Nullutslippssoner gir muligheter

– For oss er det egentlig flere muligheter enn utfordringer knyttet til nullutslippssoner. Så om dette besluttes er vi bare glade til, vi ønsker slike reguleringer velkommen vi. Det er vi rustet for med tanke på at vi har implementert 100% elektrisk bydistribusjon innenfor Ring 3 allerede i 2021, og dette er i tråd med våre bærekraftsmål. Men jeg skjønner at ikke alle er i samme situasjon som oss. Dette er tross alt politikk som ikke bare påvirker de største aktørene, men også kiosken på hjørnet.

Per-Ove Svartangen, bærekraftsansvarlig i DB Schenker, har tatt turen ut av kontoret og møter sjåfør Espen Schrøder på Majorstua. Store paller trilles ut, og lastebilen navigerer seg akkurat så smidig lastebiler av denne størrelsen kan navigere seg. Som de fleste av Schenkers kjøretøy er denne lastebilen også elektrisk.

– Schenker er en ledende tilbyder av grønne logistikkløsninger. Da må vi selvsagt ha utslippsfrie kjøretøy, smiler Svartangen, og er spesielt stolt av Oslo City Hub, selskapets samlastsenter for utslippsfri varedistribusjon.

Effekten av å innføre områder der bare nullutslippsbiler  har tilgang, kan kutte utslippene fra transport i og utenfor Oslo tilsvarende 13 prosent av klimagassutslippene fra transport i Oslo i 2020. Det viser en ny rapport utført av Norconsult. 

I forbindelse med at Oslo kommune utreder nullutslippssoner som klimatiltak ga Klimaetaten Norconsult oppdraget med å beregne klimaeffekten av nullutslippssonene. Beregningene skal brukes som grunnlag for arbeidet med Oslo kommunes klimabudsjett.

Rapporten ser både nærmere på de direkte effektene i sonen og at innføring av nullutslippssoner trolig vil framskynde elektrifisering av kjøretøyparken også utenfor sonen. 

– Jeg tror også at denne type regulering vil tvinge fram en omstilling, og samtidig vil man kunne luke ut eventuelle useriøse aktører. Men kommunen vil få en viktig jobb med å følge opp reguleringene, sier Svartangen.

Oslo har som mål å redusere klimagassutslippene med 95 prosent fra 2009 til 2030. Det innebærer at Oslo i praksis ikke kan ha klimagassutslipp fra transport om ni år.

 For å oppnå dette må dagens tiltak videreutvikles og, ikke minst - det må innføres nye. Ett slikt tiltak er nullutslippssoner, altså et geografisk avgrenset område der bare nullutslippskjøretøy vil ha adgang.   

• Les også: Dette er forslagene til nullutslippssone

– Hensikten med sonen er å stimulere overgangen til nullutslippskjøretøy og gjennom dette kutte Oslos klimagassutslipp. Reguleringen vil gjelde hele døgnet og gjelde på kommunalt vegnett. I endelig utforming av en sone vil det være unntak for visse grupper, som for eksempel utrykningskjøretøy, tunge kjøretøy på biogass og kjøretøy med parkeringstillatelse for forflytningshemmede (HC-kort). Det er viktig for kommunen å sikre at det lages en funksjonell sone der det tas hensyn til enkelte trafikanter og kjøretøygrupper, sier Margrethe Lunder, klimarådgiver i Klimaetaten.  

– Framover vil Oslo jobbe sammen med staten for å få på plass reguleringen rundt nullutslippssoner. Regjeringen har sagt i sin klimaplan at de jobber med å få på plass en regulering og at Oslo og Bergen kan gjennomføre piloter. Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen er nå i gang med videre avklaringer rundt dette.

I en forstudie levert i fjor høst så Bymiljøetaten og Klimaetaten nærmere på hvor store klimagassutslipp det er fra transport innenfor de områdene som kan bli nullutslippssoner. Her ble det anbefalt å starte med en sone innenfor i sentrum (deler av Bilfritt byliv-området) med en videre opptrapping til området innenfor Ring 2

Klimaberegningene som nå foreligger er en oppfølging av arbeidet som ble gjort i forstudiet.

– Arbeidet med å se på effekter for trafikk og klimagasseffekter av en nullutslippssone vil fortsette som en del av det pågående arbeidet med nullutslippssoner. Beregningene er å anse som foreløpige, forklarer Lunder, og legger til: 

– Dette er et nytt tiltak, som ikke er vedtatt, og heller ikke innført i andre byer foreløpig. Det betyr at vi har lite erfaringsdata å bygge på foreløpig. Derfor er beregningene usikre.    

Resultatene i rapporten som nå foreligger er:  

• Effekten av en nullutslippssone i 2023 er beregnet til 27 000 tonn CO2-ekvivalenter (utslippsreduksjon i og utenfor Oslo1). Denne utgjør omlag 5 prosent av klimagassutslippene fra transport i Oslo i 2020.  Om lag 8000 tonn av utslippskuttet vil være i Oslo, resten i områdene rundt.
• Effekten vil avta i 2024 og 2025, fordi elbilandelen uansett vil øke over tid.
• I 2026, når sonen omfatter hele området innenfor Ring 2, blir effekten på 73 000 tonn CO2-ekvivalenter reduksjon.  Det tilsvarer 13 prosent av klimagassutslippene i Oslo i 2020. Dette er også effekt i og utenfor. I Oslo blir effekten på om lag 31 000 tonn.   Resten er i områdene rundt. 

– Vi har gjort regneeksempler på utslippsreduksjoner basert på hvor mye trafikk med fossildrevne kjøretøy som i utgangspunktet går i nullutslippssonen, og antagelser om hvor mange biler som går over til elektrisitet, forteller Frode Voldmo, sivilingeniør i Norconsult.

Hvis forbudet etterleves, vil tiltaket kunne bidra til å framskynde redusert klimagassutslipp i Oslo.

– Kostnader og ulemper ved forbud har ikke vært en del av vår analyse, men dette bør utredes før tiltaket eventuelt innføres, poengterer han og legger til:

– Det bør også gjennomføres en analyse av i hvilken grad forbud fører til endret bruk av fossildrevne biler andre steder enn i tilknytning til selve nullutslippssonen.

Svartangen i DB Schenker har også en siste oppfordring til kommunen: 

• Les også: Tung satsing på utslippsfrie lastebiler