Size: large
Type: video

For det handler ikke primært om hvilke planter du setter ut, men hvordan du tenker rundt hele økosystemet i hagen din.
– Mange tror at insektshoteller og humlekasser er løsningen, men det blir nytteløst dersom insektene befinner seg midt i en «asfaltørken» uten tilgang til ordentlig habitat, forteller biolog Sondre Brekkhus.
– Vi kan ikke bare tenke på enkeltarter. Vi må slippe naturen mer til.
Habitat, ikke bare planter
Vi har over 200 arter ville bier og omkring 2000 arter sommerfugler i Norge, i tillegg har vi 350 arter av blomsterfluer og mer enn 3700 arter av biller som er minst like viktige pollinatorer. Noe av det viktigste vi kan gjøre for pollinerende insekter er å tilrettelegge for habitater – altså levested.
Brekkhus understreker at hver enkelt art har sine spesifikke behov, og det finnes derfor ikke én enkelt blomsterliste som fungerer for alle.
Mindre ryddig plen, mer rotete natur
Brekkhus jobber for en organisasjon som heter “La Humla Suse.” De etablerer jevnlig blomsterenger i borettslag og sameier. Men de gjør ikke bare jobben for dem og drar – beboerne må også delta.
Slik lærer beboerne hvordan de kan ta vare på og vedlikeholde engene, sånn at engen kan vare, og bidra til et mer robust og levende lokalmiljø, over lang tid.
Brekkhus har delt noen praktiske tips til hvordan vi kan gjøre vår egen hage eller uteområde mer insektsvennlig:
- Gi naturen plass: La ting spire, gro og bli litt rotete. Naturen er ikke ment å være ryddig, og den vil ordne seg selv hvis vi lar den.
- Lag en blomstereng: Blomstereng er en truet naturtype i Norge. Tenk på blomsterenga som et lukket system hvor næring styrer hvilke planter som dominerer. Ved jevnlig slått reduserer man næringsmengden, noe som gir plass til stedegne, konkurransesvake, norske villblomster.
- Bruk stedegne frø: Mange planter og frøposer i butikken som er merket som “bievennlig” eller “sommerblomster”, inneholder ofte planter som biene og insektene i Oslo ikke kjenner så godt fra før. Nibio tilbyr blomsterengfrø som passer til ditt område i Norge, med lokal genetikk og tilpasset flora. Men husk: Om alt du gjør er å spre disse frøene utover hagejorden, vil de sannsynligvis bli utkonkurrert av andre blomsterarter.
🌼Hvorfor utkonkurreres de norske villblomstene?
En tenker gjerne at man skal sørge for god vanning og gjødsling for å få plantene til å trives, men dette funker ikke for de norske villblomstene.
Norske villblomster trenger nemlig næringsfattig jord for å få en konkurransemessig fordel ovenfor de fremmede artene.
Praktiske tips til å lage egen blomstereng:
- Markér av et lite område og la vegetasjonen vokse opp før du slår den ned. Gjenta dette flere ganger gjennom sesongen for å gradvis redusere næringsinnholdet i jorda. Når næringskrevende planter begynner å trekke seg tilbake, vet du at du er på rett vei.
- Luk unna fremmede arter med høy risiko, slik som rynkerose og hagelupin. Les mer om fremmede planter her.
- Husk også på avrenning: Om området du har satt av til eng er kupert, kan det tilføres næring når det regner. Pass på at jorda holder seg næringsfattig for å gi plass til riktige arter.
Les flere tips til hvordan du bringer Oslonaturen inn i hagen din her.
Har du hørt om No Mow May? Det er en internasjonal kampanje som også har fått fotfeste i Norge de siste årene. Initiativet oppfordrer hageeiere til å gressklipperen stå i hele mai, slik at blomster og ugress får vokse fritt – til stor glede for sultne pollinerende insekter.
Dette er et enkelt, men svært effektivt, tiltak i en tid på året hvor insektene har et spesielt stort behov for mat. Ved å gjøre lite, gjør du samtidig mye for at insektene skal få en bedre sjanse for overlevelse.
Hvordan jobber kommunen med sine egne grøntområder?
For å gjøre Oslo mer insektsvennlig, har parkforvaltningen i Bymiljøetaten tatt flere bevisste grep. Sprøytemidler har ikke vært i bruk på tiår, og i parker som Frognerparken får gresset gro vilt enkelte steder. Om høsten knuses løvet og blir liggende som naturlig kompost, mens døde stokker, som er viktige habitater for biller og smådyr, får bli liggende.
Når trær må felles i parker og friområder, lar man ofte høystubbene stå igjen. For insektene trenger langt mer enn blomster: Mange av dem lever faktisk i gamle, døde trær og råtnende ved.