Dette er Oslos nye klimastrategi

Oslo har fått en ny klimastrategi. Med den følger fem mål for hva vi skal gjøre for å kutte klimagassutslippene, men også hvordan vi skal tilpasse oss de klimaendringene som kommer.

Tekst Hilde Solli / Nils Gelting Andresen Foto Fredrik Naumann / Nils Gelting Andresen

Skal verden nå målet i Paris-avtalen om å begrense den globale oppvarmingen til maks to grader, må byene stå for en stor andel av kuttene i klimagassutslippene.  Byene har gode forutsetninger for å kutte utslipp, samtidig som vi gjør byene bedre å leve i. Det handler om hvordan vi flytter på oss daglig, hvordan vi bygger, hvilke materialer vi bruker, hvordan vi varmer opp husene og hvordan vi håndterer avfall. I Oslo har vi i tillegg store naturområder som både påvirker utslippene våre og hvordan vi tåler klimaendringer. Alt dette handler den nye klimastrategien om.

Klimastrategi for Oslo mot 2030 ble vedtatt av bystyret i begynnelsen av mai og erstatter Klima- og energistrategien og Klimatilpasningsstrategien, fra 2015 og 2016. Hovedmålet om at Oslo skal bli en tilnærmet nullutslippsby er det samme. Den nye strategien setter til sammen fem mål for Oslos klimaarbeid.

1. Oslos klimagassutslipp i 2030 er redusert med 95 prosent sammenliknet med 2009

Målet gjelder de direkte utslippene – altså er de utslippene som fysisk skjer innenfor Oslos kommunes grenser. En fjerdedel av disse kommer fra private biler og nesten en fjerdedel kommer fra varebiler, lastebiler og busser. Resten av utslippene kommer hovedsakelig fra bygg- og anlegg og fra forbrenning av avfall på Oslos to forbrenningsanlegg. Når Oslo skal nå målet om å redusere utslippene med 95 prosent må alle disse utslippene bort.

Klimastrategi, utslippsfordeling

Dette kommer de direkte utslippene av klimagasser i Oslo fra. Kilde: Miljødirektoratets kommunefordelte utslipsstatistikk for 2018

2. Oslos natur skal forvaltes slik at naturlige karbonlagre i vegetasjon og jordsmonn blir ivaretatt og opptaket av klimagasser i skog og annen vegetasjon øker mot 2030

Trærne og jorda er karbonlagre. Når trær og andre planter vokser binder de karbon i trestammer, grener og røtter. I jorda er det lagret karbon fra gamle planter. Særlig myr lagrer mye karbon. Målet til Oslo er å ta vare på og øke disse lagrene, både i marka og i byen.

Klimastrategi, myrrestaurering

Ødegårdsmåsan i Østmarka er en av myrene i Oslo som restaureres for å få tilbake sine egenskaper for karbonlagring og økt biologisk mangfold.

3. Oslos samlede energiforbruk i 2030 er redusert med 10 prosent sammenliknet med 2009

Målet for energi gjelder både bruk av energi til blant annet oppvarming i bygninger og til transport. Elbiler er mer effektive enn biler med forbrenningsmotor, så overgang til elbiler reduserer energibruken med to tredjedeler. Når elbilene lader gjør det at energi til bilene og til bygninger henger tettere sammen.

4. Oslos evne til å tåle klimaendringer er styrket fram mot 2030, og byen utvikles slik at den er rustet for de endringene som forventes fram mot 2100

Klimastrategi, styrtregn

Oslofolk må forvente hyppigere styrtregn i framtida.

Dette betyr at samfunnet skal tåle det været som følger av klimaendringene på en bedre måte. Da trenger vi løsninger som grønne tak og plass til vannet i byen. Marka og andre grønne områder gjør oss klimarobuste fordi naturen bidrar til å regulere temperatur lokalt og beskytter oss mot flom og erosjon.

5. Oslos bidrag til klimagassutslipp utenfor kommunen er betydelig lavere i 2030 enn i 2020.

Vi i Oslo bidrar også til utslipp som skjer fysisk andre steder i verden. Dette kalles indirekte utslipp, og stammer fra produksjon av varer og tjenester utenfor Oslo, men som brukes av personer og virksomheter her. Utslipp fra forbruk og økonomisk aktivitet gjør at de indirekte utslippene ofte er store sammenliknet med direkte utslipp innenfor byens grenser. Disse utslippene kan alle gjøre noe med men Oslo skal legge til rette for mer ombruk, reparasjoner og til informasjon om klimavennlige forbruksvalg.

16 satsingsområder

Disse målene kan bare nås gjennom samspill mellom befolkningen, næringslivet, kommunens virksomheter og andre offentlige aktører. Strategien har blinket ut en rekke konkrete tiltak som hver for seg skal bringe oss nærmere målene.

For å få ned utslippene har bystyret vedtatt 16 satsingsområder. Satsingsområdene tar for seg alle utslippene og hvordan byen kan tåle klimaendringene bedre. De handler om alt fra hvordan at vi skal ta vare på naturen, både i byen og i marka, hvordan vi planlegger og bygger byen, hvordan vi flytter på oss – til avfall og forbruk. Satsingsområdene handler også om styring og ledelse. Hvordan kommunen selv, og sammen med andre, skal nå disse målene.

 

1.         Oslo skal forvalte Marka slik at karbonlagrene i skogen ivaretas, gir naturen mulighet til å tilpasse seg klimaendringene og slik at Markas bidrag til å forebygge konsekvenser av klimaendringene bevares​

2.         Oslo skal bevare og restaurere vassdrag, fjord, parker og friområder. Oslo skal utvikle byen innenfra og ut og fortette ved kollektivknutepunkter​

3.         Gange, sykkel og kollektivtrafikk skal være førstevalgene for reiser i Oslo. Biltrafikken skal reduseres med en tredel innen 2030, sammenliknet med 2015​

4.         At alle personbiler på Oslos veier skal være utslippsfrie i 2030. Kollektivtrafikken skal være utslippsfri i 2028​

5.         At alle varebiler skal være utslippsfrie. All tungtransport i Oslo skal være utslippsfri eller bruke bærekraftige fornybare drivstoff innen 2030​

6.         Havnevirksomhet og ferdsel på fjorden skal være tilnærmet utslippsfri​

7.         Bygge- og anleggsvirksomheten i Oslo skal bli fossilfri, deretter utslippsfri innen 2030​

8.         Oslo skal ha en kretsløpsbasert avfalls- og avløpshåndtering basert på ombruk, materialgjevinning og energigjenvinning som ikke gir utslipp av klimagasser

9.        I Oslo skal en større andel av energien produseres lokalt, og ulike energiløsninger skal utfylle og avlaste hverandre​

10.      Bygg i Oslo skal bruke elektrisitet og varme effektivt og redusere energibruken​

11.      Oslo kommune skal legge til rette for redusert og mer klimavennlig forbruk hos innbyggere og næringsliv. Kommunen skal selv etterspørre varer og tjenester med lavt klimagassutslipp. Oslo skal begrense utslipp knyttet til materialforbruk til bygg og anlegg​

12.      Oslo kommune skal gjennom kommunikasjon, dialog, opplæring og samarbeid stimulere innbyggere og næringsliv til klimavennlig atferd​

13.      Oslo kommune skal tilrettelegge for klimavennlig innovasjon og omstilling gjennom tett samarbeid mellom kommunen og byens næringsliv, forskere, organisasjoner og innbyggere​

14.      Oslo kommunes system for klimastyring skal videreutvikles. Klimamål skal være styrende for kommunens budsjetter, og klimabudsjett skal inngå i kommunens årlige budsjetter. Hensyn til utslippsreduksjoner og et endret klima skal ivaretas i alle relevante beslutninger​

15.      Oslo kommune skal samarbeide tettere med stat, region og andre storbyer for å sikre at kommunen blir en nullutslippsby som er rustet til å takle de klimaendringene som kommer​

16.      Oslo kommune skal samarbeide internasjonalt for å tilegne seg kunnskap om de beste klimaløsningene, samt dele erfaringer og spre klimaløsninger internasjonalt som raskt kan redusere utslipp.

Slik ble klimastrategien til

Klimaetaten lagde et faggrunnlag til ny klimastrategi. I faggrunnlaget hadde vi forslag til satsingsområder. Våre forslag tok utgangspunkt i utslippene og en rekke faglige innspill om hva som skulle til. Alle utredningene finner du her. Satsingsområdene ble til i et samspill med organisasjoner og folk i byen.

Det ble arrangert frokostmøter, møte med næringslivet og innspillsmøte. Klimaetatens faggrunnlag var på offentlig høring, og vi fikk 75 innspill. Innspillene bidro til et enda bedre faglig grunnlag for Oslos nye klimastrategi.

Politikerne i byrådet fikk det faglige grunnlaget og sammen med sin administrasjon laget de en byrådssak med sitt forslag til en ny klimastrategi. Det er denne strategien som nå er vedtatt, med  tilføyelser av bystyret.

Foto: Frank Riktor
Klimabudsjettet
Klimabudsjettet for dummies

Det skal bli lettere å velge klimavennlig

Satsingsområdene handler om å gjøre det enkelt for folk å ta de klimavennlige valgene i hverdagen. Det skal være lett å gå, sykle og reise kollektivt. Klimastrategien har også et mål med mindre trafikk. Mindre trafikk får vi når folk velger å gå, sykle og reise kollektiv. Sammen med næringslivet jobber Oslo også med hvordan vi kan gjøre varetransporten mer effektiv.

Hele kollektivtrafikken, også alle bussene og båtene, være utslippsfrie i 2028.

Klimastrategi, elbåt

Alle de tre Nesoddfergene går nå på strøm.

Det skal være enklere og billigere å velge en nullutslippsbil enn en fossilbil. I 2030 skal all trafikken i Oslo være uten utslipp av klimagasser. Det betyr at alle kjøretøy må være nullutslipp –  eller gå på biogass eller andre bærekraftige biodrivstoff. Biogass og andre bærekraftige biodrivstoff er spesielt aktuelt for tunge kjøretøy, der det ikke finnes så mange nullutslippsløsninger i dag.

Klimavennlig hverdag handler også om hvordan vi bor og de tingene vi har rundt oss.  Hyppigere og mer intens nedbør, gir risiko for overvann og flom. Dette er den klimautfordringen som er ventet å ramme Oslo hardest. Sammen med målet om å ta vare på karbon som er lagret i trær og jordsmonn gir dette et sterkt behov for å ta vare på grønne områder både i byen og i marka.

Oslos bekker og elver. Foto: Julie Messel
Levende by
I Oslo kan du gå stadig lenger elvelangs

Grønne områder er også viktige som tur- og oppholdsområder, og for naturmangfold og luftkvalitet. Byens knappe arealer må derfor utnyttes godt. Dette handler blant annet om at de stedene vi trenger i hverdagen, som bibliotek og idrettshaller, legges slik at de lett kan nås med klimavennlig transport. Byen må rett og slett planlegges for folk – og slik at det er lett for oss å velge klimavennlig hver dag.

Når vi bygger byen skal vi også gjøre det uten utslipp av klimagasser. I Olav Vs gate er hele oppgraderingen gjort med utslippsfrie maskiner. Målet er at innen 2030 skal alle bygninger og gater bygges på denne måten. I tillegg til mindre klimagassutslipp gir dette også bedre luftkvalitet og mindre støy. Dette er viktig, ikke minst for de som jobber på byggeplass.

Klimastrategi, elgraver

Oppgraderingen av Olav Vs gate og Klingenberggata i Oslo sentrum er gjort med elgravemaskiner. Foto: Rikke Dahl Monsen

Byggene og gatene i seg selv skal også bygges slik at de tåler et endret klima. Byen skal bli mer klimarobust – med grønne tak, trær i gatene og overvannshåndtering som hindrer at vann renner ned i kjellere. Samtidig skal byggene i seg selv bygges slik at de kan vare lenge og av materialer med et lavt klimafotavtrykk.

Mange må jobbe sammen for å nå målet

For å nå de ambisiøse målene trenger vi å utvikle løsninger hver dag framover. Oslo kommune har et klimabudsjett som gir en oversikt over klimagassutslippene i Oslo og de tiltakene vi jobber med. Gjennom klimabudsjettet kan vi følge med om vi gjør nok, og det er tydelig hvem som har ansvar for å gjennomføre tiltak.

Samtidig trenger Oslo å jobbe sammen med staten, med organisasjoner og næringsliv i Oslo for å nå målene våre. Sammen med staten kan vi jobbe med å finne flere og nye måter å styre på og sammen med organisasjoner og næringsliv kan vi finne nye klimavennlige løsninger.

Klimaundersøkelsen
Smart by
Oslo-bedrifter satser elektrisk

Næringslivet har en sentral rolle både i å skape og å ta i bruk nye teknologiske løsninger og forretningsmodeller som trengs for å redusere klimagassutslipp. I Oslo har vi en rekke bedrifter med høye klimaambisjoner som kommunen ønsker å samarbeide med og hjelpe. Oslo vil være en arena for utvikling, utprøving og demonstrasjon av nye klimaløsninger.

Barna som begynner i skolen i 2020 begynner på videregående i 2030. Da skal Oslo være en nullutslippsby. Skolen må derfor gi barn og unge kompetanse om bærekraftig utvikling og til å ta vare på seg selv og naturen. Oslo har derfor en ordning med klimapiloter som besøker skolene og nettportalen klimaskolen.no, som skolene kan benytte i det skolefaglige arbeidet.

Klimapilot

Klimapilot Emilie Hernes Vereide under et foredrag på Marienlyst skole. Foto: Hampus Lundgren

For å finne løsninger samarbeider Oslo med andre ambisiøse byer verden rundt. Vi kan lære av det de gjør andre steder, men har også mye å lære bort. Ved internasjonalt samarbeid er det også lettere å få nok etterspørsel etter nullutslippsløsningene til at tilbudet øker og prisene synker. Dersom mange byer stiller krav til nullutslipp kommer nullutslippsgravemaskiner for eksempel fortere på markedet!