Både arbeidsgivere og arbeidstagere kan oppleve barrierer eller ha fordommer knyttet til det å sykle til jobb og å tilrettelegge for sykkel på arbeidsplassen. Her er eksempler på potensielle terskler og mulige løsninger: 

• «Det er dyrt å legge til rette for sykkel på arbeidsplassen.» 

Å legge til rette for sykling kan i noen tilfeller innebære store enkeltutgifter for virksomheten, men det er mye å spare i det lange løp. Å legge til rette for sykkel kan både redusere utgifter på bilparkering og bidra til mindre sykefravær – det kan til og med bidra til økt produktivitet. Mange tiltak er også lite kostnadskrevende, som leasing av elsykler, konkurranser, utstyr til enkel service og bedre plassering av sykkelstativer. 

• «Det er for mye jobb å legge til rette for sykkel på arbeidsplassen.» 

Selv om det er hensiktsmessig å beregne god tid til tilrettelegging, trenger det ikke nødvendigvis bety at det krever mye arbeidstid. Mye kan løse seg med en god tidsplan og tydelig ansvar internt. 

• «Jeg er usikker på om sykling til jobb er noe for meg.» 

Tilby mulighet for å teste sykkel til og fra jobb. Dette kan eksempelvis gjøres med bedriftens elsykler, gjennom ekstern utleier eller via en fadderordning blant de ansatte. 

• «Jeg vet ikke hvor jeg skal sykle til jobb.» 

Mange mangler kunnskap om hvor det er trygt og effektiv å sykle til jobb. Ha sykkelkart tilgjengelig på arbeidsplassen. Kart kan f.eks. henges opp som en plakat, tilbys i papirform i resepsjon eller legges ut digitalt i interne kanaler. Arranger sykkelturer i området eller engasjer ambassadører blant kollegaer som kjenner sykkelveinettet godt. 

• «Det er for langt å sykle til jobb.» «Det er for mange bakker på vei til jobb.» 

En elsykkel kan senke terskler både når det kommer til avstand og topografi. Tilby mulighet for å teste elsykkel til og fra jobb.  

• «Jeg ønsker å kjøpe elsykkel, men har ikke råd.» 

Å kjøpe en elsykkel kan oppleves som en stor engangskostnad for mange. Tilby mulighet for å lease eller leie elsykkel over lønnsslipp. 

• «Det er ikke mulig å sykle om vinteren.» 

Sykling om vinteren kan være enklere enn man tror. La ansatte få teste bedriftens sykler med piggdekk. Tilby gjerne mulighet for å kjøpe piggdekk til rabattert pris. 

• «Sykkelen min er punktert/ikke i stand.» 

Senk terskelen for å fikse sykkelen ved å tilby sykkelservice på arbeidsplassen, gjerne gratis. Det finnes flere måter å tilby service på; enten gjennom å invitere sykkelmekanikere til arbeidsplassen for å fikse syklene til de ansatte, eller å inngå en avtale med et sykkelverksted hvor ansatte selv kan komme innom med sin sykkel. Det er også lurt å tilgjengeliggjøre lappesett, pumpe og verktøy på arbeidsplassen. 

Gjennomføringsfasen handler om å gjøre de ansatte kjent med det nye sykkeltilbudet på arbeidsplassen, gjennomføre tiltak og aktiviteter, og motivere og engasjere de ansatte til å sykle.  

Når nye sykkeltilbud og fysiske tiltak er på plass, anbefaler vi å invitere til et arrangement for alle ansatte. Det viktigste med et slikt arrangement er at de ansatte får ta del i satsningen og blir kjent med de nye tilbudene, og gjennom dette blir inspirert til å sykle.  

Et oppstartsarrangement kan inkludere: 

• Gratis sykkelverksted for de ansatte.  
• Tilbud om å la ansatte teste elsykler, hvis dere skal tilby bedriftssykler, utlånssykler eller leasing.  
• Omvisning for å se på nye fasiliteter, f.eks. sykkelparkering, garderober og andre nye tilbud. 

Det kan ta tid å endre holdninger og adferd. For å holde trykket oppe anbefaler vi å spre en del tiltak utover året, helst over flere år. Dette er gjerne tiltak som går på motivasjon og inspirasjon, som for eksempel plakatkampanjer, konkurranser og sosiale aktiviteter. Vi anbefaler også å gjenta enkelttiltak, slik som gratis sykkelverksted, eller invitere til nye aktiviteter senere i sesongen, for eksempel etter sommerferie eller i starten av ny sesong. Pass på at sykkelparkering og garderober holdes i stand, og at sykkelpumpa fungerer og sykkeloljen ikke går tom. 

Det holder ikke med fine fasiliteter og tilbud hvis de ansatte ikke vet om dem. Jevnlig informasjon og god kommunikasjon er viktig for å inspirere flere til å sykle. Bruk interne kanaler for å minne de ansatte på hvilke tilbud som finnes og legg ut inspirerende informasjon som gir de ansatte lyst til å velge sykkelen.  

Ved nyansettelser bør man ha en omvisning av sykkelfasilitetene og tilbudene på arbeidsplassen, for å inspirere til gode reisevaner fra første stund.  

Arbeidet med å gjøre arbeidsplassen mer sykkelvennlig er en kontinuerlig prosess, og når det har gått litt tid anbefaler vi å ta en fot i bakken for å evaluere innsatsen så langt. Dette kan gjøres gjennom reisevaneundersøkelser og/eller dialog med ansatte.

Tilretteleggingsfasen handler om å konkretisere tiltakene og planlegge når de skal gjennomføres. Tiltak som er tidkrevende og/eller avhengig av eksterne leverandører, slik som sykkelparkering, garderobefasiliteter og elsykkelordninger, bør komme på plass i denne fasen. 

Noen tiltak er helt nødvendig å iverksette før gjennomføringsfasen. Det er eksempelvis viktig at sykkelparkeringen er klar før man aktivt oppmuntrer ansatte til å sykle. Samtidig kan det ta tid å etablere fysiske tiltak.
For innendørs sykkelparkering må det settes av et egnet areal, det må bestemmes hvilke stativer som skal benyttes, hva rommet skal inneholde og det er ofte behov for eksterne tjenester. Det samme gjelder for eventuelle garderobefasiliteter og andre fysiske tiltak som kommer syklende til gode.  

Hvis virksomheten leier areal eller bygg, må man involvere gårdeier før man går i gang med fysiske tiltak. 

Hvis man ønsker å innføre elsykkelordninger, slik som bedriftssykler eller leasing, er det lurt å være tidlig ute med å gjøre avtaler og bestillinger, slik at dette er tilgjengelig allerede ved lansering av virksomhetens sykkelsatsing. Det samme gjelder tilbud om sykkelservice på jobb.  

Jo mer som er på plass før neste fase, jo enklere og mer forutsigbar blir prosessen videre. Parallelt med arbeidet med fysiske tiltak og avtaler, bør det lages en plan for hvordan og når store og små aktiviteter skal gjennomføres. Eksempelvis kan man planlegge et oppstartsarrangement, lage regler for aktivitetskonkurranser, opprette bookingsystem for bedriftssykler, gjøre klart inspirerende informasjonsmateriell og lignende. 

Hvis det er snakk om en større virksomhet eller man planlegger mange tiltak, kan det være hensiktsmessig å lage en tiltaksplan som går over flere år. Tiltaksplanen bør være knyttet opp til budsjett og eventuelle virksomhetsmål, og beskrive hvilke tiltak som skal iverksettes, samt en tidsplan for gjennomføring. 

Planleggingsfasen handler om å få en oversikt over dagens situasjon, fordele ansvar, velge tiltak og definere en retning for hvordan man ønsker å jobbe med sykkel i virksomheten. Før man bestemmer seg for konkrete tiltak bør prosjektet være godt forankret i ledelsen og organisasjonen. 

Uavhengig av virksomhetens størrelse bør det første steget være å fordele ansvar. I store virksomheter vil det være naturlig å opprette en arbeidsgruppe bestående av representanter fra ledelse, HR og drift og de øvrige ansatte. Arbeidsgruppa har ansvar for å planlegge, holde i oppgavene og drive prosessen fremover. Selv i en mindre virksomhet anbefaler vi at minst to personer er involvert, slik at prosessen blir mindre sårbar.  

De ansvarlige skal: 

• Planlegge prosessen 
• Iverksette og/eller delegere ansvar for tiltak 
• Ha dialog med de ansatte 
• Følge opp tiltak underveis og ha oversikt 
• Holde interessen oppe og motivere 

For å unngå at prosessen trekker ut i tid, bør man tidlig få på plass en overordnet tidsplan som beskriver når man ønsker å komme i gang med tilrettelegging og tiltak, samt antatt ressursbruk.  

Før man bestemmer seg for konkrete tiltak kan det være lurt å kartlegge hvordan de ansatte reiser og hvorfor de ansatte reiser som de gjør. Dette kan gjennomføres ved å sende ut en anonym undersøkelse til ansatte.  

En slik undersøkelse kan gjøre det enklere å planlegge tiltak ut ifra ansattes ønsker og behov. Resultatene er også nyttig hvis man ønsker å sette konkrete mål for sykkelsatsingen. Har man satt seg fremtidige mål, kan det være hensiktsmessig å gjenta reisevaneundersøkelsen årlig på samme tidspunkt.

Det siste steget i planleggingsfasen er å bli enige om eventuelle mål og hvilke tiltak man ønsker å gjennomføre. Både mål og tiltak bør ha tilknytning til funn fra reisevaneundersøkelsen, men det er også viktig å se på hva som er mulig å gjennomføre innenfor virksomhetens rammer, både når det gjelder tidsbruk, ressurser og økonomi.  

Ønsker man å oppmuntre ansatte til å sykle til jobb, må man gi dem et attraktivt sykkeltilbud som motiverer og engasjerer, senker terskler og barrierer, og som gjør det enklere for ansatte å velge sykkelen fremfor bil.  

Reisen til jobb er i stor grad en vane, og det finnes ingen rask løsning som endrer dette over natta. Vi anbefaler at det settes av god tid til både planlegging, iverksetting og tilpassing av tiltak. Da vil resultatene komme på sikt.  

Hvilke tiltak som har best effekt, vil variere noe fra virksomhet til virksomhet. Derfor er det hensiktsmessig å bli kjent med de ansattes reisevaner og behov, og planlegge ut ifra dette. Er det mange ansatte som kjører bil i dag, kan det å teste elsykkel senke terskelen for å begynne å sykle. For de som er mer interessert i sykkel som trening kan konkurranser og sosiale aktiviteter være motiverende. Noen tiltak, slik som sykkelparkering, er helt nødvendig for at de ansatte skal kunne sykle til jobb. I de fleste tilfeller vil det imidlertid lønne seg å legge opp et bredere løp med en kombinasjon av flere aktiviteter og tiltak. 

Å tilrettelegge for sykling på arbeidsplassen krever tydelige prioriteringer. Derfor anbefaler vi at prosjektet tidlig forankres i ledelsen og eventuelt tydeliggjøres i organisasjonens strategier. Her bør det komme frem hvorfor man gjør dette, og hva det kan tilføre virksomheten å legge til rette for sykkel. Dette kan eksempelvis være knyttet organisasjonens mål om bærekraft, de ansattes helse, attraktivitet som arbeidsgiver eller økonomi. Det bør avklares tidlig hvem i virksomheten som skal følge opp og holde i prosessen underveis. 

For et best mulig resultat anbefaler vi å dele opp prosessen i tre deler: Planlegging, tilrettelegging og gjennomføring.​ 

I planleggingsfasen er målet å finne ut hvem som skal arbeide med prosessen internt, bli kjent med de ansattes reisevaner og behov og vurdere hvilke tiltak som er ønskelig og realistiske å gjennomføre. Gjennom dette arbeidet får dere mulighet til å finstille tiltakene og ressursene slik at de er best mulig tilpasset de ansatte og virksomheten. ​ 

I tilretteleggingsfasen skal alle nødvendige forberedelser gjøres klare til gjennomføring. De mest omfattende fysiske tiltakene bør implementeres, som etablering og oppgradering av sykkelparkering og garderobefasiliteter. Avtaler med eksterne leverandører av elsykler, sykkelverksted og lignende tjenester bør være på plass i denne fasen.​  

Gjennomføringsfasen handler om å gjennomføre planlagte aktiviteter og motivere og engasjere de ansatte til å sykle. Det er nå de ansatte blir kjent med de nye tilbudene og får glede av virksomhetens sykkelsatsing. ​
Over de neste sidene skal vi se nærmere på disse fasene og hvordan de best kan gjennomføres i praksis.​  

Det er stadig mer populært å tilrettelegge for at de ansatte kan kommer seg klimavennlig til og fra jobb. Vi ser et hopp siden 2023 i andelen bedrifter som har tilrettelagt for sykling med trygg parkering, vaskeplass og garderobe. 

De siste tre årene ser vi også en stor overgang til utslippsfri transport i bedriftenes egne kjøretøy. En stabilt stor andel av bedriftene svarer at de regner med å bytte til elektriske kjøretøy i nær framtid. Den største økningen ser vi i andelen som svarer at de allerede har gjort det. Det er i servicebransjen flest har gjennomført dette skiftet. 

I forbindelse med byggingen av nytt regjeringskvartal har Statens vegvesen stengt Ring 1 for å senke Hammersborgtunnelen, som er sikkerhetstiltak. Det har begrenset framkommeligheten for bilister gjennom sentrum. I år spurte vi om dette har fått konsekvenser for næringslivet og deres transportbehov. Fire av ti oppgir av de har blitt påvirket. Hele 72 prosent oppgir at reisetiden har blitt lengre. Halvparten har endret kjøremønster og ca en av ti har endret når på døgnet de kjører.