Slik rustes Oslo mot mer styrtregn

Oslo har opplevd styrtregn nesten hvert år siden begynnelsen av 2000-tallet. Disse hendelsene har ført til store skader på bygninger og infrastruktur, grunnet overvann og flom. Overvannet er ikke bare problematisk i seg selv, i tillegg bringer det med seg forurensning fra biltrafikken, som blant annet inneholder partikler, salt, miljøgifter og mikroplast, som forurenser elvene og fjorden. Ikke bare er dette skadelig for fisk og dyreliv, med det kan også føre til at vannkvaliteten blir for dårlig til at vi kan bade der.

Oslo jobber med både små og store tiltak for å tilpasse byen mer styrtregn, overvann og urban flom.

Mange av tiltakene gjør også byen til en grønnere og finere by å bo i, sier Guro Sørnes Kjerschow som jobber med klimatilpassning i Klimaetaten.

Les også: Mange bekker små: 5 overvannstiltak du kan gjøre selv

– Overvann kjenner ingen grenser, det renner den eneste veien det kan; nedover, sier Marie Langsholt Holmqvist fra Bymiljøetaten. Oslo er formet som en skål, som gir vannet høy hastighet på sin vei ned mot sentrum der terrenget flater ut og vannet stopper opp. I sentrum blir gjerne mye av vannet stående i forsenkninger, før det renner ut i fjorden.  

– Derfor er det viktig å se på det store bildet, altså hele byen, når man jobber med å tilpasse byen til mer regn, sier Holmqvist og legger til: Utviklingen som skjer høyt oppe i byen kan få konsekvenser for områder lengre ned i byen. Byen utvikles bit for bit, men til sammen og over tid vil hvert av tiltakene som gjøres bidra til å gjøre Oslo mer klimarobust.  

Vi mennesker er gode problemløsere, likevel er sannsynligheten ofte stor for at naturen allerede har løst samme problem oss – gjerne på en enda smartere måte. I møte med en utfordring kan vi bruke eller etterligne naturen til å løse den, som til å dempe flom og overvann. Typisk for byer er at vannabsorberende natur er blitt erstattet med vanntette flater som tak, asfalt og betong. Oslo er intet unntak: En by med økt andel tette flater som gir mer overvann og raskere avrenning.  

Flere av løsningene mot styrtregn, flom og overvann går derfor ut på å gjenintrodusere naturen og spille på lag med den.  

Gjenåpningen av Hovinbekken har vist seg å være et effektivt tiltak for å håndtere overvannet når ekstremværet herjer som mest. Alle er kanskje ikke klar over at Oslo har hele 10 større elver og bekker. Gjennom de siste 150 årene har nemlig flere av dem blitt lagt i rør eller bygget igjen ettersom byen har vokst, fordi de var forurenset av kloakk og annet søppel. Store investeringer i god avløpsrensing har gjort at mange bekker kan gjenåpnes, som er tilfellet for Hovinbekken.

– Generelt ser vi at vannet følger de veiene det alltid har gjort; de gamle bekkeløpene. Ved styrtregn har ikke rørsystemene i byen kapasitet til å ta unna, og vannet vil da følge lavbrekk i terrenget der det gjerne historisk har ligget bekker eller fuktdrag. Vi ser for eksempel ofte mye vann på overflaten langs de historiske traseene til Bislettbekken, Tøyenbekken og Ilabekken, sier Holmqvist. 

I Iladalen renner overvann fra tak og asfalt ut i parken: Gressletta utgjør et langstrakt anlegg av både terskler og bassenger, med vegetasjon som lar vannet å trekke ned i grunnen, forteller Tharan Fergus fra Vann- og avløpsetaten. Langs kantene er det plantet 40 nye frukttrær og 15 000 stauder. Under ekstremværet Hans håndterte dette tilsynelatende «beskjedne» anlegget rundt 280 000 liter vann. Hadde det ikke vært for denne løsningen ville dette vannet rent ned i kloakken og bidratt til å overbelaste byens avløpssystem og renseanlegg. 

Regnbedene i Deichmans gate ser kanskje ut som helt vanlige blomsterbed, men i realiteten er de spesialbygde for å både kunne ta opp og rense store mengder forurenset overvann. Ikke bare er de omtalt som gode og arealeffektive overvannstiltak, men regnbedene bidrar også til å styrke det biologiske mangfoldet i byen. 

I Skådalen i Oslomarka ligger det noen taktisk plasserte trestokker. Disse skal holde tilbake store mengder vann når det styrtregner. Dette er et pilotprosjekt for å forsinke vann fra å renne ut i byen under ekstremregn. Stokkene skal ikke påvirke bekken til vanlig, bare når det kommer mye regn.

• Les også: Disse trestokkene i marka kan beskytte byen mot oversvømmelser.

I tillegg har de naturbaserte løsningene en rekke positive tilleggseffekter for samfunnet.  

– Vi får mer igjen for pengene ved å investere dem over bakken enn under, ettersom overflateløsningene kan gi en rekke positive tilleggseffekter for samfunnet, som å bidra til ren luft, forbedre vannkvaliteten i elver og fjord, øke naturmangfoldet, samt gjøre samfunnet bedre rustet til å håndtere tørkeperioder, hetebølger, og mer. 

Så er det viktig å ivareta alle typer regn. Regnbed og grønne tak er både smarte og estetisk vakre, men vil ikke være avgjørende ved styrtregn og overvannsflom. Da må vi ha på plass både fungerende flomveier og  gjerne flerfunksjonelle overflatebaserte fordrøyningsløsninger.

Yvona Holbein fra Plan- og bygningsetaten påpeker at det er viktig å planlegge helhetlig, og gode kart er et viktig underlag for det. – Kommunen har nå fått på plass ny overvannsveileder med retningslinjer som sier hvordan overvann skal håndteres. Disse lanseres i september etter flere års arbeid, forteller hun.