Hopp til innhold

#KlimaOslo

Klimaundersøkelsen 2025

Egne vaner

Hvert år spør vi om en rekke tiltak folk kan gjøre privat, om de allerede har gjennomført tiltakene eller om det er sannsynlig at de vil gjøre det de neste to årene. Når vi slår sammen de som svarer at de allerede gjør dette fullt ut med de som regner med å gjøre det, får vi disse resultatene i år:  

4 av 10 er positive til å fly mindre. Like mange sier det samme om å kjøre mindre bil.  45% vil sykle mer. Nesten halvparten vil spise mindre kjøtt. 63% vil redusere forbruket sitt!  64% vil reise mer kollektivt. 69% vil redusere plastforbruk og 74% vil kildesortere mat.  75% vil gå mer. 76% vil redusere matsvinn. 76% vil kildesortere mer plast.  

Det er også i sistnevnte kategori vi finner det mest populære enkelttiltaket hos en demografisk gruppe. Blant kvinner over 60 år svarer 93% at de vil kildesortere enda mer plast, eller at de gjør det fullt ut allerede.  

Plakat som viser hvor mange som enten har gjennomført eller regner med å gjennomføre tolv forskjellige klimatiltak.

Hos de yngste mennene peker pilene også her nedover. Menn 16-29 år er mindre interessert enn alle andre grupper i å redusere forbruket (generelt). Her er unge kvinner nesten dobbelt så positive som sine jevnaldrende De signaliserer også en synkende interesse også for å sykle mer og reise mer kollektivt. Mens unge menn hadde over gjennomsnitt gode klimavaner tidligere, er de nå under gjennomsnittet. 

Figuren som viser andelen av hele befolkningen og av menn 16-29 år som svarer at de gjør disse tiltakene allerede eller regner med å gjøre dem innen to år: Sykle mer, spise mindre kjøtt, redusere forbruk, reise mer kollektivt

Figuren viser andelen av hele befolkningen og av menn 16-29 år som svarer at de gjør tiltakene allerede eller regner med å gjøre dem innen to år

Vi ser også et massivt skifte i holdning til ernæring. Der seks av ti unge menn for tre år siden svarte at de enten allerede spiste mindre kjøtt enn før, eller at det var sannsynlig at de kom til å gjøre det, gjelder dette bare hver fjerde unge mann nå. Blant de unge kvinnene er seks av ti opptatt av lavere kjøttforbruk, selv om vi også blant dem har sett et fall de siste årene. 

Unge menn er også de minst interesserte i å kjøpe brukt i stedet for nytt. Det gjelder f.eks. når vi spør om de ulike kategoriene elektronikk, klær, møbler og sportsutstyr. 

Figur som viser andelen av de yngste mennene og av hele befolkningen som vil redusere kjøp av nye ting i disse varegruppene, eller som svarer at de allerede har gjort det: Klær, elektronikk, møbler og sportsutstyr

Figuren viser andelen av de yngste mennene og av hele befolkningen som vil redusere kjøp av nye ting i forskjellige varegrupper, eller som svarer at de allerede har gjort det

Reisemidler

Vi spør om hva som er den vanligste reisemåten for folk til jobb eller skole.  Kollektivtrafikk er det soleklart mest vanlige.  

Grafer som viser utviklingen i de vanligste transportmidlene til jobb skole: Kollektiv, gange, sykling og bil
Figur som viser andelene som oppgir at de vanligvis bruker buss, trikk og t-banene til jobb eller skole. Vi har ytre vest, som består av bydelene Bjerke, Nordre Aker, Nordstrand, Ullern, Vestre Aker. Indre vest består av Frogner og St. hanshaugen. Indre øst er Gamle Oslo, Gruneløkka og Sagene. Ytre øst består av Alna, Grorud, Stovner, Søndre Nordstrand og Østensjø.

Over halvparten i alle byområder oppgir at de vanligvis tar en eller annen form for kollektivtransport. Dette er de som oppgir at de vanligvis bruker buss, trikk og t-banene til jobb eller skole. Vi har ytre vest, som består av bydelene Bjerke, Nordre Aker, Nordstrand, Ullern, Vestre Aker. Indre vest består av Frogner og St. hanshaugen. Indre øst er Gamle Oslo, Gruneløkka og Sagene. Ytre øst består av Alna, Grorud, Stovner, Søndre Nordstrand og Østensjø.

Flere kilder rapporterer at det er flere som sykler for tiden, og det gjenspeiles også i Klimaundersøkelsen. Her er det ikke så store forskjeller mellom byområdene, men ytre øst skiller seg noe ut med en litt lavere andel som sier de vanligvis sykler til jobb eller skole. Og ser vi på ytre vest er det faktisk flere som oppgir at de sykler enn i indre vest. 

Figur som viser andelen i de fire byområdene som svarer at de vanligvis sykler til jobb eller skole.

Andelen i de fire byområdene som svarer at de vanligvis sykler til jobb eller skole.

Figur som viser andelen i de fire byområdene som går til jobb eller skole.

Når det gjelder andelen som går til jobb eller skole er de naturlig nok høye i de indre byområdene. Og det skal jo nevnes at reisemidlene nevnt her også kan brukes i kombinasjon. Er som tar trikken går gjerne også til og fra holdeplassen.

Figur som viser andelen i bydel St. Hanshaugen som vanligvis går til jobb/skole.

Én bydel som skiller seg ut er St. Hanshaugen. Her oppgir hele 50% at de vanligvis går til jobb eller skole.

Søylediagram som viser andelene i de fire byområdene som vanligvis bruker bil til jobb og skole og som enige i påstanden om at det er for mye biltrafikk i området de bor i.

Når det gjelder bruk av bil til jobb og skole, så er det nesten dobbelt så vanlig i de ytre byområdene som de indre (det nederste diagrammet) fordeler det seg slik mellom byområdene. Vi har også spurt folk om de er enige eller uenige i påstanden om at det er for mye biltrafikk i området de bor i. Vi ser at det er i byområdene hvor daglig bilbruk er minst vanlig at også flest er enige i at biltrafikken er for stor.

Size: x-small

Type: color

Klimaundersøkelsen 2025

Klimaendringer og -tilpasning

Vi ser en liten økning i bekymring for at Oslo by ikke er godt nok rustet for å tåle klimaendringene. Dette styrkes enda mer nå vi over samme periode ser en ørliten nedgang hos de som ikke er bekymret. 

Figuren som viser andelene som har svart Svært+Ganske viktig og Svært+Ganske uviktig på påstanden: Jeg er bekymret for at Oslo ikke er godt nok rustet til å takle klimaendringene og mer ekstremvær.

Påstand: "Jeg er bekymret for at Oslo ikke er godt nok rustet til å takle klimaendringene og mer ekstremvær" Figuren viser andelene som har svart Svært+Ganske viktig og Svært+Ganske uviktig.

Dette speiles igjen i spørsmålet om folk syns det er viktig at byen vår skal tåle klimaendringene. Her har vi et overveldende og meget stabilt flertall som sier seg enige i det. Kun en av ti synes ikke det er så viktig.  

Figuren som viser andelene som har svart Svært+Ganske viktig, Verken/eller og Svært+Ganske uviktig på spørsmålet: Oslo skal bli en by som tåler klimaendringene bedre. Hvor viktig synes du dette målet er?

Spørsmål: "Oslo skal bli en by som tåler klimaendringene bedre. Hvor viktig synes du dette målet er?" Figuren viser andelene som har svart Svært+Ganske viktig, Verken/eller og Svært+Ganske uviktig

I den yngste aldersgruppen er det samtidig en økning i andelen som rett og slett trekker på skuldrene. Likevel er det også her et klart flertall (64 prosent) som mener det er viktig at byen tåler klimaendringene. Såvidt over halvparten av de yngste mennene mener det samme. Likevel er de mer bekymret (46 prosent) enn befolkningen som helhet (43 prosent) for at byen ikke skal være godt nok rustet til å takle endringene.   Unge menn bærer altså på en viss bekymring, men færre av dem mener det er viktig å gjøre noe med det. 

Klimaundersøkelsen 2025

Oslos klimamål

Målet om å redusere de direkte utslippene av klimagasser i Oslo med 95 prosent ble vedtatt av bystyret i 2016. Dette målet har hatt stabil støtte i befolkningen i alle de ni årene vi har gjennomført Klimaundersøkelsen. De siste årene har vi likevel sett en gradvis nedgang i andelen som svarer at målet er svært eller ganske viktig, til 62 prosent i år. Vi ser også en liten nedgang i støtten til at Oslo skal gå foran andre byer i klimaarbeidet, men sett over tid er oppslutningen om dette stabil. 

Figuren som viser andelen som har svart Svært eller Ganske viktig på spørsmålet: Oslo kommune har som mål å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030. Hvor viktig eller uviktig synes du dette målet er?

Spørsmål: "Oslo kommune har som mål å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030. Hvor viktig eller uviktig synes du dette målet er?" Figuren viser andelen som har svart Svært eller Ganske viktig

Figur som viser andelen som har svart Svært eller Ganske viktig på spørsmål: I hvilken grad er det viktig for deg at Oslo går foran andre byer internasjonalt i klimaarbeidet?

Spørsmål: "I hvilken grad er det viktig for deg at Oslo går foran andre byer internasjonalt i klimaarbeidet?" Figuren viser andelen som har svart Svært eller Ganske viktig

Støtten til 95%-målet er større hos kvinner enn menn, men det har fortsatt et flertall blant begge kjønn. Nedgangen skyldes overveiende at engasjementet i den yngste aldersgruppen (16-29 år) har falt. Tendensen var tydelig også i 2024, men i år har den forsterket seg. I tidligere år mente denne gruppen at klimamålet var viktigere enn de andre aldersgruppene, i år er det motsatt. 

Figur som viser andelen menn og kvinner som har svart Svært eller Ganske viktig på spørsmålet: Oslo kommune har som mål å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030. Hvor viktig eller uviktig synes du dette målet er?

Spørsmål: "Oslo kommune har som mål å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030. Hvor viktig eller uviktig synes du dette målet er?" Figuren viser andelen menn og kvinner som har svart Svært eller Ganske viktig

Figur som viser andelen i befolkningen totalt og andelen av 16-29-åringer som har svart Svært eller Ganske viktig på spørsmålet: Oslo kommune har som mål å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030. Hvor viktig eller uviktig synes du dette målet er?

Spørsmål: "Oslo kommune har som mål å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030. Hvor viktig eller uviktig synes du dette målet er?" Figuren viser andelen i befolkningen totalt og andelen av 16-29-åringer som har svart Svært eller Ganske viktig

Den største endringen hos de yngste på flere spørsmål er skiftet fra støtte til likegyldighet. Andelen som svarer Verken/eller har økt kraftig, men det er også flere som er negative. Og blant de yngste er det hos menn og gutter vi ser de største utslagene. For seks år siden viste de et skyhøyt engasjement på en rekke av spørsmålene i undersøkelsen. Nå er de jevnt over blitt mindre interessert i klimatiltak enn de andre demografiske gruppene.  Vi ser også et tydelig fall blant unge kvinner, men på et nivå med høyere oppslutning om tiltak og mål. På noen spørsmål øker gapet mellom kvinner og menn. 

Figuren viser utviklingen i hvor mange unge menn som er enige, uenige eller svarer verken/eller på påstander om at Oslos klimamål er viktig, at klimaarbeidet gjør byen bedre å bo i, at Oslo bør gå foran andre byer i klimaarbeidet og at næringslivet bør ta større ansvar for klimatiltak.

Figuren viser hvilke andeler menn 16-29 år har svart på disse fire spørsmålene

Figuren viser hva andelen kvinner og menn, 16-29 år gamle, som er enige i at Oslos klimamål er viktig, at klimaarbeidet gjør byen bedre å bo i, at Oslo bør gå foran andre byer i klimaarbeidet og at næringslivet bør ta større ansvar for klimatiltak.

Figuren viser hva andelen kvinner og menn, 16-29 år gamle, har svart på disse fire spørsmålene

Der Gen Z er blitt likegyldige, har Millennials overtatt som den mest klimabevisste generasjonen. Oppslutning om mål og tiltak er overveiende størst hos 30-44-åringene, men også Gen X (45-60) viser stabil støtte og gjennomføring av egne tiltak.  

Samtidig er halvparten av de yngste mennene helt eller ganske enige i at arbeidet med å nå klimamålene gjør byen bedre å bo i. Kun 17 prosent er uenige. I befolkningen samlet er 60 prosent enige i påstanden, mens 13 prosent er uenige. 

Figuren viser andelen av befolkningen i Oslo som har svart Svært eller Ganske enig på påstanden: Arbeidet med å nå klimamålene gjør byen bedre å bo i

Påstand: "Arbeidet med å nå klimamålene gjør byen bedre å bo i" Figuren viser andelen av befolkningen i Oslo som har svart Svært eller Ganske enig

Size: medium

Type: image

Rapport

Klimaundersøkelsen 2025 er niende gang undersøkelsen gjennomføres i Oslo og nabokommunene. Undersøkelsen gjennomføres for å kartlegge både gjennomførte klimatiltak og potensialet for adferdsendringer som bidrar til å senke klimagassutslipp. Den avdekker i tillegg holdninger til klimamålene og Oslos klimaarbeid. Vi spør næringslivet og befolkningen i Oslo, men også befolkningen i Akershus. 

I befolkningsundersøkelsen er det intervjuet 1562 innbyggere i Oslo og 1027 i Akershus i alderen 16 år og eldre. Undersøkelsen er gjennomført ved bruk av webskjema via e-post og ble gjennomført i mars, -25. 

Næringslivsdelen ble gjennomført mars og april. Utvalget består av 517 virksomheter innenfor hovedkategoriene service, handel og industrii Oslo med minst 5 ansatte.Bransjen serviceinkluderer overnattings- og serveringsbedrifter, transport og lagring, mens industri bl.a. omfatter bygg- og anleggsbransjen.Undersøkelsen er gjennomført ved bruk av webskjema via e-post.   

Verian har gjennomført undersøkelsen på oppdrag fra Klimaetaten.   

Les mer

Size: medium

Type: image

Rapport

The Energy Planning Tool is pivotal for the city’s climate goals

Oslo plans to build over 3,000 homes annually and nearly 330,000 square meters of commercial buildings over the next ten years.

To ensure that the city uses energy more efficiently, the municipality has developed a new energy planning tool. The tool is designed to help reduce energy consumption and the need for additional power grid capacity, partly by utilizing excess heat that would otherwise be wasted.

Winter is the Major Challenge

Oslo experiences particularly high electricity consumption during the winter due to electric heating of apartments, houses, and commercial buildings. If we succeed in reducing electricity use during the winter season, we can accommodate more electricity demand on the power grid without the need for additional grid development.

Around 90 percent of the time, there is available capacity in the power grid. This makes it crucial to map potential heat sources, opportunities for local energy production, and the areas in Oslo that are connected to district heating. More efficient use of excess heat through integration into the low-temperature district heating network is a particularly important measure for improving energy utilization.

Energy Planning for the Future

The new energy map makes it possible to explore how urban development, climate measures, and energy use are interconnected. The goal is to identify solutions for using energy more efficiently and highlight areas of the city where heating and cooling can be done in a smarter way than today. The insights provided by this tool will play an important role in the planning of new buildings and areas in Oslo.

Size: medium

Type: image

Rapport

Introduction

In 2015, the City of Oslo set an ambitious climate target: to reduce direct greenhouse gas (GHG) emissions by 95 percent by 2030. Achieving this goal requires addressing all sources of direct emissions. In 2023, emissions from non-road mobile machinery (NRMM) were about 125,000 tons CO2, accounting for almost 14 percent of the city’s total GHG emissions. A significant share of these emissions comes from the operation of construction machinery. According to Oslo’s Climate Strategy, all construction sites should zero-emission by 2030.

To support a broader transition to zero emissions across the entire construction and building sector by 2030, municipal entities must lead the way. Since 2019, when companies compete for public works, the city has awarded suppliers that can provide zero-emission construction services. At the same time, in 2019, the city stated that all public works commissioned by the city should be zero-emission by January 1st, 2025.   The shift has been swift. In 2024, roughly 85 percent of work at municipal construction sites in Oslo was carried out with zero emissions machinery.

The next step involves also private real estate developers making use of electric construction machinery. The shift from fossil fuel to electricity as the main energy source for construction increases the demand for electric power and increase grid-load.

This report, prepared as part of the City of Oslo’s Net Zero Cities project “Power Up a Renewable Society” (PURE), aims to summarize Oslo’s progress toward achieving zero-emission construction sites. Previous reports have extensively documented barriers and key measures in transitioning to electric machinery. Instead of repeating these points, this report summarizes key findings and offers an updated assessment of the most impactful barriers and key success factors in Oslo.  

Size: medium

Type: image

Rapport

The City Government will pursue a more proactive climate and environmental policy. We must reduce greenhouse gas emissions and protect nature so that future generations can live good and free lives. Oslo needs more parks and green spaces, and less pollution. It should always be rewarding to live as environmentally friendly as possible. The City Government’s goal is for the Climate Budget to become a more effective governance tool for all municipal agencies.

The Climate Budget includes mitigation measures to be implemented during the 2025–2028 economic planning period, aligned with Oslo’s five climate goals. The responsibility for implementing these measures are distributed among municipal agencies and entails reporting requirements similar to those for the overall budget.

Deep dive: The technical appendix outlines the methodology behind the results shown in the Climate Budget 2025. This includes how approved measures have been calculated and the uncertainties in these calculations.

Size: medium

Type: image

Rapport

The City of Oslo uses the climate budget as a governance tool to systematize and target its climate work. The climate budget is an integrated part of the financial budget and puts climate work on the agenda in all municipal budget discussions. Climate considerations are also included in the city’s formal budget documents for the agencies.

The climate budget contains measures to be implemented during the financial plan period and assigns responsibility for implementation and reporting. The measures in the climate budget are reported on three times a year, in line with other budget reporting, providing a clear overview of progress and opportunities for adjustments.

This document is a technical appendix to the Climate Budget 2025, Proposition 1/2025, the City Government’s 2025 budget proposal, and the financial plan for 2025-2028. The document outlines the methodology behind the results shown in the Climate Budget 2025. This includes how approved measures have been calculated and the uncertainties in these calculations. Additionally, it describes identified measures that are not yet adopted but could help close the gap toward achieving the climate goals.

Size: medium

Type: image

Rapport

The City of Oslo requires all municipal construction and infrastructure projects to be 100% emission-free.

Hafslund Rådgivning has developed two guidelines. The purpose is to inform contractors who are planning and designing infrastructure for electrical construction projects, with a particular focus on charging infrastructure for construction machinery. They are intended to be useful tools in the process of sizing electrical installations and serve as a supplement to existing procedures and knowledge on project planning among contractors.

  • Guideline for Zero Emission Construction Sites – Building Construction (both English and Chinese versions)
  • Guideline for Zero Emission Construction Sites – Infrastructure and Road Construction (both English and Chinese versions)

The guides are divided into six main sections, based on the phases contractors must go through when planning electrical projects.

The guidelines are developed as part of the EU-funded Power Up a REnewable Society (PURE) project under Horizon Europe and Net Zero Cities

Size: x-small

Type: color

Oslo – Pioneering City for Zero-Emission Heavy Transport

Summary in English: Oslo – Pioneering City for Zero-Emission Heavy Transport

In 2020, the City of Oslo launched a dedicated project to reduce emissions from heavy transport, called Pioneering City for Zero-Emission Heavy Transport.” Since then, the City has worked strategically to drive the transition of heavy transport toward zero emissions through targeted measures. The goal of being a leading city applies both to demonstrate to other cities what is possible and which measures are effective, and to show the national government that national policies and frameworks are needed to achieve this transition. 

The transition of Oslo's heavy duty vehicle fleet has accelerated

The registration of trucks over 12 tons has seen a significant development between 2018 and 2024 in Oslo. Until 2018, the registration of heavy-duty vehicles consisted exclusively of fossil fuel vehicles. By 2024, electric trucks accounted for 15.9% of new registrations, and biogas-powered trucks made up to 17.0%. 

The development in the fleet of trucks over 12 tons during the same period shows a gradual shift to zero-emission alternatives in Oslo. The average operational time of a truck in Norway is approximately 6-7 years (DNV, 2021), and the transition pace in the vehicle fleet reflects this. At the same time, the number of electric trucks increased from 13 in 2020 to 184 in 2024, and biogas-powered trucks increased from 135 in 2020 to 411 in 2024. In 2018, almost the entire truck fleet in Oslo was fossil-fueled, while electric trucks now make up 4.9% of all trucks over 12 tons, and biogas-powered trucks account for 8.5% of the fleet. 

Figurer utarbeidet av Hafslund rådgivning i forbindelse med foregangsbyprosjektet

Development of new car registrations and fleet of trucks over 12 tons from 2018 to 2024.

Compared to national truck sales figures for 2024, Oslo is significantly ahead in transitioning to zero-emission vehicles. For trucks over 12 tons, electric and biogas-powered vehicles account for 16% and 17% of new vehicle sales in Oslo, whereas the corresponding national figures are only 7% and 11%. In the vehicle fleet, electric and biogas-powered trucks account for 4% and 9% in Oslo, while the shares in the surrounding region of Akershus are 2% and 6%. The national fleet figures are 1% and 3%, respectively. These numbers indicate that it is more attractive to have zero-emission vehicles in Oslo compared to the rest of the country. Many of the vehicles operating in Oslo are registered and have depots in Akershus, and many of the measures implemented in Oslo have also influenced new vehicle sales and the fleet composition in Akershus. Consequently, the transition of vehicles in Akershus also contributes to emission reductions locally in Oslo. 

Figurer utarbeidet av Hafslund rådgivning i forbindelse med foregangsbyprosjektet

Todays status for new registrations and vehicle fleet for trucks over 12 tons and 3.5 tons in Oslo, Akershus and Norway.

It is attractive to use zero-emission vehicles in Oslo

The distribution of crossings through the toll rings, Outer city border (Bygrensen), Extended city centre (Osloringen), and City centre (Oslo indre), is shown in the figure below. It provides insight into how electric and biogas-powered trucks are used in different parts of the city. Figure 13 in Chapter 2.3 shows the locations of the toll rings on the map. Zero-emission vehicles account for an increasing proportion of crossings the closer one gets to the city center. Electric trucks have a particularly high share in City centre where the proportion of electric vehicle crossings is double compared to the others. This development can be explained by the fact that electric trucks are often used for tasks in the core city centre, and that those most affected by the toll system have a stronger economic incentive to transition. 

Figurer utarbeidet av Hafslund rådgivning i forbindelse med foregangsbyprosjektet

Passings through the toll rings in Oslo in October 2024 distributed by electric and fuel (Fjellinjen, 2024)

Overall, there is a development where zero-emission trucks pass through the toll rings more frequently than their fleet share alone would suggest. This may be partly because zero-emission vehicles registered in neighbouring county  Akershus are often used on routes that frequently pass through Oslo’s inner toll rings. Many major distributors have depots in Akershus, and their vehicles are therefore registered in Akershus but operate extensively in Oslo. Additionally, this development can be explained by the fact that electric and biogas-powered trucks are prioritized for distribution and goods transport within the toll rings, where they achieve significant economic benefits from toll exemptions. 

To accelerate the transition to zero-emission vehicles, the City of Oslo has implemented a range of local measures and policies:

Direct City resource measures 

  • City establishment of fast charging (2020–2025) 
  • Establishment of biogas and hydrogen stations (2018–2023) 
  • Transition of the City’s own vehicle fleet (2017 – ongoing) 

Grants 

  • Grant program for publicly accessible fast charging (2022–2024) 
  • Grants program truck and bus charging (2021 – ongoing) 
  • Grant program for biogas stations (2022–2023) 

Toll ring measures 

  • Exemption for zero-emission heavy vehicles in the toll ring (2017 – ongoing) 
  • Exemption for biogas trucks (2022 – ongoing) 
  • Policy to ensure predictability for phasing out fossil vehicles (2022 and 2024) 
  • Significant increase in fossil fuel toll rates (2024–2028) 

Procurement requirements 

  • Procurement requirements and emphasis on environment in construction and mass transport projects (2019 – ongoing) 
  • Requirements and emphasis on zero-emission and biogas vehicles in transport procurement (2019 – ongoing) 

Communication and collaboration 

  • Launch of the website fossilfrilastebil.no (2021 – ongoing) 
  • Dialogue and communication through platforms like the business climate network  “Næring for klima (NFK)” (2020 – ongoing) 
  • Communication campaigns (2021–2023) 
  • Meetings with suppliers and manufacturers, presentations (2020 – ongoing) 
  • Media outreach (2020 – ongoing) 
  • Guidance and dialogue with other cities and municipalities (2020 – ongoing) 

Testing and facilitation 

  • Loading/unloading zones and parking spaces for zero-emission vehicles (2019 – ongoing) 
  • Participation in pilot projects (2020 – ongoing) 
  • Facilitation of energy stations in the City area plan (KPA) (2021 – ongoing) 

Political influence over national authorities 

  • Assessment of zero-emission zones (2020–2023) 
  • Access to bus lanes for electric vehicles (2020 – ongoing) 
  • Input to national processes (2020 – ongoing) 

National policies and technological development also influence the fleet transition

National measures and policies also impact developments in Oslo. National frameworks, subsidies, and plans provide an important foundation for vehicle transition across the country. In parallel with the local initiatives, several national policies and measures have been introduced, including: 

  • Subsidies for purchasing zero-emission and biogas vehicles. 
  • Subsidies for fast charging. 
  • National charging strategy, charging plan, and heavy vehicle package in the National Transport Plan (NTP). 
  • Environmental requirements in public procurement. 

The national measures had varying degrees of impact on the transition of the heavy transport fleet in Oslo. For example, subsidies for purchasing zero-emission vehicles have been actively used by transport operators in Oslo, while no fast-charging stations have been established in the City through Enova’s national support programs. 

The transition to zero-emission trucks in Oslo has been influenced by several factors beyond policy measures. Development has been driven by a combination of technological advancements, change in market, and influence from major industry players with ambitious climate goals. Electric and biogas-powered trucks have become more available and cost-effective in recent years, reducing previous barriers to investing in new solutions. This has been an important driver of the transition. 

Figurer utarbeidet av Hafslund rådgivning i forbindelse med foregangsbyprosjektet

Timeline of the implemented measures to facilitate the transition.

Targeted efforts have made Oslo a leading city for zero-emission heavy transport

The measures introduced over the past six years have played a crucial role in driving the transition of the heavy duty vehicle fleet in Oslo. By combining financial incentives such as grant programs and differentiated toll rates with the active use of procurement leverage, targeted communication efforts, and platforms for cooperation and dialogue with the transport sector, the City has created an ecosystem of measures that stimulate the transport sector’s transition. Although it is the sum of all contributions that has led to success, certain measures have been particularly important for development during this period: 

  • Strategic use of procurement power through requirements and weighting in public procurement has been an important incentive for the transition. 
  • Differentiated toll rates have made choosing electric and biogas vehicles economically advantageous in Oslo. 
  • The interaction between the City’s and Enova’s subsidies has contributed to reduced investment costs for vehicles and an improved charging infrastructure. 
  • Communication initiatives and predictability in regulatory frameworks and measures are also prerequisites for a successful transition. 

The combination of the measures mentioned above has been crucial to achieving the overall impact on the vehicle fleet. To maintain progress in the transition to zero-emission heavy transport, it is necessary to further develop existing measures and explore new initiatives. The measures implemented so far have now taken hold, and the transition has begun to accelerate. This, combined with more modern technology and larger transport operators placing demands on their subcontractors, suggests that the transition is likely to speed up with continued implementation of measures.

Going forward, it is recommended to further develop the charging and fueling infrastructure in the city, focus on increased regional development and cooperation, and carry out targeted efforts aimed at smaller transport operators to ensure their transition as well. In addition, the City should continue its political work towards national authorities to improve regulatory frameworks, while maintaining continuity and predictability in its own measures, with a focus on successful initiatives.