De siste årene har vi sett en tydelig utvikling der stadig flere bedrifter jobber mer systematisk med klima og miljø. Andelen som fører regnskap for klimagassutslipp og setter egne klimamål har økt jevnt, og er nå på sitt høyeste nivå. Samtidig er det fortsatt store forskjeller mellom små og store virksomheter, der de største i større grad har både utslippsregnskap, egne mål og miljøsertifiseringer.

Vi ser også at det fortsatt er viktig for bedrifter å bli oppfattet som klima- og miljøvennlige, og mange stiller klima- og miljøkrav til leverandører.

Færre bedrifter enn før har gratis parkering til sine ansatte (43 prosent). 23 prosent har gratis parkering til over halvparten av sine ansatte, mens andelen var 28 prosent i 2025.

Befolkningen i Oslo er stort sett fornøyde med kollektivtrafikken, og mange føler seg trygge som fotgjengere i trafikken. Syv av ti mener at kollektivtilbudet dekker deres behov, og nær syv av ti opplever å føle seg trygge som fotgjengere i Oslo. Tilfredsheten gjelder på tvers av kjønn og alder. Andelen som oppgir at de føler seg trygge faller når det gjelder sykkel. Fire av ti oppgir at det er trygt for dem å sykle i Oslo.

Nær halvparten oppgir at lavere billettpris er viktig for at de skal velge kollektivt oftere i hverdagen. Mellom to og tre av ti mener at mindre forsinkelser, hyppigere avganger og kortere reisetid er viktig. Det er særlig de yngste og personer mellom 40 og 44 år som fremhever mindre forsinkelser som viktig. Lavere billettpris er også viktigst for dem under 60 år.

For at innbyggerne skal sykle oftere i hverdagen, trekkes særlig sammenhengende sykkelveinett frem som viktig (tre av ti oppgir dette). Tryggere sykkelparkering der man skal, oppgis også som viktig, etterfulgt av flere sykkelfelt og bedre brøyting, strøing og feiing.

Halvparten av innbyggerne mener at Oslo sentrum bør være mest mulig bilfritt. Det er flest mellom 30 og 44 år som mener dette, men andelen i denne gruppen har sunket siden 2025.

Innbyggernes forbruksvaner og holdninger til sirkulære løsninger er et nytt tema i årets undersøkelse. Resultatene viser at det er mest vanlig å kjøpe nytt når man trenger varer som klær, elektronikk eller møbler (61 prosent). Samtidig oppgir en tredel (33 prosent) at de sist kjøpte brukt da de hadde behov for en vare. Bruktkjøp er mest utbredt blant de yngste, og minst vanlig blant personer over 60 år. Det er også flere kvinner enn menn som oppgir at de sist kjøpte en vare brukt fremfor ny.

For tilgang til utstyr som verktøy eller hageutstyr man ikke eier selv, er det vanligere å kjøpe brukt, låne eller leie enn å kjøpe nytt. Det mest utbredte er å låne (41 prosent). Blant kvinner er det vanligst å låne utstyr, mens det blant menn er vanligst å kjøpe nytt. De yngste låner klart mest, og svært få i denne gruppen kjøper nytt.

Når produkter går i stykker, oppgir en firedel at de reparerer produktet (24 prosent). Likevel er det mest utbredt å kjøpe nytt, og den viktigste årsaken er at reparasjon ville kostet like mye som eller mer enn produktets verdi.

Når det gjelder klær, kjøper de fleste et moderat antall plagg i løpet av året (6–10 eller 10–20 plagg). Det er få som ikke kjøper klær i det hele tatt, og også relativt få som kjøper svært mange plagg. Yngre oppgir gjennomgående et høyere forbruk enn eldre. Kvinner har også et høyere forbruk enn menn, og flest kvinner kjøper mellom 10 og 20 klesplagg årlig.

Innbyggerne forventer i stor grad at butikker og serveringssteder legger til rette for klimavennlige valg. Dette gjelder spesielt tiltak for å redusere matsvinn, begrense bruk av emballasje og legge til rette for reparasjon. En del forventer også at virksomhetene har tilgang til brukte varer, mens rundt to av ti forventer vegetariske alternativer på spisesteder og utslippsfri transport av varer. Kvinner har gjennomgående høyere forventninger enn menn, særlig når det gjelder vegetariske alternativer og redusert bruk av engangsemballasje.

Seks av ti mener at det offentlige i stor grad bør bidra til å gjøre det enklere og rimeligere å reparere og gjenbruke. Flere kvinner enn menn mener dette er et offentlig ansvar, mens det er små forskjeller mellom aldersgruppene.

Et nytt spørsmål i årets undersøkelse ber innbyggerne anslå hvor mye klimagassutslippene i Oslo har endret seg siden 2009. Svaralternativene spenner fra en økning på 10–20 prosent til en reduksjon på 30–40 prosent. Fasiten er at utslippene er redusert med 30–40 prosent, men kun fem prosent svarer i tråd med dette.

Den største andelen (30 prosent) tror at utslippene er redusert med 10–20 prosent. Samtidig er det stor spredning i svarene, og mange oppgir at de ikke vet (22 prosent).

Unge fremstår som mer pessimistiske: Flere unge enn i andre aldersgrupper mener at utslippene har økt med 5–10 prosent, eller at de er uendret siden 2009. Også blant menn er det flere som mener at utslippene er uendret.

Målet om å redusere de direkte utslippene av klimagasser i Oslo med 95 prosent ble vedtatt av bystyret i 2016. Dette målet har hatt stabil støtte i befolkningen i alle de ti årene Klimaundersøkelsen har blitt gjennomført. Flere kvinner enn menn mener at målet er svært eller ganske viktig (71 prosent mot 56 prosent).

Samtidig var oppslutningen høyest i perioden 2017–2020. I 2026 er det 64 prosent som mener at målet er svært eller ganske viktig. Dette er en svak økning fra 2025, men nivået er fortsatt lavere enn i toppårene. I både 2025 og 2026 har andelen som svarer «verken eller» økt, samtidig som andelen som mener målet er «svært viktig» har gått ned. Blant kvinner har andelen som mener målet er viktig gått ned i 2026 sammenlignet med 2023 og 2025. Samtidig har andelen menn som svarer «verken eller» økt de siste to årene, til 20 prosent.

Blant de yngste (16–29 år) så vi i 2025 en nedgang i andelen som mener målet er svært eller ganske viktig, men denne andelen har økt igjen i 2026. Samtidig har andelen som svarer «verken eller» i denne aldersgruppen økt fra 20 prosent i 2024 til 32 prosent i 2026.

Flertallet mener fortsatt at arbeidet med å nå klimamålene gjør byen bedre å bo i (59 prosent). Samtidig er det flere enn tidligere som svarer «verken eller». Økningen er særlig tydelig blant menn sammenlignet med året før.

Som tidligere år er det færrest i aldersgruppen 16–29 år som mener at klimatiltakene gjør byen bedre å bo i. Forskjellen mellom denne gruppen og de øvrige aldersgruppene skyldes i hovedsak at flere svarer «verken eller».

I underkant av halvparten av Oslos innbyggere er svært eller ganske bekymret for at Oslo ikke er godt nok rustet til å håndtere klimaendringene og mer ekstremvær (45 prosent). Sammenlignet med tidligere år er nivået på bekymringen stabilt, med en svak økning. Økningen skyldes særlig at flere oppgir at de er «ganske» bekymret.

Dette speiles også i spørsmålet om hvor viktig det er at Oslo har som mål å bli en by som tåler klimaendringer bedre. Her ser vi et stabilt og tydelig flertall som mener dette er viktig (73 prosent). Oppslutningen har økt svakt fra fjoråret og er nå på nivå med tidligere målinger.

Det er fortsatt flere kvinner enn menn som mener dette er et viktig mål. Samtidig skiller personer over 60 år seg ut, ved at en lavere andel enn i de øvrige aldersgruppene mener at dette er viktig.

I den yngste aldersgruppen (16–29 år) ser vi en økning i andelen som mener at målet er viktig sammenlignet med året før, og er nå på samme nivå som tidligere år. Samtidig er det færre som oppgir at dette ikke er viktig nå enn før.

Resultatene tyder samlet sett på at mange oppfatter klimaendringer som noe som vil påvirke Oslo direkte. Kortere vintere er den klimaendringen flest innbyggere ser for seg vil merkes best i Oslo framover, tett etterfulgt av styrtregn og oversvømmelser. Rundt halvparten ser for seg at det blir mer regn. Flere eldre ser for seg kortere vintre og styrtregn og oversvømmelser, mens flere unge ser for seg varmere somre og hetebølger.