Group 2 Copy

Fornebubanen settes på lavkarbondiett

Når byggingen av Fornebubanen starter neste år er planen å ta i bruk flere nye klimaløsninger.

Tekst Nils Gelting Andresen Foto Zaha Hadid Architects / A-lab

Løsningene kan også komme naboene og anleggsarbeiderne til gode.  De vil gi mindre støy og lokal forurensing fra anleggsplassene, i tillegg til å gi lavere utslipp av CO2 til atmosfæren.

Fornebubanen har nå fått statlig støtte til fire pionerprosjekter for mer miljøvennlig bygging. Målet er å minske utslippene fra anleggsplassene, fra håndteringen av alle steinmassene som bores og graves ut og fra betongen de skal bruke. Staten bidrar også med midler for at Fornebubanen skal finne ut hvordan det kan bli mindre plastavfall fra byggingen.

Til sammen 12,25 millioner kroner har Fornebubanen fått tildelt fra Miljødirektoratets Klimasats-støtte for 2019.

Fornebubanen vurderer utslippsfri transport og anleggsplass

Oslo og Bærum får tre nye T-banestasjoner hver med Fornebubanen.

– Vi er veldig fornøyde med å ha blitt tildelt Klimasats-midlene. Det viser at vi har truffet når det gjelder søknader og klimatiltak, og midlene gjør at vi lettere kan nå vår ambisjon om å bygge en fremtidsrettet og miljøvennlig kommunikasjonsløsning, sier Irene Måsøval, direktør for Fornebubanen.

Hun leder arbeidet med å bygge en ny, åtte kilometer lang T-banelinje fra Majorstuen til Fornebu senter. Den vil i sin helhet gå under bakken. Det skal bygges seks nye stasjoner som del av den nye linjen, samt et nytt verksted og base ved Fornebu.

Fornebubanen

  • Knytter Fornebu i Bærum til Oslos T-banenett. Reisetiden fra Fornebu til Majorstuen er beregnet til 12 minutter.
  • Kan frakte opptil 8000 passasjerer i timen.
  • Oslo kommune og Akershus fylke samarbeider om Fornebubanen. En egen etat har fått ansvaret for byggingen.
  • Byggekostnadene er estimert til omlag 16 milliarder kroner.
  • Det legges opp til at staten betaler halvparten av dette. Resten betales gjennom bymiljøavtaler, Oslopakke 3 og grunneierbidrag.

Energi, transport og materialer

Dette er områdene der Fornebubanen vil kutte i utslippene under byggingen:

Anleggsplass

Dagens anleggsmaskiner går stort sett på diesel, og til tørking av betongstøp brukes også propan. Flere produsenter er imidlertid i gang med å utvikle nullutslippsmodeller. Fornebubanen skal kartlegge hvordan anleggsplassene kan kobles på både strøm- og fjernvarmenettet. Det vil gi grønn energi til graving, bygging og byggtørk. De skal også utrede hvor det er best å bruke avansert biodrivstoff. Neste skritt er å stille krav om at leverandørene bruker utslippsfrie eller fossilfrie maskiner der det er mulig.

Massehåndtering

Om lag to millioner kubikkmeter stein, jord og slam skal fjernes og deponeres under tunnelutgravingen. Jo lenger disse massene må kjøres på dieseldrevne lastebiler, jo større blir klimagassutslippene, luftforurensingen og belastningen på veiene. Fornebubanen skal utrede hvordan så mye som mulig av massene kan bli gjenbrukt og hvordan fraktdistansene kan minimeres. De vil også vurdere elektriske lastebiler til frakten.

Betong

Produksjon av sement og betong fører til store klimagassutslipp globalt. Fornebubanen ønsker å bruke lavkarbonbetong, der utslippene er langt lavere i produksjonen enn for vanlig betong. Både Munchmuseet og det nye hovedbiblioteket i Bjørvika er bygd med lavkarbonbetong. Fornebubanen har nå fått støtte til å undersøke hvilke typer lavkarbonbetong som egner seg til tunnelbygging og om den kan produseres lokalt. Klimasats-pengene vil også bidra til å kompensere for at den miljøvennlige betongen er dyrere.

VIDEO: Deichman Bjørvika er bygd med lavkarbonbetong. Se hvordan de 20 meter høye sjaktene som bærer biblioteket ble til på ti dager ved glidestøp.

Plast

I Norge antas det at byggenæringen står for omtrent en firedel av klimagassutslippene fra plastforbrenning. I tillegg er det en risiko at plastavfall fra byggeplasser havner på avveie og forurenser naturen. For å minske dette vil Fornebubanen lete etter alternativer til plast i flere produkter som brukes til byggingen. De vil også planlegge for å redusere den totale avfallsmengden.

– Ikke dyrere med utslippskutt

Irene Måsøval, direktør for Fornebubanen

– Den største av disse utfordringene blir å finne alternativer til plast, tror Irene Måsøval.

– Vi har foreløpig ikke tilstrekkelig kunnskap om gode alternativer, men vi kommer til å jobbe kontinuerlig med saken for å løse dette på en innovativ måte.

– Blir byggingen av Fornebubanen dyrere på grunn av disse klimatiltakene?

– De vil ikke gjøre det dyrere. Erfaring viser at en reduksjon i f.eks. CO2-utslipp ofte fører til kostnadsreduksjon. Det blir mer fokus på å tilpasse riktige mengder og økt bevissthet rundt materialvalg. Vi kalkulerer med innsparinger knyttet til klimatiltak, svarer direktøren for Fornebubanen.

Fornebubanen vurderer utslippsfri transport og anleggsplass

Steinar Opsahl registrerer grunnforhold langs traseen for Fornebubanen. I disse dager kartlegges grenseverdiene for vibrasjoner under byggingen.

Etterspørsel fører til tilbud

– Ved økt etterspørsel etter anleggsmaskiner og lastebiler uten utslipp bidrar Fornebubanen til at det bygges opp et marked for tilbud av utslippsfrie løsninger. Det sier klimarådgiver i Klimaetaten, Petter N. Christiansen:

Petter N. Christiansen

– Dette gjelder også Fornebubanens satsing på klimavennlige materialer, som betong med lavt klimafotavtrykk, og reduksjon av plast. Gjennom at Oslo kommune stiller krav, vil markedet tilpasse seg for å tilby miljøvennlige løsninger. Dette gjør det enklere for andre aktører, både offentlige og private, å stille klimakrav i bygg og anleggsprosjekter.

Smart by
Utslippsfri byggeplass med el-gravemaskiner

Kreative klimatiltak

Oslos klimamål innebærer at all bygge- og anleggsvirksomhet innenfor Oslos grenser må skje uten klimagassutslipp innen 2030. Fornebubanen var ikke alene i hovedstaden om tenke offensivt foran årets tildeling fra Miljødirektoratet. Oslo har fått innvilget støtte på over 35 millioner kroner, fordelt på 20 ulike søknader. Til sammenligning fikk Oslo drøyt 11 millioner Klimasats-kroner i fjor.

Klimasats

  • Statlig tilskuddsordning for kommunale tiltak som reduserer klimagassutslipp.
  • Opprettet i 2016. Deles ut av Miljødirektoratet.
  • Årets pott var på 240 millioner kroner.
  • Alle kommuner må bidra med egenandeler for å finansiere prosjektene.

– Søknader ble levert fra de minste virksomhetene til etater og prosjekt med milliardbudsjetter, forteller Christiansen i Klimaetaten.

– For første gang leverte også bydeler søknader, og bydel Grünerløkka fikk støtte til et prosjekt for å unngå matsvinn. Klimasats er viktig for Oslo kommune, ikke bare på grunn av pengene, men først og fremst på grunn av at det setter i gang kreative prosesser for å finne nye klimatiltak.

Skal bygge i seks år

For Fornebubanen er anleggsstart på Koksa, Fornebu, neste år første anledning til ta i bruk noen av de innovative miljøløsningene. Fram til det gjenstår det mange undersøkelser og mye planlegging. Det er anslått at det vil ta om lag seks år å fullføre hele banen.

– Etter et omfattende forprosjekt er vi snart klare til å gå ut med vår første anleggskontrakt, som er en grunnentreprise på Koksa. Deretter følger tunneldriving og stasjonsutbygging. Det blir hektisk byggeaktivitet fra Majorstuen til Fornebu de kommende årene, sier direktør Irene Måsøval i Fornebubanen.

 

Disse prosjektene i Oslo har fått Klimasats-støtte i år

HVA
HVEM
TILSKUDD 
Utvikling av nye krav til materialgjenvinning Boligbygg

2 325 000

Løkkaungdom mot matsvinn Bydel Grünerløkka

695 506

Utlån av lastesykler – to modeller Bymiljøetaten

260 000

Ladeinfrastruktur på driftsstasjoner Bymiljøetaten

800 000

Elektriske Filipstad Bymiljøetaten

2 400 000

Studentsykkelen Bymiljøetaten

250 000

Rommen avfallsdeponi – økt uttak deponigass Eiendoms- og byfornyelsesetaten

190 000

Redusere massetransport, mer utslippsfri transport Fornebubanen

4 000 000

Utslippsfri og fossilfri anleggsdrift Fornebubanen

4 000 000

Materialoptimering – innovative lavkarbonløsninger Fornebubanen

4 000 000

Reduksjon av plast utenfor plastkretsløpet Fornebubanen

250 000

Nasjonal veileder for klimabudsjett og -styring Klimaetaten

4 300 000

Innkjøpsressurs og anskaffelsesveiledere Klimaetaten og Utviklings- og kompetanseetaten

2 000 000

Kartlegging av ytterligere klimatiltak i byggingen Renovasjonsetaten

375 000

Ombrukstransportør og nullutslippstransport av omb Renovasjonsetaten

300 000

Overgang til klimanøytralt drivstoff Renovasjonsetaten

250 000

Design av teglfasade for ombruk – Ruseløkka skole Undervisningsbygg

370 000

Kartlegging for ombruk avbyggematerialer Undervisningsbygg

188 000

Ombruk av gammel teglfasade på Nøklevann skole Undervisningsbygg

563 360

Innkjøp av nullutslippsanleggsmaskiner Utviklings- og kompetanseetaten

8 000 000

SUM

35 516 866