Group 2 Copy

Nytt semester med klima på timeplanen

Personlige og faktabaserte foredrag om klima og miljø er klimapilotenes oppskrift. Etter et halvt år i Oslos klasserom har Emilie, Ole Erik, Hauk og Ingrid fått innsikt om ungdommens engasjement med seg hjem i sekken.

Tekst Mari Fossheim Foto Hampus Lundgren

 

– Hei alle sammen! Jeg har kommet hit i dag for å snakke om klima og klimaendringer! Klimapilot Emilie Hernes Vereide vender blikket, kroppen og fokuset mot aulaen på Marienlyst skole.

150 åttendeklassinger venter.  Det skrapes med stoler og summer i stemmer. Noen er forventningsfulle, andre pirker borti sidemannen for å få en reaksjon.  Men snart har hun hele salens fulle oppmerksomhet.

I løpet av en time har hun snakket seg varm om karrièreskifte fra lovende danser på balletthøyskolen til valget om å studere marinbiologi. Hun har fortalt om sitt nære forhold til havet, Studietiden på Svalbard, artsmangfold og CO2 utslipp. Ikke minst har hun fortalt om klimaendringer i Oslo og verden, og hva den hver og en av oss kan gjøre for å påvirke.

En personlig rød tråd farger hele foredraget fra begynnelse til slutt

 

Klimapilot Emilie

Klimapilot Emilie forteller 8-trinn på Marienlyst skole om klimaendringer.

– Dette er meg og broren min.  Min far ga oss hver vår dykkeflaske og hev oss i vannet. Det var sånn jeg lærte å snorkle og å dykke, forteller Emilie. På skjermen bak henne dukker det opp et koselig bilde av to barn på et svaberg iført dykkeutstyr.

Lander det på bakken, lander det i havet

– Se på denne karen. Dette er en havbørstemark og han er bare et par millimeter lang. Å, jeg  kan se at dere lyser opp, ha ha! Det var faktisk dette lille dyret jeg valgte å skrive min bacheloroppgave om.  Ikke hai, rokke eller havoter. Men havbørstemark.

 

Elevene ler og følger oppmerksomt med fra begynnelse til slutt. Det samme gjør lærerne deres.

Slik booker du en klimapilot

Vil du ha besøk av en av klimapilotene på din skole?

  • Foredrag kan bestilles her:  https://no.surveymonkey.com/r/KLIMAFOREDRAG-H19
  • Bookingen organiseres etter førstemann-til-mølla-prinsippet.
  • Har du ytterligere spørsmål kan de sendes til klimapiloter@linkon.no

En skoletime er over og Emilie takker for seg. De fleste piler ut i friminuttet. Med seg har de mer kunnskap om klima og miljø og nyttige tips om hva de selv kan gjøre – kutte ned på rødt kjøtt, faren med forsøpling (lander det på bakken så lander det i havet!), eget forbruk og livsstil.

13 åringene Lisa Husevåg Kuvås og Kaja Dagestad-Larsen blir stående igjen. De var begge tilstede ved den store skolestreiken i mars og opplever at mange i deres generasjon er bekymret for hva klimaendringene betyr:

– Jeg visste for eksempel ikke at havisen smeltet så fort som Emilie fortalte om, sier Lisa.

– Vi trenger å vite mer og forstå hva vi kan gjøre med det som skjer, legger Kaja til.

Emilie på Marienlyst skole

Klimapilotene på høstturné

Et enormt klimaengasjement våknet for alvor våren 2019. Greta Thunberg stod i spissen. Verdens barn og unge fulgte etter. Det påvirket både maktstrukturer og det politiske bildet. Samtidig økte kunnskapstørsten.

Smarte folk
Take off for klimapilotene

Omtrent på samme tid lanserte  Klimaetaten  og Utdanningsetaten sitt fellesprosjekt «Klimaløft i Osloskolen». En viktig del av prosjektet var nettopp klimapiloter: 4 unge kompetente foredragsholdere ble sendt ut i Osloskolen for å møte elever i ungdomsskolen og på videregående skoler.

Foredragene handler om klima- og miljøutfordringene verden står overfor og hvordan Oslo også er en del av løsningen. Besøkene varer en time og er gratis for skolene.

Oslos fire klimapiloter – (fra venstre): Ole Erik Lunder, Emilie Hernes Vereide, Ingrid Holtan Søbstad og Hauk Are Fjeld.

Emilie utgjør, sammen med Ole Erik Lunder, Ingrid Holtan Søbstad og Hauk Are Fjeld, Oslos klimapiloter. I løpet av våren har de fire holdt tilsammen 90 foredrag på 50 ungdomsskoler og videregående skoler i Oslo. Mer enn 10.000 elever har hørt foredrag fra én av pilotene.

– Prosjektet med klimapilotene har vært vellykket, og satsingen fortsetter. Høstens skoleturné er godt i gang, og innen året vil pilotene ha besøkt rundt 100 skoler, forteller Elisabet Molander, prosjektleder for Klimaløftet i Osloskolen i Klimaetaten.

Steffen Håkonsen, fagansvarlig for naturfag i Utdanningsetaten, er ikke i tvil om hva suksessen skyldes:

– Faglig godt samarbeid mellom Klimaetaten og Utdanningsetaten i Oslo har vært viktig for suksessen til prosjektet. Vi har i tillegg spisset innholdet til å gjelde klimaendringer, som er et av de viktigste og mest engasjerende temaene å diskutere i dag, forteller han.

Klima på timeplanen

Det er heller ingen tvil om at lærerne som har hatt en pilot på besøk har vært fornøyde med leveransen. Alle skoler som har hatt besøk av en klimapilot får i etterkant av foredraget et elektronisk evalueringsskjema. Rapporten fra evalueringen fra vårens turné som favner foredrag holdt for mellom 7000 og 8000 elever viser et entydig budskap:

Alle respondentene (100 prosent) er fornøyd eller svært fornøyd med foredraget og 74 prosent av disse gav beste score.

Klimapilot Hauk

Hauk i aksjon foran 7 trinn på Teknisk Museum tidligere i høst.

– Like høy score får pilotenes kompetanse og formidlingsevne. Alle lærerne er helt eller delvis enige i at klimapilotene er kompetente og formidler stoffet på en god måte. Her gir henholdsvis 95 prosent og 85 prosent beste scoore. De trekker videre frem foredragsholdernes engasjement og evne til å inspirere som det beste ved foredraget, forteller Molander.

I tillegg til personlig innpakning og kompetanse tror klimapilot Hauk Are Fjeld at timingen har hatt noe å si for suksessen:

De ønsker at voksne skal gjøre mer, og mange ungdom føler seg nok litt maktesløse. Det sinnet og maktesløsheten er jo også mye av bakgrunnen for alle skolestreikene.

Klimapilot Hauk Are Fjeld

– Blant ungdom er det i dag et stort engasjement for klimaproblemet. De er generelt mye mer engasjert enn voksne, noe undersøkelser også viser. De ønsker at voksne skal gjøre mer, og mange ungdom føler seg nok litt maktesløse. Det sinnet og maktesløsheten er jo også mye av bakgrunnen for alle skolestreikene. Vi startet prosjektet midt under disse streikene, noe som kanskje har bidratt til at vi har truffet så godt, sier han og legger til:

Klimapilot Hauk

– Etter nesten alle foredrag kommer det elever har spørsmål. Jeg pleier også å åpne for spørsmål underveis , forteller Hauk.

– Selv om engasjementet er stort tror jeg mange mangler den faglige kunnskapen om klimaproblemet. På den måten fyller vi et viktig tomrom.

Opplæringslovens første paragraf

Hvordan skal man lære om klimaproblematikken hvis det ikke er noen som formidler den slik at tilhøreren forstår? Klimapilotene har funnet sin metode: personlig engasjement, levende historiefortelling og faktabasert kunnskap.

– Jeg tror det er utrolig viktig å nå ut til unge med vitenskapelig, oppdatert forskning og fakta i en verden hvor sosiale medier er både altoppslukende og ofte bidrar til faktafeil og misforståelser, sier Ingrid Holtan Søbstad.

Det støttes av Utdanningsetatens Steffen Håkonsen. Han knytter også prosjektet til lovverket og den kommende læreplanen:

– Opplæringslovens første paragraf sier blant annet at elevene skal lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dette gjentas også i den nye overordnede delen av læreplanen, der bærekraftig utvikling er et tverrfaglig tema fra skoleåret 2020/2021.

Klimapilot Ole Erik Lunder tror heller ikke at ungdommen er «mette» av klimakunnskap til tross for stort fokus det siste året.

– At foredraget blir tatt i mot så bra viser at det er et behov for mer kunnskap om klima og miljø. Det viser at vi treffer en nerve. Det at vi er unge og forteller en personlig historie gjør også at vi formidler temaet på en måte som elevene muligens ikke har hørt før, tror jeg gjør det ekstra spennende, sier Lunder.

Han synes rollen som klimapilot har blitt både bedre og morsommere enn han så for seg.

Engasjerte elever

Klimapilotene forteller sine personlige historier og funger som rollemodeller for elevene. Men noen ganger er det elevene som er pilotenes rollemodeller:

Klimapilotene har gjort seg mange fine erfaringer etter vårens skoleturnè. Nå er høstturneen godt i gang.

– Jeg blir veldig motivert av alt det engasjementet jeg møter der ute på Oslos skoler. Det er vanvittig morsomt å komme ut der å snakke med elever om hva de synes er viktig, forteller Hernes Vereide.

Det er Holtan Søbstad helt enig i, og trekker fram en konkret hendelse hvor hun fikk utfordret seg selv:

– Da jeg holdt foredrag for tredjeklassingene på en videregående snakket jeg om at hovedandelen av utslipp i Oslo skyldes biltrafikk og at noe vi kan gjøre for miljøet er å redusere bilbruken. Det jeg ikke visste på forhånd var at halvparten av gjengen jeg holdt foredrag for gikk på bilmekanikerlinjen. Så jeg ble konfrontert med at «hvis alle slutter å kjøre bil får jo ikke vi jobb!». Det resulterte i en god prat der vi ble enige om at det er best å bruke bilen kun når man må- og at elbiler må jo repareres de også, forteller hun.

– Etter foredraget kom en av bilmekanikergutta bort og sa at han syntes det virket skikkelig kult å studere biologi, og lurte på om han kanskje hadde valgt feil.

Klimapilot som holder interessen

Etter mange titalls foredrag har de fire pilotene lært seg noen triks for å holde på interessen i en hel skoletime. Foredragene består av film og visuelle virkemidler som er spennende å se på.

– Samtidig prøver jeg å forklare alt på en enkel måte, noe som gjør at elevene stort sett henger med, forteller Hauk Are Fjeld, men poengterer at uavhengig av fortellergrep, så fenger tematikken:

– Vi trenger ikke «å lure» dem til å bli oppmerksomme på det vi har på hjertet.

Før sommeren skulle han forelese på en skole på østkanten med elever med kort botid i Norge.

– De fleste hadde bodd i landet mindre enn 5 år, og hadde begrensede norskferdigheter. Det gjorde at  jeg måtte prate saktere enn vanlig og endte opp med å snakke flere minutter ut i friminuttet deres. Elevene satt likevel helt stille og fulgte med på alt jeg sa. Etterpå sa læreren at det var første gang på 22 år på skolen at hun hadde opplevd at noen snakket ut i friminuttet uten at noen av elevene maste om å få gå.

– Det var en skikkelig bra dag på jobb.

Hauk Are Fjeld

Ingrid Holtan Søbstad

Ole Erik Lunder

Emilie Hernes Vereide