Ny klimastrategi har i seg selv ikke nye direkte økonomiske eller administrative konsekvenser.

Klimastrategien er en overordnet og langsiktig strategi som viser hvilke prioriteringer og hovedsatsinger som må gjøres for å nå kommunes klimamål. For å nå strategiens mål, må det settes inn tiltak og virkemidler ut over de som allerede er vedtatt. Hva de samlede kostnadene av omstillingen blir i 2030 vil avhenge av hvilke tiltak som faktisk iverksettes og hvilke virkemidler som brukes for å utløse tiltakene.

Tiltakene for å nå klimamålene samspiller ofte med andre mål og hensyn og har bredere samfunnsmessige begrunnelser enn kun klimapolitikk. Dette gjelder for eksempel styrking av kollektivtilbudet, økt gange og sykling.

De samlede kostnader ved å nå klimamålene vil avhenge av de samlede virkemidlene fra stat og kommune. Ethvert statlig klimavirkemiddel vil påvirke kostnadene for gjennomføring av Oslos klimamål.

Ny teknologi vil ofte være kostbart i den første fasen før kommersialisering og massemarked eventuelt bidrar til lavere kostnader. For de første aktørene som tar teknologien i bruk, vil kostnadene være høyere enn for dem som senere tar i bruk teknologien. Realisering av karbonfangst på Klemetsrud vil være svært kostnadskrevende og forutsetter statlig finansiering. Men karbonfangst og lagring kan gi Norge muligheten til å lede an i et globalt industri- prosjekt og skape nye grønne arbeidsplasser.

I stortingsmelding om klimastrategi (Meld. St. 41 (2016-2017)) vises det til anslag fra Miljødirektoratet om at mens samfunnsøkonomisk kostnad for klimagevinster ved økt andel elbiler (personbiler) var anslått til 7000 kroner/tonn CO2 i 2016, vil den trolig være negativ (dvs samfunnsøkonomisk lønnsom) fra ca. 2025 og utover. Dette illustrerer at de samfunnsøkonomiske kostnadene ikke er en statisk størrelse, men kan endre seg i perioden.

Mange klimatiltak har også en inntektsside og er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Avtalen om revidert Oslopakke 3 inkluderer 73,6 milliarder kroner (2016 verdi) i investeringer. I tillegg kommer jernbanetiltak finansiert av staten. Analysen av de prissatte konsekvensene viser en netto nytte per investerte krone på 1,2. Fordelene for kollektiv- trafikantene overstiger ulempene til bilistene og gir en positiv trafikantnytte, som er større enn kostnadene til investering, drift og vedlikehold. I tillegg gir Oslopakke 3 reduserte miljø- og ulykkeskostnader og økt verdiskapning. Samlet netto nytte er beregnet til 60 milliarder kroner (COWI, Transportanalyse AS og NILU 2017).

Luftforurensning fører til betydelige helseplager for astmatikere og folk med luftveislidelser og i ytterste konsekvens for tidlig død. Støy er det miljøproblemet som rammer flest mennesker i Norge. Klimatiltakene som gjennomføres som en oppfølging av klimastrategien, vil redusere både utfordringer med lokal luftkvalitet og støy. Klimastrategien vil isolert sett dermed redusere kostnader fra skadevirkninger av luftkvalitet og støy. Det er ikke mulig å gi noen anslag for hvor mye som kan spares, men beløpet vil være betydelig, både for Oslo kommune, for staten og for næringslivet.

Klimaendringer vil framover gi et økt vedlikeholdsbehov og behov for å bygge på en mer klimarobust måte. Dette koster penger både for kommunen og for andre eiere av infrastruktur. Det koster mindre å investere i å forebygge klimaendringer enn å reparere og gjenoppbygge etter at en hendelse har inntruffet (Finans Norge 2018).

Oslo kommune skal samarbeide internasjonalt for å tilegne seg kunnskap om gode klimaløsninger, samt for å dele erfaringer og løsninger fra Oslo for å bidra til utslippskutt andre steder.

Oslo skal ta sin del av klimaansvaret gjennom å levere på målene som foreslås i denne strategien. Både vår egen mål- oppnåelse og oppnåelse av Paris-avtalens globale klimamål kan styrkes gjennom internasjonalt samarbeid.

Ved å bidra til økt innsats fra flere og større byer på prioriterte områder for Oslo, kan vi skape større markeder for løsninger og teknologier som Oslo trenger. Et større marked vil stimulere til raskere innovasjon og masseproduksjon på leverandørsiden enn det Oslo selv klarer å utløse. Slik vil internasjonalt arbeid kunne gi oss tilgang til nødvendig teknologi raskere og rimeligere. Et større marked for klimaløsninger åpner også muligheter for næringslivet i Oslo og –regionen. Oslo skal være en testarena for nye løsninger. Kommunen skal bidra til å synliggjøre Oslos innovative, grønne næringsliv og profilere Oslo som en attraktiv by å investere i.

Oslos internasjonale klimasamarbeid bygger på mål og virkemidler etablert i «Strategi for Oslo kommunes internasjo- nale arbeid» (bystyresak 62/2010). Oslo kommune er aktiv i regionale og globale bynettverk. C40 er et klimanettverk blant verdens største byer, med 94 medlemsbyer pr mars 2019. Oslo er tatt opp i dette nettverket som en «inno- vatørby», og påvirker andre storbyer til å heve ambisjonsnivået og gjennomføre klimatiltak raskere. C40 er et viktig virkemiddel for å påvirke globale markedsløsninger og politikkutforming. Oslo er også aktiv i Carbon Neutral Cities Alliance (CNCA), et globalt klimanettverk av byer med de mest ambisiøse klimamålene i verden. CNCA gir mulighet til erfaringsutveksling med sammenliknbare byer som gjennomfører klimaomstilling. International Council on Local and Environmental Initiatives (ICLEI) er en global sammenslutning av byer og kommuner som gir Oslo et talerør og mulig- het til å påvirke rammebetingelser satt av FN og andre globale aktører. I ICLEI bidrar Oslo til å spre kunnskap om et spekter av miljøtemaer, noe som er særlig relevant for byer i det globale sør. Eurocities er et nettverk av europeiske byer hvis fremste funksjoner er å fremme byens interesser overfor EUs besluttende organer, og å utveksle av erfarin- ger ved klima og miljøtiltak på teknisk nivå. Byrådet har vedtatt en egen satsning på EU – programmet Horisont 2020, som legger stor vekt på klima. Her kan Oslo delta i verdensledende innovasjons- utviklings- og forskningsprosjekter, som igjen vil kunne lettere realisere satsingsområder i strategien og forbedre tjenestetilbudet i byen.

Oslos klimaambisjoner, klimaledelsesystemer, gjennomføringen av tiltak og resultatene som er oppnådd har satt Oslo på verdenskartet som en ledende klimaby og bidrar til å profilere Oslo internasjonalt. Resultatet er at Oslo opplever en økende pågang for å delta i global erfaringsutveksling, samt motta delegasjoner som vil studere Oslos løsninger. Dette er bra for Oslos mål om å være en attraktiv by for forskning, næringslivsinvesteringer og studenter. Et even- tuelt økt internasjonalt engasjement vil måtte avveies mellom hensyn til tjenesteleveranse i byen og eksisterende kapasitet.

• At Oslo skal søke maksimal lærdom gjennom deltakelse i bynettverkene C40, CNCA, ICLEI og Eurocities, og i rele- vante EU/EØS-programmer samt samarbeide internasjonalt for å tilegne seg kunnskap om tiltak som kan bidra til at klimamålet kan nås raskere, rimeligere og lettere
• At Oslos klimaarbeid skal utøves og utformes slik at det i størst mulig grad, og så raskt som mulig, kan kopieres og oppskaleres av andre for å bidra til utslippskutt andre steder
• At Oslo skal fortsette å være en pådriver i internasjonalt klimasamarbeid gjennom å formidle Oslos politikkutfor- ming og gjennomføring av klimatiltak.
• At Oslo skal påvirke internasjonale rammebetingelser som gjør det lettere å oppnå Oslos klimamål
• Oslo skal arbeide for å styrke oppmerksomheten om klima og miljøutfordringer knyttet til byer og urbanisering i Norges utenrikspolitiske arbeid. Dette bør også løftes frem i utviklings- og utenrikspolitisk arbeid.

Oslo kommune skal samarbeide tettere med stat, region og andre storbyer for å sikre at vi blir en nullutslippsby som er rustet til å takle de klimaendringene som kommer

Oslo kommune er avhengig av staten både for å ha tilstrekkelig handlingsrom til å gjennomføre egne tiltak og fordi statens tiltak og virkemidler i svært stor grad påvirker Oslos klimagassutslipp. Tilsvarende er klimaløsninger og resultater i Oslo og andre kommuner avgjørende for oppnåelse av våre nasjonale klimamål. Et nært samarbeid om utvikling av nødvendige rammebetingelser og utstrakt erfaringsutveksling er derfor nødvendig.

Som beskrevet i omtalen av Oslos klimamål (kap 2.2.2) vil oppfyllelse av ni konkrete klimamålsetninger på nasjonalt nivå gi svært viktige bidrag til Oslos måloppnåelse i 2030. Oppfyllelse av disse ni nasjonale målsetningene krever at det innføres nye eller forsterkede nasjonale virkemidler. I Granavolden-plattformen varslet regjeringen at den vil lage en ny utredning av tiltak og virkemidler for å nå klimamålene. Dette utredningsarbeidet bør Oslo følge nøye.

CO2-avgiften er det enkeltvirkemiddelet som har bidratt mest til reduserte klimagassutslipp i Norge, ifølge Norges nasjonale rapportering til FNs klimakonvensjon (UNFCCC). Staten bør vise konkret hvordan avgiftssystemet kan brukes for å nå målet om halvering av transportutslippene innen 2030. Dette målet, og herunder målet om 100 prosent salg av personbil og lette varebiler med nullutslippsteknologi i 2025, vil trolig ikke kunne nås uten vesentlig økt CO2-avgift og økte kjøpsavgifter for fossile personbiler. Samtidig vil støtteordninger gjennom bl.a. Enova måtte spille en stor rolle for innfasing av nullutslippsteknologi til tyngre kjøretøy

Mange av de nasjonale klimamålsetningene vil også kreve bruk av kommunale virkemidler. En viktig oppfølging av de nasjonale føringene vil derfor være å avklare hvordan stat og kommune skal samhandle om gjennomføring, og at Oslo kommune deretter tar sin del av ansvaret gjennom årlige budsjetter og andre styringsdokumenter.

Regionalt samarbeid er også sentralt for måloppnåelse. Særlig er dette viktig innen områder som avfall og mobilitet. Akershus fylkeskommune (AFK) har på samme måte som Oslo svært ambisiøse mål for transportsektoren og vedtok i desember 2018 at Osloregionen skal bli verdens første hovedstadsregion hvor all transport er utslippsfri innen 2030.

Samhandling mellom statlige, regionale og lokale beslutningsprosesser bør styrkes. Dette gjelder særlig områder der forvaltningsnivåene har delt ansvar eller stor gjensidig påvirkning, som areal- og veiforvaltning. Samtidig er samarbeid mellom forvaltningsnivåene nødvendig for å finne løsninger på komplekse styringsutfordringer der dagens virkemidler ikke er tilstrekkelige. Gjennomføring av tiltak blir også mer kostnadseffektive hvis stat og kommune har felles politikk og drar i samme retning.

Under de ulike satsingsområdene i denne strategien er det pekt på flere områder for samarbeid som bør prioriteres framover. Samarbeid både med omkringliggende kommuner, fylke og staten vil styrke innsatsen og gjøre det lettere å lykkes. På noen områder er dette samarbeidet en forutsetning.

Gjennom ny byvekstavtale og Oslopakke 3-samarbeidet skal partene i fellesskap, i tråd med eksisterende planer, sikre nødvendige investeringer i kollektivinfrastruktur. Trafikantbetalingssystemet gir også vesentlig bidrag til trafikk- reduksjon og utslippskutt. Systemet bør videreutvikles slik at det blir et enda mer treffsikkert klimavirkemiddel.

Innretningen av ny Nasjonal transportplan (NTP) 2022-2033 påvirker Oslos måloppnåelse av klimamålene direkte. NTP kan, hvis den innrettes riktig, bidra til at Oslo når klimamålet for 2030 og at kostnadene for kommunen reduse- res. NTP kan også, hvis den ikke blir riktig innrettet, hindre at Oslo når sitt klimamål. NTP kan potensielt føre til at Oslo låses inn i løsninger som medfører fossile utslipp i 2030, og dermed øker kostnadene for måloppnåelse. Oslo kommune må jobbe for at NTP bidrar til at Oslos klimamål kan nås. Det bør jobbes for tettere sammenhenger mellom klima- og transportpolitikken, og for at NTP prioriterer prosjekter på bakgrunn av klimahensyn.

• Styrke samarbeidet med regjeringen om Nasjonal transportplan (NTP) for å fremme Oslo og storbyenes perspek- tiver. Ny NTP må forutsette oppnåelse av målet om halvering av klimagassutslippene fra transportsektoren og inneholde en innstramming av nullvekstmålet til et trafikkreduksjonsmål
• Samarbeide aktivt med Akershus og senere Viken om oppfyllelse av klimamålene, siden handlinger i en kommune/ fylke påvirker naboene
• Arbeide for at en ny nasjonal tiltaksutredning for klimakutt «Klimakur» får en god analyse av hvilken dimensjo- nering av virkemidler som må til for å nå klimamålene, og gir tydeligere statlige insentiver og krav til kommunal klimapolitikk

Oslo kommunes system for klimastyring skal videreutvikles. Klimamål skal være styrende for kommunens budsjetter og klimabudsjett skal inngå i kommunens årlige budsjetter. Hensyn til utslippsreduksjoner og et endret klima skal ivaretas i alle relevante beslutninger

Raske utslippskutt, slik Oslos klimamål fordrer, innebærer at klimavurderinger må ligge til grunn for alle beslutninger som gjøres i kommunen. Det er spesielt avgjørende å unngå at det fattes beslutninger i det neste tiåret som medfører klimagassutslipp i 2030 og utover. Likeledes må behovet for å tilpasse Oslo til et endret klima ivaretas i alle relevante beslutninger, slik at vi unngår å «bygge oss inn i» framtidige problemer.

Klimabudsjett er et nytt styringsverktøy på klimaområdet som ble innført i Oslo kommune fra og med budsjettåret 2017. Budsjettet skaper tydelighet om hvilke klimatiltak som skal gjennomføres, hvor ansvaret for gjennomføring av tiltakene ligger og hvilken utslippsreduserende gevinst som forventes av tiltakene. Budsjettet skaper også klarhet i hvorvidt de samlete klimatiltakene står i forhold til vedtatte klimamålsettinger eller om det er behov for ytterligere tiltak for å sikre måloppnåelse. I tildelingsbrev til virksomheter som har ansvar for tiltak i klimabudsjettet, legges det inn føringer, resultatindikatorer og måltall for gjennomføring av klimatiltak. Det legges også klimaføringer med til- hørende veiledning i budsjett- og rapporteringsrundskriv som sendes til alle kommunens virksomheter. Utarbeidelse av klimabudsjett og oppfølging og gjennomføring av tiltak er en integrert del av kommunens ordinære budsjett- og rapporteringsprosess. Klimabudsjett og periodisk resultatoppfølging er viktige for forankringen av klimaarbeidet i byråd og bystyret.

Etter at Klimaetaten ble etablert i 2016 har den, sammen med kommunens øvrige virksomheter, gjort et betydelig arbeid med å utvikle systemer for å utarbeide og vurdere tiltak til klimabudsjettet samt oppfølging av disse tiltakene gjennom styringsdialogen. I endel tilfeller mangler det likevel et godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvilken klima- effekt ulike planer, tiltak og prosjekter i kommunen vil ha, og det kan mangle systemer eller føringer som sikrer at klimahensynet tillegges tilstrekkelig vekt.

Styringssystemet for klimaarbeidet må følge kommunens ordinære styringssystem, og omfatte vurdering av klima- konsekvenser gjennom hele prosessen; i planlegging, beslutningsprosesser, gjennomføring og resultatoppfølging. En fellesnevner ved alle styrings- og beslutningsprosesser hvor klima skal være integrert, er at det er behov for mer veiledning og kriterier for gode klimavalg. Det bør utarbeides nødvendig beslutningsstøtte som skal bidra til felles forståelse og enhetlig praksis mellom virksomheter og ulike beslutningsprosesser. Det er ofte positive syner- gier mellom klima, miljø og folkehelse. I den grad det er målkonflikter mellom hensynene, skal disse synliggjøres for beslutningstakere.

Planprosesser, investeringsbeslutninger og anskaffelser er identifisert som sentrale prosesser der hensynet til klima må forsterkes. For å lykkes med integrering av klimahensyn i disse prosessene må veiledning og styringsverktøy videreutvikles. Status for hvordan klimahensyn er ivaretatt må evalueres med jevne mellomrom for å trekke lærdom på tvers av virksomheter.

I planprosessene må det utvikles nye verktøy for å vurdere klimakonsekvenser i saksbehandlingen. Metoder for tall- festing av konsekvenser skal brukes der det er hensiktsmessig. Handlingsrommet i Plan og bygningsloven til å stille klimakrav bør styrkes.

For at klimahensyn skal tillegges tilstrekkelig vekt ved kommunens investeringer, er det viktig å se på hvilke føringer som bør gis og vurderinger som bør gjøres i de ulike stegene under utarbeidelse og gjennomføring av investerings- prosjekter. Veiledningen for konseptvalgutredninger (KVU) er et sentralt verktøy. Veiledningen må utvikles videre slik at denne gir god rettledning om hvordan klimahensyn kan vurderes og gjennomføres i praksis.

• Videreutvikle kommunens beslutningsprosesser slik at klimahensyn, både utslippskutt og klimatilpasning, blir ivaretatt i alle relevante prosesser
• Videreføre og forsterke klimabudsjettet som system for planlegging og resultatoppfølging i kommunens klimaarbeid
• Synliggjøre klimakonsekvenser av beslutninger gjennom kvantifisering av utslippsendringer, der det er mulig
• Arbeide for å øke handlingsrommet i Plan og bygningsloven til å ivareta klimahensyn, både utslippskutt og klima- tilpasning, i plan- og byggesaker
• Styrke bydelenes deltakelse i klimaarbeidet
• Bruke styringsdialog og eierstyring enda mer aktivt som verktøy for å integrere klimahensyn, for utslippskutt og klimatilpasning, i planlegging og gjennomføring i kommunens virksomheter og i selskaper kommunen har eierskap i
• Videreutvikle kommunens beredskapsarbeid rettet mot naturhendelser og dimensjonere beredskapen i takt med klimaendringene

Oslo kommune skal tilrettelegge for klimavennlig innovasjon og omstilling gjennom tett samarbeid mellom kommunen og byens næringsliv, forskere, organisasjoner og innbyggere

Næringslivet har en sentral rolle både i å skape og å ta i bruk nye teknologiske løsninger og forretningsmodeller som trengs for å redusere klimagassutslipp. I Oslo har vi en rekke bedrifter med høye klimaambisjoner og som gjennom- fører konkrete tiltak i egen bedrift eller ved å etterspørre varer og tjenester med lave klimagassutslipp.

I følge Klimaundersøkelsen har foreløpig en av fem bedrifter i Oslo satt egne mål for reduksjon av klimagassutslipp, og en av fem bedrifter oppgir å ha endret strategi for å møte en grønnere økonomi.

Overgangen til nullutslippsbyen innebærer både ny risiko og nye muligheter for næringslivet. Ved å være langt framme i å levere nye, klimavennlige løsninger og produkter, kan Oslos næringsliv bli mer konkurransedyktig i et internasjonalt marked, og dermed også sikre framtidige arbeidsplasser i tråd med FNs bærekraftsmål 8 Anstendig arbeid og økonomisk vekst.

I denne omstillingen har kommunen et viktig ansvar som pådriver og tilrettelegger for gode løsninger. Kommunen fremmer mer klimavennlig atferd i næringslivet gjennom strategisk bruk av markedsmekanismer (herunder anskaffelser og investeringer), insentiver og reguleringer. Kommunen samarbeider med Oslos næringsliv gjennom blant annet nettverket Næring for klima og gjennom kommunens næringsselskap Oslo Business Region.

Den teknologiske utviklingen muliggjør nye løsninger på tvers av tradisjonelle sektorer, og dette krever nye metoder og verktøy for samhandling og samarbeid. Et tett samarbeid mellom privat og offentlig sektor, akademia og sivil- samfunnet er av avgjørende betydning dersom Oslo skal nå klimamålet og bidrar til at hensynet til sosial rettferdig- het og økonomisk bærekraft ivaretas på veien dit.

Gjennom arbeidet med Grønn konkurransekraft i regi av regjeringen, utviklet norsk næringsliv sektorvise veikart for sin omstilling til lavutslippssamfunnet. Et tilsvarende arbeid for Oslos næringsliv kan vise hvordan ulike bransjer som transport og logistikk, bygg og anlegg m.v. kan nå nær null klimagassutslipp i 2030.

Byrådet vil søke å innrette klimatiltak slik at de bidrar til å skape en sosialt bærekraftig by med like muligheter.
Oslo skal bli et nullutslippssamfunn samtidig som forskjeller utjevnes og alle kan delta i et anstendig arbeidsliv. Byrådet og LO erklærte i forbindelse med Global Climate Action Summit i San Francisco en forpliktelse til å etablere «Oslomodellen for rettferdig omstilling». Denne modellen skal være basert på sosial dialog, medvirkning og inklu- dering av arbeidstakere og deres fagforeninger i planlegging, gjennomføring og iverksetting av tiltak for å redusere Oslos klimagassutslipp. Et element i dette arbeidet vil være etablering av et råd for rettferdig omstilling.

En godt utbygd og velfungende kollektivtransport er eksempel på et tiltak som både gir store klimagevinster og som er med å bygge ned sosiale forskjeller. Det gir bevegelsesfrihet for alle på like vilkår. Resultatene av omstillingen til et nullutslippssamfunn, i form av blant annet bedre luft og mindre støy, bidrar også til reduserte sosiale forskjeller.

«Campus Oslo – Strategi for utvikling av kunnskapshovedstaden» (bystyresak 30/2019) ble vedtatt av bystyret
i februar 2019. Hovedmålet i strategien er å styrke Oslo som kunnskapshovedstad og næringsvennlig by. En vel- lykket gjennomføring av denne strategien kan gi viktige bidrag til omstillingen av Oslo til en nullutslippsby og til å ruste Oslos kunnskapsinstitusjoner og næringsliv til å utvikle og kommersialisere løsninger som kan eksporteres. Kommuneplanens føringer (bystyresak 6/2019) for lokalisering av arbeidsplassser og tilrettelegging av areal, er også viktig for å legge til rette for et grønt og allsidig arbeidsliv.

• Samarbeide med og motivere næringslivet til mer klimavennlig atferd gjennom reguleringer, insentiver og strate- gisk bruk av markedsmekanismer (herunder anskaffelser og investeringer)
• At Oslo skal være en arena for utvikling, utprøving og demonstrasjon av nye klimaløsninger i fullskala, sammen med andre aktører på tvers av sektorer, forvaltningsnivåer og næringer
• I større grad legge til rette for innovasjon, forskning og utvikling gjennom ny, grønn teknologi og nye samarbeids- former på tvers av eksisterende sektorer både internt i kommunen og i samarbeid med næringslivet, akademia og sivilsamfunnet
• Følge opp «felleserklæringen for rettferdig omstilling» mellom byrådet og LO. Etablere et råd for rettferdig omstilling med representanter og eksperter fra relevante kommunale enheter og etater, fagforeninger og næringslivsorganisasjoner
• Sikre god informasjonsflyt og kommunikasjon med næringslivet, slik at byens virksomheter settes i stand til å tilpasse seg nødvendige endringer. Næringslivet er en nødvendig del av løsningen, og skal inviteres med og lyttes til, i arbeidet med tiltak og virkemidler
• Videreutvikle nettverket «Næring for klima» til et mer forpliktende samarbeid der en større andel av Oslos næringsliv deltar aktivt i arbeidet med utslippsreduksjon og er ambassadører for gode klimaløsninger. Løpende vurdere nye kanaler og arenaer for å komme i dialog med næringslivet på klimaområdet
• Som del av arbeidet i «Næring for klima» utfordre Oslos næringsliv til å lage sektorvise veikart for sin omstilling til klimamålene, etter mønster fra «Grønn konkurransekraft»-prosessen under Klima- og miljødepartementet
• Vektlegge og ivareta hensynet til sosial rettferdighet i innretting av klimatiltak og virkemidler