I byer som Oslo er ofte store deler av naturen erstattet av asfalt, betong og store bygninger. Dette gjør at mye varme absorberes fra sola.

Sammen med menneskelig aktivitet gjør dette at store byer, generelt, kan være flere grader varmere enn områdene rundt. Dette er et fenomen som kalles varmeøy-effekten.

Et stadig varmere Oslo

– I 2050 forventes Oslo å ha et klima som minner mer om dagens Bratislava, forteller Guro Sørnes Kjerschow. Hun jobber med klimatilpasning i Klimaetaten.

– Varmen kan utgjøre en trussel, særlig for eldre og syke.

Oslo kan få sommerdager med maksimumstemperaturer som er 5 til 6 grader varmere enn vi er vant til – og det selv om vi klarer å nå klimamålene. Derfor er det viktig at vi begrenser varmeøy-effekten.

Et nærbilde av et kumlokk satt inn i et sprukket fortau, sammen med en seksjon av brostein, fremkaller sammenstillingen av urban grus og naturens preg, som minner om trær langs bygatene.
En ung eikeplante med grønne flikete blader, lunt i gresset, står som et vitnesbyrd om naturens motstandskraft – trær hvisker rolige historier om skogen.

Men hva om dette…

Fikk et større innslag av dette?

En superhelt i grønn drakt

Det finnes et veldig effektivt tiltak for å redusere varmeøy-effekten. Det er å bevare byens trær, plante nye og på denne måten gjøre byen grønnere, bokstavelig talt.

Dette jobber Oslotrær med. Oslotrær er et prosjekt som skal sørge for at det plantes flere trær i Oslos byggesone, både av private og offentlige aktører.  

Når vi opplever hetebølger kan trærne ta mye av støyten og hjelpe til med å kjøle ned byen. Oslotrær har nylig gjennomført varmemålinger som viser effekten av trær når temperaturen i byen er høy.

Samtidig som Oslotrær ønsker å øke treplantingen i Oslo, jobber prosjektet også for bedre vern av byens eksisterende trær. Både eksisterende og nyplantede trær utgjør en viktig del av byutviklingen i Oslo, og engasjerer både beboere og næringsliv.

Noe av det viktigste vi gjør, er å bevare de trærne vi allerede har, samtidig som vi må plante nye trær. Slik kan vi sikre at Oslo forblir en grønn by i mange generasjoner fremover.

Prosjektleder i Oslotrær

– Ved å bidra til engasjement og øke kunnskapen om trær, håper vi at trærne gis mer plass i byen. Vernet av eksisterende trær må styrkes, for økosystemtjenestene de leverer blir mer verdifulle jo eldre trærne er, sier Halfrid Mytting Hagemoen, prosjektleder i Oslotrær.

Kunnskapen om hvordan trær kjøler ned byen bør brukes aktivt i planleggingen av Oslo.

Eldre ask ved Hovindammen

Sårbare varmeøyer

Klimaetatens kart over Oslos varmeøyer viser hvilke områder og hvilke deler av befolkningen som er mest sårbare for hetebølger. Kartet kombinerer informasjon om temperatur, vegetasjon og befolkning. Ifølge Siril Stenerud, byomfattende forvalter i Bymiljøetaten, kan kartet gjøre det enklere å prioritere hvor det skal plantes trær og etableres grønne områder, for eksempel i forbindelse med lekeplasser, i barnehager og sykehjem. På denne måten kan bevaring og planting av trær brukes aktivt i planleggingen av Oslo.

 

Strategi for Oslos bytrær

Utbygging, graving, veidrift og salting er blant aktivitetene som ofte fører til skader og i mange tilfeller felling av trær. Bymiljøetatens bytrestrategi peker på at at aktivitetene må utføres på trærnes premisser, blant annet gjennom bedre rutiner og tydeligere krav.

– Eksisterende trær og verdien av disse må få sterkere vern, blant annet i reguleringsplan. I tillegg skal trærnes verdi i en større grad vurderes, for å sikre at drift og utviklingsprosjekter gjøres på trærnes premisser, sier Siril Stenerud, Byomfattende forvalter i Bymiljøetaten.

Samtidig presenterer strategien en ny retning for samarbeid om bevaring og planting av trær i Oslo. – I møte med et varmere klima er det viktig at planting av nye trær prioriteres, at det plantes variert, og at det settes av god plass til trær slik at de får muligheten til å bli store og gamle, fortsetter Stenerud.

Jobb for ungdom

Siden 2020 har Oslotrær samarbeidet med bydelene for å engasjere ungdom i treplanting, spesielt gjennom sommer- og deltidsjobber.

Klimaendringer spiller større rolle i valg av trær

Oslotrær velger trær som passer for ulike områder i tett samarbeid med fagfolk og samarbeidspartnere. Når de velger tar de hensyn til om det er nok plass til treet og røttene over og under bakken, og hvilke funksjoner som er viktig der trærne plantes, som for eksempel skygge, vannopptak, trivsel og mat til insekter og fugler.

Barnehager, eldrehjem, kommunale tjenestesteder og skoler har særlig uttrykt behov for trær som kan gi skygge i fremtiden.

– Klimaendringer spiller nå en større rolle i valg av trær enn tidligere, sier Hagemoen og presiserer at etterspørselen etter trær stadig oftere begrunnes med at de gir skygge og holder på vann.

Andre positive tilleggseffekter fra trær

🌳Reduserer flomfare.
🌳Gir renere luft.
🌳Bidrar til fritidsaktiviteter.
🌳Er positivt for naturmangfold og miljø.
🌳Gir helsegevinster og velvære.

Hva kan du gjøre?

  • Engasjer deg der du bor, enten det er i borettslag, sameier, vel eller nabolagsgrupper. Bruk din stemme til å styrke vern av eksisterende trær og plante nye.
  • Har du plass i din egen hage, gi plass til et tre som kan gi skygge, eller gi frukt? Finn et egnet tre som passer til den plassen du har til rådighet.
  • Oppfordre arbeidsplassen din til å se på muligheter for å plante flere trær og ikke minst ta vare på eksisterende trær.
  • Bli kjent med alle de verdifulle egenskapene trær gir mennesker, dyr og natur. Vi må sikre plass til trær over og under bakken.
  • I sommerhalvåret er mange ute og steller i hager og grøntområder. Ta en prat med naboer, venner og familie om verdien av trær. Unngå å felle trær unødvendig, og ta vare på de trærne du og dere allerede har. Om sommeren blir trærnes betydning for skygge og temperatur ekstra lette å få øye på, hvis vi blir gjort oppmerksomme på det.
  • Ikke rydd unødvendig, la kratt og buskas vokse og se hva det kan bli til. Alle store trær har også vært små en gang.

Bli med på treplantingsdugnaden her!