Tilretteleggingsfasen handler om å konkretisere tiltakene og planlegge når de skal gjennomføres. Tiltak som er tidkrevende og/eller avhengig av eksterne leverandører, slik som sykkelparkering, garderobefasiliteter og elsykkelordninger, bør komme på plass i denne fasen. 

Noen tiltak er helt nødvendig å iverksette før gjennomføringsfasen. Det er eksempelvis viktig at sykkelparkeringen er klar før man aktivt oppmuntrer ansatte til å sykle. Samtidig kan det ta tid å etablere fysiske tiltak.
For innendørs sykkelparkering må det settes av et egnet areal, det må bestemmes hvilke stativer som skal benyttes, hva rommet skal inneholde og det er ofte behov for eksterne tjenester. Det samme gjelder for eventuelle garderobefasiliteter og andre fysiske tiltak som kommer syklende til gode.  

Hvis virksomheten leier areal eller bygg, må man involvere gårdeier før man går i gang med fysiske tiltak. 

Hvis man ønsker å innføre elsykkelordninger, slik som bedriftssykler eller leasing, er det lurt å være tidlig ute med å gjøre avtaler og bestillinger, slik at dette er tilgjengelig allerede ved lansering av virksomhetens sykkelsatsing. Det samme gjelder tilbud om sykkelservice på jobb.  

Jo mer som er på plass før neste fase, jo enklere og mer forutsigbar blir prosessen videre. Parallelt med arbeidet med fysiske tiltak og avtaler, bør det lages en plan for hvordan og når store og små aktiviteter skal gjennomføres. Eksempelvis kan man planlegge et oppstartsarrangement, lage regler for aktivitetskonkurranser, opprette bookingsystem for bedriftssykler, gjøre klart inspirerende informasjonsmateriell og lignende. 

Hvis det er snakk om en større virksomhet eller man planlegger mange tiltak, kan det være hensiktsmessig å lage en tiltaksplan som går over flere år. Tiltaksplanen bør være knyttet opp til budsjett og eventuelle virksomhetsmål, og beskrive hvilke tiltak som skal iverksettes, samt en tidsplan for gjennomføring. 

Planleggingsfasen handler om å få en oversikt over dagens situasjon, fordele ansvar, velge tiltak og definere en retning for hvordan man ønsker å jobbe med sykkel i virksomheten. Før man bestemmer seg for konkrete tiltak bør prosjektet være godt forankret i ledelsen og organisasjonen. 

Uavhengig av virksomhetens størrelse bør det første steget være å fordele ansvar. I store virksomheter vil det være naturlig å opprette en arbeidsgruppe bestående av representanter fra ledelse, HR og drift og de øvrige ansatte. Arbeidsgruppa har ansvar for å planlegge, holde i oppgavene og drive prosessen fremover. Selv i en mindre virksomhet anbefaler vi at minst to personer er involvert, slik at prosessen blir mindre sårbar.  

De ansvarlige skal: 

• Planlegge prosessen 
• Iverksette og/eller delegere ansvar for tiltak 
• Ha dialog med de ansatte 
• Følge opp tiltak underveis og ha oversikt 
• Holde interessen oppe og motivere 

For å unngå at prosessen trekker ut i tid, bør man tidlig få på plass en overordnet tidsplan som beskriver når man ønsker å komme i gang med tilrettelegging og tiltak, samt antatt ressursbruk.  

Før man bestemmer seg for konkrete tiltak kan det være lurt å kartlegge hvordan de ansatte reiser og hvorfor de ansatte reiser som de gjør. Dette kan gjennomføres ved å sende ut en anonym undersøkelse til ansatte.  

En slik undersøkelse kan gjøre det enklere å planlegge tiltak ut ifra ansattes ønsker og behov. Resultatene er også nyttig hvis man ønsker å sette konkrete mål for sykkelsatsingen. Har man satt seg fremtidige mål, kan det være hensiktsmessig å gjenta reisevaneundersøkelsen årlig på samme tidspunkt..  

Det siste steget i planleggingsfasen er å bli enige om eventuelle mål og hvilke tiltak man ønsker å gjennomføre. Både mål og tiltak bør ha tilknytning til funn fra reisevaneundersøkelsen, men det er også viktig å se på hva som er mulig å gjennomføre innenfor virksomhetens rammer, både når det gjelder tidsbruk, ressurser og økonomi.  

Ønsker man å oppmuntre ansatte til å sykle til jobb, må man gi dem et attraktivt sykkeltilbud som motiverer og engasjerer, senker terskler og barrierer, og som gjør det enklere for ansatte å velge sykkelen fremfor bil.  

Reisen til jobb er i stor grad en vane, og det finnes ingen rask løsning som endrer dette over natta. Vi anbefaler at det settes av god tid til både planlegging, iverksetting og tilpassing av tiltak. Da vil resultatene komme på sikt.  

Hvilke tiltak som har best effekt, vil variere noe fra virksomhet til virksomhet. Derfor er det hensiktsmessig å bli kjent med de ansattes reisevaner og behov, og planlegge ut ifra dette. Er det mange ansatte som kjører bil i dag, kan det å teste elsykkel senke terskelen for å begynne å sykle. For de som er mer interessert i sykkel som trening kan konkurranser og sosiale aktiviteter være motiverende. Noen tiltak, slik som sykkelparkering, er helt nødvendig for at de ansatte skal kunne sykle til jobb. I de fleste tilfeller vil det imidlertid lønne seg å legge opp et bredere løp med en kombinasjon av flere aktiviteter og tiltak. 

Å tilrettelegge for sykling på arbeidsplassen krever tydelige prioriteringer. Derfor anbefaler vi at prosjektet tidlig forankres i ledelsen og eventuelt tydeliggjøres i organisasjonens strategier. Her bør det komme frem hvorfor man gjør dette, og hva det kan tilføre virksomheten å legge til rette for sykkel. Dette kan eksempelvis være knyttet organisasjonens mål om bærekraft, de ansattes helse, attraktivitet som arbeidsgiver eller økonomi. Det bør avklares tidlig hvem i virksomheten som skal følge opp og holde i prosessen underveis. 

For et best mulig resultat anbefaler vi å dele opp prosessen i tre deler: Planlegging, tilrettelegging og gjennomføring.​ 

I planleggingsfasen er målet å finne ut hvem som skal arbeide med prosessen internt, bli kjent med de ansattes reisevaner og behov og vurdere hvilke tiltak som er ønskelig og realistiske å gjennomføre. Gjennom dette arbeidet får dere mulighet til å finstille tiltakene og ressursene slik at de er best mulig tilpasset de ansatte og virksomheten. ​ 

I tilretteleggingsfasen skal alle nødvendige forberedelser gjøres klare til gjennomføring. De mest omfattende fysiske tiltakene bør implementeres, som etablering og oppgradering av sykkelparkering og garderobefasiliteter. Avtaler med eksterne leverandører av elsykler, sykkelverksted og lignende tjenester bør være på plass i denne fasen.​  

Gjennomføringsfasen handler om å gjennomføre planlagte aktiviteter og motivere og engasjere de ansatte til å sykle. Det er nå de ansatte blir kjent med de nye tilbudene og får glede av virksomhetens sykkelsatsing. ​
Over de neste sidene skal vi se nærmere på disse fasene og hvordan de best kan gjennomføres i praksis.​  

Det er stadig mer populært å tilrettelegge for at de ansatte kan kommer seg klimavennlig til og fra jobb. Vi ser et hopp siden 2023 i andelen bedrifter som har tilrettelagt for sykling med trygg parkering, vaskeplass og garderobe. 

De siste tre årene ser vi også en stor overgang til utslippsfri transport i bedriftenes egne kjøretøy. En stabilt stor andel av bedriftene svarer at de regner med å bytte til elektriske kjøretøy i nær framtid. Den største økningen ser vi i andelen som svarer at de allerede har gjort det. Det er i servicebransjen flest har gjennomført dette skiftet. 

I forbindelse med byggingen av nytt regjeringskvartal har Statens vegvesen stengt Ring 1 for å senke Hammersborgtunnelen, som er sikkerhetstiltak. Det har begrenset framkommeligheten for bilister gjennom sentrum. I år spurte vi om dette har fått konsekvenser for næringslivet og deres transportbehov. Fire av ti oppgir av de har blitt påvirket. Hele 72 prosent oppgir at reisetiden har blitt lengre. Halvparten har endret kjøremønster og ca en av ti har endret når på døgnet de kjører. 

De siste par årene har vi sett en tydelig trend mot at flere og flere bedrifter jobber med klima- og miljøledelse. Flere blir miljøsertifisert og kan dokumentere at de jobber med klima- og miljøledelse, de setter klimamål og de fører klimaregnskap. Trenden fortsetter i år. 

Vi ser også en klar tendens til at det er viktig for bedrifter å bli oppfattet som klima- og miljøvennlige: nesten ni av ti bedrifter mener at dette er viktig, og tilnærmet 100 % av de største bedriftene. 

Hvordan man vil oppfattes er likevel ikke det viktigste. Det viktige er hva man gjør.​ 

Hele 3 av 4 bedrifter stiller nå klimakrav til sine leverandører i betydelig eller noen grad. En av fem bedrifter sier at de i betydelig grad stiller klimakrav til sine leverandører, en økning på 50 % fra i fjor. 

I år spurte vi bedriftene i undersøkelsen om de hadde merket økt etterspørsel etter klima og miljøinformasjon. Svaret var klart: Over halvparten hadde merket at kunder og finansaktører i større grad etterspurte klima- og miljøinformasjon fra dem. Tydeligst var dette for store bedrifter. 

Det er fortsatt et tydelig gap mellom store og små bedrifter om de er miljøsertifiserte, har satt egne klimamål eller fører eget klimaregnskap. Det er kanskje ikke så rart at de store bedriftene i større grad har kapasitet til å gjøre dette. Samtidig kan det innebære en risiko for de små bedriftene når både kunder og finansaktører i økende grad etterspør nettopp klima- og miljødata. 

Stadig flere ser også i stor grad nye forretningsmuligheter i omlegging til en grønnere økonomi! Over tid ser vi et tydelig skifte i synet på mulighetene i den grønne omstillingen, også her ledet an av de store bedriftene der over halvparten ser nye kommersielle muligheter i grønn omstilling.  

Når vi spør om folk mener at det bør satses mer på kollektivtrafikken for å redusere behovet for bil i Oslo-området, så ser vi et stort flertall for dette.  Det er likevel et fall i støtten fra 92 prosent i 2017 til 68 prosent nå. Hver femte er likegyldig.  

Samtidig er det et stabilt flertall som mener kollektivtrafikken dekker deres daglige behov. To av tre i Oslo er svært eller ganske enige i påstanden.  De eldste er mest fornøyd med dagens tilbud, mens folk som bor i ytre øst er minst fornøyd.   

Hver tredje mener biltrafikken der de bor er for stor. Vi ser en økning fra 2023 i støtten til at sentrum bør være mest mulig bilfritt, og nøyaktig halvparten svarer at det er svært eller ganske enige i det. Markert færre enn for to år siden (43 prosent mot 58 prosent) mener det er blitt for vanskelig å kjøre bil i sentrum.  

Også på dette området ser vi et fall hos de yngste mennene i støtte til tiltak som reduserer avhengighet av bil. Fallet blant unge er spesielt stort de siste to årene, og unge menn er den demografiske gruppen av alle som er minst enig i tiltakene. De er derimot ikke blitt mer uenige, det er i stedet verken/eller-andelen som har vokst til dels kraftig. Samtidig er de flittige brukere av kollektivtrafikken i hverdagen. De skiller seg også ut fra de andre gruppene ved at halvparten av dem har krysset av på at de eier eller disponerer sparkesykkel, inkl. gjennom abonnement.