"Klimatiltak er alt for dyrt"

MYTE

Allerede nå skaper klimaendringer store problemer globalt. Ekstremværhendelser, som flom, hetebølger, orkaner og skogbranner, er blitt mer sannsynlig på grunn av endringer i klimaet. Dette byr på store kostnader for både infrastruktur, eiendom, landbruk og helse. 

Også i Norge merker vi klimaendringene. Vi må forberede oss på konsekvensene av et stadig varmere, våtere og villere vær. Flere steder kan vi vente oss hyppigere og kraftigere styrtregn, som i sin tur skaper flere oversvømmelser og jordskred. Dette er konsekvenser som koster dyrt.

Et eksempel på det var ekstremværet “Hans”, som kostet over 1,8 milliarder kroner i erstatningsutbetalinger. Kostnadene for å reparere skader på veier, jernbane og infrastruktur kom i tillegg.

I tillegg vil et varmere og fuktigere klima, med lite kulde om vinteren, kunne føre til flere råteskader i bygninger. Råte er allerede den vanligst registrerte årsaken til skader på bygninger i Norge, og den forventes å øke kraftig dette århundret. 

På den andre siden kan vi også få perioder med mye tørke, hvilket kan ha spesielt store konsekvenser for matproduksjon. Under “Tørkesommeren” i 2018 gikk så mye som 60-80 % av avlingene tapt i enkelte områder. Det økonomiske tapet til landbruket ble anslått til å være mellom fem og seks milliarder kroner.

Ekstremhendelser som “Hans” og “Tørkesommeren” er noe vi bør tilpasse oss til, siden de vil bli vanligere grunnet klimaendringene. Ja, det koster penger å tilpasse samfunnet et endret klima, men det koster mye mer ikke å gjøre det. 

MYTE

CO2 forblir lenge i atmosfæren, hvor den bidrar til å varme opp jorda ved å forsterke drivhuseffekten. All CO2 og andre klimagasser vi unngår å slippe ut, hindrer vi fra å varme opp jorda i hundrevis av år fremover.  

Norge har forpliktet seg til minst å halvere landets utslipp til 2030. Dette gjør vi i samarbeid med EU. En del av disse utslippene kan vi betale andre europeiske land for å kutte, og likevel regne dem som «våre» kutt. Mye av kuttene skal imidlertid gjøres her hjemme. I Oslo er målet å redusere utslippene med 95 % i 2030, altså å bli en tilnærmet nullutslippsby.

Alle kutt vi kan gjøre nå vil minske behovet for dramatiske tiltak senere. Utslippene må fjernes både hos næringslivet, befolkningen og det offentlige. Løsningene vi finner kan være dyrere enn dem vi brukte før – i starten. På sikt vil det lønne seg.  

Ny teknologi og nye metoder trenger ofte fødselshjelp. Det kan for eksempel skje ved at stat eller kommuner dytter markedet i gang, ved å stille klima- og miljøkrav når de kjøper varer eller tjenester. Kostnadene går ned etter hvert som volumet går opp og flere melder seg på i konkurransen. Denne omstillingen kan også skape nye arbeidsplasser her hjemme og hjelpe resten av verden med å nå klimamålene. 

I Norge har vi ressurser og kompetanse til å utvikle og teste mange av de grønne løsningene verden trenger. Eksempler på dette er tilrettelegging for elbiler, bruk av elektriske ferger, utslippsfrie byggeplasser, samt fangst og lagring av CO2 under havbunnen. Ved å være tidlig ute med grønne løsninger bygger vi også et mer konkurransedyktig Norge for fremtidens økonomi. 

MYTE

Åpenbart må kostnadene ved hvert klimatiltak vurderes opp mot alternativet. Finnes det et annet tiltak som er enda bedre? Gir tiltaket oss varige kutt i utslippene? Er det andre fordeler enn utslippskutt? Hva risikerer vi hvis vi ikke gjør dette? Det som er sikkert er at vi må kutte på mange forskjellige måter samtidig. 

Dessuten: glem ikke at flere klimatiltak handler om å spare penger! Spiser vi mindre kjøtt, vil det ha store positive effekter for folkehelse og gi lavere helseutgifter for samfunnet. Forbruket vårt skaper større utslipp enn de vi står for direkte selv, for eksempel i veitrafikken. Når du tar vare på tingene dine og velger ombruk i stedet for å kjøpe nytt – ja, da hjelper du klimaet. Det kanskje viktigste klimatiltaket er gratis – hvis vi tar oss råd til det. Skog, jord og myr lagrer enorme mengder CO2. Der vi lar naturen være i fred, vinner klimaet.