disse forandringene fryder!

Oslo har vært i stadig utvikling. Byen vi kjenner i dag er resultatet av mange små og store grep gjennom tidene. Det er lett å glemme hvordan det har sett ut før, og hvilke ting som faktisk har blitt bedre.

Bli med på en liten tidsreise og se hvordan Oslo har forandret seg – til det bedre. 

I en lang periode, helt fra 1904 til 1948 ble sundet mellom Nordre og Søndre Langøy fylt med søppel. Det førte til luktproblemer og klager fra både naboer og Nesodden kommune. Sundet forsvant helt og de to øyene ble til én. 

Nå er Langøyene et populært friluftsområde. Søppelet ligger fremdeles begravet under bakken, men det er gjennomført omfattende tiltak for å hindre at forurensning lekker ut. Resultatet er et grønt paradis midt i Oslofjorden, og et eksempel på hvordan selv store miljøproblemer kan løses og bli til noe positivt. 

Fra 1960-tallet var Rådhusplassen dominert av en seksfelts gjennomfartsåre med støy, forurensning og tung trafikk. Her gikk både tog, trikk og biler. 

På 1980-tallet bestemte bystyret at trafikken skulle legges under bakken. Men i 1994 ble plassen bilfri. I dag er området et levende byrom med fontener, skulpturer og plass til arrangementer. Åpent, tilgjengelig og tilrettelagt for mennesker. 

Hovinbekken har hatt mange funksjoner. Den har vært drikkevannskilde, brukt til isproduksjon og drevet teglverk. Etter hvert ble den også brukt som avløp og ble sterkt forurenset. På grunn av urbaniseringen og behovet for areal, ble store deler av bekken lagt i rør fra 1800-tallet og utover. Til slutt var den nesten glemt. 

Siden 1970-tallet har det vært økende fokus på å åpne opp byens vassdrag. Spoler vi fram til i dag er Hovinbekken igjen synlig flere steder, blant annet i Klosterenga skulpturpark og nye boligområder på Ensjø og Hasle. 

Bekken slynger seg nå gjennom både gamle og nye grøntområder. Flere prosjekter er i gang for å åpne enda flere strekninger.

Hovinbekken er i ferd med å bli en synlig og verdsatt del av bymiljøet igjen. 

Det er lett å møte endringer med skepsis. Men historien viser at mange av Oslos mest verdsatte steder i dag startet som noe helt annet. Flere var til og med problemområder. 

Å gjøre byen mer klimarobust handler ikke om å ofre livskvalitet. Det handler om å skape et bedre sted å bo. En grønnere, tryggere og mer levende by. Når vi tilpasser oss framtidens klima, bygger vi også en by som dagens innbyggere har glede av – og som kommende generasjoner vil takke oss for.