Myte
«Det er umulig å finne ut hva som er klimavennlig, for alle driver med grønnvasking»
Nei, det er ikke klimavennlig alt som glitrer grønt - men ikke tro at alt bare er grønnvasking likevel. Det finnes nemlig en rekke begreper og sertifiseringsordninger med reelt innhold og som faktisk er det de utgir seg for å være.
Utforsk påstandene
1: "Reklamen vil bare lure oss"
MYTE
Det er ikke rart vi forbrukere blir forvirret av alt grønnsnakket og de mange klimabegrepene som florerer i markedsføring. For hva betyr det egentlig at en bedrift er klimanøytral eller at et selskap «tar bærekraft på alvor»?
Selv om bedrifter vil vise fram sine grønneste sider, er det noen som gjør det de sier de gjør, mens andre igjen bedriver det vi kaller grønnvasking. Grønnvasking betegnes som en form for misledende markedsføring, der et produkt eller en virksomhet fremstilles som bedre enn den faktisk er i forhold til innvirkning på klima, natur og mennesker.
For å motvirke dette har folk i næringslivet selv utarbeidet Grønnvaskingsplakaten.
Plakaten definerer «grønnvasking» bredere enn å bare omhandle klima og miljø. Den er laget for å kunne favne alle FN’s 17 bærekraftsmål. Altså – hvis bedriften utad påstår at de er opptatt av mangfold, men ikke gjør noen faktiske grep i virksomheten, bedriver de grønnvasking.
- Vær ærlig og etterrettelig.
- Pass på at bærekraftsarbeidet ikke bare skjer i kommunikasjons- og markedsavdelingen.
- Vær varsom med å snakke om viktigheten av bærekraft, natur, klima, menneskeverd og etisk handel, dersom man ikke har tatt reelle grep.
- Unngå å tåkelegge eller underkommunisere egne utslipp og negative avtrykk på klima, natur og mennesker.
- Vær varsom med å bruke en stor del av markedsføringsbudsjettet på små tiltak som ikke gjør noe med det vesentlige fotavtrykket.
- Unngå å kjøpe god samvittighet gjennom klimakvoter eller ved å la andre plukke plast.
- Bruk de etablerte merkeordningene, eller jobb for å etablere gode merkeordninger på tvers av din bransje dersom det mangler.
- Vær forsiktig med uttrykk som “bedre for klima”, “bedre for naturen”, “bedre for miljøet” osv.
- Vær varsom med å markedsføre virksomheten kun på bærekraftsmål den er god på.
- Vær forsiktig med å bruke donasjoner og sponsorater som bevis på at du jobber med bærekraft.
2: "Det finnes ingen godkjenninger jeg kan stole på"
MYTE
Jo, det er en rekke sertifiserings- og merkeordninger du kan se etter når du kjøper produkter og tjenester.
Driver du en bedrift, kan du bruke ordningene til å gjøre driften mer miljøvennlig. Sertifiseringsordningene krever dokumentasjon for at produksjonen skjer miljøvennlig og under gode arbeidsforhold.
Det er forskjell på miljømerker og miljøstyringssystemer: Et miljøstyringssystem skal hjelpe en produsent til å ha orden i eget hus, mens et miljømerke skal sammenfatte miljøinformasjon og gjøre det enklere for deg som forbruker å vite hva du kjøper.
Miljøfyrtårn er et miljøstyringssystem og norsk miljøsertifiseringsordning som opererer med et sertifikat for virksomheter. Det er mer enn 10 000 virksomheter som er sertifisert Miljøfyrtårn – fra små og mellomstore enkeltvirksomheter, til store konsern og kommuner. Miljøfyrtårn-sertifiseringen er anerkjent av myndighetene ved offentlige innkjøp, og godkjent som miljødokumentasjon i anbudskonkurranser.
ISO 14001 er en internasjonale standard som kan likne Miljøfyrtårn. Dette er også et verktøy for å nå miljømål på en arbeidsplass. Bedriften eller organisasjonen må jevnlig dokumentere at de etterlever kravene, ellers kan de miste sertifiseringen.
EMAS er et annet europeisk miljøstyringssystem som likner ISO 14001, og er et ledelsesverktøy for bedrifter som vil evaluere og forbedre miljøprestasjonene sine.
Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket, og det stiller miljøkrav til produkter gjennom hele livsløpet: fra både henting av råvare, under produksjon, under bruk og til produktet er avfall. Merket finner du blant annet på: kosmetikk, hudpleie, rengjøringsartikler, maling, møbler, madrasser og klær.
EU Ecolabel er det offisielle miljømerket for Europa og finnes på samme type varer som Svanemerket gjør.
GOTS, eller Global Organic Textile Standard, er en internasjonal merkeordning for bomullstekstiler. Merket krever at minimum 70 prosent av fibrene er økologisk dyrket, og at tekstilene oppfyller miljø- og helsekrav gjennom hele produksjonsprosessen.
MSC-merket finnes på fisk og sjømat. Merket skal sikre at maten kommer fra en levedyktig fiskebestand og ble fanget av et ansvarlig fiskeri som ivaretar hav- og livsmiljøet rundt.
FSC-merket finnes i produkter av trær, slik som papir, møbler og vinduer. Merket skal sikre at trevirket i produktet kommer fra bærekraftige kilder, og stiller blant annet krav om at skogsdriften foregår kontrollert, at den ikke fører til avskoging og at den tar hensyn til lokalbefolkningen.
Disse miljømerkene bør du se etter:
3: "Bærekraftig, klimanøytral, klimakompensert, klimapositiv – alt er begreper uten innhold"
MYTE
Det kan være vanskelig å vite om noe bare er “buzzord” ment for å grønnmale, eller om det faktisk har noe for seg. Men, det finnes noen ord som faktisk har konkrete betydninger du kan forvente at bedriftene følger opp.
Her er noen av dem:
Det betyr å ha et netto null karbonavtrykk. Dette oppnås når menneskeskapte utslipp av klimagasser til atmosfæren er like stort som opptaket av klimagasser fra atmosfæren, for eksempel i skogen, over en spesifisert periode. – Altså ingen enkel jobb for en bedrift. Da må de enten eliminere sine utslipp totalt, eller jobbe med å kompensere utslippene gjennom andre prosjekter.
Dette er å ta det enda et skritt lenger, altså du skal fjerne mer CO2 enn det du slipper ut. En klimapositiv situasjon er når opptak av klimagasser fra atmosfæren, som følge av menneskelig aktivitet, er større enn det menneskeskapte utslippet til atmosfæren over en spesifisert periode.
Dette handler om at en betaler for at tilsvarende klimagassutslipp, som det en selv eller en bedrift forårsaker, skal kuttes et annet sted. Det kan for eksempel innebære at bedriften betaler for prosjekter med klimafordeler, som for eksempel gjenplanting av skog, fornybar energi eller karbonfangst.
At noe er klimakompensert “nullstiller” derimot ikke klimapåvirkningen. Du som forbruker må avgjøre om du synes dette er bra nok, eller om du vil velge en annen bedrift som har klart å kutte i egne utslipp.
Bærekraftig produksjon innebærer å minske ressursbruken, miljøødeleggelse og klimagassutslipp når man lager en vare.
Du har en bærekraftig utvikling når utviklingen dekker behovene uten å gå på kompromiss med fremtidige generasjoners sjanse til å oppfylle sine egne behov og balanserer sosiale, økonomiske og miljøutfordringer (IPCC, 2018). Det betyr altså at en bedrift må gjøre gode valg for hvor produktet skal produseres, hva produktet skal lages av og under hvilke sosiale forhold produktet skal fremstilles.
Samtidig er det sjeldent at man gjør alt selv når man lager et produkt. Man samarbeider ofte med ulike aktører i flere steg. For å ha en bærekraftig produksjon må bedriften sørge for at de aktørene de samarbeider med også opererer på en bærekraftig måte.
4: "Næringslivet kutter ikke i egne utslipp"
MYTE
Noen av landets beste bedrifter på klimaarbeid har klimanøytralitet og til og med klimapositivitet som mål.
Hårete mål, ja visst! Og de jobber beinhardt og strategisk for å få det til også (det heier vi på!). Det er ingen lett sak å være i front for ny utvikling, og stadig flere selskaper tar klima på alvor – i alle ledd.
Men ikke alle er forbilder. Noen bedrifter gjemmer seg bak ordene, og serverer glansbilder av ren natur og vindmøller i solnedgang – og klimakompenserer utslippene i form av treplanting eller tilsvarende prosjekter.
Har selskapet egentlig kuttet i de største utslippene sine? Er de transparente og innrømmer at de er en del av problemet? Foto: Markus Winkler, Unsplash
Det er derfor vi må være detektiver! Sjekk hjemmesiden til selskapet. Der bør det stå hva de allerede har gjort. Viktigere enn flotte ord og løfter om hva de skal gjøre, er altså hva de faktisk har gjort.
Hvis vi blir observante forbrukere tør ikke selskaper å grønnvaske seg.
