Bystyret har nettopp vedtatt det 10. klimabudsjettet i Oslo kommunes historie. Klimabudsjettet har bidratt til at Oslo ligger bedre an med klimamålene enn byen ellers ville ha gjort. En rekke kommuner i Norge og globale storbyer er inspirert av Oslo og har gjort klimabudsjett til et viktig styringsverktøy for dem.

  • Foto: Rikke Dahl Monsen
  • Publisert: 12 desember, 2025

– Klimabudsjettet har bidratt til at utslippene i Oslo ligger an til å bli kuttet med 70 prosent med dagens politikk. Dette skyldes at vi nå har verktøy som gjør det lettere å prioritere klima i beslutninger gjennom hele året, sier Hallstein Bjercke, byråd for finans. Når vi ser at tiltak ikke gjennomføres raskt nok eller har ønsket effekt, så gjør klimabudsjettet at vi kan justere kursen underveis.

 

Klimabudsjett 2026 viser at utslippene kan reduseres med 70 prosent i 2030, sammenlignet med 2009-nivå, med byrådets forslag til virkemidler. Figur: Klimaetaten

Første klimabudsjett i verden

Oslo var i 2016 først i verden med å lansere klimabudsjett. Målet var da å gi en oversikt over arbeidet til kommunen for å nå målet om 95 prosent utslippskutt innen 2030.

Siden da har klimabudsjettet utviklet seg til et detaljert og forpliktende styringsverktøy for å nå Oslos fem klimamål. Det har gått fra å være et verktøy som ser på utslipp innenfor bygrensen, til å bli en helhetlig plan for hvordan Oslo kan redusere sitt totale klimaavtrykk og ruste seg for klimaendringene. Klimabudsjettet har skapt en systemendring i Oslos klimaarbeid, og er noe andre byer lar seg inspirere av.

Det er Byrådet som legger fram forslag til klimabudsjett, og tildeler virksomhetene i kommunen ansvar for tiltakene, før bystyret til slutt fatter det endelige vedtaket.

– Klimabudsjettet gir oss en helhetlig oversikt over hvor vi står og hvor vi skal. Det gjør det enklere å ansvarliggjøre både virksomheter og oss politikere – og viser i hvilken grad tiltakene faktisk gir resultater, sier Hallstein Bjercke, byråd for finans.

– Arbeidet med klimabudsjettet er viktig for Oslo, fordi det har bidratt til å systematisere arbeidet med å kutte utslipp på en enkel og forståelig måte. Alle vet hvem som har ansvaret for hva, hvordan vi ligger an sammenlignet med målet, og hvor vi må skjerpe innsatsen. Men kanskje enda viktigere, Oslos klimabudsjett har fått vinger. Byer over hele verden kopierer oss. Det betyr mange ganger så store utslippskutt som Oslo klarer alene, sier Marit Kristine Vea, byråd for miljø og samferdsel.

Oslos fem klimamål

Oslo har fem klimamål som omfatter direkte utslipp, indirekte utslipp, energi, klimatilpasning og naturlig karbonlagring.

Et komplett styringssystem for kommunens klimamål

Klimabudsjettet er en integrert del av kommunens ordinære budsjettprosess, og følger samme årshjul som det økonomiske budsjettet. Det betyr at klimaarbeidet inngår som føringer i alle kommunens budsjettdokumenter, og at det rapporteres på klimatiltakene sammen med budsjettrapporteringen.

Du kan lese mer om hvordan klima er integrert i budsjettet her: Årshjul for klimabudsjettprosessen.

I klimabudsjettet gjøres hele kommunen ansvarlig for klimaarbeidet. Ansvaret for gjennomføring av klimatiltakene plasseres på kommunens etater og kobles mot byrådsavdelinger og friske budsjettmidler. Dette har gjort klimaarbeidet til en kjerneoppgave for hele kommunen.

– Klimabudsjettet har gitt oss en tydelig oversikt, eierskap og retning i klimaarbeidet. Det er spennende å se tilbake på utviklingen av klimabudsjettet de siste ti årene og alt vi har fått til sammen i kommunen, sier Audun Garberg, avdelingssjef for klimafagavdelingen i Klimaetaten. Det er Klimaetaten som har ansvaret for det faglige grunnlaget for klimabudsjettet. Etaten skal også være rådgiver og pådriver i gjennomføringen av tiltakene i klimabudsjettet til kommunen.

Her kan du lese mer om hvordan kommunen jobber med klimabudsjettet som styringsverktøy.

Ny digital plattform for klimabudsjettet

I år, 10 år etter det første Klimabudsjettet ble lagt fram, lanseres en ny digital presentasjon av klimabudsjettet. Her kan både innbyggere, politikere og fagfolk følge utviklingen: https://www.klimaoslo.no/oslos-klimabudsjett/

Dette er de viktigste tiltakene for å nå Oslos klimamål:

  • Elektrifiseringen av tungtransporten har vært et av Oslos viktigste klimatiltak. Veitrafikk står for over 40 prosent av byens klimagassutslipp, og tungtransport alene utgjør mer enn 30 prosent av dette. Gjennom støtteordninger, krav i anskaffelser og utbygging av ladeinfrastruktur har andelen utslippsfrie og biogassdrevne lastebiler økt betydelig de siste årene. I 2023 var over 30 prosent av nyregistrerte tunge kjøretøy i Oslo elektriske eller drevet av biogass – mot under 10 prosent på landsbasis.
  • Bygg- og anleggssektoren sto i 2023 for nesten 14 prosent av byens samlede klimagassutslipp. For å kutte disse utslippene har kommunen innført krav om at alle kommunale bygge- og anleggsplasser skal være utslippsfrie fra 2025. Samtidig er det utviklet praktiske veiledere og støtteordninger for elektriske maskiner og ladeinfrastruktur. Oslo er sannsynligvis den første byen i verden som har gjort utslippsfrie byggeplasser til standard i offentlige prosjekter. Denne utviklingen bidrar til å flytte hele bransjen i en mer klimavennlig retning.
  • Karbonfangstanlegget på Klemetsrud er ett av de mest kraftfulle klimatiltakene som er satt i gang i Oslo. Når anlegget er i full drift, har det kapasitet til å fange opp mot 350 000 tonn CO2. Omtrent halvparten av dette vil være fossilt CO2. Det blir ett av verdens første fullskala anlegg av sitt slag, og et viktig grep for å kutte utslipp der det finnes få andre alternativer. Anlegget er en del av det nasjonale Langskip-prosjektet, og gjør Oslo til en pionér i bruk av karbonfangst i bynære utslippskilder.

  • Reduserte utslipp fra bygge- og anleggsmaterialer i kommunens egne prosjekter:
    Oslo kommune har en stor bygge- og anleggsportefølje, med et stort forbruk av materialer. Ved å velge løsninger som krever mindre materialbruk og ta i bruk mer klimavennlige materialer, kan vi kutte utslipp og bidra til en mer sirkulær bygge- og anleggsbransje.
  • Reduserte utslipp fra kommunens forbruk av IKT-produktet, møbler og inventar, mat, tekstiler og engangsartikler av plast:
    Oslo kommune kjøper inn varer for over 30 milliarder i året. Ved å redusere dette forbruket gjennom å ta bedre vare på det vi har, unngå sløsing og etterspørre mer klimavennlige alternativer, kan vi både spare penger, kutte utslipp globalt og skape etterspørsel for mer sirkulære varer og tjenester.
  • Delingstjenester og felles flåtestyringssystem for kommunens kjøretøy og maskiner:
    Oslo kommune bør ikke eie flere kjøretøy og maskiner enn det som er strengt nødvendig. Smarte løsninger kan redusere kjøretøy- og maskinparken vår på sikt.
  • Kommunikasjon for å stimulere til endret forbrukeradferd og mer sirkulært samfunn i Oslo:
    Klimakommunikasjon handler om å gjøre det attraktivt og mer naturlig å ta klimavennlige valg. Ambisjonen er å få forbrukere til å endre adferd, ved feks å oppfordre til å reparere fremfor å kjøpe nytt, kjøpe brukt eller spise mer plantebasert. Her er kommunikasjon det viktigste virkemiddelet.

  • Energieffektivisering av Oslos bygg
    I Oslo går 75 prosent av all energien til bygg, og en stor del av denne energien går til oppvarming og varmtvann. Samtidig har over halvparten av de energimerkede byggene i byen dårligste energikarakter, F og G. Det er dermed et stort potensial for redusert energibruk i Oslos bygningsmasse. Gjennom klimabudsjettet har Oslo virkemidler for redusert energibruk i kommunens egen bygningsmasse, i tillegg til at vi gir tilskudd til borettslag og sameier til å oppgradere eldre vinduer og ytterdører som lekker energi. Kommunen jobber også med tiltak for å redusere energibruken til vann- og avløpsnettet og til belysning av gate- og parkrom.
  • Smartere og mer fleksibel energibruk
    For å nå klimamålet, må blant annet tungtransporten, bygge- og anleggsplasser og havnevirksomheten i Oslo elektrifiseres. Et robust, fleksibelt og utslippsfritt energisystem er en forutsetning for at Oslo skal nå målet om å redusere klimagassutslippene med 95 prosent i 2030 sammenliknet med 2009 og bli en nullutslippsby. Vi må bruke energien smartere for å redusere effektbruken i Oslo. Det gjør vi gjennom å pilotere fleksibel energibruk gjennom å tilby kommunal energi- og effektbruk inn i fleksibilitetsmarkedet og se på hvordan vi kan smartstyring av strøm kan bidra til reduserte effekttopper. Kommunen gir også tilskudd til deltakelse i fleksibilitetsmarkedet for yrkesbygg.
  • Økt lokal energiproduksjon
    Oslo har mange grå arealer – tak, fasader og parkeringsplasser – hvor vi kan produsere strøm nær forbruket, uten å legge press på naturen. Ved å utnytte sol på byens tak og fasader, kan vi gjøre byen mindre sårbar i perioder med høyt strømforbruk. Det vurderes derfor solenergi på alle nye kommunale bygg, og gir tilskudd til borettslag, sameier og yrkesbygg som installerer solenergi på sine tak.

Overvannshåndtering

  • Styrtregn har allerede gitt mange negative konsekvenser i Oslo, og skadeomfanget fra overvann er ventet å øke i årene fremover. Kommunen har satt i gang arbeidet med å planlegge for å bygge en hovedflomvei- og fordrøyningsnettverk i byen, noe som vil gjøre at byen bedre tåler ekstreme nedbørshendelser.
  • Det jobbes kontinuerlig med å etablere nye grøntområder i byen som kan forsinke og fordrøye overvann. I tillegg jobbes det med å bedre avløpsnettet ved å etablere separate overvannsledninger i områder med fellesledningsnett (der regnvann og avløpsvann løper i samme rør). Dette vil redusere risiko for oversvømmelser og tilbakeslag i kjellere og avløpssystem ved kraftige nedbørshendelser.

Klimarobust natur og naturlig karbonlagring

  • Oslo kommune forvalter skogen slik at den både tar vare på naturen og tåler klimaendringer. Vi bruker skånsom hogst og erstatter tørkesvekket gran med furu og løvtrær, som klarer seg bedre i et varmere og tørrere klima. Det gjør skogen mer motstandsdyktig mot tørke og skogbrann. Samtidig lagres mer karbon i jorda, og skogen holder bedre på vann. På den måten bidrar vi til både karbonlagring, klimatilpasning og rikere natur i Oslo.
  • Arealnøytralitet er viktig for klimatilpasning, karbonlagring og for å bevare naturmangfoldet. Nedbygging av natur bør unngås ved å gjenbruke grå arealer og hvis natur må bygges ned bør det balanseres ved å frigjøre eller restaurere andre arealer, slik at det samlede arealforbruket ikke øker.

Verden ser til Oslo

Oslos metode har vakt oppmerksomhet, både nasjonalt og internasjonalt. Flere norske kommuner har utviklet egne klimabudsjetter, og de siste årene har storbyer som London, New York, Mumbai og Rio de Janeiro tatt i bruk verktøyet etter modell fra Oslo. I 2025 lanserte klimanettverket C40 at klimabudsjett blir en del av deres kriterier for lederskap, med mål om at alle byer skal ha et klimabudsjett innen 2030. Direktør i Klimaetaten, Heidi Sørensen, ble i 2022 invitert til å presentere Oslos klimaarbeid og klimabudsjett i en egen TED-talk, der hun delte fem viktige erfaringer for å lykkes i klimaarbeidet.

FNs klimapanel til Oslo for å lære om klimabudsjett

Den 12. januar 2026 arrangeres en internasjonal konferanse i Oslo om klimabudsjett og klimalederskap. Her deltar ledere fra FNs klimapanel (IPCC) og C40-nettverket sammen med representanter fra storbyer og fagmiljøer verden over. Målet er å dele erfaringer, diskutere hvordan klimabudsjett kan bli et globalt styringsverktøy, og sette retning for byenes klimaarbeid fram mot 2030. Arrangementet markerer ti år med klimabudsjett i Oslo og viser hvordan byen har gått fra å være pioner til å bli en global pådriver.

I tillegg samles FNs klimapanels ledelse og forfattere for å arbeide videre med spesialrapporten om klimaendringer og byer.

verdenskart med storbyene som jobber med klimabudsjett

Sammen med C40 deltok Oslo i 2021 på oppstarten av et toårig pilotprogram som involverte 12 byer fra fem globale regioner. Målet var å hjelpe dem i gang med sine egne klimabudsjett. I piloten deltok Barcelona, Berlin, London, Los Angeles, Milan, Montréal, Mumbai, New York, Oslo, Stockholm, Paris, Rio de Janeiro og Tshwane.

– Det er stas at byer over hele verden ser til Oslo når de skal lage sine egne klimabudsjetter. Det viser at det vi gjør her i Oslo får ringvirkninger ut i verden, og at vi kan gå foran og inspirere andre. Samtidig gir det oss motivasjon til å videreutvikle verktøyet og fortsette å dele erfaringene våre, sier direktør i Klimaetaten Heidi Sørensen.

I 2024 var Oslo kommune en av finalistene til den prestisjetunge internasjonale WRI – World Resources Institute Ross Center Prize for Cities for arbeidet med klimabudsjettet. I sin begrunnelse oppga WRI at Oslo er en pioner innen klimabudsjettering, og at prosessen er unik fordi den innlemmer klimahensyn på tvers av sektorer. Prispengene brukes til å spre klimabudsjettet som metode til enda flere byer. Den nye digitale plattformen for klimabudsjettet er blant annet et resultat av det.

Veileder for klimabudsjettet

Som del av erfaringsdelingen til Oslo, utviklet Oslo kommune en veileder for klimabudsjett som styringsverktøy i samarbeid med Hamar og Trondheim kommune. Den kom i 2021. Veilederen gir en praktisk innføring i hvordan kommuner og fylkeskommuner kan utforme sitt eget klimabudsjett – fra å etablere tydelige klimamål, til å koble tiltak med ansvarlige etater, økonomiske rammer og rapportering. Målet er å gjøre det enklere for flere å ta i bruk metoden for å styrke klimaarbeidet gjennom systematisk styring og oppfølging.

 

Direkte utslipp: Elektrifiseringen av tungtransporten har vært et av Oslos viktigste klimatiltak. Foto: Pål Laukli.

Direkte utslipp: Bygg- og anleggssektoren sto i 2023 for nesten 14 prosent av byens samlede klimagassutslipp. For å kutte disse utslippene har kommunen innført krav om at alle kommunale bygge- og anleggsplasser skal være utslippsfrie fra 2025. Foto: Nils Gelting Andresen.

karbonfangst på Klemetsrud-anlegget gjør det mulig å nå klimamålene

Direkte utslipp: Karbonfangstanlegget på Klemetsrud er ett av de mest kraftfulle klimatiltakene som er satt i gang i Oslo. Når anlegget er i full drift, har det kapasitet til å fange opp mot 350 000 tonn CO2. Foto: Hafslund Oslo Celsio.

Indirekte utslipp:Oslo kommune kjøper inn varer for over 30 milliarder i året. Ved å redusere dette forbruket gjennom å ta bedre vare på det vi har, unngå sløsing og etterspørre mer klimavennlige alternativer, kan vi både spare penger, kutte utslipp globalt og skape etterspørsel for mer sirkulære varer og tjenester. Her fra Ombruksteltet på Haraldrud. Foto: Silje Thoen.

Energi: Oslo har mange grå arealer – tak, fasader og parkeringsplasser – hvor vi kan produsere strøm nær forbruket, uten å legge press på naturen. Ved å utnytte sol på byens tak og fasader, kan vi gjøre byen mindre sårbar i perioder med høyt strømforbruk. Her fra solcelletaket til Tøyenbadet.

Det store blomsterbedet i gatetunet i Deichmans gate/Wilses gate. En skulle nesten ikke tro at bedet er spesialbygd for å ta opp store mengder vann.

Klimatilpasning: Styrtregn har allerede gitt mange negative konsekvenser i Oslo, og skadeomfanget fra overvann er ventet å øke i årene fremover. Blomsterbedene i gatetunet Deichmans gate/Wilses gate gjør en viktig jobb for å håndtere overvannet i området. Foto: Åse Holte

Gapet som gjenstår

Dagens klimabudsjett viser ikke bare hvilke utslippskutt som er mulige med dagens politikk, men også hvor langt kommunen fortsatt har igjen for å nå målene. Klimabudsjettanalysen gjør det mulig å se om vi er i rute med å nå klimamålene, og hvor mye utslippskutt de ulike tiltakene bidrar til. Dette gir både politikere og fagmiljø et grunnlag for å identifisere nye tiltak og stramme inn der det trengs.

Per 2025 peker analysene på rundt 70 prosent kutt innen 2030 med tiltak som er vedtatt til nå. Dersom identifiserte tiltak også vedtas og gjennomføres, kan reduksjonen bli på 81 prosent. Siden målet er 95 prosent, gjenstår det fortsatt et gap som må lukkes.

– Den oversikten vi får med klimabudsjettanalysen skaper både et faglig og politisk rom for å ta nye grep og identifisere de riktige tiltakene som kutter utslipp, sier Garberg.

Klimabudsjettets utvikling

I starten var klimabudsjettet en oversikt over utslipp innenfor bygrensen og hvilke tiltak som kunne redusere dem. De første årene handlet det mest om å kutte utslipp fra oljefyring, veitrafikk, avfallsforbrenning og bygg og anlegg.

Etter hvert ble stadig flere sektorer og temaer inkludert. I dag omfatter klimabudsjettet alle Oslos fem klimamål; Direkte utslipp, sirkulær økonomi/indirekte utslipp, energi og klimatilpasning og naturlig karbonlagring.

Under følger en oversikt over når ulike virkemidler og tema ble inkludert i klimabudsjettet.

Tidslinje med de viktigste milepælene i løpet av ti år med klimabudsjett i Oslo. Punkter over linjen representerer strukturendringer, mens punkter under linjen er nye virkemidler i klimabudsjettet. Bilde: Klimaetaten.

2016 – Klimabudsjett 2017, verdens første klimabudsjett, vedtas i bystyret.

2017 – Det første klimabudsjettet handlet hovedsakelig om utslipp i Oslo. Utfasing av oljefyring var det største tiltaket, mens andre var rettet mot å redusere utslipp fra, veitrafikk, avfallsforbrenning og anleggsmaskiner.

2018 – 25 000 avgiftsbelagte parkeringsplasser blir til beboerparkering innen 2019 og 1100 parkeringsplasser i sentrum skal fjernes.2019 – Verdens første utslippsfrie byggeplass realiseres i Olav Vs gate i Oslo. Standard klima- og miljøkrav til kommunens bygge- og anleggsplasser innføres, med et mål om at alle kommunens bygge- og anleggsplasser skal være utslippsfrie innen 2025.

2020 – Oslos klimastrategi mot 2030 vedtas av bystyret. Klimastrategien har fem klimamål.

2020 – Gjennom forskrift settes det krav om at alle taxier i Oslo skal være nullutslippskjøretøy fra november 2024. Klimaetaten etablerer et prosjekt for å sikre at Oslo blir en foregangsby for utslippsfrie tunge kjøretøy.

2021 – I samarbeid med andre kommuner, utviklet Oslo en veileder for norske kommuner om hvordan man lager et klimabudsjett. Veilederen vant pris for årets lokale klimatiltak i 2021. En tredel av norske kommuner la fram klimabudsjett for 2022.

2021 – C40, et internasjonalt nettverk med nær 100 storbyer som samarbeider om klimaløsninger, lanserte et globalt pilotprosjekt for klimabudsjett (delvis finansiert av Oslo).

2023 – Mål om 30 prosent reduksjon i utslipp fra materialer i kommunens byggeprosjekter vedtas.

2023 – Indirekte utslipp og energi inkluderes i klimabudsjett for 2024.

2024 – Klimatilpasning og naturlig karbonlagring inkluderes i klimabudsjett for 2025.

2025 – Kollektivtrafikken er tilnærmet utslippsfri.

2025 – Endelig investeringsbeslutning for karbonfangst på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud sikres.  Anlegget vilfange omtrent 18 prosent av Oslos direkte utslipp i tillegg til omtrent lik mengde biogene utslipp. Prosjektet ble opprinnelig finansiert i 2023 men ble satt på vent grunnet kostnadsoverskridelser.

2025 – Krav til leverandører i bygg- og anleggsbransjen om å bruke utslippsfrie anleggsmaskiner på kommunale byggeprosjekter og krav til nullutslipp i alle kommunens anskaffelser av transport trer i kraft.

2025 – Klimabudsjett blir del av C40s kriterier for lederskap, med mål om at alle byer skal ha et klimabudsjett innen 2030.

2025 – Arbeidet med å følge opp Temaplan for sirkulær økonomi i Oslo inkluderes i klimabudsjett for 2026.

Veien videre

Selv om klimabudsjettet har utviklet seg betydelig siden det så dagens lys og mye er oppnådd, er ikke jobben ferdig.

– Ti år med klimabudsjett har vist at det er mulig å omsette ambisiøse klimamål til konkrete tiltak og resultater. Nå gjelder det å bruke disse erfaringene til å gå hele veien til 2030. De neste årene blir avgjørende og vil kreve kraftigere tiltak. Samtidig skal vi fortsette å videreutvikle klimabudsjettet som styringsverktøy og dele kunnskapen, slik at flere byer kan ta i bruk verktøyet for å nå sine klimamål, sier Audun Garberg i Klimaetaten.