Du trenger ikke grønne fingre for å bli bonde i byen

I et borettslag på Tøyen har et initiativ blant beboerne ført til en felleshage med pallekasser til de som ønsker seg det.

Ana Golub tok initiativet for at borettslaget skulle starte sin egne urbane hage. Hun så potensialet i et ellers ubrukt område. Plantekassene er nå også populære som å vise til når leiligheter selges.

– Forhagen vår egnet seg svært godt til dyrking. Her så jeg muligheter. Jeg har selv barn som jeg ønsket å vise hvordan vi kan produsere vår egen mat. Datteren min syntes det er utrolig stas å ta med egenprodusert mat i matpakken. Hun lærer av å delta i produksjonen av sin egen mat, og vet hvor mye som kreves. Da kaster hun ikke den guleroten uten videre. Hun får en annen forståelse av verdien av maten sin.

Barn lærer dyrking

Borettslaget på Tøyen har 44 plantekasser i fellesområdet. Her skal det for femte året dyrkes alt fra jordbær og vakre blomster til kål og poteter.

– Brorparten av de som har dyrkekasser er barnefamilier. Det er et stort potensial for læring. Mange ønsker at barna skal få se både forfallet og fremveksten av frukter, blomster og bær. Det er flere som mener det skaper gode vaner og man blir vant til å forholde seg til mat på en annen måte.

Borettslaget søkte om støtte fra kommunen. De fikk tilskudd fra tilskuddsordningen bomiljøtilskudd. Dette har bidratt til å gjøre prosjektet mulig og finansiert halvparten av etableringskostnaden. Brukerne betaler også et symbolsk årlig gebyr for vedlikeholdet.

– Samholdet med naboene er uvurderlig. Parsellhagen har skapt et sosialt møterom. Folk som går forbi stopper og slår av en prat, det skaper ett samhold i nabolaget og starter samtaler. Plantekassene våre har inspirerer flere i området til å gjøre noe i sine borettslag også, sier Golub.

Kommunen vil ha flere bønder i byen

– Urbant landbruk har vært en trend de siste 10-15 årene, og vi ønsker naturligvis å bidra til at interessen fortsetter å øke, sier Hilde Herrebrøden i Bymiljøetaten.

Hun var med på å utforme Oslo kommune sin Strategi for urbant landbruk, som ble vedtatt i 2019. Strategien er en del av byens langsiktige plan for en grønnere by. Et av målene var at alle byens innbyggere skal ha tilgang til grøntarealer og rekreasjonsområder i sitt nærmiljø som de kan utnytte.

– Folk har fått et mer bevisst forhold til det de spiser og til hvor maten kommer fra. Ulike former for urbant landbruk skaper aktiviteter, sosiale møteplasser, og gir en veldig fin tilnærming til og bevissthet rundt eget matkonsum.

Urbane landbruksprosjekter kan ha ulike formål, og omfatte en rekke innovative dyrke og husdyrhold løsninger.

– Det finnes flere muligheter for innbyggere som vil drive med landbruk, blant annet nærmiljøhager, felles grøntområder og dyrkingsarealer delt inn i mindre felt som leies av privatpersoner eller grupper for privat bruk, forteller Herrebrøden.

Er du lei av å stå på venteliste på parsellhager er Dyrkoslo et alternativ. Dyrkoslo gjør det mulig å leie ut en bit av hagen din, eller å leie en bit av noen sin hage. Altså litt som Airbnb bare for hager hvor du kan låne bort eller leie dyrkeplass.

Andelslandsbruk er et tilbud som har blitt svært populært. I Oslo-området finnes det nå et utvalg andelslandbruk. Her tar forbruker og bonde i samarbeid ansvar for produksjonen. Dette er en mulighet til å delta i produksjon uten for mye ansvar.

Gartneren eller bonden på gården planlegger avlingen, og deretter er det bare for deg å møte opp på noen dugnader her og der. Før det er innhøsting til høsten.

Andelslandbruk skiller seg fra andre former for direkte omsetningsløsninger gjennom gjensidig forpliktelse om produksjonen, og engasjement som knytter forbrukere og bønder sammen. For å sikre dette er det festet fem grunnprinsipper.

1. Dialog om landbruksdriften
2. Gjennomsiktig økonomi
3. Delt avling, delt risiko
4. Involvering av andelshaverne
5. Bærekraftig landbruksdrift

• Bli med på årets Dyrkefestival! Fram til 8. mai kan du låne frø og hente matjord på Deichman Grunerløkka og Deichman Torshov til å starte dyrkingen hjemme.
• Har du også en ide til et dyrkeprosjekt i nabolaget? Hvert år deler kommunen ut midler til urbant landbruk i Oslo. Her kan du lese alt om tilskuddsordningen og hvordan man søker.
• Følg også med på Facebook-siden Spirende Oslo.

Er du ikke klar for å dyrke selv, men vil ha lokalprodusert og kortreist mat? Da kan Reko-ring være greia for deg. Reko-ring, som står for rettferdig konsum, tilbyr lokalprodusert mat. Flere steder i Oslo dukker det opp utsalgssteder med denne nye markedsformen.

I Norge er det omlag 120 Reko-ringer, de har alle et nettverk av produsenter og hver ring har en egen Facebook gruppe med tusenvis av medlemmer. Facebook-gruppene er delt inn etter hvor de har utsalgspunkt. I gruppene legger produsentene ut annonser med hva de tilbyr. Du bestiller varer fra produsentene ved å legge igjen en kommentar under annonsen. Vareleveringen foregår på et bestemt utsalgspunkt og tidspunkt. Sjekk ut ringen nærmest deg her: Vålerenga, St.hanshaugen, Bjerke, Sukkerbiten, Grorud og Skøyen.

Så om du ikke dyrker grønnsaker eller annet godt selv, så er det mange muligheter til å bidra til urbant landbruk.