Utredning og faglige anbefalinger til innføring av nullutslippssone i Oslo

Sammendrag

Oslo kommune har som mål å redusere sine direkte klimagassutslipp med 95 prosent innen 2030 sammenlignet med 2009-nivå. For å nå dette må alle lette kjøretøy i Oslo være utslippsfrie innen 2030 og all tungtransportvære utslippsfri eller bruke bærekraftig biodrivstoff innen 2030.

Veitrafikken står for over 50 prosent av alle klimagassutslippene i byen, og utgjør dermed den sektoren med de største utslippene i Oslo. For å oppnå utslippskutt er det nødvendig med en omstilling av kjøretøyparken, hvor fossile kjøretøy fases ut mot utslippsfrie kjøretøy. Nullutslippssone kan være et virkemiddel for å få til dette.

Per i dag har ikke Oslo kommune hjemmel til å innføre en nullutslippssone. Gjennom klimameldingen og NTP har staten åpnet for å vurdere lovhjemmel slik at utvalgte byer kan innføre piloter med nullutslippssone. Hjemmelsgrunnlaget ligger nå til behandling hos Samferdselsdepartementet.

Nullutslippssone er definert som et geografisk avgrenset område der kun nullutslippskjøretøy vil ha tilgang. Lavutslippssone er definert som et geografisk avgrenset område på offentlig vei, som er utsatt for lokal luftforurensning fra bil, og der kommunen har fått samtykke til å innføre gebyr for å få kjøre.

Bymiljøetaten er bedt av Byrådsavdeling for miljø og samferdsel (MOS) om å fortsette arbeidet med å utrede nullutslippssone i Oslo, hvor lavutslippssone kan vurderes som en overgangsløsning om et hjemmelsgrunnlag tillater en slik innføring. Innføring av nullutslippssone krever først og fremst en lovendring. Vegtrafikkloven §7 er den eneste hjemmelen som er aktuell for dette formål i gjeldende regelverk. En lavutslippssone kan innføres dersom vilkårene i vegtrafikkloven § 13 endres, slik at en sone kan opprettes av klimahensyn. I denne rapporten bruker vi begrepet nullutslippssone, selv om det er uklart hvilken hjemmel som kommer og hvordan sonen vil håndheves.

Bymiljøetaten kan ikke innføre hverken lavutslippssone eller nullutslippssone før et hjemmelsgrunnlag er vedtatt av Samferdselsdepartementet. Bymiljøetaten har brukt resultater fra utredninger og medvirkningsprosessen utarbeidet av Multiconsult og andre kilder, til å komme frem til en anbefaling til innføring.

For at en nullutslippssone skal være velfungerende er det enkelte forutsetninger som bør være på plass. Bymiljøetaten anbefaler at det må være etablert tilstrekkelig med ladeinfrastruktur, samt minst en bylogistikkterminal der transportører som ikke har nullutslippskjøretøy har mulighet til å levere varer som skal inn i sonen. Det vil være en forutsetning at denne type infrastruktur er etablert før innføring.

Innføring av en nullutslippssone krever i tillegg en prosjektorganisasjon som skal videreføre prosjektet til gjennomføring og drift og et betydelig kommunikasjonsarbeid. Forutsigbarhet og tid til omstilling trekkes frem som avgjørende fra de som påvirkes av en sone og som må endre kjøretøyparken sin eller avhende/anskaffe private biler. Når prosjektet går mot gjennomføring, må det gjøres en svært grundig vurdering av budsjettet for dette formål.

Bymiljøetaten anbefaler å legge til grunn en trinnvis utrullingsprosess med utgangspunkt i følgende innretning:

  1. Nullutslippssone (fortrinnsvis forbudssone) for varebiler og tunge kjøretøy innenfor indre bomsnitt (Ring 2).
  2. Nullutslippssone (fortrinnsvis forbudssone) for personbiler innenfor indre bomsnitt (Ring 2).

Unntak for HC-kjøretøy/HC-kort, utrykningskjøretøy, beredskapsbiler, tunge biogasskjøretøy og kjøretøygrupper hvor det ikke er tilgjengelig nullutslippskjøretøy. Det anbefales et søknadsbasert unntakssystem for enkelttilfeller og unntak for beboere med bostedsadresse innenfor sonen frem til 2030. Dette er i tråd med mål om at alle lette kjøretøy skal være utslippsfrie innen 2030. Eventuelle unntak i en gebyrsone må vurderes når gebyrsatsen er bestemt. Opptrappingsplanen med varebiler og tunge kjøretøy først og deretter personbiler to år senere gjelder også ved en gebyrsone.

Bymiljøetaten anbefaler å gi unntak til visse kjøretøygrupper dersom tiltaket rammer uforholdsmessig.

Anbefalingene fra rapporten blir oppsummert i tabellen under. Forklaringer til anbefalingene er beskrevet i ulike kapitler i rapporten, og blir henvist til i kolonnen lengst til høyre. Tabellen er delt inn i tre kategorier; premisser, utrullingsprosess og øvrige anbefalinger. Det må understrekes at det fremdeles er mange usikkerheter knyttet til flere av anbefalingene og videre prosess, og at det trolig vil være behov for justeringer eller endringer når føringer fra Samferdselsdepartementet eventuelt blir gitt.

ANBEFALINGER TIL INNFØRING AV NULLUTSLIPPSSONE
PREMISSER Det anbefales å tilrettelegge for ladeinfrastruktur, og særlig hurtiglading for tunge kjøretøy må prioriteres. Kap. 5.6
Det anbefales å legge til rette for minst en bylogistikkterminal (samleterminal) før innføring av en sone. Anbefalt plassering er langs innfartsårene til sonen. Kap. 5.6
Det anbefales å etablere en prosjektorganisasjon i Bymiljøeaten for videre vurdering av gjennomføring og omfanget av en sone, samt økonomiske rammer. Kap. 9
Kommunikasjonsarbeidet anbefales å være en større del av prosjektorganisasjonen, og det anbefales å koordinere arbeidet på tvers av etater og byrådsavdelinger. Det anbefales å gjennomføre flere medvirkningsprosesser når prosjektet går mot vedtak. Kap. 8
UTRULLINGSPROSESS Anbefalt geografisk avgrensning for sonen er langs indre bomsnitt (Ring 2).

Det anbefales å bruke dagens bomring og ANPR (kameradeteksjon) som håndhevingssystem (derfor denne avgrensningen). Om dette ikke er mulig, anbefales det å sette opp ny infrastruktur for håndheving innenfor Ring 2.

Dersom innføring av en sone blir aktuell samtidig som geofencing (eventuell annen teknologi), og er mer hensiktsmessig å benytte for håndheving, anbefaler Bymiljøetaten å legge til rette for dette.

Kap. 5.4
Det anbefales å inkludere Ring 1 i nullutslippssonen, hvis dette er mulig. Kap. 5.4
Det anbefales å rette tiltaket mot varebiler og tungtransport først. Deretter personbiltrafikken som andre trinn i en utrullingsprosess. Kap. 5.1-5.3
Det anbefales å gi unntak for beboere (med bostedsadresse i sonen) frem til 2030.

Anbefalte unntak i en forbudssone er trafikantgrupper som har samfunnsmessige behov som for eksempel

bevegelseshemmede (HC-kjøretøy/HC-kort),

utrykningsbiler og beredskapskjøretøy, til det ikke er behov for fossile kjøretøy lenger. Tunge kjøretøy over 3,5 tonn på biogass vil ha tilgang til sonen. Kollektivtrafikk i rute er unntatt. Ruter vil uansett kun ha elektriske busser i sonen, men det kan være enkelte langrutebusser som har noen stopp innenfor sonen og bør unntas den første perioden.

Anbefalte midlertidige unntaksgrupper er kjøretøygrupper der det ikke er tilgjengelig nullutslippskjøretøy, frem til dette er tilgjengelig.

Det anbefales å etablere et søknadssystem for unntak og enkelttilfeller i sonen.

Unntak i en gebyrsone må vurderes når gebyrsatsen blir gitt. Opptrappingsplanen med varebiler og tunge kjøretøy først og deretter personbiler gjelder også ved en gebyrsone. Bymiljøetaten anbefaler å gi unntak til visse kjøretøygrupper dersom tiltaket rammer uforholdsmessig.

Kap. 5.5
ØVRIGE ANBEFALINGER Det anbefales å innføre gebyrsone før forbudssone, dersom dette hjemmelsgrunnlaget kommer først. For å få ned kutt i utslipp fra trafikk anbefaler Bymiljøetaten at gebyret settes så høyt at tiltaket gir en avvisningseffekt. Kap.3
Bymiljøetaten anbefaler en særskilt utredning av regjeringskvartalet i forbindelse med bygging og transport. Kap. 3.
Det anbefales å gjøre en ny trafikkanalyse som ser på lokale trafikale konsekvenser av aktuell avgrensning av sonen. Trafikkanalysen bør vurdere behovet for avbøtende tiltak mot uønskede trafikale konsekvenser. Trafikale konsekvenser på lokalt nivå bør også sees i sammenheng med stenging av Ring 1. Kap. 5.2
Ved innføring av en sone anbefales det trafikkreduserende tiltak rettet mot personbiltrafikken, også nullutslippskjøretøy, for å nå Oslo kommunes mål om å redusere biltrafikken med en tredel i 2030, sammenlignet mot 2015. Kap. 5.2

Det understrekes at utarbeiding av forskrift eller lovhjemmel for lav- og/eller nullutslippssone vil gi kommunen nødvendige avklaringer for videre arbeid med innføring. Innhold i forskrift eller lov kan medføre behov for å endre eller justere de faglige anbefalingene som rapporten presenterer.