Group 2 Copy

Dette går bompengene til i Oslo

98 prosent av bompengene i Oslo skal brukes på kollektiv, sykkel og gange.

Tekst Ellen Omland Foto Ruter

Det er en klar plan for hva bompengene i Oslo skal gå til. Det aller meste går til å bedre kollektivtilbudet og lage bedre forhold for de som sykler og går.

Forslaget til handlingsprogram for de 4 neste årene er nå vedtatt av styringsgruppen for Oslopakke 3. Fornebubanen tar en stor jafs av bompengene. Samtidig er det satt av penger til generelt vedlikehold på det eksisterende T-banenettet.

For nå som Oslo-regionen vokser, er det viktig å få på plass gode transportalternativer til bilen.

Bom, Furuset
Smart reise
Dette koster det i de nye bommene

Avtale mellom politikere

Oslopakke 3 er en samarbeidsavtale mellom politikere i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune og staten. Med bakgrunn i denne avtalen legger styringsgruppen en plan for hva bompengene skal brukes til de neste fire årene. Inntektene fra bomstasjonene fordeler seg slik at Oslo kommune får 63 prosent, mens Akershus får 37 prosent i fireårsperioden 2020-2023.

Av Oslos del går 98 prosent til å utbedre kollektivtilbudet og tilrettelegging for sykkel og gange. Tanken er å utvikle et effektivt, miljøvennlig og tilgjengelig transportsystem.

Terje Rognlien, leder av Oslopakke 3-sekretariatet sier det meste av bompengene skal gå til utbedring av kollektivtilbudet. Foto: Ellen Omland

— Hensikten med de nye bomstasjonene er å få flere til å være med på spleiselaget, ikke å øke bomtakstene, sier Terje Rognlien, leder av Oslopakke 3-sekretariatet.

Grunnen til den store satsingen på kollektiv er at vi blir flere mennesker i Oslo-regionen. For at alle skal kunne reise på en effektiv og god måte, må flere reisende over fra bil til andre transportformer.

Smart by
Oslo får Nordens største flåte av elektriske busser

Hvem får hva av bompengene?

I 2020 er det beregnet at inntektene fra bompengene vil være på omlag 4 milliarder kroner. For hele den neste handlingsplanperioden, som er fra 2020 til 2023, er det forventet at inntektene blir 15,1 milliarder kroner.

Samtidig spytter både staten og kommunen inn penger for å finansiere alle veiprosjektene og de planlagte utvidelsene for kollektiv, sykkel og gange. Totalt bidrar staten og kommunen med nesten 11,5 milliarder kroner i løpet av fireårsperioden.

Det er satt av store midler fra bompengene til oppgradering av kollektivtilbudet i Oslo i handlingsplanen for Oslopakke 3. Foto: Birgitte Heneide.

Fornebubanen får mest

Det er Fornebubanen som får mesteparten av bominntektene de kommende årene.

— Fornebubanen får det de har bedt om de neste fire årene, sier Rognlien.

10 milliarder kroner fordelt over fire år går til å bygge ny t-bane-trase til Fornebu. Det er satt av 116 millioner kroner fra bompengene i 2020, mens utgiftene til Fornebubanen øker jo lengre ut man har kommet i byggefasen. Staten skal betale halvparten av kostnadene for prosjektet.

Med nytt signalsystem vil t-banetogene kjøre halvautomatisk
Smart by
Nytt signalsystem skal gi flere avganger og færre forsinkelser

Flere veiprosjekter får bominntekter. Til utbyggingen av E16 fra Sandvika til Wøyen er det satt av 470 millioner kroner i 2020. Det tar et eller to år til før prosjektet er klart.

Planleggingen av lokk over E18 på Filipstad får også bompenger. Lokket gjør det mulig å utvikle en helt ny bydel, med boliger, sjøbad og havnepromenade.

Dessuten skal kommunen og Vegvesenet tilrettelegge 100 kilometer sykkelvei fram til 2025 med hjelp av bompenger.

— Det er også satt av penger til planlegging til ny sentrumstunnel for t-banen og å ferdigstille Follotunnelen for de som reiser med tog, sier Rognlien.

Han sier at drift og vedlikehold av det eksisterende T-banenettet er viktig. Litt over en milliard kroner vil gå til forskjellige vedlikeholdsprosjekter på T-banen og utbygging av trikkenettet neste år. Noe av det som er planlagt er blant annet nytt signalanlegg for T-banen.

— Det er viktig å ta vare på det vi har, sier Rognlien.

Bompengene vil være med på å finansiere Fornebubanen og generelt vedlikehold på t-banenettet i Oslo. Foto: Grim Evensen/Bonanza AS.

Les: Bysyklene med piggene ute!

 

Forventer bedre fremkommelighet

Det er et nasjonalt mål at veksten i persontransporten skal skje gjennom kollektivtransport, gange og sykkel. Det er forventet at tiltakene som finansieres av bompengene vil gi redusert trafikk og bedre luftkvalitet i indre by.

Effektiv hverdag med el-lastesykkel

Flere reisende må over på sykkel, gange og kollektiv for at vi skal håndtere veksten i persontransporten. Foto: Fartein Rudjord.

Når E16 mellom Sandvika og Wøyen blir ferdigstilt er det forventet at det vil gi bedre fremkommeligheten for næringstrafikk, buss og personbiler.

Oppgraderingen av T-banenettet og trikkelinjer vil gi bedre punktlighet, og det vil være færre strekninger med redusert hastighet.

— De nye bomstasjonene vil føre til nedgang i trafikken, men det er vanskelig å svare på hvor mye, sier Rognlien.

Han forteller at de ikke har noen analyser som sier hvordan det vil slå ut, spesielt i Indre ring, fordi det ikke har vært bomstasjoner der tidligere.

— Vi vet at særlig nordøst og sør for Oslo, hvor vi får nye bomstasjoner på bygrensen, vil vi få den største nedgangen i trafikken, og indre by som følge av Indre ring.  På vestsiden har vi allerede hatt bomstasjoner en stund, sier Rognlien.

– Vi må ta vare på t-banenettet vi allerede har, derfor er det viktig å sette av bompenger til vedlikehold, sier Terje Rognlien, leder av Oslopakke 3 – sekretariatet.

Mener det ville blitt lange køer uten bompengene

Hva om vi tenker oss at det ikke var noen bomstasjoner, og vi ikke hadde inntekter fra bompenger. Hvordan hadde byen vår sett ut da?

— Da ville all utbygging av veier og kollektivtilbud blitt betalt av staten og kommunen, og det betyr at det mest sannsynlig ville blitt tatt over skatteseddelen, altså at innbyggerne fikk høyere skatt, sier Rognlien.

Oslopakke 3 ble etablert for ca. 10 år siden. I første del ble flere av veitunnelene i Oslo bygd ut, som blant annet Tåsentunnelen og Festningstunnelen. I andre del ble T-baneringen bygd ut og dobbeltsporet på toglinjen fra Lysaker og utover.

— Hvis ikke dette var bygd og finansiert gjennom bompenger er det vanskelig å se for seg hvordan man skulle håndtere transportutfordringene som følge av befolkningsøkningen som har vært på ca 2 prosent hvert år, sier Rognlien.

Han mener det hadde blitt lange køer på veiene. Med innføring av nye bomstasjoner tas det grep slik at flere kan reise mer effektivt.

Takket være bompenger kan Mads Nygård ta t-banen til og fra jobb.
Smart by
Her brukes bompengene