disse er allerede igangsatt av Miljødirektoratet, og noen vil inkluderes allerede i regnskapet som publiseres i årsskiftet 2020/2021. Dette gjelder særlig metodeendringer og nye datakilder innen veitrafikk.

Klimaetaten, Oslo kommune, engasjerte i 2020 CICERO Senter for klimaforskning og Transportøkonomisk institutt (TØI) for ekstern bistand til arbeid med lokale datakilder for klimagassutslipp, utover de som i dag brukes i Miljødirektoratets kommunefordelte klimagassregnskap. Dette notatet er en del av leveransen i dette bistandsprosjektet, og inneholder omtale av dagens kommunefordelte klimagassregnskap og utfordringer knyttet til denne, forslag til videreutvikling og en oversikt over eksisterende lokale datakilder og mulige nye datakilder. I tillegg til dette notatet består leveransen av en sammenstilling av eksisterende data.

Kartleggingsarbeidet som er gjort viser at dagens kommunefordelte klimagassregnskap har stort forbedringspotensial når det kommer til veiledning og dokumentasjon, beregningsmetoder og datakilder. I tillegg anbefaler vi at det som er av tilgjengelig tilleggsinformasjon for det kommunefordelte klimagassregnskapet i større grad tilgjengeliggjøres.

I framtiden er det sentralt at kommunene får tilgang til aktivitetsdata og utslippsfaktorer for å verifisere klimagassregnskapet. En gjennomgående utfordring for det kommunefordelte klimagassregnskapet er at tiltak ikke fanges opp. Miljødirektoratet har signalisert at de ønsker å ta i bruk lokale data for å fange opp effekten av klimatiltak, men for flere sektorer vil det være vanskelig å ta disse bruk uten en videreutvikling av beregningsmetoden som ligger til grunn.

Basert på kartleggingen av lokale data ser vi at det ikke er mange opplagte kandidater som direkte vil lede til en korrigering av tallene uten at metoden endres i større eller mindre grad. For å realisere bruken av lokale datakilder og andre datasett kreves det videre aktiv oppfølging fra Klimaetatens side. I sum ser vi at det største potensialet for å forbedre det kommunefordelte klimagassregnskapet ligger i å gjøre mange små forbedringer.

Elektriske varebiler i frammarsj

Mens det en elektrisk personbil betaler for å kjøre gjennom bomringen har økt, er det gratis for elektriske varebiler. Tiltaket skal gi næringslivet et incentiv til å benytte seg av mer miljøvennlige varebiler framfor bensin- og dieseldrevne varianter. Tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken viser at salg av elektriske varebiler har skutt i været i 2021. Ved utgangen av mai var andelen av solgte varebiler så langt i år som var elektriske i Oslo 38 prosent. Til sammenligning var tilsvarende tall 20 prosent for hele 2020. Resultatene i undersøkelsen viser at flere i næringslivet vil henge seg på: 1 av 3 bedrifter som i dag benytter varebil, svarer at de planlegger å bruke elektrisk varebil i løpet av det neste året.

Benytter virksomheten varebiler i dag? Om virksomheten ikke benytter noen, la gjeldende felt stå tomt (Totalnivå, n=418)Til tross for at flere planlegger å benytte el-varebiler, er det per i dag flest virksomheter som benytter seg av varebiler med fossilt brennstoff (24 prosent).13 prosent bruker el-varebiler, en økning fra 9 prosent i fjor. 2 prosent benytter seg av hybride varebiler eller el-varesykler.

Har bedriften tatt i bruk elektriske kjøretøy i sin kjernevirksomhet, dvs. utover reiser til og fra arbeid?

Miljøvennlig adferd bør gir fordeler

På spørsmål om å gi varebiler med nullutslipp fordeler ved leveranser i sentrale byområder, som lengre leveringstidspunkter, oppgir totalt 47 prosent at de er positive til tiltaket. 43 prosent er for å gi elektriske varebiler prioritert tilgang til parkering og varelevering, sammenlignet med biler som går på diesel eller bensin. Til tross for at flere planlegger å benytte seg av elektriske varebiler, viser begge tiltakene en signifikant reduksjon i støtte fra fjoråret, på hhv. 13 og 11 prosentpoeng. Det er likevel fortsatt en vesentlig høyere andel av bedriftene som er positive enn negative til disse tiltakene.

Halvparten (49 prosent) opplyser at de er positive til tyngre vekting av miljø- og klimahensyn i offentlige anbud, som er en reduksjon på 11 prosentpoeng fra 2020. 41 prosent er videre for økt miljødifferensiering i bompengeavgiftene. Også her er det en signifikant reduksjon på 12 prosentpoeng.

Undersøkelsen viser at Oslo kommunes klimapolitikk har påvirket i underkant av 1 av 10 (8 prosent) av bedriftene til å igangsette nye klimatiltak i stor eller ganske stor grad. Oslo kommune skal bruke anskaffelser som et kraftfullt virkemiddel i arbeidet med å akselerere det grønne skiftet, nå klimamålene og implementere sirkulærøkonomi-tankegang. Oslo kommunes anskaffelsesstrategi understøtter byrådets visjon om en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle.

Det er splittet formening om fremtidig strengere klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser vil påvirke egen bedrift. 1 av 4 (26 prosent) tror at strengere klima- og miljøkrav vil påvirke bedriften i svært eller ganske stor grad. 4 av 10 (40 prosent) tror derimot at dette vil påvirke virksomheten i ganske eller svært liten grad.

Stabilt høy andel som stiller klima- og miljøkrav til sine leverandører

Halvparten (53 prosent) av næringslivet stiller klima- og miljøkrav til sine leverandører, fordelt på 7 prosent som gjør det i betydelig grad og 47 prosent som gjør det i noen grad. Resultatene ligger stabilt i forhold til tidligere år.

Stiller bedriften klima- og miljøkrav til sine leverandører? (Andel «Ja, i betydelig grad» og «Ja, i noen grad»)

Utbruddet av koronaviruset viste at næringslivet i Oslo var i stand til å snu seg rundt og iverksette omfattende endringer i virksomheten raskt og effektivt: Resultatene viser at 75 prosent av bedriftene i de utvalgte bransjene er enig i at pandemien viser næringslivets omstillingsevne. Samtidig viser også undersøkelsen at koronapandemien har vært en oppvekker for virksomhetene: 88 prosent mener at pandemien viser hvor viktig det er å være forberedt på framtidige kriser. Svarene viser at næringslivet har en betydelig omstillingsevne, og kan ha betydning for framtidig håndtering av klimakrisa.

Smart by

Tung satsing på utslippsfrie lastebiler

Klimatiltak er robuste, også i krisetider

Samtidig virker det som at klimaarbeidet fortsatt har hatt prioritet i bedriftene gjennom pandemien. Bare 10 prosent oppgir at koronapandemien har hindret gjennomføring av planlagte klimatiltak, mens 48 prosent er uenige i dette.

Grønn omstilling er en forutsetning for å ha et konkurransedyktig næringsliv også i framtidens lavutslippssamfunn. Samtidig er det flere som frykter at klimatiltak skal gå på bekostning av eksisterende næringsliv. I undersøkelsen mente i overkant av 1 av 3 bedrifter at det er viktigere å bevare det næringslivet vi har fremfor å prioritere klimatiltak, men like mange var uenige i dette.

For å være i stand til å nå målet om å begrense den globale temperaturstigningen til maksimalt 2 grader, fastsatt i Paris-avtalen, er man avhengig av at næringslivet bidrar. Et naturlig utgangspunkt er å føre klimaregnskap, slik at bedriften får en oversikt over egne klimagassutslipp og derifra kan definere målrettede tiltak for å redusere selskapets miljøavtrykk.

Resultatene viser at 18 prosent av virksomhetene fører klimaregnskap. Det er en positiv utvikling de siste årene, hvor 16 prosent gjorde det i 2020 og 12 prosent i 2019. Videre har 22 prosent av bedriftene satt egne mål for reduksjon av klimagassutslipp. Andelen som har klimaregnskap og klimamål er økende dess større bedriften er.

Smart by

Rekordmange bedrifter miljøsertifiseres

For miljøsertifisering (ISO14001, EMAS eller Miljøfyrtårn) er det også en positiv trend. Mens 69 prosent av bedriftene ikke var miljøsertifisert for to år siden, har andelen sunket til 62 prosent i dag. Det er betydelig høyere andel miljøsertifiserte blant de større enn blant de mindre bedriftene. .

Avfallshåndtering og kildesortering

Kildesortering og riktig avfallshåndtering er i dag normen i de fleste norske hjem. , De fleste nordmenn mener de gjør sitt for å sortere plast og annet avfall. Mange forventer også at bedrifter skal komme mer på banen. Et solid flertall mener bedrifter må sørge for at produkter de lager kan repareres, at materialene kan resirkuleres og gjenvinnes, og at det brukes minst mulig emballasje (Forbruker og Bærekraft, Opinion 2021).

En viktig forutsetning som bidrar til å begrense klimagassutslipp er at næringslivet reduserer egen avfallsmengde, men også sørger for avfallshåndtering i form av kildesortering som tilrettelegger for materialgjenvinning når det først oppstår avfall. 3 av 4 virksomheter (73 prosent) har satt inn tiltak for å redusere mengden avfall, fordelt på 21 prosent som gjør dette i stor grad og 52 prosent som gjør dette i noen grad. Totalt oppgir nær alle bedriftene (96 prosent) at de kildesorterer avfall: 61 prosent opplyser at de gjør dette i stor grad, mens 35 prosent gjør dette i noen grad.

Gjennomførte tiltak for klimavennlige jobbreiser

Næringslivet ble stilt spørsmål om hvordan de har tilrettelagt for at ansatte kan velge klimavennlig reise til og fra jobb. 78 prosent av bedriftene svarer at de helt eller delvis har lokaler nært et kollektivknutepunkt.  65 prosent av bedriftene har garderobe med dusj for ansatte som velger aktiv jobbreise.. Omtrent like mange, 67 prosent, har sørget for trygg parkering for sykler enten helt eller delvis. 47 prosent av virksomhetene har satt opp ladeplasser for el-bil.

Du vil nå få presentert en rekke tiltak din bedrift kan gjennomføre. På hvert av spørsmålene ber vi deg svare ja, nei eller delvis på om bedriften har gjennomført tiltaket. Totalnivå (n=418)

Holdninger og forventninger til det grønne skiftet

Forbrukere stiller stadig strengere krav til at bedrifter bidrar positivt til samfunnet. Det er derfor ikke overaskende at 82 prosent av næringslivet oppgir at det er svært eller ganske viktig å bli oppfattet som klima- og miljøvennlig av kundene. Dette er en økning på 8 prosentpoeng fra fjoråret.

Til tross for at det er viktig å bli oppfattet som klima- og miljøvennlig av kundene, er det kun 1 av 4 bedrifter som i svært eller ganske stor grad har endret bedriftens strategi for å møte en grønnere økonomi. Det er også et mindretall av bedriftene som tror at omstillingen til et lavutslippssamfunn kommer til å berøre bedriftens hovedaktiviteter på lengre sikt: 32 prosent er enige i dette mens 43 prosent er uenige. Enda færre, 18 prosent, ser for seg at konsekvensene av klimaendringene vil kunne berøre deres egen verdikjede fremover.

1 av 4 (24 prosent) av virksomhetene mener at en omlegging til en grønnere økonomi vil bidra til kommersielle muligheter i stor grad, mens 40 prosent mener at det i liten grad vil gjøre det. 29 prosent oppgir verken eller.

Service-, handel- og industrisektoren oppgir at koronapandemien har påvirket dem i stor grad

Næringslivet har vært inne i en svært krevende periode siden mars 2020, hvor store deler av aktiviteten i Oslo og resten av verden har bremset opp. Noen bransjer har måttet stenge enten fullstendig eller i perioder som følge av påbud, mens andre bransjer har hatt muligheten til å snu seg rundt og har tilpasset seg gjeldende smittevernregler. Samtidig har noen vært mindre preget. Felles for de aller fleste virksomheter uavhengig av bransje, er usikkerhet og uforutsigbarhet.

Resultatene viser at over halvparten av virksomhetene i Oslo (56 prosent) oppgir at koronapandemien har påvirket bedriftens daglige drift enten i stor eller i ganske stor grad. 27 prosent opplyser at driften har blitt påvirket i ganske liten eller svært liten grad. 16 prosent oppgir at driften verken har blitt påvirket i stor eller liten grad..

35 prosent av bedriftene oppgir at det har vært økonomisk krevende i denne perioden. 40 prosent har permittert og 15 prosent har nedbemannet. 15 prosent opplyser at de har holdt stengt i lengre perioder. 19 prosent har måttet foreta endringer i forretningsmodellen som en følge av situasjonen vi befinner oss i.

Undersøkelsen viser også noen lyspunkter: 19 prosent opplyser at de har hatt økonomisk vekst i kjernevirksomheten, og 16 prosent har fått nye forretningsmuligheter.

Hvordan har koronapandemien påvirket din bedrift? Flere svar mulig. (Totalnivå, n=418)

Hvilke koronatiltak vil bli videreført?

En aktuell problemstilling er om pandemien vil bidra til varige endringer i næringslivet. Digitalisering og mer fleksible arbeidsrammer endrer forutsetningene for hvordan arbeidet er strukturert. Dersom flere kan og vil arbeide hjemmefra, enten med kontorarbeid eller med automatiserte industrielle prosesser, vil det bringe mer arbeid ut av bykjernen og nærmere hjemmet. Hele 7 av 10 bedrifter oppgir at flere jobber på hjemmekontor under pandemien.

Resultatene viser at mange forventer fortsatt fleksibilitet rundt hvor og når arbeidet gjennomføres.. 7 av 10 mener det i framtiden er aktuelt å erstatte reising med digitale møter og å åpne for delvis hjemmekontor, hhv. 71 og 69 prosent. Nær halvparten, 45 prosent, ser for seg å fortsette med fleksibel arbeidstid. Når det kommer til transporttiltak oppgir 1 av 8 (13 prosent) at de tror det vil bli en varig endring i å tilrettelegge for jobbsykling.

Kun 5 prosent tror de vil tilby flere parkeringsplasser enn i dag.

Hvilke tiltak eller praksis fra koronaperioden vil det kunne være aktuelt for bedriften å videreføre også etter at koronarestriksjonene er lettet? Flere svar mulig. (Totalnivå, n=418)