Klimaendringer og klimatilpasning

Denne rapporten utreder grunnlaget for et nytt energimål for bygg i Oslo etter 2030. Energibruken i bygningsmassen er kartlagt og det tekniske potensialet for energieffektivisering er beregnet til 4,78 TWh innen 2040, tilsvarende om lag 46 prosent av dagens energibruk i bygg. Med dette som referanse er det utviklet tre alternative mål med reduksjoner på 27, 30 og 37 prosent innen 2040. Målene er ikke anbefalinger, men viser hvordan ulike ambisjonsnivåer påvirker tiltak, investeringsnivå og fordelingsvirkninger.

Analysene viser at kostnadseffektiviteten avtar med økt ambisjonsnivå, da marginalkostnaden øker når også mer energieffektive bygg må ytterligere effektiviseres. Tiltak i næringsbygg har gjennomgående lavere marginal kostnad, men på grunn av antall er samlet potensial størst i boligbygg. Samlet viser analysen at ambisiøse energimål for bygg er gjennomførbare, men valg av ambisjonsnivå innebærer avveiinger mellom investeringsnivå, gjennomførbarhet og ønsket effekt. Energieffektivisering i bygg er samtidig viktig for å frigjøre nettkapasitet og legge til rette for videre elektrifisering, grønn omstilling og vekst i Oslo.

An IPCC (The Intergovernmental Panel on Climate Change) special report on the impacts of global warming shows that a 2°C temperature rise, compared to 1,5°C, will have severe consequences for ecosystems, humans and society (IPCC, 2018). According to IPCC, global greenhouse gas emission must be reduced by about 45 % from 2010 level by 2030 to avoid global warming above 1.5°C. In 2018 the member cities of the C40 network emitted 2.4 Gt of CO2e (C40 Cities, 2018). In the decades ahead, the global population living in urban areas is expected to grow by approximately 1.5 million people every week. A rapid low-carbon transformation of the industry that produce urban infrastructure is thus among the critical steps necessary to fulfil the Paris ambitions.

This paper focuses on emissions at the construction site. Emissions at construction sites is mainly related energy use from construction machinery. Today, machinery used at construction sites are mainly dieselbased. There is a great potential for reducing greenhouse gas emissions, local air pollution and noise from construction sites by switching to zero emission alternatives such as electricity or hydrogen. Based on an assumption that emissions from construction sites represent between 5-10 % of total emissions in cities as well as greenhouse gas emissions from the C40 cities, the total annual greenhouse gas emissions from construction sites in the C40 cities is estimated to be in the range of 120 to 240 Mt of CO2e. The demand for such alternatives today is however small and the alternatives therefore few.

The main reason for the low demand is additional costs related to zero emission alternatives. While electric construction machinery usually provides lower operating costs, as electric engines are more efficient than conventional diesel engines, immature markets and high battery prices lead to high investment costs. The costs of electric machinery can be reduced by connecting the machine to the grid during some of its operations and hence reduce the battery size. The profitability of switching to electric machines varies between countries, depending on local diesel and electricity prices. In some countries, electric machinery can be profitable already today. With expected reduction in battery price and more mature markets for zero emission construction machinery, it is likely that electric machinery will become more economically attractive in the years ahead.

While electric construction machinery is a zero-emission solution at the construction site, the effect on total CO2 emissions depends on the country’s energy mix. Electric and other zero emission alternatives will however remove local air pollution and noise. Local air pollution contributes to severe health problems in many large cities. As cities with the highest construction activity often have the largest challenges with local air pollution, zero emission construction machinery can be an effective measure to increase the welfare of its citizens.

To meet the Paris targets and to realise the benefits zero emission alternatives provide, cities need to find ways to limit the use of fossil fuels, and fossil-free and zero emission solutions must be available and economically feasible. The demand for zero emission construction machinery is today small and the alternatives are therefore few. An increased demand for zero emission construction machinery will contribute to the development of such alternatives. In force of being important proprietors, the C40 cities can promote low-carbon alternatives and thereby contribute to development of a competitive market for zero emission construction machinery.

Undersøkelsen er gjennomført av Norsk elbilforening på oppdrag fra Oslo kommune ved Klimaetaten våren 2026. En lignende undersøkelse ble gjennomført i 2024, og det er vedlagt resultater for begge årene der det er relevant. Bedrifter som er medlem i Oslo kommunes klimanettverk for næringslivet «Næring for klima» har fått undersøkelsen tilsendt på e-post. I tillegg har Klimaetaten og Elbilforeningen delt undersøkelsen på sine flater. Undersøkelsen har også blitt omtalt i relevante bransjemedier.

Hovedmålgruppen har vært bedrifter som allerede kjører elektriske lastebil(er) i og rundt Oslo, men bedrifter fra hele landet har kunnet svare på undersøkelsen. Formålet med undersøkelsen har vært å finne ut hvordan bedriftene opplever overgangen til elektriske lastebiler, hvilke utfordringer bedriftene møter på og hva som kan gjøres for å legge til rette for ytterlige elektrifisering av lastebilflåten.

Utviklingen fra 2024 til 2026 viser tydelig at elektriske lastebiler er på vei inn i ordinær drift hos stadig flere transportaktører. Samtidig er det fortsatt betydelige barrierer knyttet til teknologi, kostnader og infrastruktur som må adresseres for å muliggjøre skalering. Resultatene underbygger behovet for fortsatt stor grad av virkemiddelbruk for å gjøre det både lønnsomt og praktisk gjennomførbart å elektrifisere.

Sintef has carried out a literature review, and identified strategies for next steps in the net zero transition for the electrification of construction sites in terms of stakeholders (policy makers, developers, contractors, and suppliers), themes (policy, economy, technology, infrastructure, operation, and knowledge), and readiness levels (first movers, gaining momentum, experienced actors). Sintef has also identified the co-benefits of electric construction sites.

The construction sector is a major, yet often overlooked, source of greenhouse gas (GHG) emissions and local air pollution in Europe. Non-road mobile machinery (NRMM) used on construction sites contributes significantly to emissions of CO₂, NOₓ, particulate matter (PM), and noise pollution. Transitioning to Zero-Emission Construction Sites (ZECS), where construction activities are powered by electric machinery, presents a unique opportunity to improve urban air quality, protect public health, and advance climate neutrality goals.

Oslo has led the way globally in operationalising ZECS at scale, as part of a winder effort to reduce 95% of direct GHG emissions by 2030. Since 2015, the city has implemented a step-by-step strategy to eliminate fossil fuels from construction, beginning with fossil-free requirements (biodiesel) and progressing towards fully zero-emission sites. The city mandated that, from 2025, all public construction projects must be zero-emission, with a goal of achieving 100% ZECS citywide, including private developments, by 2030.

Key lessons from Oslo’s journey include:

• Long-term vision and political leadership were essential to steer the market towards clean technologies.

• Strategic use of public procurement—embedding environmental criteria into tenders, not just lowest price—created strong demand signals.

• Early and continuous market dialogue with contractors, suppliers, and grid operators helped overcome technological and logistical barriers.

• Energy systems planning and collaboration with grid operators were critical to ensure adequate power supply for ZECS operations.

• Pilot projects such as Olav Vs Gate allowed the city to de-risk innovation, build contractor confidence, and refine technical specifications.

• Data-driven approaches using life-cycle assessments and emissions reporting helped measure progress and improve future project designs.

This report first sets the scene by explaining why ZECS are crucial for the European construction sector, European manufacturers and the green transition. It then dives into the lessons learned from Oslo’s pioneering approach and finally explores the current landscape and future opportunities for ZECS uptake across Europe.

Rapport fra Norsk institutt for naturforskning på oppdrag fra Klimaetaten i Oslo kommune

En urban varmeøy er et fenomen der temperaturene i byer vanligvis er høyere enn i omkringliggende landlige områder, som følge av forskjeller i hvordan overflater absorberer og holder på varme. Urbane varmeøyer og ekstreme temperaturer har blitt stadig mer fremtredende globalt. De siste årene har somrene vært blant de varmeste som er registrert både globalt og i Europa, noe som understreker en akselererende oppvarmingstrend. I Norge var sommeren 2025 den varmeste som er målt, preget av ekstrem varme, særlig i juli. Klimaframskrivninger tyder på at slike ekstreme temperaturhendelser kan bli hyppigere, noe som peker mot en ny virkelighet for urbane befolkninger. På grunn av den heterogene strukturen i bylandskapet er varmeeksponering ikke jevnt fordelt innenfor byer, og konsekvensene rammer heller ikke ulike sosiale grupper og institusjoner likt. Særlig skoler, barnehager, helseinstitusjoner, små barn, eldre, samt enpersonshusholdninger og lavinntektshusholdninger er identifisert som grupper med potensielt høyere risiko for varmeeksponering.

Denne rapporten har som mål å identifisere områder i det bebygde Oslo som er sårbare for hetebølger, og å foreslå konkrete steder som bør prioriteres for tiltak, herunder arealplanlegging, beredskapstiltak og andre klimatilpasninger. For å oppnå dette er satellittbilder, data fra værstasjoner og sosioøkonomiske indikatorer integrert for å vurdere romlige mønstre for varmeeksponering og befolkningens sårbarhet i hele studieområdet. Spesielt ble det utviklet en maskinlæringsmodell ved hjelp av åpent tilgjengelige fjernmålingsdatasett for å generere høyoppløselige lufttemperaturkart for Oslo med en romlig oppløsning på 30 m og en feilmargin på ca. 1,7 °C.

Resultatene viser at varmeeksponeringen i Oslo er romlig ujevnt fordelt, med vedvarende varmeøyer konsentrert i sentrale, kystnære og industrielle deler av byen. Vegetasjon framsto som den viktigste kjølende faktoren på tvers av Oslo, mens de varmeste lokale områdene var knyttet til tett bystruktur og store arealer med tette overflater. Når temperaturmønstrene kombineres med sårbarhetsindikatorer, identifiserer analysen prioriterte områder som omfatter 49 skoler og barnehager, 18 helseinstitusjoner og flere sosialt sårbare nabolag. Scenariobaserte oppvarmingsframskrivinger tyder videre på at den forventede oppvarmingen mot midten av århundret vil gjøre varmeeksponeringen både mer utbredt og mer vedvarende, noe som understreker behovet for målrettede klimatilpasningstiltak i Oslo i god tid før midten av århundret.

Construction activity is a major source of greenhouse gas emissions, local air pollution and noise in European cities, while at the same time being essential for delivering housing, infrastructure and urban development. The construction sector must therefore reduce emissions without constraining activity levels. The transition towards zero – emission construction (ZEMCON) is essential not only for achieving climate targets, but also for improving air quality and reducing the health impacts of environmental noise in cities. As such , the transition to zero – emission construction is increasingly a question of how and when it can be implemented at scale.

This study, initiated by NetZeroCities in collaboration with the City of Oslo, assesses what a large -scale transition to zero – emission construction could imply across different European city markets, with a specific focus on electrification of construction machinery and site operations. Electrification is selected as the analytical focus as it represents the most technologically mature and readily deployable zero – emission solution for construction sites today and is already being implemented in several Euro pean cities . The assessment examines the implications of electrification for environmental performance, energy systems, costs and broader strategic considerations. In addition, it provides evidence -based guidance to cities, national authorities and EU institutions on how regulatory frameworks and economic instruments can be designed to support and accelerate decarbonisation of the construction sector.

Arbeidet i denne rapporten omfatter en gjennomgang av tilgjengelige datakilder for å forbedre kjøretøysammensetningen i Oslo spesielt og andre kommuner generelt, med mål om å gi en mer presis beregning av klimagassutslippet med modellen NERVE. Analyser viser at bompasseringsdata kan definere en representativ lokal kjøretøypark, og det er utviklet og implementert metoder for å forbedre kjøretøysammetningen i NERVE i henhold til dette.

Stiftelsen NILU utviklet modellen NERVE i 2017/2018 for beregning av klimagasser fra veitrafikksektoren i norske kommuner. Modellen har vært under kontinuerlig utvikling og siden 2021 med Transportøkonomisk institutt (TØI) som samarbeidspartner på trafikk. Arbeidet i denne rapporten, utført av NILU og TØI, omfatter en gjennomgang av tilgjengelige datakilder for å forbedre kjøretøysammensetningen i Oslo spesielt og andre kommuner generelt, for gjennom dette å gi en mer presis beregning av klimagassutslippet. Datakildene er analysert for å definere en mer representativ lokal kjøretøypark, og det er utviklet metoder for å forbedre kjøretøysammetningen i NERVE i henhold til dette.

Arbeidet er utført på oppdrag fra Klimaetaten i Oslo kommune og Miljødirektoratet.