Group 2 Copy

Flere synes klimamålene er svært viktige

…og mange har allerede gjennomført egne tiltak, viser Klimaundersøkelsen for 2019

Tekst Merete Agerbak-Jensen Foto Krister Sørbø / Nils Gelting Andresen

Oslos ambisiøse klimamål om 95 prosent utslippskutt i 2030 får bred støtte hos de som bor i byen. 76 prosent av innbyggerne i Oslo mener at dette er svært viktig eller ganske viktig, og 63 prosent mener at arbeidet for å nå klimamålene vil gjøre byen bedre å bo i. Det viser Klimaetatens årlige klimaundersøkelse, som ble tatt opp i mars og april.

Klimaundersøkelsen 2019 er den tredje i rekken. Kantar TNS har spurt et representativt utvalg innbyggere i Oslo og Akershus om holdninger til kommunens klimaarbeid og vilje til å gjøre endringer i sin egen hverdag. I tillegg er over 600 bedriftsledere i Oslo intervjuet om næringslivets bidrag til byens grønne skifte.

Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten

Støtten til de overordnede klimamålene er på samme nivå som i 2018 og 2017 i Oslo. Samtidig mener stadig flere syn at målene er svært viktige: 44 prosent i Oslo, fire prosentpoeng opp fra 2018. I nabofylket Akershus er støtten nesten like sterk. 69 prosent av innbyggerne synes klimamålene er svært viktige eller ganske viktige, også fire prosentpoeng flere enn i fjor.

Det er bra å se bred oppslutning bak klimamålene hos oslofolk, og også hos våre naboer i Akershus. Kommunen er avhengig av innsats både fra innbyggerne og næringslivet hvis vi skal nå målene, sier Klimaetatens direktør Heidi Sørensen. 

  • Se også: Klimaundersøkelsen 2019 – rapport

Kvinner og ungdom mest positive

Jens Erik Stokke og Dina Treland Nesse gjennomførte i vinter en SnowChallenge for å endre vaner til mer klimavennlig adferd. Foto: Fartein Rudjord

En trend som holder seg fra 2017 og 2018 er at kvinner og unge generelt er mest positive, både til Oslos klimamål og til å gjøre endringer i eget liv. 84 prosent av unge under 30 år mener at klimamålene er viktige eller svært viktige. 81 prosent av kvinnene mener det samme. Tre av fire under 30 år mener at arbeidet med å nå klimamålene vil gjøre byen bedre å bo i.

Også når det kommer til handling er kvinnene og de unge mest tilbøyelige til å gjøre grep: 81 prosent av de under 30 sier de har begynt å reise mer kollektivt eller tror de vil gjøre det kommende to år (opp fra 67 prosent i 2018). Det gjør også 74 prosent av kvinnene (opp fra 60 prosent). 65 prosent av mennene sier det samme, men det er hele 15 prosentpoeng flere enn i 2018. Noe av forklaringen på økningen kan imidlertid være at svaralternativene er utvidet i år, for å fange opp de som mener de allerede har gjort denne endringen.

Fakta om Klimaundersøkelsen

  • Klimaundersøkelsen for 2019 er gjennomført i mars/april av Kantar TNS på oppdrag for Klimaetaten i Oslo kommune. Tilsvarende undersøkelse ble også tatt opp i 2017 og 2018.
  • 1502 innbyggere i Oslo, 997 innbyggere i Akershus og 605 bedrifter i Oslo er intervjuet.
  • Befolkningsdelen har en feilmargin innenfor +/– 1prosent med 95 prosents sikkerhet.
  • Feilmarginene blant bedriftene i Oslo samlet er på +/- 1,7 – +/- 3,8 prosentpoeng.
De yngste svarer også at de enten allerede har eller vil
  • redusere plastforbruket (80 prosent),
  • øke kildesortering av plast (88 prosent),
  • øke kildesortering av mat (88 prosent),
  • redusere matsvinn (85 prosent),
  • redusere forbruket generelt (70 prosent),
  • spise mindre kjøtt (63 prosent),
  • sykle mer (59 prosent).

I alle disse kategoriene er kvinner mer positive enn menn til å endre atferd, bortsett fra når det gjelder å sykle mer. Til sammen 58 prosent av mennene og 46 prosent av kvinnene svarer at de allerede sykler mer enn før eller tror de vil sykle mer de neste to årene.

Blant folk over 60 er det kildesortering og matsvinn som står sterkest: 89 prosent tror de vil øke kildesortering av plast, 87 prosent vil kildesortere mer mat og 84 prosent vil redusere matsvinn.

Også når det gjelder lengre reiser er det en klar tendens: I 2018 var det 24 prosent som svarte at det var sannsynlig at de ville fly mindre. I år er det 12 prosent som sier at de allerede flyr mindre og 23 prosent som sier at det er sannsynlig at de vil gjøre det. Det gir samlet sett 35 prosent som allerede har gjort eller regner med å gjøre denne endringen.

Matvinn ikke matsvinn. Lene og Jørgen har funnet smarte måter å bruke rester

35 prosent i Oslo svarer at de har kuttet ned på matsvinnet, mens ytterligere 48 prosent tror de vil gjøre det. Foto: Oda Hveem

Sykler, går og elsker kollektivtrafikken

Oslofolk beveger seg mer og mer klimavennlig. 28 prosent bruker ofte bena på vei til jobb, og 17 prosent sykler helt eller delvis (opp fem prosentpoeng fra 2018). Som tidligere år er det også høy tilfredshet med kollektivtrafikken: Hele 70 prosent av de spurte i Oslo mener at kollektivtilbudet dekker deres daglige behov. Innbyggerne er klare i sine prioriteringer mellom disse alternativene og bilen: 81 prosent av innbyggerne i Oslo, og 75 prosent i Akershus, mener at det bør satses mer på kollektivtrafikk for å redusere behov for bil i Oslo-området.

Smart by
Dette gjør det lettere å holde ruta

Et klart flertall i begge fylker mener at forholdene bør legges bedre til rette for fotgjengere og syklister, og i Oslo mener også over halvparten av de spurte at fremkommeligheten for disse gruppene bør prioriteres fremfor bilister. I Akershus er 35 prosent enige i dette, men så mange som 34 prosent svarer «Verken/eller» eller «Vet ikke» på spørsmålet.

Enda mer delt er befolkningen i synet på om parkeringsplasser bør fjernes for å gi syklistene bedre fremkommelighet og sikkerhet. Oslofolk er delt nøyaktig på midten i dette spørsmålet, i Akershus er et klart flertall uenige i å gjøre dette.

Når det gjelder bilfrie gater, som har vært gjenstand for mye debatt i hovedstaden, synes mange av innbyggerne i Oslo å ha sans for dette tiltaket: 46 prosent vil ha flere bilfrie gater, 35 prosent er uenige. 50 prosent mener dessuten at Oslo sentrum bør være mest mulig bilfritt. 32 prosent er ikke enige. Det er for øvrig flere i 2019 (46 prosent) enn i 2018 (42 prosent) som er villige til å bruke bilen mindre for å redusere utslipp. En fjerdedel av de spurte kan ikke tenke seg dette.

Klimaundersøkelsen 2019: Stabil støtte til miljø- og tidsdifferensiering i bomringen

Bilister som forurenser skal betale

I Klimaundersøkelsen er det også spørsmål rundt bompenger og forurensning. I oktober 2017 ble det innført nye takster i bomringen, med høyere priser i rushtid og dyrere passeringer for fossile kjøretøy – spesielt dieselbiler. Men både før og etter denne endringen er oppslutningen konstant rundt såkalt miljø- og tidsdifferensierte takster.

46 prosent er enige i at dette er et viktig virkemiddel for å redusere forurensning og trafikk inn til Oslo, like mange som i 2017 og 2018. 34 prosent er uenige. 51 prosent er enige i at trafikken inn til Oslo bør reguleres etter hvor mye den forurenser byen.

Bom, Furuset
Smart reise
Dette koster det i de nye bommene

Bedriftene i Oslo blir stadig mer positive til økt miljødifferensiering i bomringen. I næringslivsdelen av Klimaundersøkelsen 2019 svarer 49 prosent av bedriftslederne at de er positive til økt differensiering, noe som er en oppgang på hele 12 prosentpoeng fra 2018.

Et stort flertall av bedriftene, 60 prosent, er dessuten positive til å gi varebiler med nullutslipp fordeler ved leveranser i sentrale byområder. På spørsmål om strengere miljø- og klimakrav i offentlige anbud svarer 57 prosent av bedriftene at de er positive til dette, en økning på ni prosentpoeng sammenlignet med fjoråret.

Transport er den største kilden til klimagassutslipp i Oslo. Klimaundersøkelsen viser at befolkningen er fornøyd med kollektivtilbudet, og har forståelse for at det koster mer å kjøre biler med høyt utslipp. Kollektivtransporten er ryggraden i transportsystemet i byen vår. I tillegg må all person og varetransport bli utslippsfri, skal vi nå klimamålene, sier Heidi Sørensen. 

Schenkers samlastsenter på Filipstad

Schenkers nye samlastsenter på Filipstad er et eksempel på at større bedrifter ser kommersielle muligheter i det grønne skiftet. Lastesykler og elvarebiler sørger for utslippsfri varelevering i byen.

Store bedrifter satser mest på grønn økonomi

Næringslivet har også tatt andre grønne steg fra 2018 til 2019. Nå er 66 prosent av bedriftene enige i at næringslivet må ta større ansvar for å redusere sine klimagassutslipp. Spesielt de store bedriftene oppgir at deres aktiviteter berøres av omstillingen til et lavutslippssamfunn (58 prosent i 2019, 41 prosent i 2018). 75 prosent av alle de spurte mener at det er viktig å bli oppfattet som klima- og miljøvennlige.

45 prosent av de store bedriftene har endret strategi for å møte en grønnere økonomi. En del av virksomhetene begynner også å se kommersielle muligheter på dette området. Hver femte bedrift ser slike muligheter, men andelen blant bedrifter med mer enn 51 ansatte er 40 prosent.

Store deler av næringslivet stiller ikke egne miljøkrav til underleverandører, men det er en viss økning i Klimaundersøkelsen 2019. Flere virkemidler for å få de ansatte til å reise mer klimavennlig er i liten grad tatt i bruk. Imidlertid oppgir 46 prosent av bedriftene at de har ladeplasser for elbiler på arbeidsplassen, en pen økning med syv prosentpoeng fra 2018.

miljøfyrtårn bedrifter
Smart by
Rekordmange bedrifter miljøsertifiseres

Nærkontakt med klimaendringer

Kantar TNS har spurt både befolkning og næringsliv hvordan de forholder seg til konsekvenser av klimaendringene som allerede pågår og trolig vil øke.  En av fire innbyggere oppgir at de har opplevd problemer i forbindelse med ekstremvær, for eksempel i form av oversvømmelse, manglende fremkommelighet, tørke etc.

Et flertall på 51 prosent tror at boligen deres er godt nok sikret mot hyppigere og mer intenst styrtregn. Men andelen har falt fra 65 prosent i fjor. Omtrent like mange som i 2018, 34 prosent, er bekymret for at Oslo ikke er godt nok rustet til å takle klimaendringene og mer ekstremvær.

Hver fjerde Oslo-bedrift forventer at verdikjeden deres vil bli berørt av globale klimaendringer.  17 prosent forventer å bli berørt lokalt av konsekvensene av klimaendringer, som styrtregn og høyere temperaturer. Bekymringen er størst blant de større virksomhetene. Hele 41 prosent av alle spurte bedrifter vil legge vekt på at bygget de holder til i skal tåle klimaendringer ved vurdering av rehabilitering eller flytting.

Oslo bør lede vei!

Klimaundersøkelsen 2019: Stigende støtte til kommunens klimaarbeid

Foto:Birdy/Birgitte Heneide

Blant befolkningen er stadig flere fornøyde med den kommunale innsatsen på klimaområdet. 45 prosent av de spurte synes at innsatsen for å redusere utslipp er svært god eller god. Kun 11 prosent synes den er dårlig eller svært dårlig. De øvrige synes den verken er god eller dårlig, eller svarer «vet ikke» på spørsmålet.  45 prosent av byens innbyggere kjenner også nå til at Oslo har innført et klimabudsjett. I 2018 var tilsvarende tall 40 prosent.

Et flertall av de spurte synes at Oslo bør gå foran i klimaarbeidet, både nasjonalt og internasjonalt. 54 prosent (51 prosent i 2018) mener det er viktig at Oslo leder an for at Norge skal nå sine klimamål.  55 prosent (53) mener vi bør gå foran internasjonalt.

Kanskje har tittelen som «Europeisk miljøhovedstad» bidratt til dette, i hvert fall vet nå 85 prosent av respondentene at Oslo bærer denne i 2019. Kun 32 prosent var klar over dette i 2018. 43 prosent blir inspirert til økt miljøinnsats på grunn av miljøhovedstaden.

– Klimaundersøkelsen 2019 viser at byens innbyggere og næringsliv ser at klimaarbeidet bidrar til å gjøre byen bedre å bo i. Hovedstaden vår blir oppgradert, sier Klimaetatens direktør, Heidi Sørensen.   

Les mer: