"Det gjør ikke noe om jeg fortsetter å kjøpe nytt, så lenge jeg legger de brukte klærne i gjenbrukscontainere"

MYTE

Så enkelt er det ikke. Du husker kanskje bildene fra kleskirkegården i den chilenske ørkenen? Bare i løpet av ett år endte 40 000 tonn klær opp der. Og de kommer fra hele verden. Asia, USA og Europa – kanskje også Norge. Fortsatt er det slik at mange av klærne våre går rett i søpla.  

Hver og en av oss kjøper gjennomsnittlig 13,3 kilo tekstiler i året, ifølge Østfoldforskning. Samtidig leverer hver nordmann i snitt seks kilo tekstiler til en eller annen form for retur eller gjenvinning. I tillegg kaster vi ytterligere 6-7 kilo tekstil rett i søpla, ifølge plukkanalyser fra restavfall. Totalt utgjør det over 13 kilo. Altså samme mengde som vi handler inn.  

Så hvorfor kjøper vi hele tiden nye ting, når hvert femte plagg i klesskapet vårt aldri eller sjelden blir brukt? Vi kjøper i snitt 23,5 plagg i året. Bruktundersøkelsen 2024 viser at stadig flere kjøper brukte klær enn før. Likevel er en stor andel av det vi kjøper nye klær.

Klesmottaket til Fretex i Oslo Foto: Oda Hveem

Når etterspørselen etter brukte klær er så lav, ender det opp med at hele 97 prosent av klærne vi gir bort eksporteres til andre land. I tillegg er mye av klærne vi donerer er av dårlig kvalitet. Da kan de i verste fall ende opp på en søppelfylling på andre siden av jorda, når ingen andre vil ha dem.  

Røde Kors rapporterer at det aller meste av tekstilene de samler inn kan gjenbrukes eller gjenvinnes til andre produkter. Hvis plagget ditt er så ødelagt at det ikke kan repareres, skal du fortsatt legge det i en gjenbrukscontainer, og ikke i restavfallet. Det veier likevel ikke opp for klimagassutslippene ved det nye plagget du kjøper. 

"Klær er ikke et klimaproblem"

MYTE

Det er vanskelig å få full oversikt over klimagassutslippene fra produksjonen av klær og sko, men det har blitt estimert til å stå for 8 prosent av verdens utslipp. Til sammenligning står luftfarten, som også er en klimaversting, for rundt 3 prosent av utslippene. 

Og det stopper ikke der. Dersom vi fortsetter i samme tempo, vil utslippene fra tekstilbransjen kunne øke med 50 prosent innen 2030, ifølge Verdensbanken.

Derfor fant EU fram sinnastemmen og sa de vil skjerpe kravene til klesbransjen. Det innebærer blant annet:

  1. Forbud mot å ødelegge klær. Mange kleskjeder overproduserer klær og brenner tonn med plagg de ikke får solgt. Dette skal ikke lenger være lov 
  2. Strengere regler rundt grønnvasking. Klesprodusentene bruker nå ord som «bærekraftig», «grønt» og «resirkulert» i hytt og pine. Nå skal det bli strengere kriterier for hva man har lov til å si.  
  3. Digitalt produktpass. Hvert plagg skal nå ha et obligatorisk pass som gir kunden informasjon om blant annet holdbarhet, produksjonsprosesser og reparasjon- og gjenvinningsmuligheter.  
  4. Mikroplast. Mengden mikroplast fra tekstiler skal bli regulert. Det rettes nå fokus mot forvask, merking og produksjonsprosessen.  
  5. Krav om bedre design. Klær skal lages slik at de varer lenger, kan repareres og resirkuleres/materialgjenvinnes og ikke inneholder miljøgifter.
  6. Utvidet produsentansvar. Klesprodusentene skal få større ansvar for å forbedre systemer for innsamling og behandling av tekstilavfall. 

I tillegg har det kommet nye avfallsdirektiver fra EU, som gjør at vi innen 2025 må utvikle et eget og separat system for tekstilhåndtering. Det betyr at vi om tre år ikke lenger har lov til å kaste klær i søppelet. 

"Jeg kan ikke gjøre noe med det"

MYTE

Jo, det er noe du kan gjøre. Hvis vi i den rikeste delen av verden endrer forbruket vårt, vil det påvirke bransjen. Her er noen enkle grep: 

  1. La vær å kjøpe så mye nytt. Ta deg tid til å tenke deg om og spør deg selv om du virkelig trenger denne genseren eller buksa.
  2. Bruk og ta vare på det du har. Vask plaggene dine riktig slik at de varer lengre og ikke vask dem for ofte. Og husk – du kan reparere ting som blir ødelagt. 
  3. Leie og låne istedenfor å eie. Man kan låne klær både til hverdags og spesielle anledninger som bryllup, julebord og juleball enten fra venner, eller så kan man benytte en klesleietjeneste. 
  4. Kjøp det du trenger brukt. Vi er veldig flinke til å gi bort klær, men bør bli mye flinkere til å kjøpe brukt fremfor nytt!  
  5. Kjøp kvalitet fremfor kvantitet. Og helst naturmaterialer framfor syntetiske.  
  6. Hvis du har et antrekk du vet du ikke kommer til å bruke mer, prøv å selg eller gi det bort til noen som har lyst på det. Da vet du at plagget vil bli brukt videre. 
  7. Se etter miljømerking! Miljømerker som Svanemerket, GOTS (Global Organic Textile Standard) og Blomsten (EU ecolabel) stiller strengere miljøkrav til produsentene som sørger for mindre skade på natur og mennesker.  

"Ingen klær er klimavennlige"

FAKTA

Dette er dessverre i hovedsak sant. Klær lages av mange ulike fibre, og noen har et større fotavtrykk på klimaet enn andre. Men all klesproduksjon medfører utslipp.  

De syntetiske materialene som polyester, nylon, akryl, spandex, elastan, m.fl, har ofte lavere klimautslipp under produksjon, og mange egenskaper som naturmaterialer savner, men de er produsert av olje, og avgir mikroplast under bruk. Global roduksjon av polyester alene tilsvarer et årlig CO2-utslipp på 700 millioner tonn – like mye som utslippet til 180 kullkraftverk.  

Naturmaterialer som bomull, silke og ull gir store utslipp fra produksjonen og krever store mengder vann og kjemikalier. (Økologisk bomull er produsert med mindre kjemikalier) Naturfibre er biologisk nedbrytbare og slipper ikke ut mikroplast ved vask eller nedbrytning, slik som syntetiske (plast) materialer. Syntetiske fibre blir også lettere ødelagt, skitne og nuppete.  

De mest klimavennlige klærne er uansett de som allerede henger i skapet ditt!