Group 2 Copy

Miljøhovedstadsåret er over – miljøhovedstaden lever videre

Oslos innbyggere, organisasjoner og næringsliv har satset på grønn omstilling i miljøhovedstadsåret. Flere av tiltakene fortsetter i 2020.

Tekst Kristin Stormo Foto Espen Kopreitan Jensvold

Ett år går fort, rasende fort, når det er mye som skjer. Det slår prosjektlederen for Oslo europeisk miljøhovedstad fast når prosjektet nå går mot veis ende.

– Vi startet i januar med høytidelig åpningsseremoni og en helg med aktiviteter for hele befolkningen. En skikkelig vitamininnsprøytning. Etter det har det gått slag i slag med løpende gjennomføring av arrangementer. Klesbyttemarkedet i Rådhushallen siste dagen i november ble en populær finale, sier Anita Lindahl Trosdahl.

Oslo valgte å gjennomføre miljøhovedstadsåret ved å inkludere alle sektorer i kommunen, med en åpen invitasjon til Oslo-samfunnet om å bidra. Resultatet ble blant annet et program med 600 aktiviteter fra mer enn 250 samarbeidspartnere.  Involvering, dugnad og langsiktig merverdi er lagt til grunn for alle aktiviteter og for kommunikasjonen gjennom året.

Anita Lindahl Trosdahl er Oslos prosjektkleder for miljøhovedstadsåret 2019

Anita Lindahl Trosdahl, prosjektleder i Europeisk miljøhovedstad 2019

– Året har vist oss hvilket potensial vi har for å nå felles mål ved å jobbe på tvers i kommunen, ut mot næringsliv, akademia, organisasjonsliv og innbyggere. Responsen har vært stor og positiv, og det er gjennomført svært mye. Jeg er stolt av det Oslo har fått til, sier Trosdahl.

Synlig i bybildet

Store arrangement i kommunal regi har vært

  • miljøfestivalen Mitt Grønne Oslo
  • Biomangfoldsuka i juni
  • Havnelangs med vann- og vitenshow
  • Mobilitetsuka i august
  • Ombruksuka i november

De som bruker byen har kunne merke at byen har endret seg i miljøhovedstadsåret. 76 elbusser ruller i gatene og byen har fått to nye parker – Bekkelagsbadet og Gastenparken. For første gang får alle utenlandsfergene til Oslo tilbud om landstrøm.  Såkalte smarte avfallsbeholdere som sier ifra når de er fulle er plassert i sentrum. Kongen er blitt elektrisk. Snart følger de to andre nesoddbåtene etter.

Arven etter miljøhovedstadsåret er også nye strategier for viktige områder, som

Smart by
Bort med unødvendig plast!

En mer engasjert befolkning

Oslo når ikke sine ambisiøse klima- og miljømål uten å ha innbyggerne med på laget. Oslos befolkning har vært en viktig målgruppe for prosjektet. Flere hundre tusen er nådd via deltakelse i det offisielle programmet, gjennom aktiviteter og arrangementer i regi av kommunen eller gjennom ulike kommunikasjonskampanjer.

Miljøhovedstadsåret har vært et springbrett som vi skal bygge videre på med flere tiltak i 2020.

Stina Maria Lindholm, miljøkonsulent, Bydel Gamle Oslo

Barn har lært om miljøutfordringene, engasjerte ungdom har blitt kjent med løsninger, fagfolk har fått oppdatert kunnskap og Oslo-borgere har fått vite mer om hvordan de selv kan bidra i det grønne skiftet. Samarbeidspartnere melder tilbake at de har fått økt oppmerksomhet om miljø- og klimasaken. Gjennom miljøhovedstadsåret har de nådd nye og flere målgrupper.

Svært mange har engasjert seg i “Min grønne utfordring” og ukentlig prøvd seg på endringer i hverdagen.

Oslofolk om miljøhovedstadsåret

  • 90 prosent kjenner til at Oslo var europeisk miljøhovedstad i 2019
  • 42 prosent svarer at det inspirerer dem til økt miljøinnsats

Kilde: Kantar TNS

(Undersøkelsen ble gjennomført som nett-intervjuer av 1500 innbyggere i Oslo i starten av november. Feilmargin +/– 1,1-2,5 prosentpoeng)

I en spørreundersøkelse utført av Kantar TNS i november sier hele 90 prosent at de vet at Oslo er europeisk miljøhovedstad og mange sier det inspirerer dem til å ta grønne hverdagsvalg.

 

Fra barnehage til gravlund  

Oslo kommune har brukt miljøhovedstadsåret til å forsterke klima- og miljøarbeidet i alle deler av kommunen. Hovedsatsingene lever videre også etter 2019.

Gjennom Nabolagsprogrammet har det vært aktiviteter i alle bydeler og nettverk for kunnskapsdeling. Felles grønne prosjekter er etablert på kryss og tvers. Alle bydelene har tilbudt grønne midler til lokale miljøtiltak og engasjementet har vært stort. Satsingen har gitt bydelene rom til å teste ut piloter som de vanligvis ikke ville hatt mulighet til.

I Bydel Gamle Oslo er det kommet på plass flere kildesorteringsstasjoner, det er satt ut bytteboder og ungdom har kartlagt gateforsøpling på Grønland.

– Miljøhovedstadsåret har vært et springbrett som vi skal bygge videre på med flere tiltak i 2020. Ikke minst har det skapt ny dialog med lokale grønne ildsjeler og vist oss hvor mye folk har lyst å få til. Nå er det opp til bydelene å finne ut hvordan vi best kan utnytte dette engasjementet, sier Stina Maria Lindholm, miljøkonsulent, Bydel Gamle Oslo.

2019 ble året da alle skolene ble miljøsertifiserte og de har fått et standardisert oppsett for kildesorteringen. To store prosjekter for å løfte kompetansen og forenkle arbeidet med klima og miljø lever videre. Klimapilotene har holdt foredrag på 100 skoler for 20 000 elever – så langt – og lærerne har fått en egen undervisningsportal for klima- og miljøfag. Portalen er tilgjengelig for lærere over hele landet.

Smart by
Nytt semester med klima på timeplanen

Under Næringslivsprogrammet har flere bedrifter forplikter seg til å bidra i den grønne omstillingen av byen. Mange har blant annet tatt kommunens utfordring om å forhindre marin forsøpling og unødvendig bruk av plast. For eksempel har Ringnes AS i samarbeid med Øya-festivalen innført gjenbruksglass som kan brukes 100 ganger. Et tiltak som både reduserer klimagassutslipp og avfallsmengden.

– Oslo kommune er stor og det blir ekstra tydelig når vi får til et slikt løft i alle sektorer. Våre ansatte har bidratt til at innbyggere har fått oppleve alt fra matsvinnprosjekter i barnehager, urbane dyrkekurs, grønnere transport i helsesektoren, elektrifiserte gravlunder og elektriske busser og mye, mye mer, sier prosjektleder Anita Lindahl Trosdahl.

Grasrota har levert

Nabolag, frivillige organisasjoner og lag har satt sitt preg på miljøhovedstadsåret med aktivitet, kunnskap og inspirasjon gjennom det offisielle programmet eller på andre måter.

Ved å etablere og styrke tilskuddsordninger har kommunen bidratt til at byens engasjement er blitt omsatt til konkrete miljøprosjekter med langsiktige ringvirkninger. Tilskudd på til sammen 10 millioner kroner er fordelt etter søknad til rundt 100 ulike miljøprosjekter.

Furuset Idrettsforening benyttet seg av muligheten og fikk tildelt prosjekttilskudd fra miljøhovedstaden og grønne midler fra Bydel Alna. Resultatet er en «Humlegate» med masse blomster på Furuset og en grønn takhage med plantekasser for blomster, urter og grønnsaker på Furuset Forum.

– Humlegata og takbruket har vært vårens og sommerens store samarbeidsprosjekt. Det har engasjert og inspirert mange unge, gitt variasjon i arbeidsoppgavene for Regnbuen Arbeids- og Aktivitetsforum, gledet våre medlemmer – og ikke minst mange beboere. Selv folk som vanligvis ikke har lett for å smile eller komme med oppmuntrende ros, synes takbruket og alle de fargesprakende blomsterbedene har vært enn sann fryd, sier Vidar H. Noreng, daglig leder i Furuset Idrettsforening.

Oslo som internasjonal rollemodell

Oslo er en liten nok by til å være et testlaboratorium for nye løsninger, men stor nok til at disse løsningene kan oppskaleres til større byer. Ambisiøse mål for klima- og miljøarbeidet og nybrottsarbeid vekker oppmerksomhet. I 2019 har sekretariatet tatt imot 113 delegasjoner fra 38 land. Samtidig er interessen fra internasjonale medier fra alle kontinenter stor.

  • En av de besøkende Mark Simon, direktør for elbilplanlegging i New York Department of Transportation sier i en kommentar at «Oslo er som en krystallkule for oss – et blikk inn i framtiden».
  • Ingeniør Kosuke Ogihara fra japanske Hitachi Contruction Machinery sier: «Etter vårt besøk her er det tydelig at norske og europeiske entreprenørers søken etter utslippsfrie maskiner er noe vi ønsker å bidra til å løse».

En delegasjon fra New York på omvisning i Oslo. 1 780 personer fra 38 land har vært på besøkt i 2019 for å høre hvordan vi jobber med klima- og miljø. Foto: Oda Hveem

Løsninger oslofolk kanskje tar for gitt er altså banebrytende internasjonalt. Klimamål i tråd med Parisavtalen, eget klimabudsjett, utslippsfrie byggeplasser og en bilpark som elektrifiseres i rekordfart, er ikke hverdagskost utenfor Oslo.

Miljøhovedstadsåret har bidratt til å tydeliggjøre Oslo som rollemodell internasjonalt.

I sum har miljøhovedstadsåret fått flere organisasjoner, næringslivsaktører og enkeltindivider med på grønn omstilling. Det gjør oss bedre rustet til å gå inn i det kommende tiåret og til å nå målet om å bli en nullutslippsby i 2030.

  • Få med deg utstillingen Miljøhovedstadsåret 2019  ved Rådhuset. Utstillingen står oppe til 6. januar.