Size: large
Type: image
– Med denne kunnskapen vet vi hvor vi bør sette inn tiltak først. Når kommunen vet hvor varmebelastningen er størst, kan tiltak som flere trær, mer skygge, grønnere uteområder og andre klimatilpasninger av bygg rettes inn der de vil ha størst effekt, sier Margrethe Lunder som er klimatilpasningsrådgiver i Klimaetaten.
Klimatilpasningsrådgiver Margrethe Lunder. Foto: Klimaetaten.
Et verktøy for bedre klimatilpasning
Klimaendringene bidrar til høyere temperaturer i Oslo, og det forventes at byen vil bli rammet av flere hetebølger fremover. I denne rapporten defineres en urban varmeøy som et område i byen som holder på mer varme enn omgivelsene rundt, og ses i sammenheng med befolkningsgrupper som er mest utsatt for konsekvensene av høye temperaturer (se figur under). Hvilke områder som er mest utsatt avhenger av hvilket underlag som er på bakken. Den nye rapporten viser at utsatte områder er ujevnt fordelt i Oslo. De finnes særlig i sentrale, kystnære og industrielle deler av byen.
Rapporten inneholder en karttjeneste som kombinerer temperaturdata, satellittbilder og informasjon om sårbarhet i ulike deler av byen. Det gir et mer detaljert bilde av hvor varmeeksponeringen er høy, og hvor det samtidig finnes skoler, barnehager, helseinstitusjoner og nabolag med større sårbarhet.
Om rapporten
Analysen peker ut utsatte områder som omfatter 49 skoler og barnehager, 18 helseinstitusjoner og flere sosialt sårbare nabolag, det er også gjort en prioritering av hvilke av disse byggene med uteområder som er mest utsatt. Der 20 skoler og barnehager og 10 helseinstitusjoner trekkes frem.
Resultatene er også gjort tilgjengelige i en interaktiv kartplattform.
Rapporten er laget av NINA på oppdrag fra Klimaetaten. Arbeidet er støttet av Miljødirektoratets støtteordning for klimatilpasning.
Grønt bidrar til kjøling
Rapporten viser også at vegetasjon er den viktigste kjølende faktoren på tvers av Oslo. Samtidig er de varmeste områdene ofte steder med tett bebyggelse og store flater av asfalt og andre tette overflater.
– Det betyr at kartleggingen kan brukes som et praktisk grunnlag i byplanlegging, beredskap og forvaltning. Målet er å gjøre byen bedre rustet for varme perioder, med løsninger som er målrettede og kunnskapsbaserte. Vi håper denne innsikten blir brukt videre, slik at kommunens bygg og uteområder blir bedre tilpasset hetebølger, sier Margrethe Lunder.