Fram mot 2030 er det ventet at strømforbruket i transportsektoren vil gå opp som følge av elektrifisering av trans- portsektoren. Det samlet energiforbruket fra transport vil imidlertid gå ned, da elektriske biler er to til tre ganger mer energieffektive enn fossile biler. Transportsektoren hadde i 2016 et energiforbruk på 2,6 TWh. Ifølge NTNU vil energiforbruket i byggsektoren reduseres med sju prosent per innbygger fram mot 2030, blant annet som følge av mer energieffektive bygg, mer energieffektiv oppvarming og mer energieffektive hvite- og brunevarer. Det samlede energiforbruket per innbygger er dermed ventet å gå ytterligere ned. Nye virkemidler vil i hovedsak komme i transportsektoren.

Energibruken svinger noe fra år til år, blant annet som følge av værforhold. Det totale energiforbruket i Oslo var 14,3 TWh i 2009 (se figur 4) og 14,9 TWh i 2018. Med en befolkningsvekst i perioden på nesten 100 000 personer, inne- bærer det at energiforbruket per innbygger har blitt redusert med 11 prosent per innbygger – fra ca 24 800 kWh per innbygger i 2009 til 22 100 kWh i 2018. Dette kan blant annet skyldes bedre isolerte bygg, med bruk av mer energieffektiv oppvarming, og overgang fra oljefyring til ulike varmepumpeløsninger.

76 prosent av energiforbruket i 2018 var fornybart og 24 prosent fossilt (se figur 5). Den fossile energibruken skjer i hovedsak i transportsektoren.

Når Oslo skal redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030, må bruken av fossil energi ned mot null. Den fossile energibruken, i stor grad i transportsektoren, må erstattes av fornybar energi.
I det nasjonale utslippsregnskapet og i de kommunale regnskapene telles utslippene fra kraftproduksjon der de skjer. Norsk kraftproduksjon, som domineres av vannkraft og annen fornybar energi uten klimagassutslipp, gir derfor nær null klimagassutslipp i utslippsregnskapet. Dette skiller Norge og Oslo sterkt fra andre land og byer med kraft- produksjon basert på fossil energi.

Norge er knyttet til det europeiske kraftnettet, slik at «vår strøm» alternativt kan redusere bruken av fossile energi- kilder (blant annet kull) i dette kraftmarkedet. Også fornybar energiproduksjon innebærer naturinngrep og ressurs- bruk knyttet til utbygging. Selv om Oslo har rikelig tilgang til fornybar strøm, bør vi søke å bruke denne energien effektivt, til riktig tid og til riktig formål.

Den nye statistikken muliggjør et nytt klimamål for skog og andre landarealer, og byrådet foreslår derfor følgende mål:

Merk at dette målet holdes atskilt fra målet om 95 prosent reduksjon i utslippene. Tiltak som øker naturens lagre av karbon, skal ikke erstatte utslippsreduksjoner i transport, avfallshåndtering, bygg og andre sektorer og på den måten svekke Oslos samlede klimaambisjoner.

Siden statistikken om karbonlagre, opptak og utslipp fra skog og arealbruk er ny, må mål og virkemidler utvikles videre framover. Det kan være aktuelt å revidere og ytterligere kvantifisere dette målet på bakgrunn av økt kunnskap.

Miljødirektoratet publiserte for første gang i mars 2019 et kommunefordelt utslippsregnskap som viser utslipp og opptak av klimagasser i sektoren skog og andre landarealer. Dette er en foreløpig versjon, som inneholder usikkerheter.

Statistikken inneholder foreløpig kun data for 2010 og 2015. Statistikken viser at opptaket av klimagasser fra skog og andre arealer i Oslo i 2015 var større enn utslippet. Nettopptaket av karbon i skog tilsvarte om lag 110 000 tonn CO2-ekvivalenter, mens endringer i utbygd areal ga utslipp på om lag 17 000 tonn CO2-ekvivalenter (se figur 3).

Det store nettoopptaket av karbon i Oslo skoger nå skyldes i hovedsak omfattende hogst på 70- og 80-tallet. På hogstflatene ble det plantet ny gran, som nå er i en fase med rask tilvekst. Det fastsatte hogstkvantumet represen- terer om lag halvparten av tilveksten. Derfor vil karbonlageret i Oslos kommunes skoger fortsette å øke i flere år framover.

Skog og andre landarealer er viktige karbonlagre. Karbon fanges av planter gjennom fotosyntesen og lagres i plantene og i jordsmonn. Oslo har skog både i byggesonen og spesielt i marka. Marka utgjør to tredeler av Oslos areal.

Klimahensyn i forvaltningen av Oslo kommunes skoger og grøntområder er en viktig del av en helhetlig klimapolitikk for Oslo. Det betyr ikke at det ikke skal skje hogst i Oslo kommunes skoger. Bærekraftig skogsdrift er en fornuftig bruk av en fornybar ressurs. Men skogsdriften må være i balanse med tilveksten, og gitt det akutte behovet for å redusere karboninnholdet i atmosfæren, bør skogsdriften i de nærmeste tiårene innrettes slik at skogene bidrar til nettofangst av karbon.

Endringer innenfor byggesonen som påvirker lokale skogsområder, reduserer vegetasjonsdekket (for eksempel inngrep i grøntarealer) eller som påvirker jordsmonn negativt, kan også gi klimagassutslipp. Det er viktig å under- streke at arealendringer som medfører klimagassutslipp, kan være nødvendige og fornuftige som del av en klima- vennlig byutvikling.

I et klimaperspektiv er det kort tid til 2030, men det er forholdsvis lenge med tanke på styring av kommunens virksomhet. For å bøte på dette, er det vedtatt et mål også for 2023. En slik milepæl vil legge til rette for vurdering av hvorvidt framdrift sannsynliggjør måloppnåelse og vil være grunnlag for operasjonalisering i de årlige klimabudsjettene.

Som en milepæl for målet om reduksjon i klimagassutslipp i 2030 har bystyret vedtatt:

Oslos klimagassutslipp i 2023 er redusert med 52 prosent sammenliknet med 2009.

Det er laget et grundig faggrunnlag som underbygger at det er mulig å nå klimamålet fra gjeldende klima- og energi- strategi, gitt fortsatt virkemiddelutvikling. Derfor foreslår byrådet følgende mål for reduksjon i klimagassutslipp:

Cicero Senter for klimaforskning utarbeidet i 2018 en referansebane for Oslos klimagassutslipp fram mot 2030
(se figur 2, øverste linje). Denne er oppdatert med nye utslippstall fra Miljødirektoratet i 2020. En referansebane viser anslått utslippsutvikling basert på vedtatte virkemidler, befolkningsutvikling og/eller økonomisk vekst. Ciceros analyser viser at vedtatte klimatiltak og -virkemidler på nasjonalt og kommunalt nivå vil føre til en moderat nedgang i Oslos utslipp til 9700 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2030. Vurderingene gjort i denne strategien er basert på utslipps- tall fra Miljødirektoratet for 2009-2016, publisert i 2018. Dette dokumentet er oppdatert med statistikken publisert i 2020 med oppdaterte utslippstall for 2009-2018.

Klimaetaten har videre vurdert hvordan viktige nasjonale mål og føringer vil kunne påvirke Oslos utslipp framover, hvis de gjennomføres (se figur 2, midterste linje). Analysen av effekt av nasjonale føringer har betydelig usikker- heter, men gir like fullt nyttig informasjon om hvordan utslippene i Oslo kan utvikle seg framover med nye tiltak og virkemidler.

Følgende nasjonale politiske føringer er lagt til grunn i analysen:

•  Persontransportveksten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.
•  30 prosent av godstransport over 300 km overføres fra vei til sjø og bane.
•  Nye personbiler og varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025. Nye bybusser skal være nullutslippskjøretøyeller bruke biogass i 2025.
•  Nye tyngre varebiler, 50 prosent av nye lastebiler og 75 prosent av nye langdistansebusser skal være nullutslippskjøretøy i 2030.
•  Omsetningskrav biodrivstoff til veitransport: 20 prosent innblanding i 2020.
•  Omsetningskrav biodrivstoff til ikke-kvotepliktig innenriks luftfart (30 prosent innblanding i 2030).
• Utfasing av oljefyring som spisslast i yrkesbygg.

Disse sju føringene er forankret i Stortinget gjennom behandlingen av regjeringens klimastrategimelding fra 2017 (Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid). Anslagene for utslipps- reduksjoner som føringene skal gi på nasjonalt nivå, er hentet fra Miljødirektoratets beregningstekniske grunnlag for meldingen. Klimaetaten har vurdert hvilken effekt føringene kan ha for Oslos klimagassutslipp.

I tillegg til de sju føringene over, er også følgende «regjeringen vil»-punkter fra regjeringserklæringen til Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet (Granavolden-plattformen) inkludert:

•  Følge opptrappingsplanen for biodrivstoff for å nå målene for utslippskutt i transportsektoren, og ha et mål om 40 prosent innblanding i 2030 avhengig av teknologiutviklingen og utviklingen av alternative energibærere.
•  I samarbeid med bransjen, legge til rette for at bygge- og anleggsplasser skal være fossilfrie innen 2025.

Utslippsreduksjoner som utløses ved dagens virkemiddelbruk, ligger allerede inne i referansebanen i figur 2. De ni statlige føringene over antas derfor ikke nådd med dagens virkemiddelbruk. Skal utslippsreduksjonene fra føringene utløses, så forutsetter det forsterket virkemiddelbruk både på nasjonalt og kommunalt nivå. Eksempelvis inngår målet om nullvekst i veitrafikken blant de statlige målene som er vurdert her, men måloppnåelse forutsetter at virke- midler også innføres kommunalt/regionalt (som trafikantbetaling, utbygging av kollektivtransport og tilrettelegging for gange og sykkel). Målet om at 100 prosent nysalg av personbiler og varebiler skal være med nullutslippsteknologi (el og hydrogen) i 2025, forutsetter derimot primært statlige virkemidler gjennom avgiftssystemet.

Den forventede utslippsreduksjonen ved karbonfangst på Klemetsrudanlegget (Fortum Oslo Varme AS) vil være på 200 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2024 (se figur 2 nederste linje). Dette anslaget er basert på en framskrivning av ut- slippene fra avfallsforbrenning gjort av Cicero og prognoser for husholdningsavfall, næringsavfall og importert avfall til forbrenning i Oslo. Anslaget omfatter utslippene som stammer fra den fossile komponenten i avfallet som for- brennes, i hovedsak plastavfall. I tillegg vil et slikt anlegg fange karbon som stammer fra organiske kilder. Dermed kan Klemetsrudanlegget blir «karbonnegativt», det vil si at det kan bidra til å fange og lagre mer karbon enn det slipper ut (se omtale under satsingsområde 8).

Ifølge nyeste utslippsstatistikk fra Miljødirektoratet var klimagassutslippene i Oslo i 2018 på 1,3 mill. tonn CO2- ekvivalenter (figur 1). Fra 2009 til 2015 viser statistikken at utslippene gikk svakt nedover. I hele perioden fra 2009 til og med 2018 er utslippene samlet redusert med 12 prosent. Utslippsstatistikken ble fram til 2015 bare publisert annet hvert år. Det framgår av søylene i figur 1. Etter 2015 publiseres statistikken årlig, blant annet etter ønske fra Oslo. Årlig statistikk gjør det enklere å følge effekter av tiltak og å utvikle årlige klimabudsjetter.

Årsakene til nedgangen i utslipp er i hovedsak reduserte utslipp fra veitrafikk og oppvarming. Utslippene fra avfalls- forbrenning og annen mobil forbrenning (bygg og anlegg) har gått noe opp i perioden.

Klimagassutslippene fra veitrafikk utgjorde i 2018 47 prosent av de totale klimagassutslippene, mens forbrenning av avfall er den nest største utslippskilden og utgjør 21 prosent av utslippene. Den tredje største utslippskilden er annen mobil forbrenning (anleggsdiesel) med 20 prosent av de totale klimagassutslippene i 2018.

Statistikken over norske kommuners klimagassutslipp lages av det statlige Miljødirektoratet. Denne statistikken er blitt vesentlig forbedret de siste årene og er sannsynligvis den beste noen kommune eller by i verden har tilgang på. Like fullt er det fortsatt viktige punkter som bør forbedres. Oslo deltar aktivt med råd og innspill til direktoratets arbeid med dette.