Tilnærmingen som legges til grunn for metodikken er vurderingen av hvordan arealbruk, vegetasjon og overflateegenskaper påvirker vannbalansen i byen. Videre har det blitt sett på hva som, i et overordnet og forenklet perspektiv, påvirker et blågrønt tiltaks evne til å håndtere vann. På bakgrunn av dette har «Blågrønn byindeks» blitt definert som et mål på hvor mye av et (del)nedbørfelt som består av grønne og permeable flater med potensiell effekt for overvannshåndtering.

Prinsippet bak denne metodikken tar dermed utgangspunkt i at den blågrønne byindeksen i hovedsak beregnes ut fra andelen grønt og blått areal som finnes innenfor analyseområdet. Andelen grønt/blått areal utgjør dermed grunnverdien som så justeres opp eller ned avhengig av funksjoner som påvirker områdets evne til å håndtere vann. Disse funksjonene er cellens overflateeganskap, infiltrasjonskapasitet, om cellen er en del av en forsenkning og om cellen er en del av en innsjø, dam, elv eller et vassdrag, eller om den ligger i en avrenningslinje som tilfører vann fra andre celler.

Blågrønn byindeks er en indikator som skal bidra til en mer systematisk og etterprøvbar oppfølging av hvordan byens arealbruk, vegetasjon og overflateegenskaper samlet påvirker vannbalansen, og i hvilken grad byen er i stand til å håndtere nedbør gjennom åpne og lokale, naturbaserte løsninger.

Formålet med indeksen er ikke å fungere som et prosjekteringsverktøy eller et detaljert grunnlag for dimensjonering av enkeltløsninger. Blågrønn byindeks er i stedet ment brukt på et overordnet nivå, for eksempel på delnedbørsfelt-, sone- eller bynivå, og skal gi et helhetlig bilde av status og utvikling over tid. Gjennom dette skal indeksen gjøre det mulig å svare på sentrale styringsspørsmål, som om byen samlet sett har blitt mer blågrønn, om utviklingen har skjedd på steder der den gir størst effekt for overvannshåndteringen, og hvor det kan være behov for ytterligere innsats.

Metodikken har blitt testet på fire ulike områder; Skillebekk, Sofienbergparken, Prinsdal og Grünerløkka. Pilotområdene er valgt for å demonstrere hvordan metodikken slår ut i ulike områdetyper, og for å teste indikatorens prinsipielle egnethet. For pilotområdene har det blitt beregnet en referansetilstand (nå-situasjon) og en måltilstand (ønsket situasjon), som representerer eksempler på referansetilstand og måltilstand. Disse resultatene gir verdifull innsikt, men er ikke tilstrekkelige alene til å fastsette målverdier eller kalibrere indeksens skala for byen som helhet.

Måltilstanden for blågrønn byindeks bør være ambisiøs, men samtidig realistisk. Den bør knyttes til byens samlede evne til å håndtere normalregn med åpne og lokale løsninger, og på lengre sikt også reflektere en styrket robusthet mot mer intense nedbørshendelser. Videre bør mål formuleres med forståelse for at ulike områdetyper har ulike forutsetninger, og at det derfor kan være hensiktsmessig å definere ulike mål for eksempelvis tett by, småhusområder og grøntpregede områder.

En sentral hensikt med blågrønn byindeks er å gi et faglig grunnlag for overordnet styring og prioritering av tiltak, samt kan brukes til rapportering og evaluering av byutviklingen. Indeksen kan benyttes til å sammenligne ulike delnedbørsfelt eller soner, og til å identifisere områder som skiller seg ut med særlig lav eller høy blågrønn kapasitet. Ved å beregne en blågrønn byindeks for byområdene, delnedbørfeltene eller sonene vil det være mulig å identifisere:

• Bydeler med lite vegetasjon
• Områder med høy andel tette flater
• Områder med mangel på blågrønne kvaliteter
• Områder med lavt potensiale for håndtering av normalregn

Videre kan indeksen brukes som et beslutningsgrunnlag når kommunen skal velge hvor ressursene skal brukes. Sammenholdt med kunnskap om hvor kommunen har handlingsrom til å gjennomføre tiltak, kan indeksen brukes til å vurdere hvor økt innsats vil kunne gi størst effekt. Dette kan omfatte vurderinger av hvor etablering av grønne tak, åpne overvannsløsninger på gateplan, økt grøntomfang eller nye fordrøyningsarealer vil bidra mest til å styrke byens evne til å håndtere overvann. Vurderingen av hvilke tiltak som vil gi mest nytte for et område kan så brukes videre i en kost/nytte-vurdering av tiltakene.

Når nye grøntområder, regnbed, grønne tak, endring av vegetasjonstype eller åpne vannløsninger etableres, kan indeksen vise om tiltakene faktisk forbedrer den blågrønne situasjonen. Dette gjør det lettere å dokumentere effekten av investeringene.

I planprosesser kan indeksen brukes til å:

• Fastsette minimumskrav til blågrønne kvaliteter for et område
• Identifisere områder som trenger kompensasjon for tap av natur
• Sikre at nye utbygninger bidrar positivt til overvannshåndtering og økologiske funksjoner

Ved å beregne en blågrønn byindeks for Oslo, samt jevnlig holde denne indeksen oppdatert, vil man enkelt kunne se om byen blir mer eller mindre blågrønt år for år, og om utviklingen går i ønsket retning.

Rapporten viser at blågrønn byindeks tilfører mer informasjon enn ren kartlegging av vegetasjon, ved å koble grønn- og blå struktur til infiltrasjon, fordrøyning og mottak av overvann. Indikatoren gir dermed et mål på funksjon, ikke bare omfang, og kan brukes til å vurdere hvor byen er best rustet til å håndtere normalregn, og hvor det er behov for økt innsats.

Pilotområdene gir nyttig innsikt i metodikkens egnethet, men er ikke tilstrekkelige for å fastsette målverdier eller kalibrere skalaen alene. Full styringsverdi av indeksen forutsetter derfor byomfattende beregninger, der referansetilstand og realistiske måltilstander kan defineres og følges opp over tid.

Nær ni av ti virksomheter i Oslo mener det er viktig å bli oppfattet som klima- og miljøvennlig av kundene. Andelen har økt de siste årene, og bare én av ti mener dette ikke er viktig.

Blant de største virksomhetene (mer enn 50 ansatte) oppgir 96 prosent at dette er viktig, mens andelen er noe lavere blant de minste (5–19 ansatte), med 84 prosent.

Mange virksomheter stiller også klima- og miljøkrav til sine leverandører. Dette gjelder 65 prosent, og særlig de største virksomhetene. Andelen har gått noe ned siden 2025, men har ellers økt hvert år siden 2018.

Samtidig er det bare fire av ti bedrifter som forventer at bedriftens hovedaktiviteter på sikt vil berøres av omstillingen til et lavutslippssamfunn. Denne andelen har vært på samme nivå siden 2023. De største bedriftene tror i større grad at bedriften deres vil påvirkes av omstillingen (57 prosent).

Nær fire av ti virksomheter mener at overgangen til en grønnere økonomi vil gi nye kommersielle muligheter. Andelen er høyere blant de største virksomhetene (61 prosent) enn blant små og mellomstore (30–38 prosent), og har vært stabil de siste fire årene.

Flere virksomheter i Oslo setter nå egne mål for reduksjon av klimagassutslipp. I alt oppgir 45 prosent at de har slike mål, og andelen har økt jevnt over tid. Det er nå omtrent like vanlig å ha klimamål som å ikke ha det.

Det er samtidig tydelige forskjeller etter virksomhetsstørrelse. Blant de minste virksomhetene (5–19 ansatte) har 35 prosent egne mål. I virksomheter med 20–49 ansatte gjelder dette halvparten, mens andelen er 72 prosent blant virksomheter med mer enn 50 ansatte.

Det er også store forskjeller i utbredelsen av miljøsertifiseringer, som ISO, Miljøfyrtårn og EMAS. Blant små virksomheter har 34 prosent minst én sertifisering, sammenlignet med 50 prosent blant mellomstore og 69 prosent blant de største virksomhetene. Miljøfyrtårn er den vanligste sertifiseringen, mens ISO 14001 er mest utbredt blant de største virksomhetene.

Fire av ti virksomheter i Oslo fører regnskap for klimagassutslipp. Andelen har økt jevnt de siste årene, og er nå på sitt høyeste nivå så langt. Halvparten av virksomhetene fører ikke slikt regnskap, mens én av ti er usikre på om de gjør det.

Det er store forskjeller mellom små og store virksomheter. Blant virksomheter med 5–19 ansatte fører tre av ti regnskap, mens det gjelder syv av ti blant virksomheter med mer enn 50 ansatte. Blant mellomstore virksomheter er andelen 55 prosent. Andelen som fører klimagassregnskap, har økt i alle størrelsesgrupper.