For å være i stand til å nå målet om å begrense den globale temperaturstigningen til maksimalt 2 grader, fastsatt i Paris-avtalen, er man avhengig av at næringslivet bidrar. Et naturlig utgangspunkt er å føre klimaregnskap, slik at bedriften får en oversikt over egne klimagassutslipp og derifra kan definere målrettede tiltak for å redusere selskapets miljøavtrykk.

Resultatene viser at 18 prosent av virksomhetene fører klimaregnskap. Det er en positiv utvikling de siste årene, hvor 16 prosent gjorde det i 2020 og 12 prosent i 2019. Videre har 22 prosent av bedriftene satt egne mål for reduksjon av klimagassutslipp. Andelen som har klimaregnskap og klimamål er økende dess større bedriften er.

Smart by

Rekordmange bedrifter miljøsertifiseres

For miljøsertifisering (ISO14001, EMAS eller Miljøfyrtårn) er det også en positiv trend. Mens 69 prosent av bedriftene ikke var miljøsertifisert for to år siden, har andelen sunket til 62 prosent i dag. Det er betydelig høyere andel miljøsertifiserte blant de større enn blant de mindre bedriftene. .

Avfallshåndtering og kildesortering

Kildesortering og riktig avfallshåndtering er i dag normen i de fleste norske hjem. , De fleste nordmenn mener de gjør sitt for å sortere plast og annet avfall. Mange forventer også at bedrifter skal komme mer på banen. Et solid flertall mener bedrifter må sørge for at produkter de lager kan repareres, at materialene kan resirkuleres og gjenvinnes, og at det brukes minst mulig emballasje (Forbruker og Bærekraft, Opinion 2021).

En viktig forutsetning som bidrar til å begrense klimagassutslipp er at næringslivet reduserer egen avfallsmengde, men også sørger for avfallshåndtering i form av kildesortering som tilrettelegger for materialgjenvinning når det først oppstår avfall. 3 av 4 virksomheter (73 prosent) har satt inn tiltak for å redusere mengden avfall, fordelt på 21 prosent som gjør dette i stor grad og 52 prosent som gjør dette i noen grad. Totalt oppgir nær alle bedriftene (96 prosent) at de kildesorterer avfall: 61 prosent opplyser at de gjør dette i stor grad, mens 35 prosent gjør dette i noen grad.

Gjennomførte tiltak for klimavennlige jobbreiser

Næringslivet ble stilt spørsmål om hvordan de har tilrettelagt for at ansatte kan velge klimavennlig reise til og fra jobb. 78 prosent av bedriftene svarer at de helt eller delvis har lokaler nært et kollektivknutepunkt.  65 prosent av bedriftene har garderobe med dusj for ansatte som velger aktiv jobbreise.. Omtrent like mange, 67 prosent, har sørget for trygg parkering for sykler enten helt eller delvis. 47 prosent av virksomhetene har satt opp ladeplasser for el-bil.

Du vil nå få presentert en rekke tiltak din bedrift kan gjennomføre. På hvert av spørsmålene ber vi deg svare ja, nei eller delvis på om bedriften har gjennomført tiltaket. Totalnivå (n=418)

Holdninger og forventninger til det grønne skiftet

Forbrukere stiller stadig strengere krav til at bedrifter bidrar positivt til samfunnet. Det er derfor ikke overaskende at 82 prosent av næringslivet oppgir at det er svært eller ganske viktig å bli oppfattet som klima- og miljøvennlig av kundene. Dette er en økning på 8 prosentpoeng fra fjoråret.

Til tross for at det er viktig å bli oppfattet som klima- og miljøvennlig av kundene, er det kun 1 av 4 bedrifter som i svært eller ganske stor grad har endret bedriftens strategi for å møte en grønnere økonomi. Det er også et mindretall av bedriftene som tror at omstillingen til et lavutslippssamfunn kommer til å berøre bedriftens hovedaktiviteter på lengre sikt: 32 prosent er enige i dette mens 43 prosent er uenige. Enda færre, 18 prosent, ser for seg at konsekvensene av klimaendringene vil kunne berøre deres egen verdikjede fremover.

1 av 4 (24 prosent) av virksomhetene mener at en omlegging til en grønnere økonomi vil bidra til kommersielle muligheter i stor grad, mens 40 prosent mener at det i liten grad vil gjøre det. 29 prosent oppgir verken eller.

Service-, handel- og industrisektoren oppgir at koronapandemien har påvirket dem i stor grad

Næringslivet har vært inne i en svært krevende periode siden mars 2020, hvor store deler av aktiviteten i Oslo og resten av verden har bremset opp. Noen bransjer har måttet stenge enten fullstendig eller i perioder som følge av påbud, mens andre bransjer har hatt muligheten til å snu seg rundt og har tilpasset seg gjeldende smittevernregler. Samtidig har noen vært mindre preget. Felles for de aller fleste virksomheter uavhengig av bransje, er usikkerhet og uforutsigbarhet.

Resultatene viser at over halvparten av virksomhetene i Oslo (56 prosent) oppgir at koronapandemien har påvirket bedriftens daglige drift enten i stor eller i ganske stor grad. 27 prosent opplyser at driften har blitt påvirket i ganske liten eller svært liten grad. 16 prosent oppgir at driften verken har blitt påvirket i stor eller liten grad..

35 prosent av bedriftene oppgir at det har vært økonomisk krevende i denne perioden. 40 prosent har permittert og 15 prosent har nedbemannet. 15 prosent opplyser at de har holdt stengt i lengre perioder. 19 prosent har måttet foreta endringer i forretningsmodellen som en følge av situasjonen vi befinner oss i.

Undersøkelsen viser også noen lyspunkter: 19 prosent opplyser at de har hatt økonomisk vekst i kjernevirksomheten, og 16 prosent har fått nye forretningsmuligheter.

Hvordan har koronapandemien påvirket din bedrift? Flere svar mulig. (Totalnivå, n=418)

Hvilke koronatiltak vil bli videreført?

En aktuell problemstilling er om pandemien vil bidra til varige endringer i næringslivet. Digitalisering og mer fleksible arbeidsrammer endrer forutsetningene for hvordan arbeidet er strukturert. Dersom flere kan og vil arbeide hjemmefra, enten med kontorarbeid eller med automatiserte industrielle prosesser, vil det bringe mer arbeid ut av bykjernen og nærmere hjemmet. Hele 7 av 10 bedrifter oppgir at flere jobber på hjemmekontor under pandemien.

Resultatene viser at mange forventer fortsatt fleksibilitet rundt hvor og når arbeidet gjennomføres.. 7 av 10 mener det i framtiden er aktuelt å erstatte reising med digitale møter og å åpne for delvis hjemmekontor, hhv. 71 og 69 prosent. Nær halvparten, 45 prosent, ser for seg å fortsette med fleksibel arbeidstid. Når det kommer til transporttiltak oppgir 1 av 8 (13 prosent) at de tror det vil bli en varig endring i å tilrettelegge for jobbsykling.

Kun 5 prosent tror de vil tilby flere parkeringsplasser enn i dag.

Hvilke tiltak eller praksis fra koronaperioden vil det kunne være aktuelt for bedriften å videreføre også etter at koronarestriksjonene er lettet? Flere svar mulig. (Totalnivå, n=418)

Oslo kommune vurderer å innføre nullutslippssone innenfor området for «Bilfritt Byliv» (Kvadraturen og tilgrensende områder i Oslo sentrum) fra 2022/23 og innenfor Ring 2 i løpet av 2025. Som hovedregel vil det ikke være tillatt å kjøre fossilt drevne kjøretøy i sonene.

I denne rapporten presenteres beregninger av mulige effekter på trafikkarbeid (antall kjøretøykilometer) med fossilt drevne kjøretøy og på CO2-utslipp fra transport. Vi vil understreke at tallene er usikre. Det er ikke gjennomført sammenlignbare tiltak andre steder, noe som betyr at vi ikke har erfaringstall. Innenfor prosjektets ramme har det ikke vært anledning til å gjennomføre modellberegninger og annen informasjonsinnhenting. Kostnader og ulemper ved tiltaket er ikke vurdert.

Klimabudsjettet

Dette er forslagene til nullutslippssone

Utslippsreduksjoner på henholdsvis 5 og 13 prosent av Oslos transportrelaterte CO2-utslipp i 2020

Nullutslippssonen i området «Bilfritt Byliv» kan gi en utslippsreduksjon på 27 000 tonn CO2 i 2023. Utslippsreduksjonen som følge av tilsvarende sone innenfor Ring 2 med full årseffekt fra 2026 er 73 000 tonn. Reduksjonen i 2023 utgjør 5 prosent av klimagassutslippene fra transport i Oslo i 2020, mens utslippsreduksjonen i 2026 utgjør 13 prosent.

Utslippstallene omfatter også utslippsreduksjoner utenfor Oslos grenser. Det har ikke vært mulig innenfor prosjektets rammer å gjennomføre modellberegninger som viser hvor mye av utslippsreduksjonen som skjer innenfor Oslo kommunes grenser, men vi har med en forenklet metode gjort et grovt anslag som indikerer dette. Siden målsettingen med tiltaket er å bidra til at Norge oppfyller sine internasjonale forpliktelser om utslippsreduksjon spiller det imidlertid mindre rolle om utslippsreduksjonen skjer i Oslo, Akershus eller andre steder i Norge.

Framskynding av elektrifiseringen

Andelen nullutslippsbiler av kjøretøyparken forventes å øke år for år, noe som betyr at den miljømessige gevinsten av nullutslippssonen isolert sett går noe ned over tid. Utslippene reduseres med 27 000 tonn i 2023, dvs. sum reduksjon innenfor og utenfor Oslo. Reduksjonen innenfor Oslo kommunes grenser er 8000 tonn. Effekten svekkes noe over tid inntil den nye og større Ring 2-sonen får full effekt i 2026. Da øker effekten til om lag 73 000 tonn per år. Reduksjon i utslipp fra trafikk på veinettet i Oslo kommune er da 31 000 tonn. Fram mot 2030 svekkes effekten noe igjen år for år. Likevel ligger utslippene hele tiden klart lavere enn utslippene i referansebanen til 2030.

Effektene avhenger av hvilke andre klimatiltak som er lagt til grunn

Beregningene og regneeksemplene bygger på referansebanen i Norconsults rapport fra 2020 om betydningen av trafikantbetaling som virkemiddel for utslippsreduksjon i Oslo. I den banen er dagens bompengesatser lagt til grunn, samt en forutsetning om at elbilandelen (i bilparken) øker til 63 prosent i 2030. Både utviklingsbanen for elbiler og bompengesats for fossilt drevne kjøretøy vil påvirke den isolerte effekten av nullutslippssoner på CO2-utslippene.

Dersom innfasingen av elbiler går raskere enn antatt, vil CO2-effekten av nullutslippssonen bli mindre fordi mange fossilt drevne kjøretøy allerede er skiftet ut med nullutslippskjøretøy. Dersom det innføres en bompengeavgift på + 100 kroner for fossildrevne kjøretøy vil derfor effekten av nullutslippssonen bli mindre enn med opprinnelig referansebane.

Nullutslippssonen reduserer den fossildrevne personbiltrafikken i 2026 med 1,2 millioner kjøretøykilometer per dag med opprinnelig referansebane som utgangspunkt, dvs. elbilandel i personbilparken på 63 prosent i 2030. Det anslås at 28 prosent av reduksjonen er innenfor Oslo kommunes grenser. Med alternativ utviklingsbane (elbilandel på 85 prosent i 2030) vil reduksjonen være 16 prosent lavere enn med referansebanen, dvs. 1 million kjøretøykilometer per dag.

Dette illustrerer at økte bompenger for fossile kjøretøy og nullutslippssoner er to tiltak som «konkurrerer» om å fjerne de samme utslippene. Effekten av å gjennomføre begge tiltakene samtidig blir mindre enn summen av effektene av å gjennomføre dem hver for seg.

Usikkerhet og avgrensninger

Regneksemplene bygger på flere usikre forutsetninger, blant annet knyttet til etterlevelse og tilgang til ladeinfrastruktur. Vi har ikke sett på kostnader og ulemper som følge av nullutslippssonene.

Er Oslo tilpasset klimaendringene?

Økt ekstremnedbør vil spesielt prege risikobildet i tiden som kommer, noe som kommer tydelig fram i Klimaprofilen for Oslo og Akershus: Siden begynnelsen av 2000-tallet har Oslo opplevd ekstremnedbør i form av styrtregn nesten hvert år, noe som har ført til store materielle skader. Et viktig mål for Oslo kommune er dermed at Oslos evne til å tåle klimaendringer styrkes.

• Les mer: Klimasårbarhetsanalyse for Oslo

Det er bred oppslutning om at det er viktig at Oslo skal bli en by som tåler klimaendringene bedre blant de som bor i hovedstaden: 3 av 4 (74 prosent) oppgir at de anser dette som svært eller ganske viktig. Samtidig ser man en markant nedgang siste år i å vite om egen bolig/bygning er sikret mot mer hyppig og intenst styrtregn: I 2020 sa 60 prosent seg enig, mens i 2021 var samme andel redusert til 48 prosent. Videre oppgir 44 prosent at de er bekymret for at Oslo ikke er godt nok rustet til å takle klimaendringene og mer ekstremvær.

I Schweigaards gate sørger regnbed for å ta unna overflatevann ved kraftige regnskyll og dermed motvirke oversvømmelser. Fotograf Fartein Rudjord

Få har hatt problemer med overvann

Blant de som disponerer egen tomt, oppgir 40 prosent av oslobeboere at de er klar over at man selv har ansvaret for overvannsproblemer. 60 prosent visste derimot ikke dette. Det er imidlertid få som svarer at de har hatt  slike utfordringer selv. Ved spørsmål om man har hatt relaterte problemer på tomten man disponerer, svarer kun 6 prosent bekreftende. 67 prosent oppgir at de ikke har hatt det, mens 27 prosent ikke har egen tomt. Blant de som har hatt slike problemer, sier 46 prosent at problemene har ført til at man har planlagt eller planlegger å gjøre endringer på tomten/i hagen, mens 37 prosent sier de ikke har det. Videre har 62 prosent gjort tiltak mot styrtregn og utfordringer med overvann når man har gjort endringer på egen tomt.

Osloborgere er mest positive til at trafikken inn til hovedstaden skal reguleres etter hvor mye den forurenser…

Blant de som bor i Oslo er det ca halvparten som er enige i at trafikken inn til Oslo skal reguleres etter hvor mye den forurenser: 45 prosent er enige, mens 26 prosent er uenige. 19 prosent stiller seg nøytrale. Det er noe lavere oppslutning enn tidligere– 51 prosent i 2019, 49 prosent i 2020 og 45 prosent i 2021. Blant nabokommunene til Oslo er det mer variasjon i svarfordelingen, og lavere oppslutning enn i Oslo: 36 prosent er enige i at trafikken inn til Oslo bør reguleres basert på hvor mye den forurenser, mens 32 prosent er uenige. 23 prosent er nøytrale. Her har oppslutningen vært relativt stabil siden 2019.

… og viser større støtte til at miljø- og tidsdifferensierte bompenger er et viktig virkemiddel for å redusere forurensning og biltrafikk inn i byen

44 prosent av osloborgere støtter opp under virkemiddelet, sammenlignet med 36 prosent som sier det samme i gamle Akershus. Det er videre et tilsvarende mønster som ovenfor, hvor det er høyere grad av enighet (44 prosent) enn uenighet (30 prosent) i Oslo mens det fremkommer en mer spredt oppfatning i gamle Akershus, hvor omtrent like mange er enige som uenige, henholdsvis 36 og 37 prosent.

4 av 10 er villige til å bruke bilen mindre for å begrense utslipp

I Oslo er 43 prosent av befolkningen villig til å bruke bilen mindre for å begrense utslipp, mens 38 prosent i nabokommunene i Viken svarer det samme. Dette er noe mindre oppslutning enn tidligere år. Spørsmålene om reisevaner og korona, som ble presentert i forrige avsnitt, kan ha hatt betydning for dette spørsmålet. Det siste året har vi blitt aktivt oppfordret til å ikke reise kollektivt.

Jeg er villig til å bruke bilen mindre for å begrense utslipp – Andel svært enig og ganske enig

Mange mener at Oslo sentrum bør være mest mulig bilfritt

45 prosent av Osloborgere mener at Oslo sentrum bør være mest mulig bilfritt, mens 35 prosent av befolkningen i nabokommunene i Viken oppgir det samme. Støtten er størst blant de som bor i sentrum av Oslo, hvor oppslutningen om at Oslo sentrum bør være mest mulig bilfritt er over 50 prosent i indre vest og øst. Samtidig er nesten halvparten (49 prosent) svært eller ganske enige i påstanden om at Oslo har gått for langt i å fjerne biler fra sentrum. Flest bosatt i ytre øst mener dette.

Blant de som selv bor i Oslo, oppgir 72 prosent at det bør satses mer på kollektivtrafikken for å redusere behovet for bil i Oslo-området. Oppslutningen er noe lavere blant de som bor i gamle Akershus, 63 prosent

Tidligere år har omtrent 80 prosent som bor i Oslo svart at de er enig i dette. Resultatet må sees i sammenheng med at myndighetene har oppfordret til å ikke reise kollektivt hvis det ikke er helt nødvendig det siste året.

Det bør satses mer på kollektivtrafikken for å redusere behovet for bil i Oslo-området – Andel svært enig og ganske enig

El-sparkesykler oppfattes som farligere enn tidligere for fotgjengere og det etterlyses i større grad regulering

Det ble åpnet for utleie av el-sparkesykler i 2019, og siden den tid har tusenvis av el-sparkesykler inntatt gatene i sentrum av hovedstaden. Det relativt ferske tilskuddet av transportmulighet er med på å prege byens transportbilde – til både glede og frustrasjon. Blant de som bor i Oslo, er det en økning i å ha tatt i bruk el-sparkesykler siste år. 3 av 10 (31 prosent) oppgir at de har benyttet seg av dette siste år, sammenlignet med 1 av 4 (24 prosent) året før. Videre fremkommer det at det er betydelig oppslutning (82 prosent) om at det er behov for regulering tilknyttet hvor mange el-sparkesykler til utleie som kan være i byen, som viser en økning på 7 prosentpoeng fra 2020. El-sparkesyklene oppleves også som å gjøre det farligere å være fotgjenger (84 prosent) – som også viser en vekst i oppslutning fra fjoråret på 6 prosentpoeng.

Flertallet i befolkningen støtter Oslos klimamål om å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030

Årets Klimaundersøkelse viser at et klart flertall mener at det er viktig at Oslo kommune har som mål å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030. Totalt oppgir 68 prosent av Oslos befolkning at de synes dette er svært eller ganske viktig. I nabokommunene i gamle Akershus er samme oppslutning noe lavere, 60 prosent.

Felles for både befolkningen i Oslo og nærliggende kommuner i Viken er at oppslutningen er fallende fra i fjor med en reduksjon på henholdsvis 9 og 17 prosentpoeng. Det bør merkes at ved årets Klimaundersøkelse ble det innført et midtpunkt i svarskalaen «verken eller» i tillegg til at svarskalaen ble snudd motsatt vei sammenlignet med tidligere. Dette gjør at sammenligning med tidligere resultater innebærer usikkerhet.

I Oslo oppgir kvinner i større grad enn menn at de anser målet som viktig. 74 prosent av kvinnene er positive mot 62 prosent av mennene. De som er under 45 år vurderer målet som viktigere enn de som er over 45 år. De som er bosatt i ytre øst mener målet i mindre grad er viktig enn de som er bosatt øvrige steder i hovedstaden.

I gamle Akershus ser vi samme mønster basert på kjønn som i Oslo: 68 prosent av kvinner i deler av Viken mener målet om å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030 er svært eller ganske viktig, hvor menn sin andel er 51 prosent. Det er videre geografiske forskjeller, hvor de som er bosatt i vestre eller søndre del av tidligere Akershus i større grad mener det er viktig enn de som er bosatt i indre eller ytre øst.

Oslo som foregangsby i klimaarbeidet

50 prosent oppgir at det er viktig at Oslo går foran andre byer for at Norge skal nå sine klimamål. Dette er en nedgang på 8 prosentpoeng fra 2020, hvor 58 prosent mente det samme. Vi finner tilsvarende tendens i gamle Akershus, hvor 39 prosent anser dette som viktig, som er en nedgang på 6 prosentpoeng fra i fjor. I begge områdene vurderer kvinner det som mer viktig at Oslo går foran andre byer for at Norge skal nå sine klimamål enn menn.

På spørsmål om de mener det er viktig at Oslo går foran andre byer internasjonalt i klimaarbeidet ser vi samme mønster. I Oslo mener 47 prosent at de oppfatter det som svært eller ganske viktig, som er en reduksjon på 11 prosentpoeng fra 2020. I nabokommunene i Viken oppgir 38 prosent det samme, som er en nedgang på 7 prosentpoeng fra fjoråret.

Det er en overvekt i oppslutning om at arbeidet med å nå klimamålene vil gjøre byen bedre å bo i

57 prosent av Osloborgere sier seg enig i at arbeidet med å nå klimamålene vil gjøre byen bedre å bo i, mens 16 prosent er uenige. Nær 1 av 4 (23 prosent) oppgir at de verken er enige eller uenige. Samme mønster finner vi hos omkringliggende kommuner, hvor halvparten (49 prosent) sier seg enig i at arbeidet med å nå klimamålene vil gjøre byen bedre å bo i, mens 19 prosent ikke er enige. 23 prosent stiller seg nøytrale med å svare verken eller. Det er en nedgang i oppslutning for både Oslo og nærliggende kommuner sammenlignet med fjoråret, som lå på henholdsvis 64 og 53 prosent.