Muligheter for måloppnåelse mot 2030

Figuren under viser forventet utslippsutvikling mot 2030 ut ifra dagens situasjon, hvor store reduksjoner det kan være mulig å oppnå med nye, identifiserte virkemidler, og den politisk satte utslippsrammen. Den anslåtte utviklingen i klimagassutslipp inkluderer vedtatte virkemidler i klimabudsjettet og er beregnet til å gi en reduksjon på 62 % i 2030 sammenliknet med 2009-nivå. Som figuren viser, er ikke effektene av virkemidlene i dette klimabudsjettet store nok til å nå klimamålet i 2023 eller 2030. Byrådet vil fortsette innsatsen med å forsterke virkemiddelbruken og ta i bruk helt nye virkemidler de kommende årene.

Beregningene av både vedtatte og identifiserte virkemidler er usikre, spesielt jo lenger fram i tid beregningene gjelder for. Virkemidlene kan ha større effekt enn det som legges til grunn her, eller de kan gi lavere effekt dersom de ikke blir fulgt opp tilstrekkelig. Høye bensinpriser, strømpriser, koronapandemien, krigen i Ukraina m.m. vil kunne endre forutsetningene som ligger til grunn for beregningene og gi et annet resultat enn det som vises i figuren.

Anslått utslippsutvikling mot 2030 som følge av vedtatte virkemidler, potensial for utslippskutt ved nye, identifiserte virkemidler og utslippsramme

I tillegg til anslått utslippsutvikling som følge av vedtatte virkemidler, inkluderer figuren også mulig effekt av identifiserte virkemidler. Identifiserte virkemidler er virkemidler som ikke er vedtatt, men som ved gjennomføring vil bidra til å redusere utslipp i Oslo. Disse er blant annet identifisert i Oslo sin klimastrategi (sak 109/20), Klimakur 2030 og i Handlingsplan for Oslo havn (sak 352/18). Alle virkemidler som Klimaetaten kjenner til og som er relevante for å redusere Oslos utslipp, er inkludert.

De fleste identifiserte virkemidlene antas å tidligst kunne gi en effekt fra 2024/2025, ettersom det tar tid å få dem vedtatt og gjennomført, i tillegg til at det ofte tar tid før virkemidler gir maksimal utslippsreduserende effekt. Dersom alle de identifiserte virkemidlene gjennomføres med full styrke, er det anslått at dette kan gi en utslippsreduksjon på opp mot 79 % i 2030 sammenliknet med 2009-nivå. Innretning av virkemidlene er imidlertid hverken avklart lokalt eller nasjonalt, og den endelige utformingen av virkemidlene kan gi en annen effekt enn det analysen viser.

Flere av de identifiserte virkemidlene er nasjonale, eller kan først implementeres dersom Oslo blir gitt tilstrekkelig handlingsrom fra staten. For å tette utslippsgapet mot 2030, er Oslo derfor avhengig av forsterket nasjonal klimapolitikk. Regjeringen må fjerne barrierer som hindrer utslippskutt i storbyene og må forsterke virkemiddelbruken ut over det som ligger i regjeringens klimaplan.

Tabellen nedenfor viser hvilke identifiserte virkemidler som er inkludert i figuren over. Effekten som oppgis i tabellen er den isolerte effekten av hvert virkemiddel og kan ikke summeres fordi flere av virkemidlene kan påvirke samme utslippskilde (dobbelttelling). Dobbelttelling av effekt er hensyntatt i figuren over. Virkemidler som ikke har estimert effekt, er forutsettende eller tilretteleggende for å kunne gi utslippsreduksjoner.

Som grunnlag for arbeid med klimabudsjettet, har Klimaetaten utarbeidet veikart for utslippsutvikling i Oslo. Veikartene gir en oversikt over vedtatte virkemidler, mulige nye identifiserte virkemidler og nødvendig utslippsutvikling innenfor hver utslippssektor (eks. veitrafikk) for å nå det samlede klimamålet for 2030. For nærmere beskrivelse av veikartene, de identifiserte virkemidlene og beregningene, se kapittel 5.2 i Vedlegg til Klimabudsjett 2023.

Identifiserte virkemidler og estimert isolert effekt

Sektor Virkemidler Estimert isolert effekt [tonn CO2ekv.]
Veitrafikk Økte takster i bomringen (opp til 100 kr i differanse mellom fossil- og elektriske- kjøretøy) 45 000
Nullutslippssone innenfor Ring 2 20 000
CO2-avgift for veitrafikk på 2000 kr/tonn i 2030 uten kompenserende tiltak 45 000
Opptrapping av omsetningskrav av biodrivstoff til 40 % i veitrafikken i 2030 20 000
Tilgang for utslippsfrie/biogassdrevene tunge kjøretøy i kollektivfelt
Arealer til lade- og fylleinfrastruktur  
Avfalls-
forbrenning og energiforsyning
Karbonfangst på alt husholdningsavfall til Oslo kommune 45 000
Ettersorteringsanlegg for husholdningsavfallet fra Oslo kommune 20 000 – 30 000
Redusere utslipp fra forbrenning av næringsavfall på anlegget til Hafslund Oslo Celsio på Haraldrud 20 000 – 30 000
Økt tekstilgjenvinning 3  000 – 4 000
Forbedret utsortering av fossilt avfall i andre land og kommuner (EUs reviderte rammedirektiv om avfall)* 7 000 – 16 000
Fjernvarme uten bruk av fossil olje og gass 1 000 – 11 000
Annen mobil forbrenning Krav til at alle bygge- og anleggsplasser er utslippsfrie senest i 2030 10 000 – 15 000
CO2-avgift på 2000 kr/tonn i 2030 for bygg- og anleggsvirksomhet 1 000
Sjøfart Krav om nullutslippsløsninger for utenriksfergene 10 000 – 12 000
Miljødifferensiering av havneavgifter ved kai 1 000
Krav om nullutslippsløsninger ved kai 5000 – 7000
Samarbeid med andre cruisehavner om felles krav om landstrøm 1 000 – 3 000
Erstatte bruk av oljefyr til oppvarming ved havneligge med fornybare alternativer 4 000 – 5 000
Oppvarming Nasjonalt forbud mot bruk av gass til oppvarming   14 000


*en del husholdningsavfall og næringsavfall fra andre kommuner og land forbrennes i Oslo