Ønsker man å oppmuntre ansatte til å sykle til jobb, må man gi dem et attraktivt sykkeltilbud som motiverer og engasjerer, senker terskler og barrierer, og som gjør det enklere for ansatte å velge sykkelen fremfor bil.  

Reisen til jobb er i stor grad en vane, og det finnes ingen rask løsning som endrer dette over natta. Vi anbefaler at det settes av god tid til både planlegging, iverksetting og tilpassing av tiltak. Da vil resultatene komme på sikt.  

Hvilke tiltak som har best effekt, vil variere noe fra virksomhet til virksomhet. Derfor er det hensiktsmessig å bli kjent med de ansattes reisevaner og behov, og planlegge ut ifra dette. Er det mange ansatte som kjører bil i dag, kan det å teste elsykkel senke terskelen for å begynne å sykle. For de som er mer interessert i sykkel som trening kan konkurranser og sosiale aktiviteter være motiverende. Noen tiltak, slik som sykkelparkering, er helt nødvendig for at de ansatte skal kunne sykle til jobb. I de fleste tilfeller vil det imidlertid lønne seg å legge opp et bredere løp med en kombinasjon av flere aktiviteter og tiltak. 

Å tilrettelegge for sykling på arbeidsplassen krever tydelige prioriteringer. Derfor anbefaler vi at prosjektet tidlig forankres i ledelsen og eventuelt tydeliggjøres i organisasjonens strategier. Her bør det komme frem hvorfor man gjør dette, og hva det kan tilføre virksomheten å legge til rette for sykkel. Dette kan eksempelvis være knyttet organisasjonens mål om bærekraft, de ansattes helse, attraktivitet som arbeidsgiver eller økonomi. Det bør avklares tidlig hvem i virksomheten som skal følge opp og holde i prosessen underveis. 

For et best mulig resultat anbefaler vi å dele opp prosessen i tre deler: Planlegging, tilrettelegging og gjennomføring.​ 

I planleggingsfasen er målet å finne ut hvem som skal arbeide med prosessen internt, bli kjent med de ansattes reisevaner og behov og vurdere hvilke tiltak som er ønskelig og realistiske å gjennomføre. Gjennom dette arbeidet får dere mulighet til å finstille tiltakene og ressursene slik at de er best mulig tilpasset de ansatte og virksomheten. ​ 

I tilretteleggingsfasen skal alle nødvendige forberedelser gjøres klare til gjennomføring. De mest omfattende fysiske tiltakene bør implementeres, som etablering og oppgradering av sykkelparkering og garderobefasiliteter. Avtaler med eksterne leverandører av elsykler, sykkelverksted og lignende tjenester bør være på plass i denne fasen.​  

Gjennomføringsfasen handler om å gjennomføre planlagte aktiviteter og motivere og engasjere de ansatte til å sykle. Det er nå de ansatte blir kjent med de nye tilbudene og får glede av virksomhetens sykkelsatsing. ​
Over de neste sidene skal vi se nærmere på disse fasene og hvordan de best kan gjennomføres i praksis.​  

Det er stadig mer populært å tilrettelegge for at de ansatte kan kommer seg klimavennlig til og fra jobb. Vi ser et hopp siden 2023 i andelen bedrifter som har tilrettelagt for sykling med trygg parkering, vaskeplass og garderobe. 

De siste tre årene ser vi også en stor overgang til utslippsfri transport i bedriftenes egne kjøretøy. En stabilt stor andel av bedriftene svarer at de regner med å bytte til elektriske kjøretøy i nær framtid. Den største økningen ser vi i andelen som svarer at de allerede har gjort det. Det er i servicebransjen flest har gjennomført dette skiftet. 

I forbindelse med byggingen av nytt regjeringskvartal har Statens vegvesen stengt Ring 1 for å senke Hammersborgtunnelen, som er sikkerhetstiltak. Det har begrenset framkommeligheten for bilister gjennom sentrum. I år spurte vi om dette har fått konsekvenser for næringslivet og deres transportbehov. Fire av ti oppgir av de har blitt påvirket. Hele 72 prosent oppgir at reisetiden har blitt lengre. Halvparten har endret kjøremønster og ca en av ti har endret når på døgnet de kjører. 

De siste par årene har vi sett en tydelig trend mot at flere og flere bedrifter jobber med klima- og miljøledelse. Flere blir miljøsertifisert og kan dokumentere at de jobber med klima- og miljøledelse, de setter klimamål og de fører klimaregnskap. Trenden fortsetter i år. 

Vi ser også en klar tendens til at det er viktig for bedrifter å bli oppfattet som klima- og miljøvennlige: nesten ni av ti bedrifter mener at dette er viktig, og tilnærmet 100 % av de største bedriftene. 

Hvordan man vil oppfattes er likevel ikke det viktigste. Det viktige er hva man gjør.​ 

Hele 3 av 4 bedrifter stiller nå klimakrav til sine leverandører i betydelig eller noen grad. En av fem bedrifter sier at de i betydelig grad stiller klimakrav til sine leverandører, en økning på 50 % fra i fjor. 

I år spurte vi bedriftene i undersøkelsen om de hadde merket økt etterspørsel etter klima og miljøinformasjon. Svaret var klart: Over halvparten hadde merket at kunder og finansaktører i større grad etterspurte klima- og miljøinformasjon fra dem. Tydeligst var dette for store bedrifter. 

Det er fortsatt et tydelig gap mellom store og små bedrifter om de er miljøsertifiserte, har satt egne klimamål eller fører eget klimaregnskap. Det er kanskje ikke så rart at de store bedriftene i større grad har kapasitet til å gjøre dette. Samtidig kan det innebære en risiko for de små bedriftene når både kunder og finansaktører i økende grad etterspør nettopp klima- og miljødata. 

Stadig flere ser også i stor grad nye forretningsmuligheter i omlegging til en grønnere økonomi! Over tid ser vi et tydelig skifte i synet på mulighetene i den grønne omstillingen, også her ledet an av de store bedriftene der over halvparten ser nye kommersielle muligheter i grønn omstilling.  

Når vi spør om folk mener at det bør satses mer på kollektivtrafikken for å redusere behovet for bil i Oslo-området, så ser vi et stort flertall for dette.  Det er likevel et fall i støtten fra 92 prosent i 2017 til 68 prosent nå. Hver femte er likegyldig.  

Samtidig er det et stabilt flertall som mener kollektivtrafikken dekker deres daglige behov. To av tre i Oslo er svært eller ganske enige i påstanden.  De eldste er mest fornøyd med dagens tilbud, mens folk som bor i ytre øst er minst fornøyd.   

Hver tredje mener biltrafikken der de bor er for stor. Vi ser en økning fra 2023 i støtten til at sentrum bør være mest mulig bilfritt, og nøyaktig halvparten svarer at det er svært eller ganske enige i det. Markert færre enn for to år siden (43 prosent mot 58 prosent) mener det er blitt for vanskelig å kjøre bil i sentrum.  

Også på dette området ser vi et fall hos de yngste mennene i støtte til tiltak som reduserer avhengighet av bil. Fallet blant unge er spesielt stort de siste to årene, og unge menn er den demografiske gruppen av alle som er minst enig i tiltakene. De er derimot ikke blitt mer uenige, det er i stedet verken/eller-andelen som har vokst til dels kraftig. Samtidig er de flittige brukere av kollektivtrafikken i hverdagen. De skiller seg også ut fra de andre gruppene ved at halvparten av dem har krysset av på at de eier eller disponerer sparkesykkel, inkl. gjennom abonnement. 

Hvert år spør vi om en rekke tiltak folk kan gjøre privat, om de allerede har gjennomført tiltakene eller om det er sannsynlig at de vil gjøre det de neste to årene. Når vi slår sammen de som svarer at de allerede gjør dette fullt ut med de som regner med å gjøre det, får vi disse resultatene i år:  

4 av 10 er positive til å fly mindre. Like mange sier det samme om å kjøre mindre bil.  45% vil sykle mer. Nesten halvparten vil spise mindre kjøtt. 63% vil redusere forbruket sitt!  64% vil reise mer kollektivt. 69% vil redusere plastforbruk og 74% vil kildesortere mat.  75% vil gå mer. 76% vil redusere matsvinn. 76% vil kildesortere mer plast.  

Det er også i sistnevnte kategori vi finner det mest populære enkelttiltaket hos en demografisk gruppe. Blant kvinner over 60 år svarer 93% at de vil kildesortere enda mer plast, eller at de gjør det fullt ut allerede.  

Hos de yngste mennene peker pilene også her nedover. Menn 16-29 år er mindre interessert enn alle andre grupper i å redusere forbruket (generelt). Her er unge kvinner nesten dobbelt så positive som sine jevnaldrende De signaliserer også en synkende interesse også for å sykle mer og reise mer kollektivt. Mens unge menn hadde over gjennomsnitt gode klimavaner tidligere, er de nå under gjennomsnittet. 

Vi ser også et massivt skifte i holdning til ernæring. Der seks av ti unge menn for tre år siden svarte at de enten allerede spiste mindre kjøtt enn før, eller at det var sannsynlig at de kom til å gjøre det, gjelder dette bare hver fjerde unge mann nå. Blant de unge kvinnene er seks av ti nå opptatt av lavere kjøttforbruk, selv om vi også blant dem har sett et fall de siste årene. 

Unge menn er også de minst interesserte i å kjøpe brukt i stedet for nytt. Det gjelder f.eks. når vi spør om de ulike kategoriene elektronikk, klær, møbler og sportsutstyr. 

Vi spør om hva som er den vanligste reisemåten for folk til jobb eller skole.  Kollektivtrafikk er det soleklart mest vanlige.  

Flere kilder rapporterer at det er flere som sykler for tiden, og det gjenspeiles også i Klimaundersøkelsen. Her er det ikke så store forskjeller mellom byområdene, men ytre øst skiller seg noe ut med en litt lavere andel som sier de vanligvis sykler til jobb eller skole. Og ser vi på ytre vest er det faktisk flere som oppgir at de sykler enn i indre vest. 

Vi ser en liten økning i bekymring for at Oslo by ikke er godt nok rustet for å tåle klimaendringene. Dette styrkes enda mer nå vi over samme periode ser en ørliten nedgang hos de som ikke er bekymret. 

Dette speiles igjen i spørsmålet om folk syns det er viktig at byen vår skal tåle klimaendringene. Her har vi et overveldende og meget stabilt flertall som sier seg enige i det. Kun en av ti synes ikke det er så viktig.  

I den yngste aldersgruppen er det samtidig en økning i andelen som rett og slett trekker på skuldrene. Likevel er det også her et klart flertall (64 prosent) som mener det er viktig at byen tåler klimaendringene. Såvidt over halvparten av de yngste mennene mener det samme. Likevel er de mer bekymret (46 prosent) enn befolkningen som helhet (43 prosent) for at byen ikke skal være godt nok rustet til å takle endringene.   Unge menn bærer altså på en viss bekymring, men færre av dem mener det er viktig å gjøre noe med det.