Veitrafikk, avfallsforbrenning og bruk av anleggsdiesel til blant annet bygge- og anleggsplasser stod for nesten 90 % av de totale klimagassutslippene innenfor Oslos grenser i 2021. Samtidig er det i disse sektorene Oslo har virkemidler med størst utslippsreduksjoner de neste årene. Veitrafikk står alene for over halvparten av utslippene, og byrådet vil gå enda mer systematisk til verks for å redusere utslipp fra transport.

Klimastrategi for Oslo mot 2030 har fem hovedmål. Byrådet har en rekke satsinger som bidrar til å oppfylle disse målene. Samtidig er det hindringer i nasjonal politikk som gjør det vanskelig for Oslo å nå klimamålet på egenhånd. Byrådet vil derfor intensivere arbeidet for å sikre lokal handlefrihet til å gjennomføre en mer ambisiøs klimapolitikk, som å gi kommunene hjemmel til å stille krav til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, innføre nullutslippssone, kreve at det tas betalt for parkering på privat grunn m.v.

Kommunens, næringslivets og innbyggernes forbruk gir store utslipp utenfor kommunen. Dette kalles indirekte utslipp. Oslo kommune har vedtatt at Oslos indirekte klimagassutslipp skal være betydelig lavere i 2030 sammenliknet med 2020. For å styrke arbeidet med å nå dette målet er virkemidler for å redusere indirekte utslipp for første gang inkludert i dette klimabudsjettet.

Klimabudsjett 2024 vektlegger gjennomføring og forsterking av eksisterende virkemidler for reduksjon av direkte klimagassutslipp, i tillegg til at det presenteres en oversikt over virkemidler som bidrar til å redusere indirekte utslipp.

Noen av de viktigste satsingene i Klimabudsjett 2024 er:

• Overgang til utslippsfri transport
• Elektrifisering av bygge- og anleggsplasser
• Ambisiøse klimabestemmelser i kommuneplanens arealdel
• Energisatsing som skal gi nok kraft og effekt til omstillingen til nullutslippsbyen
• Redusere kommunens indirekte utslipp

• Alle personbiler og varebiler i Oslo skal gå på el eller hydrogen i 2030, og all tungtransport skal være utslippsfri eller bruke bærekraftige fornybare drivstoff. Fra november 2024 skal alle drosjer som utfører oppdrag innenfor Oslo kommunes grenser være utslippsfrie, etter forskrift om miljøkrav for drosjetransport i Oslo. Utslipp fra tungtransport er anslått å øke mot 2030, hvis ikke ny politikk sørger for raskere elektrifisering. I 2024 vil det være viktig å etablere lading til lastebiler, og byrådet vil derfor sikre en massiv satsing på offentlig tilgjengelige hurtigladere for tunge kjøretøy. Klima- og energifondet har gitt tilsagn om 55 hurtigladepunkter som, hvis de realiseres, vil kunne gi et mye bedre offentlig ladetilbud for tungtransport i løpet av 2024. Byrådet foreslår å styrke utbyggingen av hurtiglading for elektrisk tungtransport og drosje. Det foreslås å sette av 10 mill. i 2024 og 10 mill. i 2025. Byrådet har videre gjennom Oslopakke 3-avtalen sikret at fritaket i bomringen for lastebiler på el, hydrogen og biogass varer ut 2027. Byrådet vil gjennom Oslopakke 3-forhandlingene i 2024 jobbe for en avtale som bidrar til å oppfylle kommunens trafikk- og klimamål samtidig som den gir midler til investering og drift av kollektivtransporten. Konkurranseforholdet mellom elbil og fossilbil bør opprettholdes eller økes (til fossilbilens ulempe). Byrådet jobber også for at regjeringen skal gi utslippsfri næringstransport (tunge og lette kjøretøy) adgang til kollektivfeltene dersom elektriske personbiler mister tilgangen til feltene. Byrådet satser videre på kollektivtrafikken. For skoleåret 2023/2024 er prisen for 30-dagersbillett for barn og unge redusert til 299 kr. Formålet er blant annet å endre reisevaner for barn og unge fra bil-/foreldrekjøring til bruk av kollektivtransport og redusere biltrafikken og klimagassutslipp. I handlingsprogram 2023–2027 for byvekstsamarbeidet og Oslopakke 3 vil Oslos andel gå til gang-, sykkel- og kollektivtiltak. I 2024 vil midlene gå til blant annet drift av kollektivtransporten og oppgradering av trikkebaser, nytt signal- og sikringsanlegg på T-banen og oppgradering og kapasitetsøkning på Majorstuen stasjon. Det er satt av 1,5 mrd. til Fornebubanen, og videre om lag 1 mrd. til oppgraderinger på trikk og T-bane. Prioriterte tiltak i 2024 er oppgradering av Ekebergbanen mellom Konows gate og Ekebergparken, oppgradering av Tøyen T-banestasjon og livsforlengende tiltak på både trikke- og T-banenettet.

• Oslo kommune har siden 2019 stilt krav til at all bygge- og anleggsvirksomhet på oppdrag for kommunen skal være fossilfri og at utslippsfrie løsninger skal belønnes. Nye vurderinger viser at kravet kan ha større effekt enn tidligere anslått. Fra 2020 har Oslo også stilt krav til fossilfrie bygge- og anleggsplasser til private og statlige aktører gjennom nye reguleringsplaner. Hjemmelsgrunnlaget for kravet er omdiskutert. Byrådet vil jobbe for at regjeringen raskt sender en tydeligere hjemmel om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser ut på høring.

• Byrådet la i juni 2023 frem forslag til revidert arealdel til kommuneplanen, og denne er høsten 2023 på ekstern høring. Forslaget skal gi betydelige utslippsreduksjoner som er viktig for å nå kommunens klimamål. Planforslaget inneholder blant annet krav til klimagassberegninger i byggeprosjekter, utslippsfrie anleggsplasser og lokal, klimavennlig og sirkulær massehåndtering, materialvalg og ombruk. Videre inneholder forslaget utslippskrav til materialer, krav til lokal fornybar energiproduksjon og felles energiløsninger samt krav som tilrettelegger for elektrisk næringstransport. Planen har også forslag til krav for klimatilpasning og karbonlagring, inkludert ytterligere styrking av natur og grønne områder.

• Oslo kommune satser stort på energieffektivisering både i egen virksomhet og i byen som helhet, gjennom blant annet tilskuddsordninger for solceller. Samtidig er det sentralt å sikre et energisystem som er rigget for elektrifiseringen vi skal gjennom mot 2030, med nok kraft og effekt. I revidert budsjett 2023 ble det satt av 2 mill. til prosjektet “Energiforsyning i nullutslippsbyen”, som skal iverksette virkemidler for at Oslo har et tilpasset og fleksibelt energisystem i 2030. Prosjektet varer ut 2025 og driftes av Klimaetaten. 

• Det er de direkte klimagassutslippene som er omfattet av internasjonale klimaforpliktelser som Parisavtalen, krav til nasjonale utslippsregnskap og det er også for de direkte utslippene at Miljødirektoratet publiserer kommunefordelte klimagassregnskap. Det er også for de direkte utslippene at et land eller en kommune har flest virkemidler for å påvirke utslippene. Hittil har derfor de direkte utslippene vært prioritert i Oslos klimabudsjett. Oslos indirekte utslipp er krevende å beregne og vil også være en annen kommune eller lands direkte utslipp. Samtidig er de indirekte utslippene fra Oslo betydelig større enn de direkte, og forbruket bidrar til betydelig bruk av naturressurser. Derfor er det viktig å også jobbe for å redusere utslippene vi bidrar til utenfor Oslos grenser. For å styrke innsatsen er virkemidler for å redusere indirekte utslipp for første gang inkludert i dette klimabudsjettet, med tilhørende rapporteringskrav. Ved å inkludere indirekte utslipp i klimabudsjettet, vil arbeidet bli mer systematisert, og direkte og indirekte utslipp vil kunne ses mer i sammenheng.

Det er også identifisert flere, nye virkemidler som kommunen vil jobbe med for å få ned utslippene ytterligere, og det er satt i gang prosesser for å utrede og utvikle disse virkemidlene.

Oslo skal bli en by tilnærmet uten klimagassutslipp og som er godt tilpasset endrede værmønstre som kommer av klimaendringene. I sak 109/20 Klimastrategi for Oslo mot 2030 vedtok Oslo bystyre fem hovedmål for klimaarbeidet, gjengitt under. Klimastrategien inneholder også en beskrivelse av hvordan disse målene skal nås. Klimabudsjettet omhandler tiltak og virkemidler for å redusere utslippene innen Oslos grenser og de vi er ansvarlige for utenfor Oslos grenser gjennom vårt forbruk (mål nr. 1 og 5 i strategien). Klimaarbeid for de resterende målene er omtalt lenger ned, men har ikke tiltak og virkemidler som er en del av dette klimabudsjettet.

De fem målene i Oslos klimastrategi mot 2030 er:

1. Oslos klimagassutslipp i 2030 er redusert med 95 % sammenliknet med 2009
2. Oslos natur skal forvaltes slik at naturlige karbonlagre i vegetasjon og jordsmonn blir ivaretatt og opptaket av klimagasser i skog og annen vegetasjon økes mot 2030
3. Oslos samlede energiforbruk i 2030 er redusert med 10 % sammenliknet med 2009
4. Oslos evne til å tåle klimaendringer er styrket fram mot 2030, og byen utvikles slik at den er rustet for de endringene som forventes fram mot 2100
5. Oslos bidrag til klimagassutslipp utenfor kommunen er betydelig lavere i 2030 enn i 2020

Behovet for å jobbe helhetlig mot alle fem målene i klimastrategien er satt tydelig på agendaen gjennom FNs klimapanel og FNs naturpanel sine siste rapporter. Virkningene klimaendringene har på naturen er større og mer omfattende enn tidligere antatt og det er helt nødvendig å se utslippskutt og klimatilpasning i sammenheng. Ifølge klimapanelet er det et mulighetsvindu som lukkes på slutten av dette tiåret for å sikre en levelig og bærekraftig framtid for alle. ­Forbruksnivået på verdensbasis har ifølge Det Europeiske miljøbyrået (EEA) passert jordas tåleevne med mer enn 50 % og må ned. Dette gjelder, ifølge klimapanelet, spesielt i rike land som Norge.  Produksjon og transport av produkter fører til betydelige utslipp av klimagasser, vannforbruk, uttak av jomfruelige råvarer, luftforurensning og arealbruk. EUs arbeid med produsentansvarsordningen, økodesignforskriften, miljøvaredeklarasjoner, retten til å reparere m.m., vil kunne bidra til å redusere forbruk. Byrådet vil derfor støtte opp om en rask nasjonal implementering av disse ordningene.

Fra Oslo la frem sitt første klimabudsjett for 2017, har kommunen gjort store framskritt i klimaarbeidet. Dette er synlig i anslagene for utvikling i klimagassutslippene mot 2030 med vedtatte virkemidler, som blir lagt frem i hvert klimabudsjett. Anslagene fra Klimabudsjett 2021 til i dag er vist i figuren under. De viser tydelig at kommunens klimaarbeid går riktig vei for hvert klimabudsjett. Årene før 2021 er ikke inkludert, da det ikke er hensiktsmessig å sammenlikne med tidligere år grunnet en vesentlig endring i klimagassregnskapet i 2021.

Anslag for utslippsutvikling som følge av vedtatte virkemidler, som lagt frem i de ulike klimabudsjettene for 2021, 2022, 2023 og 2024.Det er flere årsaker til at framskrivningene mot 2030 har endret seg mellom klimabudsjettene. Innfasing av elektriske personbiler har gått raskere enn antatt, og det har vært en raskere teknologiutvikling for elektriske og biogassdrevne tunge kjøretøy og anleggsmaskiner.  I 2019 ble det vedtatt at all bygge- og anleggsvirksomhet på oppdrag for kommunen skal være fossilfri og at utslippsfrie løsninger skulle premieres (byrådssak 1019/19). Nye vurderinger viser at kravet kan ha større effekt enn tidligere anslått. I 2020 ble krav til fossilfrie bygge- og anleggsplasser i nye reguleringsplaner vedtatt, og i 2022 fikk Oslo finansiert og startet bygging av et karbonfangstanlegg på Klemetsrud som vil fange opp mot 95 % av utslippene fra anlegget. Disse virkemidlene har gjort at framskrivningene har blitt vesentlig endret fra Klimabudsjett 2021. Noe av endringene i framskrivningene skyldes også at stadig flere virkemidler har blitt beregnet med klimagasseffekt over perioden.

Oslo samarbeider med nabofylker og kommuner gjennom blant annet byvekstavtale, Oslopakke 3-samarbeidet, Osloregionen, Østlandssamarbeidet samt med de andre storbyene gjennom et eget klimanettverk og KS sitt storbynettverk. Oslos bomring har siden innføringen i 1990 vært et av byens viktigste klimatiltak ved å begrense biltrafikken og redusere privatbilens trafikkandel. Miljødifferensierte bomtakster har i tillegg vært et viktig insentiv for elektrifisering av veitransporten. I 2022 ble det gjennom Oslopakke 3-samarbeidet vedtatt høyere bomtakster, samt fritak for tunge biogassdrevne kjøretøy. Det ble også vedtatt at fritaket for biogass og det eksisterende fritaket for tunge kjøretøy på el og hydrogen varer ut 2027. Slik forutsigbarhet for takstfritak de nærmeste årene reduserer økonomisk risiko for næringslivet og er et viktig insentiv til å velge utslippsfrie kjøretøy.

Næringslivet spiller en avgjørende rolle i å løse klima- og naturkrisen. For å nå kommunens klimamål er det et tett samarbeid mellom næringsliv og kommune, spesielt gjennom nettverket Næring for klima. Nettverket har 150 medlemmer fra en rekke bransjer. Medlemmene i Næring for klima gir kommunen informasjon som brukes til å utvikle treffsikre tilskuddsordninger og insentiver for klimavennlig omstilling i næringslivet. De siste årene har kommunen lagt stor vekt på utbygging av ladeinfrastruktur for å utvikle markedet for utslippsfri tungtransport samt innført krav til bruk av fossilfri teknologi i kommunens anskaffelser. Dette har vært med å bidra til at overgangen til utslippsfrie kjøretøy og biogasskjøretøy i Oslo har gått raskere enn forventet, og anslagene for innfasing av utslippsfrie varebiler og tungtransport er derfor oppjustert i Klimabudsjett 2024.

Klimatiltak rettet mot næringslivet, som miljøkrav til drosjeløyver og krav rettet mot byggenæringen, vil ha ulik betydning for store og små bedrifter. Særlig for små aktører kan kravene gi en økonomisk belastning i overgangsfasen til utslippsfrie løsninger. For å unngå skjevfordeling som følge av virkemidlene, jobber kommunen blant annet med å etablere ladeinfrastruktur og har tilskuddsordninger for å redusere kostnadene ved omstilling og øke innovasjonsgraden. Resultatene fra Klimaundersøkelsen 2022 viser at bedriftenes holdninger til klimatiltak fra kommunen har beveget seg i positiv retning. Blant annet oppgir 63 % at de er positive til tyngre vekting av miljø- og klimahensyn i offentlige anbud (mot 45 % i 2018).

Internasjonalt samarbeid gir kommunen tilgang på flere løsninger for å nå våre klimamål og en mulighet til å vise frem våre løsninger globalt. Kommunen deltar derfor aktivt i fora som C40, Carbon Neutral Cities Alliance (CNCA), International Council for Local Environmental Initiatives (ICLEI), Eurocities og EUs samfunnsoppdrag for 100 klimanøytrale byer. Etter at Oslo tok initiativ til et Clean Construction Forum i C40 i 2019, er nå 47 byer med i programmet, og de løsningene og tiltakene Oslo har innen utslippsfrie byggeplasser blir spredt globalt, samtidig som kommunen får mulighet til å diskutere hva som er beste tilnærming til nye materialkrav og gjenbruk. Samarbeidet bidrar til at etterspørselen etter utslippsfrie maskiner øker, noe som gir større markeder og lavere kostnader. Oslo har også vært “lead city” i C40s pilot på klimabudsjetter. Piloten har blant annet resultert i at London i 2023 har publisert sitt første klimabudsjett etter modell fra Oslo, og New York vil legge frem sitt første klimabudsjett i 2024.

Dersom Oslo når sine klimamål, vil byen levere betydelige bidrag til både Norges internasjonale klimaforpliktelser under Parisavtalen og til de nasjonale klimamålene. Samtidig er Oslo avhengig av forsterkede statlige virkemidler for å få til dette. Oslo jobber derfor aktivt for å få utvidet det lokale handlingsrommet for klimatiltak og for å få på plass bedre rammebetingelser for klimavennlig omstilling.

Byrådet er opptatt av at klimatiltak skal bidra til å skape en sosialt bærekraftig by med like muligheter og et anstendig arbeidsliv. Alle forslag til nye klimatiltak fra Oslos virksomheter skal inneholde en vurdering av fordelingseffekter og potensielle avbøtende tiltak. Sårbarhet for klimaendringer er inkludert i Strategi for utjevning av sosiale forskjeller i Oslo, som ble behandlet i byråd høsten 2023 (sak 186/23) og i ny folkehelsestrategi er klima og miljø et innsatsområde. Ny Oslomodell, som omhandler standardkrav i Oslo kommunes anskaffelser, trådte i kraft 01.09.2023. Oslomodellen skal sørge for at Oslo kommune er en samfunnsansvarlig og effektiv innkjøper, og har krav for å ivareta menneskerettigheter, anstendige arbeidsforhold, samt klima- og miljøhensyn.

Ved å legge til rette for økt byliv, grøntarealer, fotgjengere, syklister, kollektivreisende og bedre framkommelighet for kollektivtransporten bidrar kommunen til at det skal være enklere å ta klimavennlige valg i hverdagen. Byrådet har lagt ned betydelig innsats for at kollektivprisene skal være konkurransedyktige og for å øke andelen kollektivreiser etter pandemien. I 2023 ble prisene for enkeltbilletter i kollektivtransporten redusert for første gang på 15 år. Prisen på månedskort for barn og ungdom ble også satt ned, og alle asylsøkere kan reise gratis i kollektivtrafikken i Oslo og Viken. Andelen kollektivreiser er tilbake på om lag samme nivå som før pandemien. En viktig del av rettferdig klimaomstilling er å inkludere innbyggerne i prosesser som angår dem.

Organisasjonen UngOrg arrangerer hvert år ungdomshøringen på oppdrag for Oslo kommune, og i 2023 var temaet klima. Undersøkelsen viser at ungdommene opplever at de ikke lærer nok om klima på skolen. Nesten 60 % av ungdommene svarte at politikerne burde vist samme handlekraft i møte med klimakrisen som de gjorde under koronapandemien, og over halvparten er enige i at vi som bor i Oslo bør gjøre mer for å kutte klimautslipp.

Klimaundersøkelsen 2023 viser at klimavennlig adferd er vanlig blant mange av innbyggerne i Oslo. Folk flest reiser kollektivt i hverdagen, kutter matsvinn og velger elbil – hvis de eier egen bil. De ønsker også å kutte i både forbruk, energibruk og konsumet av kjøtt. 70 % av respondentene støtter kommunens klimamål, og 75 % svarer at det er viktig at Oslo blir en by som tåler klimaendringene bedre.

Gjennom Klima- og energifondet har kommunen en rekke støtteordninger rettet mot befolkningen, som tilskudd til solceller, isolasjon av bolig og ladeinfrastruktur til borettslag og sameier. I tillegg har Oslo kommune flere satsninger rettet mot barn og unge. For eksempel holder Oslos klimapiloter foredrag for om lag 5 500 elever i ungdomsskolen og videregående skole årlig, og Klimaskolen.no er en kompetanseportal med ressurser til klima- og miljøundervisning for lærerne.

Miljødirektoratet publiserer årlig et kommunefordelt klimagassregnskap som viser utviklingen i utslipp innenfor Oslo sine grenser (direkte utslipp). De ferskeste tallene i klimagassregnskapet er for 2021. Klimagassregnskapet viser at de direkte utslippene i Oslo er blitt redusert med 30 % fra 2009 til 2021. Fra 2020 til 2021 gikk utslippene ned med 4,6 %, blant annet på grunn av en økning i andel elbiler.

Som vist i figuren nedenfor, var de største utslippskildene i 2021 veitrafikk, avfallsforbrenning og energiforsyning (hovedsakelig fra forbrenning av plastavfall) og annen mobil forbrenning (hovedsakelig anleggsdiesel). Se kapittel 2 i Vedlegg til Klimabudsjett 2024 for mer detaljert informasjon om klimagassregnskapet og utslippsutviklingen fra 2009-2021.

Det kommunefordelte klimagassregnskapet har fortsatt store usikkerheter, spesielt innen «Annen mobil forbrenning» (maskiner som bruker anleggsdiesel), der effekt av tiltak og virkemidler ikke fanges opp. Dette er en utfordring for Oslo som har innført effektive virkemidler for å redusere utslipp fra spesielt byggeplasser. Samtidig er klimagassregnskapet under kontinuerlig forbedring, og «Annen mobil forbrenning» er et prioritert forbedringsområde fremover. Oslo vil fortsette å jobbe opp mot Miljødirektoratet og SSB for å få inkludert lokale data slik at effekten av Oslos virkemidler blir synliggjort.

For å supplere klimagassregnskapet og angi status for utslippsutviklingen i Oslo, bruker kommunen Klimabarometeret. Klimabarometeret følger utviklingen innen veitrafikk og avfallsforbrenning i Oslo, samt utviklingen i salg av anleggsdiesel for årene før 2021.

Oslo kommune, næringslivet og befolkningen bidrar til klimagassutslipp utenfor kommunens grenser. Dette kalles indirekte utslipp, og skilles fra direkte utslipp som skjer innenfor kommunens grenser. Indirekte utslipp skyldes i hovedsak vårt forbruk av varer og tjenester som produseres og transporteres utenfor Oslo. Det handler om utslipp fra produksjon av blant annet mat, klær, byggematerialer, biler og elektronikk og transport av dette til Oslo. Selv om vi ikke har direkte kontroll over utslippene andre steder, kan Oslo påvirke disse ved for eksempel å stille krav i anskaffelser og legge til rette for redusert forbruk og mer sirkulær økonomi i kommunen.

Indirekte utslipp fra Oslo kommune som virksomhet

De siste årene har kommunen fått stadig bedre oversikt over hvor store de indirekte utslippene fra kommunens drift er. Det totale indirekte utslippet fra hele kommunens drift er usikkert, men vi har tall for enkelte varegrupper og enkeltprosjekter innen bygg- og anlegg. Disse er publisert på Klimabarometeret som nå viser utslippsutvikling for både direkte og indirekte utslipp.

Produksjon og transport av bygge- og anleggsmaterialer er svært utslippskrevende, og det antas at dette er den største kilden til indirekte utslipp i kommunens egen virksomhet. Akkurat hvor stort dette utslippet er, vet vi ikke, men utslipp fra Oslosbyggs prosjekter som har blitt ferdigstilt etter 2020 har hatt et utslipp på om lag 45 000 tonn CO2-ekvivalenter (ekv.) fra byggematerialer. I tillegg vil prosjektene Ny vannforsyning og Fornebubanen bidra med store indirekte utslipp fra materialbruk.

Av utvalgte varegrupper i kommunens innkjøp utgjør IKT-utstyr om lag 20 000 tonn CO2-ekv. årlig. Nesten 70 % av dette kommer fra datamaskiner og tilbehør. Innkjøp av mat i kommunens drift utgjør om lag 10 000 tonn CO2-ekv. årlig, hvorav om lag 40 % kommer fra innkjøp av storfekjøtt. Tallene er beregnet på grunnlag av informasjon om Oslo kommunes innkjøp og på bakgrunn av databasen Carbon Key.

Indirekte utslipp fra befolkning og næringsliv

For befolkningens og næringslivets indirekte utslipp mangler det gode datakilder.

Utvikling i husholdningsavfallet kan gi en indikasjon på utvikling i forbruket hos befolkningen. Årlig avfallsmengde per person har gått betydelig ned siden 2004, fra 401 kg til 286 kg i 2022. Av dette avfallet er andelen husholdningsavfall som går til materialgjenvinning økt fra 27 % i 2004 til 41 % i 2022.

Produksjon av biler og drivstoff som brukes av Oslos innbyggere og næringsliv er en stor kilde til indirekte utslipp. Antall biler i Oslo har de siste årene vært stabilt på om lag 360 biler per 1000 innbygger. Produksjon av en elbil gir som regel større indirekte utslipp enn fossilbiler, mens produksjon av fossilt drivstoff gir større indirekte utslipp enn elektrisitet. Over livsløpet (indirekte og direkte utslipp) har elbiler opp mot 70 % lavere utslipp enn fossile biler i Europa (International Council on Clean Transportation). I Norge vil denne forskjellen være enda større grunnet en renere elektrisitetsmiks. For å redusere Oslos indirekte utslipp fra bilparken, bør både antallet elektriske og fossile biler reduseres.

Nordmenns forbruk er blant de høyeste i verden, og vi kjøper mer enn dobbelt så mye sko og klær som gjennomsnittet i Europa (Forskning.no 2023). Hvert år siden 2017 har Klimaetaten gjennomført en spørreundersøkelse som kartlegger adferd og holdninger til klimatiltak hos befolkning og næringsliv i Oslo og befolkningen i de tidligere Akershus-kommunene. Undersøkelsen har vist at klimavennlig adferd har blitt mer vanlig hos Oslos befolkning (Opinion, 2023). De siste fire årene har stadig flere svart at de forbruker mindre enn før. Det er innen varegruppene klær og møbler/interiør flest svarer at de kjøper mindre nytt ved å gjenbruke eller reparere det de har. Oslofolk svarer også at de er blitt flinkere til å kutte matsvinn, mens andelen som svarer at de har minsket konsumet av kjøtt har økt jevnt de siste årene.

Hos næringslivet i Oslo jobbes det mer med forretningsmodeller som inkluderer for eksempel reparasjon, redesign, utleie eller bruktsalg, samt i egne anskaffelser, ved å etterspørre brukte og resirkulerte varer og/eller leie/lease/dele framfor å eie. Mer enn fire av ti bedrifter oppgir også at de har satt inn tiltak for å redusere forbruket av elektronikk, møbler og interiør, mat og flyreiser.

For å styre mot målet om 95 % reduksjon i utslippene innenfor Oslos grenser i 2030 sammenlignet med 2009, vedtar byrådet årlige utslippsrammer. Utslippsrammene er ambisiøse, men bidrar til å opprettholde det prioriterte arbeidet med å redusere utslipp. Utslippsrammene frem til 2021 har ikke blitt nådd, men det har vært en akselerering i utslippsreduksjoner fra 2018, og i 2021 var Oslo 4 prosentpoeng unna å nå utslippsrammen på -34 %. Utslippsreduksjonene er anslått å fortsette i kommende år.

Med virkemidlene i dette klimabudsjettet er det anslått at utslipp innenfor Oslos grenser (direkte utslipp) kan reduseres med 39 % i 2024 og 53 % i 2027 sammenlignet med 2009-nivå. Tabellen nedenfor viser utslippsrammene for reduserte utslipp innenfor Oslo i økonomiplan­perioden 2024 og 2027, og anslått utslippsreduserende effekt av vedtatte virkemidler inkludert referansebanen.

Byrådet må jobbe aktivt for å sikre gjennomføring av de virkemidlene som er vedtatt, utvikle nye og styrke eksisterende virkemidler dersom Oslo skal nå målet om 95 %.

Oslos bidrag til klimagassutslipp utenfor kommunen skal være betydelig lavere i 2030 enn i 2020. Byrådet skal derfor arbeide for å redusere indirekte utslipp (utslipp utenfor Oslo), som oppstår som følge av kommunens, næringslivets og innbyggernes forbruk. Det er foreslått tiltak og virkemidler for å redusere indirekte utslipp, og det er utviklet et indikatorsett for å følge utslippsutviklingen, som er inkludert i Klimabarometeret. Dette arbeidet vil videreutvikles i kommende klimabudsjett. Det er ikke laget utslippsrammer for indirekte utslipp, da dette er utfordrende å kvantifisere.

Basert på ovenstående foreslår byrådet følgende vedtak for klimabudsjettet i Sak 1:

Bystyret ber byrådet arbeide for en reduksjon i klimagassutslippene innenfor Oslos grenser som følger utslippsrammen mot 95 % reduksjon i 2030. Dette innebærer en utslippsramme på -57 % i 2024 og -77 % i 2027, sammenlignet med utslippsnivået i 2009.  

Bystyret ber videre byrådet arbeide for en reduksjon i utslippene som oppstår utenfor Oslos grenser som skyldes aktivitet fra kommunen, næringsliv, innbyggere i Oslo kommune (indirekte utslipp). Bystyret merker seg at det er krevende å tallfeste effekten av tiltak og virkemidler som reduserer indirekte utslipp.    

Bystyret slutter seg til tiltak og virkemidler for å redusere direkte og indirekte utslipp i Klimabudsjett 2024, Sak 1. Byrådet rapporterer, som en del av den ordinære rapporteringen til bystyret, om status i oppfølgingen av virkemidlene. For de direkte utslippene rapporteres det på oppnåelse av utslippsrammen i 2024 og 2027. Rapporteringen baseres på status for gjennomføring av vedtatte virkemidler, samt indikatorene i «Klimabarometeret».