Ser du hvor utslippene skjer her?
En bil kan bidra til både direkte og indirekte utslipp av klimagasser. Det kan også mye av det vi forbruker, men bare de direkte utslippene telles i Oslo. Her er forklaringen.
Noen utslipp av klimagasser skjer her og nå. Morten Krog bidrar ikke til det når han kjører elmotorsykkel rundt i Oslo, men mange av bilene rundt ham slipper CO2 ut i atmosfæren. Den moderne doningen til Krog har likevel medvirket til klimagassutslipp. Utslippet har bare skjedd tidligere og et annet sted.
Når bilene våre forbrenner bensin eller diesel, eller når søppelet vi kaster brennes i et av Oslos avfallsforbrenningsanlegg, er det eksempler på det vi kaller direkte utslipp som fysisk skjer innenfor Oslos grenser.
Oslo har et mål om å kutte utslippene av klimagasser med 95 % innen 2030. Dette klimamålet gjelder de direkte utslippene som skjer innenfor Oslo kommunes grenser.
Indirekte utslipp, derimot, kan komme fra varer og tjenester som lages utenfor Oslo. Verken elmotorsykkelen til Morten Krog eller bilene rundt ham er laget i Oslo eller Norge, men et annet sted i verden. Fabrikkene som lager kjøretøyene slipper også ut klimagasser. Dette regnes som indirekte utslipp for oss i Oslo. Det er utslipp som skapes utenfor vår by fordi vi kjøper det de lager.
Batteridrift betyr ingen direkte utslipp når elmotorsykkelen kjøres rundt i Oslo. Produksjonen av sykkelen og energien har skapt klimagassutslipp. De regnes som indirekte.
Mye indirekte utslipp fra maten vi spiser
Et annet eksempel er mat. Veldig lite av maten vi spiser i Oslo er laget i byen. Enten er den laget andre steder i Norge eller i andre land. Dermed er utslipp fra maten vi spiser i Oslo nesten bare indirekte utslipp. Globale utslipp fra jordbruk utgjør 10-12 % av totale globale utslipp (IPCC AR5, 2014).
Utslipp fra reiser til andre steder i Norge eller utlandet regnes også som indirekte utslipp. Når vi som bor i Oslo reiser med fly, teller det altså ikke med i de utslippene vi skal kutte 95 prosent av til 2030. Oslos klimabudsjett omfatter bare de direkte utslippene. Disse var i 2017 i overkant av 1 million tonn CO2. De nasjonale direkte utslippene var til sammenlikning i overkant av 52 millioner tonn CO2.
En annen sektor som står for betydelige indirekte utslipp er byggebransjen. Det kreves mye energi for å lage stål og betong. I mange land kommer denne energien fra kull eller olje, og dermed slippes det ut store mengder klimagasser når de lager disse byggematerialene. Når vi bruker materialene til å bygge boliger, kontorbygg, bruer og lignende her i Oslo, bidrar vi til indirekte utslipp.
Utslippsfri byggeplass med el-gravemaskiner
Kraftproduksjon er en annen kilde til klimagassutslipp som skjer utenfor Oslos grenser, men som forbrukes i Oslo. Strømmen vi bruker lages i kraftverk andre steder i Norge. Samtidig er nesten all produksjon av elektrisitet i Norge basert på utslippsfri vannkraft. Det norske elektrisitetsmarkedet er imidlertid integrert i det nordiske kraftmarkedet, og til dels resten av det europeiske markedet, der elektrisitetsproduksjonen ikke er utslippsfri.
Eksempel på direkte utslipp.
Eksempel på indirekte utslipp.
Høyere indirekte utslipp enn direkte utslipp
Oslos indirekte utslipp er mye større enn de direkte utslippene. Dette skyldes at byen forbruker mer varer utenfra enn det byen selv produserer og eksporterer. I Oslo har vi et godt regnskap for de direkte utslippene, mens utslippene forårsaket av forbruk av varer produsert et annet sted, de indirekte utslippene, er vanskeligere å måle. Basert på ulike studier er de indirekte utslippene regnet ut til å være 6-13 ganger større enn de direkte. Oslo har høyere indirekte utslipp enn gjennomsnittet i resten av landet. Grunnen til det er at Oslo har et høyere forbruk sammenlignet med resten av landet. De direkte utslippene i Oslo er på vei ned. De indirekte utslippene vokser!
Dette kan Oslo og verdens byer gjøre for å begrense den globale oppvarmingen
Hvorfor teller vi bare direkte utslipp?
Norge har i utgangspunktet ansvar for klimagassutslipp på eget territorium. Det er et viktig prinsipp fordi det legger ansvaret der utslippene finner sted. Det jo også sånn at alle indirekte utslipp er direkte utslipp et annet sted. Det er landet eller byen der utslippet skjer som har myndighet til å regulere utslipp av klimagasser. I en internasjonal avtale som Paris-avtalen ville det også være veldig vanskelig hvis man skulle fordele ansvaret for de indirekte utslippene. Å unngå dobbelttelling av utslippsreduksjoner er også veldig viktig under Paris-avtalen, og noe som er enklere å unngå når man har ansvar for klimagassutslipp innenfor landets grenser.
Kan vi gjøre noe for å få ned indirekte utslipp?
Ja! Oslo er en rik by og har et ansvar for de utslippene vårt forbruk lager, og vi må også jobbe for å få ned de indirekte utslippene.
Å regne ut indirekte utslipp gir dermed nyttig informasjon når vi sammenligner med utslipp andre steder. Da kan vi for eksempel se hvordan vi som bor i Oslo bidrar til klimaendringer, og se hva vi kan gjøre for å få ned, ikke bare de direkte utslippene, men også indirekte utslipp.
Noen eksempler på hva vi kan gjøre for å få ned de indirekte utslippene er mindre forbruk, gjenvinne mer, bruke delingstjenester som for eksempel leie bil, låne utstyr eller leie klær. Vi kan også legge til rette for ombruk av klær, ombruk av møbler, reparere dingser som har sluttet å fungere og ikke minst spise opp maten så den ikke kastes.
Les mer: Faggrunnlaget for ny klimastrategi mot 2030
