En vår med Covid-19, hjemmekontor – og nye vaner

Refleksjoner fra en vår i unntakstilstand med oppgradert digital kompetanse, nye vaner og et nytt favoritt-transportmiddel.

Tekst Ingunn Lie Foto Klimaetaten / Ingunn Lie

Næring for klima-året 2020 startet friskt med et temamøte om klimabudsjett og klimaregnskap i februar, og et nettverksmøte 3. mars, der vi sparket i gang tre arbeidsstrømmer for året. Temaene varetransport, bygg, anlegg og eiendom og avfall og sirkulære løsninger skapte engasjement, og vi hadde planene klare for flere møter utover våren.

Byråd Arild Hermstad deltok på nettverksmøtet i mars

Men – så rakk vi knapt å oppsummere nettverksmøtet før samfunnet ble ugjenkjennelig bare en uke senere.

Verden sett fra hjemmekontoret

Mange har hatt det tøft i tiden som har gått siden da, både på jobb og i privatlivet. Kunder forsvant over natta. Bedrifter måtte stenge ned, og flere ble permittert. Andre har holdt seg flytende på hjemmekontor, og blitt eksperter på å navigere mellom digitale møteplattformer og mellom ulike roller.

For egen del hadde jeg ikke sett for meg at en vanlig arbeidsdag i mars 2020 skulle inneholde en blanding av klima, stil om den greske antikken og øving på tiervenner. Når enhver rolig krok i hjemmet vurderes ut fra sitt potensial som arbeidsplass, blir hverdagen og vanene litt snudd på hodet. Men alt i alt er takknemligheten over å være frisk og over å ha en jobb å gå til det som står igjen. Mange har hatt det mye tøffere med permitteringer eller sykdom. Jeg håper at hverdagen også for de av dere som har vært hardere rammet begynner å normalisere seg nå.

«Never let a good crisis go to waste»

Så skal vi rette en takk til oppfinneren av internett. Denne våren har det meste skjedd på Zoom, Teams, Skype, Miro, Whereby og Whatnot. Også Næring for klima har gått digitalt, med nettmøter og digital diskusjonsgruppe på Linkedin. I mai var det nettmøte med næringsbyråd Victoria Marie Evensen, der alle var enige om at vi må tenke mest mulig grønne løsninger på veien ut av koronakrisen. Næringsbyråden var tydelig på at Oslo ikke kommer til å fire på klimasatsingen.

Flere bedrifter kunne også fortelle om positive ringvirkninger av krisen: større aksept for hjemmekontor og en økt digital kompetanse som gjør det mulig å redusere reising. Når vi vet at over halvparten av Oslos utslipp kommer fra veitrafikk, og at en stor andel av det er summen av tusenvis av små valg i hverdagen, blir de små valgene viktige.

I 2019 var klimavennlige jobbreiser et sentralt tema i Næring for klima. Reiser til og fra jobb står for grovt anslått ¼ av personbilutslippene i Oslo. For å gjøre noe med dette må veldig mange mennesker endre vaner, noe som er langt fra lett. Intensjonene er der – årets klimaundersøkelse viser at nesten halvparten av Oslos innbyggere ønsker å la bilen stå i større grad. Og andelen er økende. Men de fleste har ikke gangavstand til jobb, de har en jobb de må rekke, og tidsklemma gjør bilen til et attraktivt alternativ for flere enn vi skulle ønske. I år blir dette satt på spissen. Kollektivtransporten har ikke samme kapasitet som før, og når samfunnet nå åpner igjen er det helt avgjørende å unngå at ikke kollektivpendlerne velger bilen til jobb. Også nye vaner kan være vonde å vende hvis de får sette seg.

En bekjennelse fra en omvendt skeptiker

Jeg har selv vært storfornøyd kollektivbruker som tar T-banen til jobb. Mange av mine kolleger er ihuga syklister – jeg jobber i Klimaetaten, tross alt. Fint for dem, tenkte jeg – og nøyde meg med å heie. Jeg prøvde riktignok å sykle til jobben en gang, og det lærte jeg mye av: At biler er skumle i rushtiden, at tiden Google Maps anslår bør ganges med to – minst, og at det går helt fint å ta sykkelen på T-banen hjem igjen når oppoverbakkene virker uoverkommelige. Konklusjonen ble at bein og bane var å foretrekke fremfor to hjul.

Men så kom altså Covid-19. Og selv om arbeid med klima er viktig, stiller jeg neppe i første rekke av prioriterte brukere på T-banen i disse dager. Så hva gjør man da? En tanke som hadde ligget og modnet en stund fikk fritt spillerom: Elsykkel! Alle jeg kjenner som har skaffet seg elsykkel fremstår påfallende begeistret. Og slik gikk det til at jeg etter et lykketreff på Finn.no ble eier av en flott, brukt elsykkel.

Siden har jeg ikke sett meg tilbake. Min tohjuling med batteri på midten tar meg til jobben raskere enn T-banen de dagene jeg må ut av hjemmekontoret. Både sykkelveiene og skiltingen har blitt bedre siden sist jeg syklet til byen. Oppoverbakker er null problem, så jeg kan velge den tyngste men tryggeste veien hjem.

Sykkelen fungerer utmerket også på skogsbilveier, og på kort tid når jeg fram til områder der jeg kan vandre uten å treffe annet enn fugler. Jeg kommer meg lett hjem når som helst på døgnet, enten jeg er på Bøler eller i Sandvika. Og investeringen betaler seg selv i sparte billett- og taxiutgifter over tid. Kort sagt: Jeg er blitt en av disse frelste som kommer inn på jobb med røde kinn, hjelmhår og irriterende godt humør på morgenkvisten.

Så jeg må innrømme at jeg tok skammelig feil. Jovisst kunne jeg trives som jobbsyklist! Jeg trengte riktignok et spark bak i form av en pandemi, og det hjalp godt med en gulrot i form av nyetablert og lett tilgjengelig sykkelparkering inne på kontoret.

Nye gulrøtter på plass

Det finnes mange som meg der ute. Jeg treffer dem nemlig på Tour de Finans. Vi kjenner hverandre igjen, vi som har våget oss ut på nye veier i denne tiden. Det vi mangler på antrekk og fart, tar vi igjen på iver og humør. Samtidig frigjør vi plass på kollektivtransport og vei til de som ikke har noen andre alternativer. Og det er plass til mange flere av oss. Krisen gir en historisk mulighet til å endre tusenvis av hverdagsvaner. Ikke «kun» for klimaets skyld – men også for å stoppe smittespredningen. Den må vi bruke!

Og ja, kommunen stiller med en hel kvast gulrøtter: I år har Klima- og energifondet lansert hele fire tilskuddsordninger under paraplyen «Smart reise». Her kan bedrifter søke om vrakpant på parkeringsplass, støtte til trygg sykkelparkering og aktiv til jobb-støtte til tiltak som tilrettelegger for at flere velger gange, løp eller sykkel. I tillegg fortsetter smart jobbreise-tilskudd til de smarteste ideene. Hvis dette kan gi klimavennlige, trygge og smittefrie jobbreiser et skikkelig løft i år er målet nådd.

Fordi nye gode vaner må bli vonde å vende.

Vi sees til høsten! Og frem til da – god norsk sommer!