Bedriftene ser i økende grad kommersielle muligheter i omleggingen til en grønnere økonomi

Resultatene viser at å bli oppfattet som klima- og miljøvennlig blant kundene stadig blir viktigere: I 2018 sa 71 prosent at dette var svært eller litt viktig, mens andelen har økt til 83 prosent i år.

Bedriftene sier også i økende grad at de ser flere kommersielle muligheter i omleggingen til en grønnere økonomi: 27 prosent svarer at de i svært eller ganske stor grad ser muligheter her, mot 14 prosent i 2018. Blant de største bedriftene (50+ ansatte) ser over halvparten muligheter på dette området.

Det er også de største bedriftene som påvirkes mest av strengere miljøkrav i offentlig sektor: 23 prosent oppgir at de i svært stor eller ganske stor grad har blitt påvirket av dette, mens 39 prosent tror de vil bli påvirket av dette i tiden fremover.

Flere bedrifter tar grep for å bli mer miljø- og klimavennlige

Årets undersøkelse viser også at flere bedrifter tar grep for å bli mer miljøvennlige. Andelen av bedriftene som er sertifisert som Miljøfyrtårn har steget fra 12 prosent i 2018 til 18 prosent i år. 19 prosent fører klimaregnskap, omtrent samme andel som i fjor (18 prosent), men det er likevel en tydelig økende trend fra 14 prosent i 2019 . Blant de største bedriftene svarer halvparten at de fører klimaregnskap.

Videre oppgir 23 prosent av virksomhetene at de har satt egne mål for reduksjon av klimagassutslipp, en økning fra 18 prosent i 2019. Av bedriftene som har satt mål for reduksjon i utslipp, svarer 43 prosent at de har kvantifisert målene.

Nesten 1 av 4 svarer at de har implementert sirkulære løsninger overfor kundene de siste to årene. Det er en tilsvarende andel som har implementert sirkulære løsninger på innkjøp, mens 45 prosent har gjort dette på avfallsminimering.

Mindre behov nå enn tidligere for flere bilfrie gater, ifølge innbyggerne

Når innbyggerne blir bedt om å ta stilling til om Oslo har behov for flere bilfrie gater, har andelen som er enige i dette vært fallende over tid. Andelen svært/ganske enige er 42 prosent i år mot 54 prosent i 2017. 20 prosent har ikke sterke meninger om dette og svarer verken eller. Støtten til bilfrie gater er størst blant dem som bor i indre by.

I tidsperioden 2020-2022 har andelen osloborgere som sier biltrafikken i mitt boområde er for stor vært ganske stabil. Når man ser utviklingen siden 2017, har imidlertid andelen som er enige i dette vært synkende: I årets undersøkelse er det 31 prosent som sier seg svært eller ganske enige i at biltrafikken i mitt boområde er for stor, mot 39 prosent i 2017.

49 prosent av innbyggerne i Oslo er svært/ganske enig i at trafikkbelastningen generelt er for stor, og andelen har sunket fra 66 prosent i 2017. Trafikkbelastningen i Oslo oppleves som noe mindre blant innbyggerne i Akershus, og også her har andelen som svarer svært/ganske enig sunket, fra 49 prosent i 2017 til 41 prosent i år.

Restriksjoner på biltrafikken

Samtidig mener under halvparten av befolkningen i Oslo at trafikken inn til Oslo bør reguleres etter hvor mye den forurenser: Andelen som er svært/ganske enig har sunket over tid, fra 56 prosent i 2017 til 44 prosent i år. Andelen som er uenige er imidlertid halvparten av dette igjen – 22 prosent.

For Akershus har andelen som støtter vært mer stabil over tid: 35 prosent var svært/ganske enige i 2017, mot 33 prosent nå.

Når innbyggerne blir bedt om å ta stilling til om miljø- og tidsdifferensierte bompenger er et viktig virkemiddel, svarer 42 prosent av innbyggerne i Oslo at de er svært/ganske enig i dette. Det er en nedgang fra 46 prosent i 2017. 31 prosent er svært eller ganske uenige i påstanden.

I Akershus har andelen som støtter vært mer stabil over tid, fra 33 prosent i 2018 til 31 prosent i år. Samtidig har motstanden mot miljø- og tidsdifferensierte bompenger (svært/ganske uenig) sunket i Akershus, fra 45 prosent i 2018 til 39 prosent i år.

I spørsmålet om Oslo sentrum bør være mest mulig bilfritt var det 55 prosent som støttet dette (svært/ganske enig) i 2017. Denne andelen er siden sunket til 49 prosent i år, men dette er likevel en signifikant oppgang fra 2021 (45 prosent). 30 prosent er svært eller ganske uenige.

Det har samtidig vært en nedgang i andelen som synes Oslo har gått for langt med å fjerne biler fra sentrum, fra 49 prosent svært/ganske enig i 2021 til 45 prosent i år. For Akershus har tilsvarende andel sunket fra 57 prosent i 2021 til 53 prosent i år. Samtidig ligger andelen som mener det har blitt for vanskelig å bruke bil i Oslo sentrum stabilt. Andelen svært/ganske enig er 54 prosent i Oslo og 64 prosent i Akershus.

Tilrettelegging for kollektiv, sykkel og gange

Når det gjelder om det bør satses mer på kollektivtrafikken for å redusere behovet for bil i Oslo-området, har andelen svært/ganske enig vært fallende over tid, fra 92 prosent i 2017 til 74 prosent i år. Også i Akershus har støtten vært fallende, fra 80 prosent i 2018  til 65 prosent i år.

I 2022 ser vi en økende støtte til at fremkommeligheten for syklister og gående bør prioriteres foran bilister: Andelen som er svært/ganske enig i dette i Oslo er 51 prosent i år mot 45 prosent i 2021. Dette er likevel lavere enn i 2017 (56 prosent). I Akershus er tilsvarende andel 37 prosent i år mot 33 prosent i 2021 (i 2018 var andelen også 37 prosent).

Over halvparten i Oslo mener vi bør legge bedre til rette for sykling og for gange enn i dag. Her er det ingen vesentlige endringer i resultatene de siste tre årene. Over tid har det vært noe nedgang i støtten til at parkeringsplasser i utvalgte traseer i byen bør fjernes for å bedre fremkommeligheten og sikkerheten for syklistene: Fra 42 prosent i 2017, til 32 prosent i år.

I årets undersøkelse ble det for første gang spurt om det er for lite offentlig tilgjengelig lading for elbil. 4 av 10 i Oslo mener det er for lite offentlig tilgjengelig lading. Andelen som mener dette er naturlig nok mye høyere blant elbileiere enn blant andre innbyggere. Det er flest i ytre øst og færrest i indre øst som er svært eller ganske enige i påstanden.

Undersøkelsen viser at mange har tatt klimavennlige valg i løpet av året og at det er sannsynlig at de vil gjøre klimavennlige tiltak i tiden fremover. Sammenlignet med i fjor er det også en økning i andelene som sier de allerede har gjennomført klimavennlige tiltak på områdene energieffektivisering i hjemmet, reise mer miljøvennlig til jobb eller skole, bytte til elbil, spise mindre kjøtt, redusere matsvinnet og redusere forbruket.

Flere har energieffektivisert i boligen

I årets undersøkelse sier 25 prosent av innbyggere i Oslo at de allerede har energieffektivisert hjemme. Dette er en økning fra fra 17 prosent i 2019. Her skiller ytre øst seg ut med størst andel (32 prosent) som allerede har energieffektivisert. I tillegg oppgir 37 prosent i Oslo at det er sannsynlig at de vil energieffektivisere de neste to årene.

I år er det for første gang spurt mer spesifikt om hvilke ENØK-tiltak det er sannsynlig at folk vil gjennomføre de neste to årene. ENØK-tiltaket som flest har gjennomført allerede, er å senke innetemperaturen i vinterhalvåret (33 prosent).

Stabil andel som reiser kollektivt

Andelen oslofolk som svarer at de allerede reiser mer kollektivt har vært ganske stabil siden 2019. I 2019 var andelen 45 prosent, mens den nå er 47 prosent. I Akershus har andelen steget de siste tre årene fra 19 til 27 prosent. I begge fylker er det klart flere kvinner enn menn som svarer at de reiser kollektivt.

I 2020 og 2021 var det anbefalinger om å ikke reise kollektivt med mindre man måtte da undersøkelsen ble gjennomført. I Oslo i 2020 så det ut til å gi en lavere andel som svarte at de allerede reiste mer kollektivt. I 2020 svarte 40 prosent Oslo og 19 prosent i Viken at de allerede gjorde det. I 2021 svarte 44 prosent i Oslo og 23 prosent i Viken at de allerede gjorde det.

Samtidig er det en signifikant økning blant de som svarer at de allerede reiser mer miljøvennlig til jobb eller skole: I Oslo oppgir 49 prosent at de allerede reiser mer miljøvennlig til jobb eller skole, noe som er en økning fra 44 prosent i fjor og 40 prosent i 2020.

Sammenlignet med tidligere svarer flere at de nå har byttet til elbil: Blant osloborgerne har andelen som svarer at de har byttet til elbil doblet seg fra 9 til 18 prosent siden 2019. Det er flest i de ytre bydeler som svarer at de har gjort dette. I Akershus har andelen som har byttet til elbil økt fra 12 til 23 prosent.

Flest vil kvitte seg med bilen i bydelene i indre vest

I årets undersøkelse er det for første gang spurt om det er sannsynlig at folk vil kvitte seg med bilen. 7 prosent i Oslo svarer at de allerede har gjort dette. Like mange mener det er sannsynlig at de vil gjøre det i løpet av to år. Det er flest i indre vest som sier de har kvittet seg med bilen (11 prosent).

Resultatene må ses i lys av andelen som har bil i de ulike bydelene. Andelen som ikke disponerer bil er størst i bydel indre vest og indre øst.  56 prosent i indre vest og 57 prosent i indre øst sier at de ikke disponerer bil, mens 8 prosent i begge bydeler har tilgang til bil gjennom bildelingsordning. Det er altså langt flere som svarer at de ikke har bil enn at de har kvittet seg med den, noe som kan bety at de aldri har hatt bil.  Ser man hele Oslo under ett er det 39 prosent som ikke disponerer bil.

Innbyggerne sier de har redusert forbruket

Over tid er det en tendens at flere oslofolk ser ut til å kutte kjøttforbruket: Andelen som sier at de spiser mindre kjøtt har steget fra under hver femte i 2019 til hver fjerde i 2022. Videre har andelen som sier de har redusert matsvinnet økt fra 35 prosent i 2019 til 46 prosent i år, mens andelen som svarer at de har redusert forbruket generelt, har steget fra 20 til 26 prosent i samme periode.

Fall i kildesorteringen

Det siste året har det vært et fall i andelen oslofolk som svarer at de allerede har økt kildesorteringen av plast, fra 63 prosent i 2021 til 56 prosent i år. Andelen er likevel høyere enn i 2019, da den var 46 prosent. 52 prosent av innbyggerne i Oslo svarer at de allerede har økt kildesorteringen av matavfall, mot 61 prosent i fjor. Tilsvarende andel i 2019 var 49 prosent. 28 prosent av osloborgerne svarer at de allerede har redusert plastforbruket, mens tilsvarende andel i 2019 var 23 prosent. I Akershus har andelen som har redusert plastforbruket økt fra 20 prosent i 2019 til 26 prosent i år.

Samtidig som bedriftene synes å være mer positive til innføring av insentiver til å ta i bruk nullutslippskjøretøy, planlegger mange av bedriftene som har egne kjøretøy overgang til nullutslippstransport.

Over halvparten av bedriftene med kjøretøy oppgir at de planlegger å øke andelen el-kjøretøy de nærmeste månedene, eller at de allerede har kun el-kjøretøy.

Av virksomhetene som bruker varebiler, oppgir 44 prosent at en eller flere av disse er elektriske.

Sammenlignet med tidligere, er det flere som stiller krav til utslippsfri levering (30 prosent) etter at det var en nedgang fra 2020 (26 prosent) til 2021 (20 prosent). Samtidig er det bare 27 prosent som planlegger å etterspørre utslippsfrie leveranser de neste 12 månedene.

I Oslo mener 3 av 4 at pandemien minner oss om hvor viktig det er å være forberedt på framtidige kriser som klimaendringene kan forårsake. Resultatet er omtrent som i fjor. Samtidig er det flere osloborgere enn i fjor (fra 53 til 62 prosent) som er svært eller ganske enige i at politikerne burde vist samme handlekraft overfor klimakrisen som de har gjort i koronakrisen.

Stabil støtte til klimamålet for 2030

Når det gjelder osloborgernes syn på kommunens klimamål, har støtten til 95 %-målet for 2030 vært ganske stabil i alle år undersøkelsen er gjennomført. I 2017 mente 76 prosent i Oslo at klimamålet var svært eller ganske viktig, mot 70 prosent i 2022. Det er de yngste innbyggerne (16-29 år) som i størst grad mener klimamålet er viktig (77 prosent), mens 62 prosent av de over 45 mener det samme.

3 av 4 i Oslo mener målet om at Oslo skal bli en by som tåler klimaendringer bedre er viktig. Samtidig har det vært en økning over tid i andelen som er bekymret over at Oslo ikke er godt nok rustet til å takle klimaendringer og ekstremvær. 36 prosent sa seg svært eller ganske enige i dette i 2018, mot 42 prosent nå.

Flest unge vil at Oslo skal gå foran

Det er viktig for flertallet av innbyggerne at Oslo går foran andre byer i klimaarbeidet for at Norge skal nå sine klimamål, og andelen som støtter dette er forholdsvis stabil: I 2018 mente 51 prosent dette var svært eller ganske viktig, mot 53 prosent nå. Det var imidlertid størst oppslutning om dette (58 prosent) i 2020, året etter at Oslo var europeisk miljøhovedstad.

Støtten er størst blant de yngste (16-29 år), der 67 prosent svarer at dette er svært eller ganske viktig. Støtten i befolkningen er også klart større enn motstanden. 20 prosent svarer at dette er svært eller ganske uviktig.

På spørsmål om at Oslo går foran andre byer internasjonalt i klimaarbeidet økte oppslutningen fra 47 prosent i fjor til 52 prosent i år.

Klimaundersøkelsen viser en litt synkende oppslutning om at arbeidet med klimamålene vil gjøre byen bedre å bo i. I 2017 sa 69 prosent seg svært eller ganske enige i dette, mot 58 prosent nå. Det er imidlertid kun 15 prosent som sier seg svært eller ganske uenige i påstanden.

Samtidig har det over tid vært svingninger i hvordan oslofolk vurderer kommunens innsats for å senke byens klimagassutslipp. Andelen som mener den er svært eller ganske bra er tilbake på 34 prosent, det samme som i 2018. I 2019 nådde den en topp på 45 prosent.

4 av 10 innbyggere som disponerer hage/tomt i Oslo vet at de har ansvaret for overvannshåndtering på egen tomt, tilsvarende andel som i 2021. 6 prosent i Oslo svarer at de har hatt problemer på tomta på grunn av regn. Av disse vil halvparten gjøre endringer på tomta som følge av slike problemer. Blant innbyggerne som sier at de vil gjøre endringer i hagen/på tomta, sier 71 prosent at de har tatt hensyn eller gjort tiltak mot styrtregn eller overvann.

På spørsmål om hvilke tiltak for å hindre overvann befolkningen i Oslo kjenner til, har kjennskapen til følgende tiltak økt signifikant siden i fjor: lage regnbed, fjerne asfalt, bevare/plante trær og gjenåpne bekker.