Oslo kommune vurderer å innføre nullutslippssone innenfor området for «Bilfritt Byliv» (Kvadraturen og tilgrensende områder i Oslo sentrum) fra 2022/23 og innenfor Ring 2 i løpet av 2025. Som hovedregel vil det ikke være tillatt å kjøre fossilt drevne kjøretøy i sonene.

I denne rapporten presenteres beregninger av mulige effekter på trafikkarbeid (antall kjøretøykilometer) med fossilt drevne kjøretøy og på CO2-utslipp fra transport. Vi vil understreke at tallene er usikre. Det er ikke gjennomført sammenlignbare tiltak andre steder, noe som betyr at vi ikke har erfaringstall. Innenfor prosjektets ramme har det ikke vært anledning til å gjennomføre modellberegninger og annen informasjonsinnhenting. Kostnader og ulemper ved tiltaket er ikke vurdert.

Klimabudsjettet

Dette er forslagene til nullutslippssone

Utslippsreduksjoner på henholdsvis 5 og 13 prosent av Oslos transportrelaterte CO2-utslipp i 2020

Nullutslippssonen i området «Bilfritt Byliv» kan gi en utslippsreduksjon på 27 000 tonn CO2 i 2023. Utslippsreduksjonen som følge av tilsvarende sone innenfor Ring 2 med full årseffekt fra 2026 er 73 000 tonn. Reduksjonen i 2023 utgjør 5 prosent av klimagassutslippene fra transport i Oslo i 2020, mens utslippsreduksjonen i 2026 utgjør 13 prosent.

Utslippstallene omfatter også utslippsreduksjoner utenfor Oslos grenser. Det har ikke vært mulig innenfor prosjektets rammer å gjennomføre modellberegninger som viser hvor mye av utslippsreduksjonen som skjer innenfor Oslo kommunes grenser, men vi har med en forenklet metode gjort et grovt anslag som indikerer dette. Siden målsettingen med tiltaket er å bidra til at Norge oppfyller sine internasjonale forpliktelser om utslippsreduksjon spiller det imidlertid mindre rolle om utslippsreduksjonen skjer i Oslo, Akershus eller andre steder i Norge.

Framskynding av elektrifiseringen

Andelen nullutslippsbiler av kjøretøyparken forventes å øke år for år, noe som betyr at den miljømessige gevinsten av nullutslippssonen isolert sett går noe ned over tid. Utslippene reduseres med 27 000 tonn i 2023, dvs. sum reduksjon innenfor og utenfor Oslo. Reduksjonen innenfor Oslo kommunes grenser er 8000 tonn. Effekten svekkes noe over tid inntil den nye og større Ring 2-sonen får full effekt i 2026. Da øker effekten til om lag 73 000 tonn per år. Reduksjon i utslipp fra trafikk på veinettet i Oslo kommune er da 31 000 tonn. Fram mot 2030 svekkes effekten noe igjen år for år. Likevel ligger utslippene hele tiden klart lavere enn utslippene i referansebanen til 2030.

Effektene avhenger av hvilke andre klimatiltak som er lagt til grunn

Beregningene og regneeksemplene bygger på referansebanen i Norconsults rapport fra 2020 om betydningen av trafikantbetaling som virkemiddel for utslippsreduksjon i Oslo. I den banen er dagens bompengesatser lagt til grunn, samt en forutsetning om at elbilandelen (i bilparken) øker til 63 prosent i 2030. Både utviklingsbanen for elbiler og bompengesats for fossilt drevne kjøretøy vil påvirke den isolerte effekten av nullutslippssoner på CO2-utslippene.

Dersom innfasingen av elbiler går raskere enn antatt, vil CO2-effekten av nullutslippssonen bli mindre fordi mange fossilt drevne kjøretøy allerede er skiftet ut med nullutslippskjøretøy. Dersom det innføres en bompengeavgift på + 100 kroner for fossildrevne kjøretøy vil derfor effekten av nullutslippssonen bli mindre enn med opprinnelig referansebane.

Nullutslippssonen reduserer den fossildrevne personbiltrafikken i 2026 med 1,2 millioner kjøretøykilometer per dag med opprinnelig referansebane som utgangspunkt, dvs. elbilandel i personbilparken på 63 prosent i 2030. Det anslås at 28 prosent av reduksjonen er innenfor Oslo kommunes grenser. Med alternativ utviklingsbane (elbilandel på 85 prosent i 2030) vil reduksjonen være 16 prosent lavere enn med referansebanen, dvs. 1 million kjøretøykilometer per dag.

Dette illustrerer at økte bompenger for fossile kjøretøy og nullutslippssoner er to tiltak som «konkurrerer» om å fjerne de samme utslippene. Effekten av å gjennomføre begge tiltakene samtidig blir mindre enn summen av effektene av å gjennomføre dem hver for seg.

Usikkerhet og avgrensninger

Regneksemplene bygger på flere usikre forutsetninger, blant annet knyttet til etterlevelse og tilgang til ladeinfrastruktur. Vi har ikke sett på kostnader og ulemper som følge av nullutslippssonene.

Er Oslo tilpasset klimaendringene?

Økt ekstremnedbør vil spesielt prege risikobildet i tiden som kommer, noe som kommer tydelig fram i Klimaprofilen for Oslo og Akershus: Siden begynnelsen av 2000-tallet har Oslo opplevd ekstremnedbør i form av styrtregn nesten hvert år, noe som har ført til store materielle skader. Et viktig mål for Oslo kommune er dermed at Oslos evne til å tåle klimaendringer styrkes.

• Les mer: Klimasårbarhetsanalyse for Oslo

Det er bred oppslutning om at det er viktig at Oslo skal bli en by som tåler klimaendringene bedre blant de som bor i hovedstaden: 3 av 4 (74 prosent) oppgir at de anser dette som svært eller ganske viktig. Samtidig ser man en markant nedgang siste år i å vite om egen bolig/bygning er sikret mot mer hyppig og intenst styrtregn: I 2020 sa 60 prosent seg enig, mens i 2021 var samme andel redusert til 48 prosent. Videre oppgir 44 prosent at de er bekymret for at Oslo ikke er godt nok rustet til å takle klimaendringene og mer ekstremvær.

I Schweigaards gate sørger regnbed for å ta unna overflatevann ved kraftige regnskyll og dermed motvirke oversvømmelser. Fotograf Fartein Rudjord

Få har hatt problemer med overvann

Blant de som disponerer egen tomt, oppgir 40 prosent av oslobeboere at de er klar over at man selv har ansvaret for overvannsproblemer. 60 prosent visste derimot ikke dette. Det er imidlertid få som svarer at de har hatt  slike utfordringer selv. Ved spørsmål om man har hatt relaterte problemer på tomten man disponerer, svarer kun 6 prosent bekreftende. 67 prosent oppgir at de ikke har hatt det, mens 27 prosent ikke har egen tomt. Blant de som har hatt slike problemer, sier 46 prosent at problemene har ført til at man har planlagt eller planlegger å gjøre endringer på tomten/i hagen, mens 37 prosent sier de ikke har det. Videre har 62 prosent gjort tiltak mot styrtregn og utfordringer med overvann når man har gjort endringer på egen tomt.

Osloborgere er mest positive til at trafikken inn til hovedstaden skal reguleres etter hvor mye den forurenser…

Blant de som bor i Oslo er det ca halvparten som er enige i at trafikken inn til Oslo skal reguleres etter hvor mye den forurenser: 45 prosent er enige, mens 26 prosent er uenige. 19 prosent stiller seg nøytrale. Det er noe lavere oppslutning enn tidligere– 51 prosent i 2019, 49 prosent i 2020 og 45 prosent i 2021. Blant nabokommunene til Oslo er det mer variasjon i svarfordelingen, og lavere oppslutning enn i Oslo: 36 prosent er enige i at trafikken inn til Oslo bør reguleres basert på hvor mye den forurenser, mens 32 prosent er uenige. 23 prosent er nøytrale. Her har oppslutningen vært relativt stabil siden 2019.

… og viser større støtte til at miljø- og tidsdifferensierte bompenger er et viktig virkemiddel for å redusere forurensning og biltrafikk inn i byen

44 prosent av osloborgere støtter opp under virkemiddelet, sammenlignet med 36 prosent som sier det samme i gamle Akershus. Det er videre et tilsvarende mønster som ovenfor, hvor det er høyere grad av enighet (44 prosent) enn uenighet (30 prosent) i Oslo mens det fremkommer en mer spredt oppfatning i gamle Akershus, hvor omtrent like mange er enige som uenige, henholdsvis 36 og 37 prosent.

4 av 10 er villige til å bruke bilen mindre for å begrense utslipp

I Oslo er 43 prosent av befolkningen villig til å bruke bilen mindre for å begrense utslipp, mens 38 prosent i nabokommunene i Viken svarer det samme. Dette er noe mindre oppslutning enn tidligere år. Spørsmålene om reisevaner og korona, som ble presentert i forrige avsnitt, kan ha hatt betydning for dette spørsmålet. Det siste året har vi blitt aktivt oppfordret til å ikke reise kollektivt.

Jeg er villig til å bruke bilen mindre for å begrense utslipp – Andel svært enig og ganske enig

Mange mener at Oslo sentrum bør være mest mulig bilfritt

45 prosent av Osloborgere mener at Oslo sentrum bør være mest mulig bilfritt, mens 35 prosent av befolkningen i nabokommunene i Viken oppgir det samme. Støtten er størst blant de som bor i sentrum av Oslo, hvor oppslutningen om at Oslo sentrum bør være mest mulig bilfritt er over 50 prosent i indre vest og øst. Samtidig er nesten halvparten (49 prosent) svært eller ganske enige i påstanden om at Oslo har gått for langt i å fjerne biler fra sentrum. Flest bosatt i ytre øst mener dette.

Blant de som selv bor i Oslo, oppgir 72 prosent at det bør satses mer på kollektivtrafikken for å redusere behovet for bil i Oslo-området. Oppslutningen er noe lavere blant de som bor i gamle Akershus, 63 prosent

Tidligere år har omtrent 80 prosent som bor i Oslo svart at de er enig i dette. Resultatet må sees i sammenheng med at myndighetene har oppfordret til å ikke reise kollektivt hvis det ikke er helt nødvendig det siste året.

Det bør satses mer på kollektivtrafikken for å redusere behovet for bil i Oslo-området – Andel svært enig og ganske enig

El-sparkesykler oppfattes som farligere enn tidligere for fotgjengere og det etterlyses i større grad regulering

Det ble åpnet for utleie av el-sparkesykler i 2019, og siden den tid har tusenvis av el-sparkesykler inntatt gatene i sentrum av hovedstaden. Det relativt ferske tilskuddet av transportmulighet er med på å prege byens transportbilde – til både glede og frustrasjon. Blant de som bor i Oslo, er det en økning i å ha tatt i bruk el-sparkesykler siste år. 3 av 10 (31 prosent) oppgir at de har benyttet seg av dette siste år, sammenlignet med 1 av 4 (24 prosent) året før. Videre fremkommer det at det er betydelig oppslutning (82 prosent) om at det er behov for regulering tilknyttet hvor mange el-sparkesykler til utleie som kan være i byen, som viser en økning på 7 prosentpoeng fra 2020. El-sparkesyklene oppleves også som å gjøre det farligere å være fotgjenger (84 prosent) – som også viser en vekst i oppslutning fra fjoråret på 6 prosentpoeng.

Flertallet i befolkningen støtter Oslos klimamål om å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030

Årets Klimaundersøkelse viser at et klart flertall mener at det er viktig at Oslo kommune har som mål å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030. Totalt oppgir 68 prosent av Oslos befolkning at de synes dette er svært eller ganske viktig. I nabokommunene i gamle Akershus er samme oppslutning noe lavere, 60 prosent.

Felles for både befolkningen i Oslo og nærliggende kommuner i Viken er at oppslutningen er fallende fra i fjor med en reduksjon på henholdsvis 9 og 17 prosentpoeng. Det bør merkes at ved årets Klimaundersøkelse ble det innført et midtpunkt i svarskalaen «verken eller» i tillegg til at svarskalaen ble snudd motsatt vei sammenlignet med tidligere. Dette gjør at sammenligning med tidligere resultater innebærer usikkerhet.

I Oslo oppgir kvinner i større grad enn menn at de anser målet som viktig. 74 prosent av kvinnene er positive mot 62 prosent av mennene. De som er under 45 år vurderer målet som viktigere enn de som er over 45 år. De som er bosatt i ytre øst mener målet i mindre grad er viktig enn de som er bosatt øvrige steder i hovedstaden.

I gamle Akershus ser vi samme mønster basert på kjønn som i Oslo: 68 prosent av kvinner i deler av Viken mener målet om å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030 er svært eller ganske viktig, hvor menn sin andel er 51 prosent. Det er videre geografiske forskjeller, hvor de som er bosatt i vestre eller søndre del av tidligere Akershus i større grad mener det er viktig enn de som er bosatt i indre eller ytre øst.

Oslo som foregangsby i klimaarbeidet

50 prosent oppgir at det er viktig at Oslo går foran andre byer for at Norge skal nå sine klimamål. Dette er en nedgang på 8 prosentpoeng fra 2020, hvor 58 prosent mente det samme. Vi finner tilsvarende tendens i gamle Akershus, hvor 39 prosent anser dette som viktig, som er en nedgang på 6 prosentpoeng fra i fjor. I begge områdene vurderer kvinner det som mer viktig at Oslo går foran andre byer for at Norge skal nå sine klimamål enn menn.

På spørsmål om de mener det er viktig at Oslo går foran andre byer internasjonalt i klimaarbeidet ser vi samme mønster. I Oslo mener 47 prosent at de oppfatter det som svært eller ganske viktig, som er en reduksjon på 11 prosentpoeng fra 2020. I nabokommunene i Viken oppgir 38 prosent det samme, som er en nedgang på 7 prosentpoeng fra fjoråret.

Det er en overvekt i oppslutning om at arbeidet med å nå klimamålene vil gjøre byen bedre å bo i

57 prosent av Osloborgere sier seg enig i at arbeidet med å nå klimamålene vil gjøre byen bedre å bo i, mens 16 prosent er uenige. Nær 1 av 4 (23 prosent) oppgir at de verken er enige eller uenige. Samme mønster finner vi hos omkringliggende kommuner, hvor halvparten (49 prosent) sier seg enig i at arbeidet med å nå klimamålene vil gjøre byen bedre å bo i, mens 19 prosent ikke er enige. 23 prosent stiller seg nøytrale med å svare verken eller. Det er en nedgang i oppslutning for både Oslo og nærliggende kommuner sammenlignet med fjoråret, som lå på henholdsvis 64 og 53 prosent.

Det siste året med koronapandemi har vært annerledes for de aller fleste. Restriksjoner knyttet til blant annet reiser og mobilitet har bidratt til at mange må forholde seg til en ny hverdag. Færre reiser, å måtte unngå kollektivtrafikk, å jobbe på hjemmekontor og begrensninger i sosiale sammenkomster har preget hverdagen til befolkningen. Et sentralt spørsmål er hvordan den «nye normalen» vil se ut når begrensningene letter.

Den nye ferienormalen?

Flere svarer at de vil feriere mer i nærmiljøet og Norge generelt enn før pandemien, samtidig som flere opplyser om at de vil feriere i utlandet i mindre grad enn før.

• 1 av 3 (33 prosent) i Oslo tror at de vil feriere i Norge mer enn før koronapandemien, mens 1 av 10 (9 prosent) mener de vil gjøre det mindre enn før. Flest – 6 av 10 – (58 prosent) oppgir derimot at de ikke tror det vil være noe endring.
• 2 av 10 (22 prosent) vil feriere mer i nærmiljøet, mens 1 av 10 (12 prosent) mener de vil gjøre dette mindre. 2 av 3 (66 prosent) tror ikke det vil være noen endring for dem.
• Når det kommer til ferie i utlandet, opplyser 2 av 10 (19 prosent) at de vil gjøre dette i større grad enn før, men 3 av 10 (28 prosent) tror derimot de vil gjøre det i mindre grad. Halvparten (53 prosent) tror ikke det vil være noen endring.

Resultatet fra folk bosatt i Oslo (n=1500)

Flytrafikken har blitt kraftig redusert det siste året. På spørsmål om hvorvidt reduserte flyreiser vil bli en varig endring, svarer 1 av 4 (25 prosent) Osloborgere at de tror dette i ganske stor eller svært stor grad. 35 prosent oppgir verken eller, mens 31 prosent tror derimot at det i ganske liten eller svært liten grad vil være en varig endring for dem.

Endringer i hverdagsreisene

Myndighetenes råd om å ikke reise mer enn strengt nødvendig har gjort at folk reiser mindre. 55 prosent oppgir at de enten i større grad eller i mye større grad jobber på hjemmekontor. Like mange (54 prosent) sier de har reist mindre i forbindelse med arbeid. 79 prosent sier at de har reist mindre på fritiden.

Hvordan vi reiser har også endret seg. 65 prosent sier at de har reist mindre kollektivt. Samtidig har folk gått mer og syklet mer. Over halvparten (53 prosent) sier at de gått mer, og 9 prosent sier de har gått mindre. Det er omtrent like mange som sier at de har kjørt mer (27 prosent) som at de har kjørt mindre (25 prosent). Det er de individuelle reisemåtene som har vunnet terreng, og kanskje spesielt de aktive reisemåtene sykkel og gange. Her følger en oversikt over hvilke endringer folk tror vil bli varige for dem.

Oslo har det siste året opplevd mange restriksjoner grunnet korona. Flere av disse restriksjonene har påvirket hvordan vi beveger oss. I hvilken grad tror du at noen av disse endringene vil bli varige for deg? Stilt til de som er bosatt i Oslo (n=1500)

Oslo har det siste året opplevd mange restriksjoner grunnet korona. Flere av disse restriksjonene har påvirket hvordan vi beveger oss. I hvilken grad tror du at noen av disse endringene vil bli varige for deg? Stilt til de som er bosatt i nabokommunene i Viken (n=1000)

Flere har allerede eller planlegger å ta beina eller sykkelen fatt mer enn før

87 prosent av osloborgere oppgir at de enten allerede har begynt å gå mer eller planlegger å gå mer de kommende årene. Det er en økning fra 2020, da 82 prosent svarte det samme. Videre oppgir 59 prosent at de enten allerede sykler mer eller planlegger å sykle mer de to kommende årene. Det er også er en økning fra 50 prosent i fjor. Flere som planlegger å kutte i bilbruken. 44 prosent opplyser at de enten har eller skal kjøre bil mindre, en økning på 5 prosentpoeng fra 2020. Videre er det færre som planlegger å benytte seg av kollektivtransport til arbeid eller skole: I 2020 sa 2 av 3 (66 prosent) at de enten allerede har iverksatt eller planlegger å reise oftere med kollektivtransport til arbeid eller skole. I år har samme oppslutning falt med 11 prosentpoeng til 55 prosent.

Økning i elbiler på veiene fremover

Flere har allerede skaffet seg eller planlegger å bytte til elbil gjennom perioden fra 2019 til 2021 i både Oslo og gamle Akershus. Sistnevnte scorer gjennomgående høyere enn Oslo, men differansen er på sitt laveste i 2021, med henholdsvis 46 og 42 prosent oppslutning.

Hvor sannsynlig er det at du vil gjøre noen av følgende tiltak de neste to årene? – Bytte til el-bil. Sum utgjør: Har gjort det allerede, svært sannsynlig og ganske sannsynlig.

Kan koronapandemien forklare nedgang i oppslutningen rundt Oslo kommune sine klimatiltak?

Koronapandemien har vært dominerende i nyhetsbildet det siste året. Det kan stilles spørsmål om problemstillinger knyttet til klima og bærekraft har blitt påvirket av dette. Som tabellen under illustrerer, er det noe splittet formening om pandemien gjør at det er viktigere å bevare det næringslivet vi har framfor å prioritere klimatiltak. Likevel ser majoriteten også fellestrekk mellom koronapandemien og mulige utfall av klimaendringene: 73 prosent av Oslos befolkning og 69 prosent av beboerne i deler av Viken mener at pandemien minner oss om hvor viktig det er å være forberedt på fremtidige kriser som klimaendringene kan forårsake.

Kan koronapandemien føre til et mer klimavennlig samfunn?

Om lag 6 av 10 mener at pandemien gir mulighet til omstilling til et mer klimavennlig samfunn, fordelt mellom 61 prosent enighet i Oslo og 57 prosent i nabokommunene. I begge områder er det langt flere som er enige enn uenige, hvor kun henholdsvis 15 prosent og 11 prosent sier seg uenig.

Bør politikerne vise samme handlekraft ovenfor klimakrisen som koronakrisen?

I Oslo oppgir halvparten (53 prosent) at politikerne burde vise samme handlekraft ovenfor klimautfordringer som ved pandemien. I gamle Akershus er samme andel på 47 prosent. Også her er den langt flere som sier seg enig enn uenig: I Oslo er 22 prosent uenige, mens i gamle Akershus er oppslutningen på 24 prosent.

Oslos befolkning vil være med på klimadugnaden når det kommer til eget forbruk

Vi ser en betydelig økning i andelen som har kildesortert og redusert matsvinn. Hele 63 prosent svarer at de allerede har kildesortert plast i blå pose, en oppgang fra 46 prosent fra i fjor. På spørsmål om hvor sannsynlig det er at folk vil kildesortere, svarer 61 prosent at de allerede kildesorterer. Det er en oppgang på 16 prosentpoeng fra i fjor. Det er også klart flere enn i fjor som mener de er blitt flinkere til å kutte matsvinn det siste året.

Nær 9 av 10 (88 prosent) oppgir at de allerede har eller mener det er sannsynlig at de vil redusere matsvinn fremover. Det er en økende trend fra 2018 til 2020, hvor oppslutningen legger seg stabilt. En klar overvekt av befolkningen ønsker å redusere eget forbruk: Totalt oppgir 75 prosent at de allerede har eller planlegger å gjøre det. Generelt har flere svart at de enten har eller vil redusere forbruk fra 2018 frem til i dag. 6 av 10 (58 prosent) svarer at de enten allerede har eller planlegger å spise mindre kjøtt. Også her ser vi at stadig flere svarer dette frem til 2020, hvor oppslutningen legger seg stabilt.

Oslos befolkning svarer også at de har gått (42 prosent) og syklet (19 prosent) mer enn tidligere, og flere har byttet til elbil (16 prosent). Andelen som svarer at det er sannsynlig at de vil reise mer kollektivt de neste to årene eller allerede gjør det ble redusert med fire prosentpoeng til 68 prosent i Oslo. Likevel var det en oppgang I hvor mange som svarte at de allerede reiser mer kollektivt (fra 40 til 44 prosent) og tilsvarende når spørsmålet var å reise mer miljøvennlig til jobb eller skole.

Hvor sannsynlig er det at du vil gjøre noen av følgende tiltak de neste to årene? – Har gjort det allerede (Oslo)

Vi planlegger å fly mindre

Det siste året har en stor andel av verdens fly stått på bakken, etter at det ble innført restriksjoner for flyreiser i tillegg til stengte landegrenser for å hindre smittespredning verden over. Det er derfor ikke overraskende at antallet som oppgir at de allerede har flydd mindre eller planlegger å reise mindre med fly fremover, er på det høyeste nivået i 2021 gjennom hele måleperioden (56 prosent). Det verdt å merke seg at stadig flere har svart det i hele perioden frem til 2020. Det kan tyde på at det også er andre årsaker enn korona som spiller inn.

Hvor sannsynlig er det at du vil gjøre noen av følgende tiltak de neste to årene? – Har gjort det allerede (Oslo)