Rapporten er utarbeidet av Asplan Viak, på vegne av Klimaetaten i Oslo kommune.
Oslo kommune reviderer sin klimastrategi fram til 2040, og har bestilt dette faggrunnlaget for å sette kunnskapsbaserte mål om omfanget av natur det er mulig og realistisk å forbedre og restaurere fram mot 2040. En oppsummering av resultatene er vist i kapittel 2 Oppsummering av resultater. Kartleggingen omfatter arealer i byggesonen og Oslomarka, men inkluderer ikke potensialet for å etablere ny natur på allerede nedbygde eller grå arealer. Det utarbeides et eget faggrunnlag for Oslofjorden og vannforekomster som går inn under vannforskriften.
I kapittel 3 Natur som kan forbedres og restaureres i Oslo, gis det en oversikt over arealtypene vi har identifisert, hvordan de er avgrenset, begrunnelse for utvalget, og metode for kartleggingen. Det er kartlagt to scenarioer. Forbedring og restaurering av natur kan ta lang tid, så scenarioene handler om hvorvidt tiltak er iverksatt innen 2040, ikke hvor mye tilstanden er forbedret. Scenario 1 gir en oversikt over maksimalt potensial for forbedring og restaurering, uten hensyn til administrative, juridiske og økonomiske begrensninger. I scenario 2 har vi for enkelte arealtyper justert analysene, for å velge ut arealer som er mer tilgjengelige for å iverksette tiltak innen 2040. For naturnær skog har vi dessuten utarbeidet et scenario 3, der vi ser på mulighet for passiv restaurering gjennom vern.
Faggrunnlaget bygger på geografiske analyser av eksisterende kart- og registerdata. Eventuelle feil og usikkerheter i disse datasettene vil derfor også påvirke analysene. Kun arealene som omtales som feltundersøkt natur, er kvalitetssikret gjennom befaringer. Slike undersøkelser er nødvendige for å si noe sikkert om tilstand og potensial på et konkret sted. Flere av analysene er også så grove at de nødvendigvis fanger opp arealer med begrenset potensial, for eksempel fotballbaner på Ekebergsletta, eller deler av Slottsparken. Andre analyser er gjennomført med større detaljeringsgrad for å redusere feilmarginer, som beskrevet nærmere i kapittel 3. Likevel er det fortsatt arealer som er kartlagt, men som ikke er aktuelle for tiltak, samtidig som enkelte arealer som burde vært inkludert, ikke er fange opp.
Før man planlegger, eller iverksetter tiltak, er det nødvendig med feltundersøkelser. Hensikten med analysene er heller ikke å finne konkrete områder der man kan iverksette tiltak, men å estimere omfanget av natur i kommunen som har potensial for forbedring eller restaurering.
