Group 2 Copy

Knust skjerm, treig PC eller ødelagt radio? Det kan fikses!

Ikke gi opp dingsene som har sluttet å virke! Dra på Fiksefest og få nytt liv i elektronikken!

Tekst Signe Marie Sørensen Foto Fartein Rudjord

Bakgrunnsmusikken setter fredagsstemningen i lokalet, og flere titalls oppmøtte slapper av med snacks og brus mens de venter på hjelp til å fikse el-dingsene de har med seg. Vi er på Fiksefest.

– Jeg er positivt overrasket over responsen, og ser at reparasjonskulturen vokser over hele landet, sier Kaja Ahnfeldt som er initiativtaker til Restarters Oslo.

Restarters Oslo er en del av en internasjonal bevegelse som jobber for å endre folks forhold til elektronikk, og dermed få bukt med bruk- og kast-samfunnet vi har i dag.

– Samtidig nører Fiksefest opp under kreativiteten og det sosiale hos folk, og gir oss et varmere samfunn, sier Ahnfeldt.

  • Sjekk tipsene til hvordan du reparerer ting selv lenger ned i artikkelen!

 

Fikser med elektrotape

Restarters Oslo

  • Etablert høsten 2016 i samarbeid med Norway Makers, Naturvernforbundet, Deichmanske bibliotek og Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.
  • Har som formål å bidra til å skape en kultur for reparasjon av elektronikk i Oslo.
  • Arbeidet er basert på frivillighet, delingskultur og bærekraft.
  • Mottok Oslos Miljøpris og ble nominert til Nordisk råds miljøpris i juni 2017.
  • Er en del av et internasjonalt Restarters-nettverk som har vokst ut av Londonbaserte The Restart Project.

Ingvill Hope Gustavson møter opp i Forskningsparken med en defekt varmeovn under armen. Det er ikke første gang hun drar på fest for å løse et el-problem.

– I fjor sommer var jeg på Fiksefest i Torshovdalen med en PC fra 2004. Jeg trengte råd til hvordan jeg kunne redde innholdet som var på den – og det fikk jeg, smiler hun. Nå er det en gammel ovn som har sluttet å virke.

– Det er i hvert fall verdt et forsøk, sier Gustavson håpefullt. Hun får hjelp av Issam Safi, som er en av ti frivillige «fiksere» under dagens arrangement.

– Jeg jobber til vanlig med aircondition, men kan mye om elektronikk, forteller han mens han skrur av dekselet på ovnen. Safi titter og tenker mens Ingvill følger interessert med. Med litt omtanke og et par biter elektroteip er det straks liv i ovnen igjen.

– Det var jo enkelt, ler Gustavson, som både har spart penger og miljøet denne fredags ettermiddagen.

Guri Venstad stå på trappestige i stua hun pusser opp.
Smarte folk
Her kan du låne verktøy og gjøre oppussingen billigere
Kommer langt med interesse

Terje Grotterød er utdannet radio- og tv-reparatør, men i dag går det mest i datareparasjoner. I tillegg er han en ivrig Restarter, som villig deler tips og triks med alle som vil.

Elektronisk avfall (EE-avfall)

  • Nordmenn ligger på europatoppen når det gjelder bruk og kast av elektronikk.
  • Høy levestandard, rask teknologisk utvikling og kortere levetid på produkter gjør at det EE- avfallet er en av de raskest økende avfallsstrømmene i Norge.
  • I EU er det forventet at det vil være mer enn 12 millioner tonn elektronisk avfall i 2020.
  • Når EE-produkter kastes, får vi en sammensatt miks av materialer og komponenter som kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. Disse må tas forsvarlig hånd om.
  • EE-avfall inneholder også verdifulle ressurser, som for eksempel sjeldne metaller. Disse er viktig å ta hånd om, slik at de kan brukes om igjen i nye produkter.

– Det skal ikke mer til enn litt interesse for å finne ut hvordan ting ser ut inni og hvordan det funker. Det er i alle fall en god start, sier han før han tar fatt på oppgaven med en gammel Tandberg-forsterker fra 70-tallet. Grotterød er godt kjent med merket og skrur av lokket på forsterkeren mens flere interesserte følger nysgjerrig med.

– Dette er jo et klenodium! sier han til eieren Hans Skjong. Skjong nikker og forteller at han ikke turte å fikse den selv, i frykt for å ødelegge noe.

– Jeg er her for moralsk støtte, ler han.

Elektronikk er den raskest voksende industrien og avfallsstrømmen i verden.

Gode resultater

Ifølge Ahnfeldt blir omlag 70 prosent av elektronikken på Fiksefestene reparert.

– Det varierer veldig hva folk tar med seg, men det kan være alt fra gamle Gameboys til PC-er, sier hun og tilføyer at eneste kriterium er at det kan bæres til arrangementet. De fikser for eksempel ikke hvitevarer eller mikrobølgeovner.

Alle er velkomne, uansett fikseferdigheter

Kaja Ahnfeldt

– Vi skal ha flere fester i høst og alle er velkomne, uansett fikseferdigheter, sier hun og oppfordrer til å følge med på nettsiden til restartersoslo.no for å holde seg oppdatert for hvor og når neste Fiksefest holdes. Første sjanse kommer allerede 11. oktober.

Her kan du også følge med på hvor stor belastning reparasjonene har spart miljøet for.

fiksefest

Det sosiale aspektet er viktig. Det skal være gøy å reparere!

Vil du bli en fikser? Dette trenger du:
  • Et par gode stjerneskrujern
  • En tang
  • Loddesett

    utstyr til å reparere knust skjerm

    Restarters Oslo stiller med verktøy på arrangementene sine.

Her får du hjelp:
  •  Et kjapt Googlesøk eller en sving innom YouTube gir deg guidene du trenger for å fikse det aller meste.
  •  Ifixit.com er en av portalene som er hyppig i bruk hos Restarters, med tusenvis av tips fra folk som har støtt på akkurat samme utfordringer som deg.
  • På aliexpress.com eller ebay.com finner du det du skulle trenge av verktøy og reservedeler til en billig penge.

    fiksefest

    Kassert elektronikk er farlig avfall, og det er derfor av stor verdi om produktene kan få lenger liv.

Disse tingene fikser du enkelt selv:
  • Kontakt – merk deg at du ikke har lov til å fikse på el-punkter som er skrudd fast i veggen, men støpsler som henger fast på ledninger er lovlig og enkelt å fikse selv.
  •  Ledninger til hodetelefon – knekker fort, men er enkle å fikse.
  • Høyttalerelement – lett å få tak i og/eller oppgradere.
  • Trege PC-er – det er lettere enn du tror! Ved å bytte ut den gamle hard discen med en ny SSD eller Solid state drive, får du også en mye raskere maskin.
  • Skjerm og batteri på mobil – eldre mobiler med skruer er enklere å fikse enn de nyeste som ofte har limte skjermer og batteri, men det meste går!

Hvis elektronikken ikke kan repareres:

  • Hovedregelen er at du kan levere defekte elektroniske produkter tilbake til der du kjøpte produktet i utgangspunktet.
  • Batterier kan leveres til vanlige dagligvarebutikker, mens hvitevarer og andre elektriske artikler kan leveres til butikker som selger dem.
  • Småelektronikk (hårfønere, mobiltelefoner, smålamper og liknende) kan du levere ved kommunens minigjenbruksstasjoner.
  • Du kan også levere hvitevarer og større elektriske artikler ved byens  store gjenbruksstasjoner
Smarte folk
Flor Maria (5) fant drømmelekehus på gjenbruksstasjon