Byrådets nye og styrkede satsinger for å kutte klimagassutslipp i Oslo

Veitrafikk, avfallsforbrenning og annen mobil forbrenning (bruk av anleggsdiesel) stod for nesten 90 % av de totale klimagassutslippene innenfor Oslos grenser i 2020. Resten av utslippene stammer i hovedsak fra sjøfart, nedlagte avfallsdeponier og oppvarming av bygg. I dette klimabudsjettet har byrådet prioritert nye og skjerpede virkemidler for å kutte utslipp fra avfallsforbrenning og veitrafikk spesielt, men har også prioritert å redusere utslipp fra bygg- og anleggsvirksomhet og en storstilt satsing på energiproduksjon og energieffektivisering. Byrådet har mange store nye satsinger, men vil nedenfor trekke fram fire spesielt:

• Klarsignal for bygging av karbonfangst på Klemetsrud
• Reduserte kollektivpriser, nye takster i bomringen, fritak i bomringen for biogass og tunge utslippsfrie kjøretøy til 2027
• Nytt mål og ny politikk for å redusere utslipp fra materialbruk i bygg
• Storstilt satsing på energiproduksjon og energieffektivisering

Utover disse satsingene, er det verdt å nevne at den usikkerheten som har eksistert om hvorvidt bruk av biodrivstoff (utover den andelen som følger av det nasjonale omsetningskravet) gir klimagevinst, ligger an til å bli fjernet etter at Stortinget i behandlingen av revidert budsjett for 2022 vedtok følgende:
Stortinget ber regjeringen […]  snarest mulig utarbeide et rapporteringssystem for bruk av bærekraftig biodrivstoff utover omsetningskravet, som oppfyller bærekraftskriteriene for biodrivstoff, og som ikke inneholder biodrivstoff med avskogingsrisiko. […] 

Våren 2022 ble det inngått en avtale mellom Staten, Oslo kommune og de nye eierne av energi­gjenvinnings­anlegget på Klemetsrud (Hafslund Oslo Celsio) som sikrer fullfinansiering av karbonfangst på avfallsanlegget fra 2026. Karbonfangst på Klemetsrud vil redusere de fossile utslippene fra anlegget med inntil 94 %, tilsvarende i underkant av 165 000 tonn CO2-ekvivalenter (ekv.) i 2030. Det vil også bli fanget en betydelig mengde, biogent CO2, dvs. karbon fra organisk materiale (som trevirke, papp/papir, matrester).  Karbonfangst både av biogent og fossilt CO2 på avfallsanlegget på Klemetsrud, kan gjøre det mulig å bli en “karbonnegativ by” innen 2030, slik visjonen i klimastrategien sier.

Oslo kommune investerer inntil 2,1 mrd. (CAPEX), finansiert med eksterne lån (ikke gjennom bykassa). FNs klimapanel (IPCC) peker på at karbonfangst er en teknologi verden trenger hvis vi skal klare klimamålene. Oslo kommune ønsker å ta sin del av ansvaret gjennom å bidra til at dette anlegget bygges. Anlegget er avgjørende for at Oslo kan nå sitt klimamål, men det er også et viktig prosjekt for Europa og verden. Karbonfangst på avfallsforbrenning er ny teknologi, og overføring av teknologien kan også redusere utslipp fra avfallsforbrenning i andre land.

Gjennom pandemien holdt kollektivtrafikken hjulene i gang slik at de som måtte reise, hadde mulighet til å reise. Kollektivtrafikken har tapt markedsandeler til privatbil, men vinner stadig tilbake flere reisende. Byrådet har som mål at flere reiser skal skje med sykkel, gange og kollektiv fremfor privatbil. Pris er et av virkemidlene for å nå dette målet. De som har minst å rutte med er overrepresentert blant dem som er avhengig av kollektivtilbudet. Det er viktig at pris ikke blir et hinder for å reise kollektivt. Byrådet er i dialog med Viken fylkeskommune om pristiltak som kan bidra til å styrke kollektivtransportens konkurranseevne overfor bil. Byrådet foreslår å lansere et nytt fleksibelt billettprodukt med løpende rabatt og utvidelse av familierabatten til hverdager etter kl 18.

Oslopakke 3 (O3) er en avtale mellom Oslo og Viken som gir en overordnet plan for utbygging og finansiering av veier og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Bomringen har flere formål: den er et viktig virkemiddel for å finansiere viktige samferdselsprosjekter, i tillegg til å bidrar den til å redusere biltrafikken og til å fremskynde overgangen til nullutslippskjøretøy og kjøretøy på biogass.

Viken fylkeskommune og Oslo kommune ble våren 2022 enige om en ny tilleggsavtale til O3. Et viktig element i tilleggsavtalen er økte bompenger fra 01.09.2022 og 01.01.2024. Avtalen sikrer utbygging av Fornebubanen. Sammen med nytt signal- og sikringsanlegg og en oppgradering av Majorstuen stasjon vil kapasiteten i T-banenettet øke i tillegg til å finansiere avtalen bidrar takstendringene til å oppnå bystyrets klima- og trafikkmål mot 2030. Takstendringene for lette kjøretøy anslås å redusere trafikken med om lag 10 % i 2024 og klimagassutslippene med rundt 5 og 6 % i hhv 2023 og 2024.

Byrådet har i mange år jobbet for at tunge kjøretøy på biogass skal få fritak i bomringen. Fra 01. 09.2022 innføres endelig slik nulltakst etter vedtak i tilleggsavtalen til Oslopakke 3. En viktig del av tilleggsavtalen er også at tunge, utslippsfrie kjøretøy og biogasskjøretøy er sikret fritak fra å betale i bomringen i minst fem år (til 2027). Vedtaket gir næringsaktører nødvendig forutsigbarhet om driftskostnader ved investering i ny klimavennlig teknologi og er ventet å gi betydelig vekst i salget av slike kjøretøy. Effekter på klimagassutslipp og trafikk av dette kommer i tillegg til effektene omtalt over.

Oslo kommune, samt næringsliv og befolkning i Oslo bidrar til klimagassutslipp utenfor kommunens grenser gjennom blant annet kjøp og transport av varer. Dette “indirekte utslippet” inngår ikke i det kommunefordelte klimagassregnskapet fra Miljødirektoratet, og inngår ikke i klimabudsjettet og virkemidler omtalt i tabell “Tiltak og virkemidler i klimabudsjettet” (nedenfor). Oslo kommune jobber for at Oslos indirekte klimagassutslipp er betydelig lavere i 2030 enn i 2020.

For Oslo kommunes egen virksomhet utgjør utslipp fra materialbruk i våre bygg og infrastruktur anslagsvis opp mot 50 % av de indirekte klimagassutslippene og er dermed den største kilden til indirekte utslipp.

Byrådet tar nå et viktig skritt videre i arbeidet med å redusere indirekte utslipp, ved å sette et mål om å redusere klimagassutslippene fra materialene som brukes i kommunens nye og rehabiliterte bygg med 30 %, sammenlignet med utslippsnivåene for materialer i FutureBuilt ZEROs referansebane.

For å nå dette målet må Oslo kommune rive mindre, øke gjenbruken av materialer når vi bygger og øke bruken av lavutslippsmaterialer, som trevirke, lavkarbonbetong og -stål. Dette vil gi betydelige utslippskutt fra produksjon av materialer som brukes i Oslos kommunale bygg.

Før nye byggeprosjekter besluttes, vil byrådet ha en grundig vurdering av om behovene kan løses gjennom å rehabilitere fremfor å rive og bygge nytt, der det er praktisk mulig og klimamessig gunstig. Vurderingen skal dokumenteres i forbindelse med utarbeidelse av konseptvalgutredning eller tilsvarende tidligfaseutredning.

Byrådet legger opp til at målet skal revideres i 2024. Det kan innebære at målet skjerpes ytterligere og at det tallfestede målet utvides til nye områder, slik som bygging av infrastruktur (gater og fortau, sykkelvei, bilvei, vann- og avløp, energiutbygging m.m.). Samtidig som det høstes noe mer erfaring og utarbeides kunnskapsgrunnlag for å tallfeste et klimamål for materialer til bruk i infrastruktur, vil det fremover stilles klimakrav på materialer i ulike anskaffelser av infrastruktur, slik som for eksempel er gjort ved kjøp av asfalt.

Den svært krevende energisituasjonen i Norge og Europa, som i stor grad er utløst av Russlands invasjon av Ukraina, har dramatisk forsterket behovet for å redusere og effektivisere energibruken, og produsere mer energi lokalt. Byrådet ønsker at kommunens innsats for energieffektivisering og energiproduksjon trappes opp. Ved å legge til rette for at kommunen selv, innbyggere og næringsliv effektiviserer energibruken, vil det samtidig frigjøres energi til den elektrifiseringen som må til innenfor transport- og bygg- og anleggsektoren for å nå kommunens klimamål om 95 % utslippsreduksjon innen 2030.

Det er viktig at kommunen går foran og trapper opp innsatsen for å effektivisere egen energibruk og produsere mer energi lokalt. Byrådet vil derfor identifisere og gjennomføre nye og styrkede energisparetiltak gjennom høsten 2022 og vil fortsette dette arbeidet i 2023. Byrådet foreslår å sette av ytterligere 132 mill. i 2023 til energieffektiviseringstiltak og etablering av solceller i egne bygg. Inkludert mva-refusjon kan dette finansiere tiltak for 165 mill. I tillegg er det i vedtatt økonomiplan innarbeidet 9 mill. i 2023, slik at det totalt er avsatt 174 mill. til formålet i 2023. For å sikre en koordinert oppfølging av energiplanleggingen i kommunen, foreslår byrådet at det settes av 2 mill. i 2023 og deretter 4 mill. årlig for å styrke kapasitet og kompetanse på energispørsmål i Klimaetaten gjennom opprettelse av en egen “energienhet” i etaten. Energienheten vil gis en særlig rolle i å koordinere det tverretatlige kommunale arbeidet og sikre god samhandling mellom energiselskap, myndigheter og utbyggere med sikte på å kunne realisere kommunens mål om økt lokal energiproduksjon og å redusere det samlede energiforbruket i Oslo med 10 % innen 2030.

I den spesielt krevende energisituasjonen vi nå står i, ønsker byrådet å øke støtten til energieffektivisering og lokal energiproduksjon i husholdninger og næringsliv. Derfor foreslås en økning av klima- og energifondets tilsagnsramme fra 120 mill. til 150 mill. i 2023. Støttesatsene for energieffektiviseringstiltak og etablering av solceller blir økt for å gi ekstra sterk stimulans til gjennomføring av slike tiltak. Denne økte støtten gjøres i utgangspunktet tidsbegrenset ut 2023, for å stimulere til rask handling. Byrådet vil kontinuerlig vurdere behovet for ytterligere tilpasninger av fondets innretning i denne situasjonen.