Byrådets styrkede satsinger for å kutte klimagassutslipp

Veitrafikk, avfallsforbrenning og bruk av anleggsdiesel til blant annet bygge- og anleggsplasser stod for nesten 90 % av de totale klimagassutslippene innenfor Oslos grenser i 2021. Samtidig er det i disse sektorene Oslo har virkemidler med størst utslippsreduksjoner de neste årene. Veitrafikk står alene for over halvparten av utslippene, og byrådet vil gå enda mer systematisk til verks for å redusere utslipp fra transport.

 

Klimastrategi for Oslo mot 2030 har fem hovedmål. Byrådet har en rekke satsinger som bidrar til å oppfylle disse målene. Samtidig er det hindringer i nasjonal politikk som gjør det vanskelig for Oslo å nå klimamålet på egenhånd. Byrådet vil derfor intensivere arbeidet for å sikre lokal handlefrihet til å gjennomføre en mer ambisiøs klimapolitikk, som å gi kommunene hjemmel til å stille krav til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, innføre nullutslippssone, kreve at det tas betalt for parkering på privat grunn m.v.

 

Kommunens, næringslivets og innbyggernes forbruk gir store utslipp utenfor kommunen. Dette kalles indirekte utslipp. Oslo kommune har vedtatt at Oslos indirekte klimagassutslipp skal være betydelig lavere i 2030 sammenliknet med 2020. For å styrke arbeidet med å nå dette målet er virkemidler for å redusere indirekte utslipp for første gang inkludert i dette klimabudsjettet.

 

Klimabudsjett 2024 vektlegger gjennomføring og forsterking av eksisterende virkemidler for reduksjon av direkte klimagassutslipp, i tillegg til at det presenteres en oversikt over virkemidler som bidrar til å redusere indirekte utslipp.

Noen av de viktigste satsingene i Klimabudsjett 2024 er:

  • Overgang til utslippsfri transport
  • Elektrifisering av bygge- og anleggsplasser
  • Ambisiøse klimabestemmelser i kommuneplanens arealdel
  • Energisatsing som skal gi nok kraft og effekt til omstillingen til nullutslippsbyen
  • Redusere kommunens indirekte utslipp

Overgang til utslippsfri transport

  • Alle personbiler og varebiler i Oslo skal gå på el eller hydrogen i 2030, og all tungtransport skal være utslippsfri eller bruke bærekraftige fornybare drivstoff. Fra november 2024 skal alle drosjer som utfører oppdrag innenfor Oslo kommunes grenser være utslippsfrie, etter forskrift om miljøkrav for drosjetransport i Oslo. Utslipp fra tungtransport er anslått å øke mot 2030, hvis ikke ny politikk sørger for raskere elektrifisering. I 2024 vil det være viktig å etablere lading til lastebiler, og byrådet vil derfor sikre en massiv satsing på offentlig tilgjengelige hurtigladere for tunge kjøretøy. Klima- og energifondet har gitt tilsagn om 55 hurtigladepunkter som, hvis de realiseres, vil kunne gi et mye bedre offentlig ladetilbud for tungtransport i løpet av 2024. Byrådet foreslår å styrke utbyggingen av hurtiglading for elektrisk tungtransport og drosje. Det foreslås å sette av 10 mill. i 2024 og 10 mill. i 2025. Byrådet har videre gjennom Oslopakke 3-avtalen sikret at fritaket i bomringen for lastebiler på el, hydrogen og biogass varer ut 2027. Byrådet vil gjennom Oslopakke 3-forhandlingene i 2024 jobbe for en avtale som bidrar til å oppfylle kommunens trafikk- og klimamål samtidig som den gir midler til investering og drift av kollektivtransporten. Konkurranseforholdet mellom elbil og fossilbil bør opprettholdes eller økes (til fossilbilens ulempe). Byrådet jobber også for at regjeringen skal gi utslippsfri næringstransport (tunge og lette kjøretøy) adgang til kollektivfeltene dersom elektriske personbiler mister tilgangen til feltene. Byrådet satser videre på kollektivtrafikken. For skoleåret 2023/2024 er prisen for 30-dagersbillett for barn og unge redusert til 299 kr. Formålet er blant annet å endre reisevaner for barn og unge fra bil-/foreldrekjøring til bruk av kollektivtransport og redusere biltrafikken og klimagassutslipp. I handlingsprogram 2023–2027 for byvekstsamarbeidet og Oslopakke 3 vil Oslos andel gå til gang-, sykkel- og kollektivtiltak. I 2024 vil midlene gå til blant annet drift av kollektivtransporten og oppgradering av trikkebaser, nytt signal- og sikringsanlegg på T-banen og oppgradering og kapasitetsøkning på Majorstuen stasjon. Det er satt av 1,5 mrd. til Fornebubanen, og videre om lag 1 mrd. til oppgraderinger på trikk og T-bane. Prioriterte tiltak i 2024 er oppgradering av Ekebergbanen mellom Konows gate og Ekebergparken, oppgradering av Tøyen T-banestasjon og livsforlengende tiltak på både trikke- og T-banenettet.

Elektrifisering av bygge- og anleggsplasser 

  • Oslo kommune har siden 2019 stilt krav til at all bygge- og anleggsvirksomhet på oppdrag for kommunen skal være fossilfri og at utslippsfrie løsninger skal belønnes. Nye vurderinger viser at kravet kan ha større effekt enn tidligere anslått. Fra 2020 har Oslo også stilt krav til fossilfrie bygge- og anleggsplasser til private og statlige aktører gjennom nye reguleringsplaner. Hjemmelsgrunnlaget for kravet er omdiskutert. Byrådet vil jobbe for at regjeringen raskt sender en tydeligere hjemmel om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser ut på høring.

Ambisiøse klimabestemmelser i kommuneplanens arealdel

  • Byrådet la i juni 2023 frem forslag til revidert arealdel til kommuneplanen, og denne er høsten 2023 på ekstern høring. Forslaget skal gi betydelige utslippsreduksjoner som er viktig for å nå kommunens klimamål. Planforslaget inneholder blant annet krav til klimagassberegninger i byggeprosjekter, utslippsfrie anleggsplasser og lokal, klimavennlig og sirkulær massehåndtering, materialvalg og ombruk. Videre inneholder forslaget utslippskrav til materialer, krav til lokal fornybar energiproduksjon og felles energiløsninger samt krav som tilrettelegger for elektrisk næringstransport. Planen har også forslag til krav for klimatilpasning og karbonlagring, inkludert ytterligere styrking av natur og grønne områder.

Energisatsing som skal gi nok kraft og effekt til omstillingen til nullutslippsbyen 

  • Oslo kommune satser stort på energieffektivisering både i egen virksomhet og i byen som helhet, gjennom blant annet tilskuddsordninger for solceller. Samtidig er det sentralt å sikre et energisystem som er rigget for elektrifiseringen vi skal gjennom mot 2030, med nok kraft og effekt. I revidert budsjett 2023 ble det satt av 2 mill. til prosjektet “Energiforsyning i nullutslippsbyen”, som skal iverksette virkemidler for at Oslo har et tilpasset og fleksibelt energisystem i 2030. Prosjektet varer ut 2025 og driftes av Klimaetaten. 

Redusere kommunens indirekte utslipp

  • Det er de direkte klimagassutslippene som er omfattet av internasjonale klimaforpliktelser som Parisavtalen, krav til nasjonale utslippsregnskap og det er også for de direkte utslippene at Miljødirektoratet publiserer kommunefordelte klimagassregnskap. Det er også for de direkte utslippene at et land eller en kommune har flest virkemidler for å påvirke utslippene. Hittil har derfor de direkte utslippene vært prioritert i Oslos klimabudsjett. Oslos indirekte utslipp er krevende å beregne og vil også være en annen kommune eller lands direkte utslipp. Samtidig er de indirekte utslippene fra Oslo betydelig større enn de direkte, og forbruket bidrar til betydelig bruk av naturressurser. Derfor er det viktig å også jobbe for å redusere utslippene vi bidrar til utenfor Oslos grenser. For å styrke innsatsen er virkemidler for å redusere indirekte utslipp for første gang inkludert i dette klimabudsjettet, med tilhørende rapporteringskrav. Ved å inkludere indirekte utslipp i klimabudsjettet, vil arbeidet bli mer systematisert, og direkte og indirekte utslipp vil kunne ses mer i sammenheng.

Det er også identifisert flere, nye virkemidler som kommunen vil jobbe med for å få ned utslippene ytterligere, og det er satt i gang prosesser for å utrede og utvikle disse virkemidlene.