Oslos arbeid med å følge opp klimastrategien

Klimastrategi for Oslo fram mot 2030 (sak 109/20) har fem overordnete mål og 16 tilhørende satsingsområder. Gjennomføring av strategien er en forutsetning for å nå Oslos ambisiøse klimamål, bidra til reduserte utslipp utenfor kommunegrensen, og at Oslo blir rustet til å møte klimaendringene. Byrådet skal i de årlige budsjettene vise hvordan klimastrategien følges opp. Nedenfor er det gitt en kort beskrivelse av de viktigste satsningene i 2023 og arbeidet som vil bli gjort i økonomiplanperioden innenfor hovedmålene (hovedmål 1 er omtalt i de foregående kapitlene da det er en del av klimabudsjettet).

I tillegg til omtalen nedenfor, er det også en rekke tverrgående satsninger og utviklingsprosjekter i regi av kommunen som er med på å oppfylle flere av målene i Klimastrategien. For eksempel jobber Bykuben, Oslos senter for byøkologi, for å fremme klimavennlig byutvikling og bærekraftig byliv.

Kommuneplanens arealdel

Revidering av Oslo kommunes arealdel i kommuneplanen etter visjonene fra samfunnsdelen om en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle, er sentral for å kunne oppfylle klimastrategien. Et av hovedformålene i revideringen er å bidra til å nå målet om 95 % reduksjon av klimagassutslipp i kommunen gjennom byutvikling langs banenettet, prioritering av utvikling innenfra og ut, og legge til rette for en robust by i møte med klimaendringene. Både arealprioriteringer og bestemmelser i arealdelen vil være viktige forutsetninger for at Oslo skal nå klimamålene.

For å lykkes med klimaomstillingen er det behov for arealer til klimavennlig infrastruktur, som lading, samlast og massehåndtering. Vellykket fortetting forutsetter at felleskapsfunksjoner, naturmangfold, vassdrag og grøntområder i nærmiljøet ivaretas og styrkes. Byrådet vil som en del av arbeidet med kommuneplanens arealdel legge til rette for disse hensynene på et overordnet nivå. Nye prosesskrav knyttet til klima vil gi forutsigbarhet for aktørene. Dette er nødvendig for omstillingen til nullutslippsbyen.

Klimastyring

I byrådserklæringen fra 22.10.2019 står det at «Byrådet vil synliggjøre klimakonsekvenser og fordelingskonsekvenser i alle relevante saker som fremmes for bystyret. Videre lyder Klimastrategiens satsingsområde 14 som følger: «Oslo kommunes system for klimastyring skal videreutvikles. […] Hensyn til utslippsreduksjoner og et endret klima skal ivaretas i alle relevante beslutninger».

Byrådet har på denne bakgrunn besluttet at klimakonsekvenser skal belyses, der det er relevant, i saker som skal besluttes av byrådet eller bystyret. Byrådet og bystyret skal kjenne konsekvensene av sine vedtak. Kommunen har god oversikt over kilder til klimagassutslipp og tiltak og virkemidler for å redusere utslippene, blant annet i klimabudsjettet. Samtidig er det behov for et system som også fanger opp om beslutninger fører til økte utslipp eller økt sårbarhet for klimaendringer.

Klimaetaten har utarbeidet en veileder for å kunne vurdere klimakonsekvensene en sak vil ha. Denne vil deles med alle kommunens virksomheter, og benyttes til å vurdere klimakonsekvenser i saksunderlag som skal behandles i byråd og bystyre.

Plan- og bygningsetaten har utviklet et verktøy for beregning av klimaeffekt fra henholdsvis kommuneplanens arealdel og innsendte planer, som skal brukes for å vurdere klimaeffekt fra transport, arealbruk og bygg i sammenheng. Dette kommer i tillegg til et sett med klimakriterier til bruk i plan- og byggesaksbehandlingen.

Byrådet har tidligere fått på plass at det gjøres klimavurderinger av budsjettinnspill og plansaker. Byrådet jobber med å revidere Standard kravspesifikasjoner for Oslo kommune (SKOK). SKOK gjelder for ulike typer formålsbygg, og det vurderes blant annet skjerpede miljø- og klimakrav. Med byrådets beslutning om at klimavurderinger skal synliggjøres i alle øvrige saker som fremmes for byråd og bystyre, utvikler kommunen styringssystemet på klima ytterligere.

Mål 2 Oslos natur skal forvaltes slik at naturlige karbonlagre i vegetasjon og jordsmonn blir ivaretatt, og opptaket av klimagasser i skog og annen vegetasjon øker mot 2030 

Ivaretakelse av karbonlagre og økt opptak av klimagasser i skog og vegetasjon gjelder både for byggesonen og Marka. Ifølge Miljødirektoratets klimagassregnskap for skog og annen arealbruk økte opptaket i skog fra 106 000 tonn CO2ekv. i 2010 til 113 000 tonn CO2ekv. i 2015, tilsvarende en økning på 6,5 % (7 000 tonn CO2ekv.). Samtidig var det et utslipp på rundt 20 000 tonn CO2ekv. fra nedbygging av arealer. Statistikken viser altså at CO2-utslipp knyttet til nedbygging av arealer er større enn CO2-opptaket i skog.  Det er stor usikkerhet i denne statistikken, men det er forventet at neste publisering, som vil komme i løpet av 2022, vil ha flere forbedringer.

Oslo skal drive skogen på en måte som gir en positiv effekt for klima, naturmangfold og friluftsliv. Med klima menes både at skogen er mindre sårbar for klimaendringene, at karbonlagrene beskyttes, opptaket av CO2 øker og at trevirket søkes brukt til langlevde kvalitetsprodukter. Byråden for miljø og samferdsel har besluttet 13 tiltak for drift av Oslo kommunes skog som imøtekommer disse hensynene. Det mest omfattende og viktigste prinsippet, er at byrådet vil fortsette arbeidet med å konvertere skogen til fleralderskog og blandingsskog med økt innslag av furu og løvtrær. Dette er en skogsdrift som simulerer naturlig utvikling av skogen gjennom blant annet lukkete hogstformer og naturlig foryngelse. I 2023 vil det jobbes videre med operasjonalisering av tiltakene i samarbeid med Klimaetaten og Bymiljøetaten. Eksempler på tiltak er blant annet økning av omløpstiden før hogst, fastsettelse av samlet hogstnivå og tynningsintensitet ut fra klimahensyn, vurdering av mer klimaoptimal utnyttelse av tynningsvirke, og videreføring og videreutvikling av arbeidet med restaurering av myr.

Videre legges det til grunn at ødeleggelse av myr ikke skal skje, og avskoging kun bør skje når det er tungtveiende grunner til dette. Myr bidrar med et mangfold av goder, som karbonbinding, flomdemping, biologisk mangfold og viktige landskapselementer for opplevelse. Siden 2007 har Oslo kommune restaurert over 400 dekar myr og opparbeidet betydelig erfaring og kunnskap innen fagområdet som det vil bygges videre på.

Videre vil det vurderes hvordan kommunen gjennom blant annet krav i anskaffelser kan stimulere til økt etterspørsel av saktevokst og bærekraftig tømmer av større dimensjoner som kan bidra til langlevde treprodukter av god kvalitet, og hvor en større del av tømmerstokken kan utnyttes.

Innenfor byggesonen er det igangsatt flere strategiske satsninger og prosjekter som vil bringe oss nærmere måloppnåelse. NIBIO har på oppdrag fra Klimaetaten, utarbeidet et kart som viser hvilke arealer i byggesonen som gir opptak og utslipp av karbon i byggesonen, og disse arealenes evne til å takle klimaendringer, som å regulere temperatur og ta av for nedbør.

Mål 3 Oslos samlede energiforbruk i 2030 er redusert med 10 % sammenliknet med 2009 

Samlet energiforbruk omfatter forbruk av elektrisitet, fjernvarme, vedfyring, fyringsolje/-parafin og petroleumsprodukter i transportsektoren. Det finnes i dag ikke noe offisielt samlet energiregnskap for norske kommuner. Oslo har sammen med Stavanger, Bergen og Trondheim bedt nasjonale myndigheter om at det etableres et nasjonalt energiregnskap for norske kommuner. Kommunen har selv sammenstilt tall for energiforbruk basert på statistikk fra SSB, Miljødirektoratets kommunefordelte klimagassregnskap og Norsk Fjernvarme. Tallgrunnlaget inkluderer ikke bruken av biodrivstoff i kommunen. Beregningene viser at samlet energiforbruk i Oslo har gått ned med 13 % i perioden 2009 til 2020, ekskludert biodrivstoff. Samtidig har det i perioden vært en befolkningsvekst på 20 %, noe som tyder på at energiforbruk per innbygger har gått ytterligere ned. Nedgangen antas å skyldes energieffektivisering som følge av overgang til elbiler og overgang fra bruk av fyringsolje til oppvarming av bygg til mer energieffektive løsninger.  Elektrisitetsforbruket har holdt seg ganske stabilt i perioden og utgjør 66 % av det totale energiforbruket i 2020. Det er forventet at strømforbruket vil øke som følge av elektrifisering i flere sektorer.

På bakgrunn av de høye strømprisene og den krevende energisituasjonen i Europa, vil byrådet at kommunens innsats for energieffektivisering og energiproduksjon trappes opp. EU-kommisjonen la i mai fram en plan (REPower EU) som, hvis den vedtas, blant annet vil innebære en massiv satsning på solenergi i Europa og Norge, slik som solceller på alle nye offentlige bygg innen 2026 og eksisterende bygg innen 2027. Kommisjonen foreslår også å heve målet for redusert energiforbruk fra 9 til 13 %, ekskludert biodrivstoff. Byrådet foreslår å sette av ytterligere 132 mill. i 2023 til energieffektiviseringstiltak og etablering av solceller i egne bygg. Inkludert mva-refusjon kan dette finansiere tiltak for 165 mill. I tillegg er det i vedtatt økonomiplan innarbeidet 9 mill. i 2023, slik at det totalt er avsatt 174 mill. til formålet i 2023. Ved å legge til rette for at kommunens virksomheter, innbyggere og næringsliv både velger mer energieffektive løsninger og produserer mer lokal energi, vil det frigjøres energi til den massive elektrifiseringen som må til i transport- og bygg- og anleggssektoren for å nå målet om 95 % utslippsreduksjon i 2030.

Det er også en satsning i Klimastrategien at en større andel av energien i Oslo skal produseres lokalt. Kommunen produserer allerede komprimert biogass fra avløpsslam ved Bekkelaget renseanlegg, flytende biogass fra avløpsslam ved Slemmestad (Veas) og det produseres biogass fra Oslos matavfall på Romerike biogassanlegg.

For å sikre en koordinert oppfølging av energiplanleggingen i kommunen, foreslår byrådet at det settes av 2 mill. i 2023 og deretter 4 mill. årlig for å etablere en energienhet i Klimaetaten. Arbeidet med energispørsmål berører flere virksomheter i kommunen, både når det gjelder byutvikling, nybygg, eksisterende bygg, tilgang til strøm til lading, fjernvarme og kjøling. Energienheten vil gis en særlig rolle i å koordinere det tverretatlige kommunale arbeidet.

I den spesielt krevende energisituasjonen vi nå står i, ønsker byrådet å øke støtten til energieffektivisering og lokal energiproduksjon i husholdninger og næringsliv. Derfor foreslås en økning av klima- og energifondets tilsagnsramme fra 120 mill. til 150 mill. i 2023. Støttesatsene for energieffektiviseringstiltak og etablering av solceller blir økt for å gi ekstra sterk stimulans til gjennomføring av slike tiltak. Denne økte støtten gjøres i utgangspunktet tidsbegrenset ut 2023, for å stimulere til rask handling. Byrådet vil kontinuerlig vurdere behovet for ytterligere tilpasninger av fondets innretning i denne situasjonen.

Denne økte støtten gjøres tidsbegrenset ut 2023, for å stimulere til rask handling og for å unngå å tappe fondet for ressurser for raskt.

Mål 4 Oslos evne til å tåle klimaendringer er styrket fram mot 2030, og byen utvikles slik at den er rustet for de endringene som forventes fram mot 2100

En av de største utfordringene for Oslo som følge av klimaendringene, er økende styrtregn med påfølgende overvann og urban flom. For å møte denne utfordringen, har kommunen vedtatt en handlingsplan for overvann (sak 291/19). Arbeidet med overvannshåndtering koordineres av Plan- og bygningsetaten. Det pågående arbeidet med å utvikle temakart for overvann og urban flom vil bli et sentralt faggrunnlag for trygg håndtering av overvann i Oslo. Kommunen utarbeider en veileder for overvannshåndtering som vil være et viktig verktøy i dialogen med utbyggere og privatpersoner. Plan- og bygningsetaten reviderer norm for blågrønn faktor. Dette er et verktøy som brukes for å ivareta blågrønn struktur (vannveier og grøntområder) i byggeprosjekter i byen.

Vann- og avløpsetaten fortsetter sitt viktige arbeid med bekkeåpninger. Hovinbekken åpnes som en del av oppgradering av Klosterenga park og ferdigstilles i 2023. Vann- og avløpsetaten gjennomfører et forprosjekt i samarbeid med Bymiljøetaten om åpning av Bakåsbekken på Furuset. Klimaetaten koordinerer pilotprosjekter for å legge til rette for fordrøyning av overvann (skogen holder igjen regnvann), ved å ivareta bunnvegetasjon i Marka.

Riktig arealforvaltning er viktig i Oslos arbeid med å bli en klimarobust by. Det pågående arbeidet med kommuneplanens arealdel legger grunnlaget for at Oslo kan utvikles for å takle klimaendringene. Sentralt i dette er planbestemmelser knyttet til risiko- og sårbarhetsanalyser og arbeid med å ivareta vannveier og grøntområder i byggesonen. Det å ta vare på byens naturlige vannveier og grøntområder, er viktig for natur i by, naturlig overvannshåndtering, temperaturregulering og opplevelseskvaliteter. Bykubens prosjekt “Oslotrær”, med målsetning om at det skal plantes 100 000 flere trær i byen, er et viktig bidrag i dette arbeidet. Det er satt av 9,5 mill. årlig til prosjektet “Oslotrær” årlig i økonomiplanen.

Byrådet er opptatt av å ta vare på biologisk mangfold og skape robuste økosystem for å legge til rette for naturens egen evne til å tilpasse seg klimaendringene. Klimaetaten og Bymiljøetaten har iverksatt et pilotprosjekt for reintroduksjon av ålegras i Oslofjorden. Ålegras har en viktig funksjon som habitat for yngel av flere arter, forbedrer vannkvaliteten og forhindrer erosjon. En vellykket reintroduksjon av ålegras vil gi positive virkninger for biologisk mangfold og karbonopptak- og lagring. Bymiljøetaten gjør også et omfattende arbeid med å forebygge og bekjempe fremmede arter som lettere får fotfeste i et endret klima.

Mål 5 Oslos bidrag til klimagassutslipp utenfor kommunen er betydelig lavere i 2030 enn i 2020

Oslo kommune, næringsliv og befolkning i Oslo bidrar til klimagassutslipp utenfor Oslo kommunes grenser gjennom blant annet kjøp og transport av varer.  Dette “indirekte utslippet” inngår ikke i det kommunefordelte utslippsregnskapet fra Miljødirektoratet. Oslo kommune jobber for at Oslos klimagassutslipp utenfor kommunen er betydelig lavere i 2030 enn i 2020. Byrådet vil fremover følge opp arbeidet med indirekte utslipp på en mer systematisk måte, blant annet gjennom et indikatorsett, se forslag til foreløpig indikatorsett under. Kommunen er tildelt 1,5 mill. fra Klimasats til å utvikle et styringssystem for å redusere de indirekte utslippene. Det innebærer blant annet å videreutvikle indikatorsettet for å kunne følge utviklingen i disse utslippene (se nærmere omtale av indikatorsettet under).

Byrådets nye og styrkede satsinger for å kutte klimagassutslipp utenfor kommunen

Redusere klimagassutslippene fra materialer i kommunens nye og rehabiliterte bygg med 30 %

Byrådet tar nå et viktig skritt videre i arbeidet med å redusere indirekte utslipp og setter et mål om å redusere klimagassutslippene fra materialene som brukes i kommunens nye og rehabiliterte bygg med 30 % sammenlignet med utslippsnivåene for materialer i FutureBuilt ZEROs referansebane. Se mer om dette under “nye/styrkede” satsinger i innledningen til klimabudsjettet.

Klimakrav i anskaffelser

Oslo kommune er en stor innkjøper og gjør anskaffelser for i underkant av 30 mrd. årlig. Byrådet arbeider for at kommunen i samkjøpsavtaler for møbler, tekstil og IKT tilrettelegger for redesign, reparasjon, rehabilitering, oppgradering og bruktkjøp. I tillegg arbeider kommunen (ved Utviklings og kompetanseetaten) med å utvikle et verktøy som kan måle utslipp fra kommunens innkjøp. Det kan bli et viktig verktøy for kommunen for å systematisk jobbe med å redusere utslippene fra innkjøp. Miljødeklarasjoner på ulike produkter kan gi nyttig og sammenlignbar informasjon, som gjør det enklere og velge de mest miljø- og klimavennlige produktene. Oslo kommune vil derfor arbeide mer med krav om miljødeklarasjoner i 2023.

Bærekraftig mat, redusert kjøttforbruk og redusert matsvinn

Byrådet arbeider for at matsvinnet i egne virksomheter og per innbygger halveres innen 2030. Kjøttforbruket i egen virksomhet skal halveres innen utgangen av 2023, og andelen frukt, grønt, belgvekster og sesongvarer skal økes i kommunale virksomheter. Byrådet vil videre fremover jobbe for å få på plass nye samkjøpsavtaler på mat som skal støtte opp under målene.

Bakgrunnen for at byrådet satser på plantebasert mat, er både av hensyn til klima, natur, matsikkerhet, selvforsyning, helse og dyrevelferd.

Fra januar 2022 er vegetarmat standardvalget ved kommunens møter og arrangementer. Videre vil byrådet legge til rette for læring, konsentrasjon og motivasjon i Osloskolen ved å tilby gratis sunn og bærekraftig skolemat fra skoleårets start 2022–2023 i videregående skole, og fra skoleårets start 2023–2024 i ungdomsskolen.  Til sammen vil dette gjelder 36 900 elever. I Økonomiplan 2022-2025 ble det fra 2023 innarbeidet 40 mill. årlig til skolemåltid i videregående skole. Dette foreslås nå styrket med ytterligere 19 mill. til 59 mill. årlig. I Økonomiplan 2022-2025 ble det fra 2023 innarbeidet 28 mill. og fra 2024 56 mill. årlig til skolemåltid i ungdomsskolen. Dette foreslås nå styrket med ytterligere 15 mill. til 43 mill. i 2023 og 19 mill. til 75 mill. årlig fra 2024.

Redusert trafikk med færre biler og mindre veiutbygging

Bystyret har vedtatt et mål om å redusere trafikken med en tredel sammenlignet med 2015. Redusert trafikk gir reduserte direkte og indirekte utslipp. Ved å gjøre det mindre attraktivt å eie egen bil, kan det bidra til færre biler og dermed lavere utslipp fra produksjon av disse. Byrådet vil ikke bygge nye store veier/motorveier, arbeider for å nedskalere eksisterende veier og omdisponerer areal fra veitrafikk til grønne formål. Det er også med på å redusere de indirekte utslippene, blant annet fra produksjon av asfalt mm. Se mer om virkemidler for trafikkreduksjon under omtale av vedtatte virkemidler i klimabudsjettet (over). Byrådet foreslår å sette av 1 mill. i 2023 og 1 mill. i 2024 til en pilot der to bydeler benytter seg av bildelingstjenester i markedet fremfor egne biler. Ved å etterspørre bildelingstjenester bidrar kommunen til å bygge opp markedet for delingsbiler. Flere delebiler vil kunne redusere de indirekte utslippene. I tillegg foreslår byrådet å sette av til sammen 4,5 mill. i perioden 2023-2025 til å etablere et flåtestyringsverktøy for kjøretøy og maskiner i Oslo kommunes virksomheter. Videre settes det av 0,5 mill. årlig fra 2024 til drift av verktøyet. Et flåtestyringsverktøy som gir oversikt over hvilke kjøretøy og maskiner som er i bruk, hvor de befinner seg, mulighet til å booke osv., skal gjøre det enklere å dele på kommunens 1500 kjøretøy og 2000 maskiner.

Indikatorer for forbruksbaserte klimagassutslipp

Oslo kommune jobber med å utvikle et indikatorsett for forbruk og indirekte utslipp fra kommunens virksomheter, byens befolkning og næringsliv. Transport, byggematerialer, kjøttforbruk, matsvinn, elektronikk, møbler og inventar er identifisert som viktige kategorier kommunen skal jobbe med for å redusere indirekte utslipp. Formålet med indikatorene er å få et bedre grunnlag for å måle utviklingen av de indirekte utslippene og forbruket opp mot målene i Klimastrategien og Strategi for bærekraftig og redusert forbruk, samtidig som indikatorene kan bidra til å utvikle treffsikre virkemidler. Indikatorsettet vil imidlertid ikke nødvendigvis si noe om hvordan det samlede forbruket og de samlede indirekte utslippene i Oslo utvikler seg.

NORSUS m.fl. har i en utredning beregnet indirekte utslipp fra innkjøp av varer og tjenester i kommunens virksomhet, og indirekte utslipp fra mobilitet fra kommunens virksomhet, innbyggere og næringsliv. Blant annet på bakgrunn av tallgrunnlag i utredningen, har Klimaetaten utviklet et foreløpig indikatorsett for indirekte utslipp (se tabell 2.4 som gir en samlet oversikt):

Transport – befolkning og næringsliv

I følge NORSUS m.fl. var det indirekte utslippet fra personbiler og næringskjøretøy i Oslo nesten 870 000 tonn CO2ekv. i 2019. I dette tallet ligger utslipp fra produksjonen av drivstoff og utslipp knyttet til produksjon og vedlikehold av kjøretøy og infrastruktur (materialer til bygging av for eksempel vei). De direkte utslippene fra personbiler og næringskjøretøy Oslo, i henhold til Miljødirektoratets klimagassregnskap, var på om lag 530 000 tonn CO2ekv. samme år. Beregningene er gjort med ulik metodikk og avgrensning, noe som gjør at de ikke kan sammenlignes. Tallene for indirekte utslipp vil ha vesentlig større usikkerhet enn tallene for de direkte utslippene i Miljødirektoratets klimagassregnskap. Likevel bekrefter tallene at utslipp fra produksjon av biler og bygging av veier gir store klimagassutslipp og de viktigste tiltakene for å redusere indirekte utslipp fra transport, er å redusere antall biler i Oslo og redusere veibygging.

  • Indikatorer for antall biler i befolkningen og næringsliv inngår i det foreløpige indikatorsettet. Tallgrunnlag for å lage en indikator for redusert veibygging foreligger ikke per i dag.

NORSUS m.fl. har beregnet utslippet fra Oslos befolkning og næringsliv sine flyreiser til hhv. 140 000 og 15 000 tonn CO2ekv. i 2019. I dette tallet ligger produksjonsutslippet og forbrenningen av drivstoffet, i tillegg til utslippet knyttet til produksjon og vedlikehold av fly og infrastruktur. Datagrunnlaget for flyutslipp er vesentlig svakere enn for bilutslipp, og blant annet interkontinentale reiser er ikke med i beregningene. Uansett usikkerheter, viser disse tallene at utslippet fra flyreiser er betydelig, og at det vil bidra til å redusere det indirekte klimagassutslippet dersom Oslofolk og næringsliv flyr mindre.

  • En indikator basert på spørreundersøkelser vil brukes for å måle utviklingen for flyreiser for næringsliv og befolkning, selv om en slik indikator er vurdert som usikker. Det foreligger per i dag ikke et mer robust datagrunnlag, men Klimaetaten vil arbeide videre med det.
Transport/kjøretøy – kommunens virksomhet

Indirekte utslipp fra kommunens egne kjøretøy og maskiner er beregnet til om lag 3 500 tonn CO2ekv. i 2019. Redusert antall kjøretøy og maskiner og redusert veibygging vil bidra til å redusere det indirekte utslippet. Kommunens virksomheter rapporterer allerede på antall kjøretøy og maskiner.

  • Indikatorer på antall kjøretøy og maskiner i kommunen og indikator på andel kommunal vei som er bygget med klimavennlig asfalt inngår i det foreløpige indikatorsettet. Datagrunnlag og definisjon av hva som er klimavennlig asfalt må utvikles. Det kan endre seg over tid etter hvert som produksjonsprosess og bruk av materialer utvikler seg.

Utredningen fra NORSUS m.fl. viste at kommunale flyreiser ga et utslipp på 140 tonn CO2ekv. i 2019. Disse tallene er svært usikre, og er basert på bestillinger gjennom reisebyrået Berg-Hansen, men ikke alle kommunens ansatte bestiller flyreiser gjennom denne rammeavtalen.

  • Indikator for kommunale flyreiser vil inngå i det endelige indikatorsettet, men datagrunnlaget må videreutvikles for at det skal bli meningsfullt å følge utviklingen.
Byggematerialer

Klimagassutslipp fra materialer til bygg og infrastruktur er anslått å stå for opp mot 50 % av de indirekte utslippene kommunale virksomheter forårsaker. Det nye målet om å redusere klimagassutslippene fra materialer i nye og rehabiliterte bygg med 30 %, vil derfor være svært viktig for å redusere kommunale virksomheters indirekte utslipp.

  • Prosentvis klimagassreduksjon fra byggematerialer i kommunens nye og rehabiliterte bygg, vil inngå som en indikator i det foreløpige indikatorsettet.
Kjøttforbruk og matsvinn

Produksjonen av innkjøpt mat i kommunens virksomhet er beregnet til om lag 12 000 tonn CO2ekv. i 2019, hvorav det største utslippet stammer fra innkjøp av kjøtt med over 3 000 tonn CO2ekv. per år.  For innbyggerne i Oslo er det ingen gode datakilder som sier noe om utvikling i kjøttforbruk, men data kan innhentes gjennom den årlige Klimaundersøkelsen.

Matsvinn gir også store klimagassutslipp og er lite ressurseffektivt, og det er derfor relevant å følge utviklingen i matsvinn. Dette er utfordrende å måle, men for innbyggere er mengde matavfall som kastes og andel utsortert matavfall indikatorer som vil supplere hverandre og gi et bilde av utviklingen. Det er også utfordrende å måle redusert matsvinn fra kommunens virksomheter. Det krever mye ressurser å systematisk veie matavfallet for alle kommunens virksomheter gjennom hele året.

  • Indikatorer for kg innkjøpt kjøtt per år og kg matavfall per bruker i kommunale virksomheter inngår i det foreløpige indikatorsettet. For innbyggerne inngår indikatorer som viser kg matavfall kastet, andel utsortert matavfall og redusert kjøttforbruk i det foreløpige indikatorsettet.
Elektronikk

Innkjøp av elektronikk i kommunen ga utslipp på rundt 7 400 tonn CO2ekv. i 2019. Bærbare datamaskiner utgjorde størst andel av utslippene.

  • Indikatorer for hhv gjenbruk av PCer og mobiltelefoner inngår i indikatorsettet.  Det vil i videreutviklingen av indikatorsettet ses på om det er hensiktsmessig å inkludere indikatorer for dette for befolkning og næringsliv.
Møbler og interiør

Utslipp fra kommunens innkjøp av møbler og interiør var på rundt 1 800 tonn CO2ekv. i 2019. Institusjonsmøbler stod for det største bidraget til klimagassutslipp i perioden.  Det vil i videreutviklingen av indikatorsettet vurderes om det er hensiktsmessig å inkludere indikatorer for møbler og interiør, både for kommunens drift og for befolkningen.

Generelt forbruk

Indirekte utslipp fra forbruket til Oslos befolkning er utfordrende å tallfeste på grunn av manglende pålitelige datakilder. Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører nå en undersøkelse for å kartlegge hva husholdninger i Norge bruker penger på. SSB sin forbruksundersøkelse ble sist gjennomført i 2012. Det forventes at den nye undersøkelsen vil kunne gi informasjon om Oslos befolknings forbruk.

  • Kilo avfall per innbygger gir noe informasjon om innbyggernes forbruk og indikatorer for hhv. husholdningsavfall totalt, tekstilavfall og plastavfall inngår i det foreløpige indikatorsettet. Andel ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfallet, herunder særlig utsortert glass/metall, inngår også i indikatorsettet.
Foreløpig indikatorsett

Tabellen nedenfor presenterer et foreløpig indikatorsett med mulige datakilder, og vurdering av kvaliteten på datakildene og modenheten til indikatorene. Indikatorer som er vurdert å være modne, har kjente datakilder som kan innhentes årlig. For de som er vurdert som umodne, må det undersøkes nærmere om det finnes tilgjengelige datakilder. Datakilder som er vurdert som usikre, er datakilder hvor Klimaetaten ikke kjenner godt nok til datagrunnlaget og ikke kan vurdere om kvaliteten er høy eller lav. Klimaetaten arbeider videre med indikatorsettet i 2022-2023.

Indikatorer for kommunens egen virksomhet har de mest sikre datakildene og er mest presise. I tillegg er det innenfor disse kategoriene kommunen har flest virkemidler for å påvirke de indirekte utslippene. Det er imidlertid på bynivå de indirekte utslippene er størst og der ny politikk vil monne mest. Derfor vil det bli viktig med gode virkemidler og indikatorer som kan måle utviklingen også for befolkning og næringsliv.

Når indikatorsettet ferdigstilles, vil det legges ut på klimaoslo.no eller på kommunens nettsider.  Det skal rapporteres på indikatorsettet minimum en gang årlig, og resultatene legges inn på kommunens nettsider/Klimaoslo innen 01.06.2023.

Foreløpig indikatorsett for indirekte utslipp

Sektor/

utslipps­-kilde

Foreslått indikator Datakilde Kvalitet på datakilde Modenhet
Befolkning og næringsliv
Transport Antall biler i Oslo per 1000 innbyggere SSB tabell 07849

Oslos Statistikkbank

Høy Moden
Antall næringskjøretøy per 1000 innbyggere Umoden
Antall private flyreiser per innbygger per år Klimaetatens klimaundersøkelse

Oslos Statistikkbank

Lav Moden
Antall flyreiser i jobbsammenheng per innbygger per år Klimaetatens klimaundersøkelse

Oslos Statistikkbank

Lav Moden
Generelt forbruk Kg husholdningsavfall per innbygger per år Oslos miljøstatus

Oslos Statistikkbank

Høy Moden
Kg tekstilavfall per innbygger per år Oslos miljøstatus

Oslos Statistikkbank

Usikker Moden
Kg plastavfall per innbygger per år Oslos miljøstatus

Oslos Statistikkbank

Usikker Moden
Andel ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfallet Oslos miljøstatus Høy Moden
Mat/matsvinn Kg matavfall kastet per innbygger per år Oslos miljøstatus

Oslos Statistikkbank

Høy Moden
Andel utsortert matavfall per år Oslos miljøstatus Høy Moden
Andel innbyggere som har redusert eget kjøttforbruk Klimaetatens klimaundersøkelse Lav Moden
Kommunens drift
Transport og kjøretøy Antall kjøretøy i kommunale virksomheter Rapportering fra UKE Høy Moden
Antall maskiner i kommunale virksomheter Rapportering fra UKE Høy Moden
Antall flyreiser (per ansatt) per år Rapportering fra UKE Lav Moden
Andel kommunal vei bygget med klimavennligasfalt (gjenbrukt asfalt og/eller plantebasert bindemiddel) Umoden
Byggematerialer Prosentvis klimagassreduksjon fra byggematerialer i kommunens nye og rehabiliterte bygg Rapportering fra Oslobygg Usikker Moden
Mat/

Matsvinn

Kg innkjøpt kjøtt per år Rapportering fra UKE (KMD-systemet) Høy Moden
Kg matavfall per bruker Rapportering fra etater Lav Umoden
Elektronikk Andel gjenbrukte PCer Rapportering fra UKE Usikker Moden
Andel gjenbrukte telefoner Rapportering fra UKE Usikker Moden