Indirekte utslipp

Oslo kommune, næringslivet og befolkningen bidrar til utslipp som oppstår innenfor kommunegrensa (direkte utslipp) og utenfor kommunegrensa (indirekte utslipp). GHG-protokollen (Greenhouse gas protocol) deler disse utslippene inn i tre «Scope». Oslos Scope 1-utslipp er direkte utslipp som oppstår innenfor Oslos grenser. Scope 2-utslipp er utslipp fra produksjon av energi utenfor bygrensa, men som brukes innenfor. Scope 3-utslipp er hovedsakelig utslipp fra produksjon og transport av varer og tjenester utenfor kommunens grenser, som drives av konsum innenfor bygrensa. Med indirekte utslipp videre i denne omtalen, er det sistnevnte det refereres til.

Indirekte utslipp skyldes i hovedsak vårt forbruk av varer og tjenester som produseres og transporteres utenfor Oslo. Det handler om blant annet mat, klær, byggematerialer, biler og elektronikk. Disse utslippene er estimert til å være betydelig større enn utslipp som oppstår innenfor kommunens grenser (Asplan Viak, 2018).

Byggematerialer

Produksjon og transport av byggematerialer er en av de største kildene til utslipp i verden, og også en av Oslos største kilder til indirekte utslipp. Produksjon av sement til betong antas å utgjøre 7-8 % av verdens utslipp (Cicero, 2019). Det samme gjelder for produksjon av stål (norskstaal.no, 2022) som også benyttes mye som byggemateriale. Disse byggematerialene kan erstattes med andre byggematerialer med lavere utslipp, som blant annet trevirke og lavkarbonbetong, og bruken kan reduseres betydelig ved å rehabilitere framfor å bygge nytt.

Forbruk

Nordmenns forbruk er blant de høyeste i verden, og vi kjøper mer enn dobbelt så mye sko og klær som gjennomsnittet i Europa (Forskning.no, 2023). Mange av våre forbruksvarer er produsert i det globale sør, hvor det er store utfordringer med forurensing av vann- og matjord, mikroplastutslipp og uforsvarlige arbeidsforhold. Dagens lineære forretningsmodeller og forbruk med bruk og kast er en stor utfordring, og vi er avhengige av å oppnå en mer sirkulær økonomi med et redusert forbruk av materielle varer dersom klimamålene skal nås.

Mobilitet

Det er ikke kun forbrenning av drivstoff som gir utslipp fra mobilitet. Produksjon av biler og drivstoff gir også store utslipp. Disse utslippene skjer utenfor Oslos grenser. I tillegg bidrar bygging av nye veier til et betydelig utslipp og store arealinngrep.

Elektriske biler har opp mot 70 % lavere utslipp over livsløpet enn fossile biler i Europa (ICCT, 2021). I Norge vil forskjellen være enda større grunnet en renere elektrisitetsmiks. I tillegg til har fossilt drivstoff større utslipp i produksjon enn elektrisitet. Produksjon av elektriske kjøretøy har imidlertid høyere utslipp enn produksjon av fossile biler, hovedsakelig på grunn av batteriene. Det er et stort potensial for betydelig utslippsreduksjon fra produksjon av bilbatteri frem mot 2030 (McKinsey, 2023).

Klimaetaten mener at det per nå ikke er hensiktsmessig å kvantifisere den indirekte klimagasseffekten av de vedtatte virkemidlene i Klimabudsjett 2024. Dette på grunn av store usikkerheter i datagrunnlag, utfordringer med sammenliknbarhet over tid og mellom beregninger grunnet ulikhet i systemgrenser, kvalitet på utslippsfaktorer mm. Muligheter for kvantifisering vil bli vurdert etter hvert som datagrunnlaget utvikles.

Klimaetaten har publisert indikatorer for indirekte utslipp på Klimabarometeret for utvalgte utslippskategorier for å følge med på utviklingen i utslippsnivå innenfor disse kategoriene. Kategoriene er valgt med bakgrunn i datatilgjengelighet, størrelse på utslippene og områder hvor kommunen har virkemidler for å redusere utslippet. Som et resultat er det i hovedsak utslipp fra kommunens egne innkjøp det er publisert indikatorer for, men indikatorene vil kontinuerlig utvikles.

Utviklings- og kompetanseetaten (UKE) er ansvarlig for Oslo kommunes innkjøp. I samarbeid med Klimaetaten er de i uttestingsfasen av CarbonKey 1.0, et system som beregner scope 1, 2 og 3-utslipp fra innkjøp av varer og tjenester i kommunen. CarbonKey er utviklet av det danske IT-selskapet KMD, som også er leverandør av kommunens analyseverktøy for innkjøp. CarbonKey kobler informasjon om kommunens innkjøp og utslippsfaktorer for å estimere utslipp fra kommunens innkjøp.

Datakvalitet

Kvaliteten på utslippsfaktorene varierer mellom varegrupper. Utslippsfaktorene som benyttes er enten produkt-, enhets- eller prisbaserte.

Datakvaliteten er høyest ved en produktbasert utslippsfaktor, da den innehar utslippsinformasjon om det faktiske produktet som er kjøpt. En enhetsbasert utslippsfaktor tar utgangspunkt i et gjennomsnittlig utslipp fra en enhet av den gitte produktkategorien. En kg rødt lokalprodusert kjøtt vil få tilskrevet samme utslipp som en kg rødt kjøtt produsert i Sør-Amerika. Denne metodikken klarer altså ikke å fange opp forskjeller mellom ulike produkter når det kommer til produksjon- eller transportmetode. En prisbasert utslippsfaktor beregner derimot utslipp per krone brukt basert på gjennomsnittstall for kostnad og utslipp fra en produktkategori. Utslippsfaktoren er ikke basert på det faktiske produktet som er kjøpt. Denne metodikken har en betydelig usikkerhet, da kostnad og utslipp mellom produkter kan variere mye. For eksempel så vil en kg rødt lokalprodusert kjøtt komme dårligere ut enn en kg kjøtt produsert i Sør-Amerika, fordi kjøttet produsert i Norge vil være betydelig dyrere og derfor bli tilskrevet et høyere utslipp. Med et stort tallgrunnlag har denne metoden likevel vist seg å gi konsistente resultater, som er verdifulle for å si noe om indirekte utslipp på et overordnet nivå.

I hvilken grad beregningen er gjort med produkt-, enhets- eller prisbasert utslippsfaktor avhenger av hvilken informasjon som er tilgjengelig i fakturaunderlaget til hvert innkjøp. UKE jobber med å få mer informasjon i fakturaunderlaget, noe som kan øke kvaliteten på utslippsberegningene.

Utslipp fra utvalgte varegrupper

Selv om datakvaliteten varierer, så indikerer dataen hvilke varegrupper i kommunens innkjøp som gir store utslipp. Kommunen har vedtatte mål om reduksjon av forbruk fra flere varegrupper og vedtatte virkemidler innenfor flere av disse områdene. Basert på dette er kategoriene klær og tekstil, engangsplast, mat, møbler og interiør og IKT-utstyr foreløpig valgt ut som de varegruppene i innkjøp det følges med på utvikling av, og hvor tallgrunnlaget publiseres i Klimabarometeret.

Kilde: Klimaoslo.no. Tallene er beregnet på bakgrunn av informasjon om Oslo kommunes innkjøp og ved hjelp av databasen CarbonKey

Av de utvalgte varegruppene i kommunens innkjøp utgjør IKT-utstyr om lag 20 000 tonn CO2-ekv. årlig ifølge CarbonKey. Nesten 70 % av dette kommer fra datamaskiner og tilbehør. Det resterende utslippet kommer i hovedsak fra audiovisuelt utstyr og telefoner og tilbehør.

Kilde: Klimaoslo.no. Tallene er beregnet på bakgrunn av informasjon om Oslo kommunes innkjøp og ved hjelp av databasen CarbonKey

Av de utvalgte varegruppene i kommunens innkjøp utgjør IKT-utstyr om lag 20 000 tonn CO2-ekv. årlig.

Innkjøp av mat i kommunens drift utgjør om lag 10 000 tonn CO2-ekv. årlig. I underkant av halvparten av dette utslippet kommer fra innkjøp av kjøtt og fjærfe, hvorav storfekjøtt utgjør om lag 85 %. Kategorien annet omfatter alt annet som kommunen kjøper inn av mat og drikkevarer som ikke omfattes av kategoriene kjøtt og fjærfe, egg og meieriprodukter og fisk og sjømat.

Kilde: Klimaoslo.no. Tallene er beregnet på bakgrunn av informasjon om Oslo kommunes innkjøp og ved hjelp av databasen CarbonKey

Byggematerialer

Produksjon av materialer til bygg og anlegg er en av de største kildene til utslipp globalt (UNEP, 2022) Som med andre sektorer, mangler man helhetlige og sammenlignbare tall for å si noe om utviklingen av Oslos bidrag til disse utslippene. Asplan Viak estimerte i 2018 at materialer i «bygg og infrastruktur» stod for 19 % av kommunale virksomheter i Oslos totale klimagassutslipp, og at «bolig» stod for 21 % av husholdningers klimagassutslipp (Asplan Viak, 2018). I perioden 2020-2030 er det estimert at klimagassutslipp fra materialbruk som følge av utbygging i Oslo vil kunne utgjøre opp mot 3 500 000 tonn CO2-ekv. (Asplan Viak, 2020). Det er stor usikkerhet knyttet til disse estimatene.

For byggeprosjekter der Oslo kommune (Oslobygg) er byggherre, har man tall for utslipp fra produksjon av materialer for bygninger som er ferdigstilt fra 2020. Tallgrunnlaget er publisert i Klimabarometeret. Porteføljen av Oslobyggs byggeprosjekter styres etter et mål om 30 % utslippsreduksjon fra produksjon av disse materialene, år for år fram mot 2030, sammenlignet med en referansebane levert av FutureBuilt ZERO.

Bygging av Fornebubanen og Ny vannforsyning fører til store indirekte utslipp som følge av materialbruk, og det vil bli levert klimaregnskap ved ferdigstillelse av de fleste store leveransene i disse prosjektene. Bymiljøetaten skal lage et klimabudsjett og -regnskap for materialer (indirekte utslipp) i to pilotprosjekter. Det er per i dag ikke mulig å si noe om de totale indirekte utslippene fra deres anleggsprosjekter.

For indirekte utslipp fra befolkning og næringsliv finnes det i dag få datakilder. Klimaetaten vil jobbe med å få bedre datagrunnlag for indirekte utslipp fra befolkning og næringsliv.

Forbruksundersøkelsen

Hvert tiende år publiserer Statistisk sentralbyrå (SSB) Forbruksundersøkelsen, en undersøkelse som forsøker å kartlegge hva norske husholdninger bruker penger på. Forrige publisering var i 2013 (SSB, 2013). Resultatene viste da at norske husholdninger i 2012 hadde størst forbruk av bolig, lys og brensel (31,2 %), transport (18,7 %), matvarer og alkoholfrie drikkevarer (11,8 %) og kultur og fritid (10,0 %). Det finnes etablerte metoder for å bruke disse dataene til å beregne forbruksbaserte utslipp, der konsumenten tilegnes utslipp fra produksjon, transport og arealbruk av deres forbruk. På oppdrag for Oslo kommune gjorde Asplan Viak (Asplan Viak, 2018) en slik beregning i 2018 og estimerte et klimagassutslipp per innbygger på om lag 10 tonn CO2-ekv. årlig. Dersom man inkluderer klimafotavtrykket til offentlig virksomhet, ble estimatet rundt 12 tonn CO2-ekv. årlig. Disse anslagene er hovedsakelig gjort ved å tilegne forbruk av diverse varer og tjenester utslipp basert på brukte kroner og øre. Dette er mer unøyaktig en produkts- eller enhetsbaserte beregninger, som diskutert ovenfor. Dataene fra Forbrukerundersøkelsen er selvrapporterte, og dette øker usikkerhetsgraden. Undersøkelsen blir gjennomført hvert tiende år og er derfor ikke en god kilde for å holde løpende oversikt over utviklingen av indirekte utslipp for befolkningen. SSB skal publisere neste forbruksundersøkelse mot slutten av 2023. Forbruksundersøken inkluderer ikke forbruket til næringslivet eller det offentlige. For å gjøre en helhetlig beregning av de indirekte utslippene, må man derfor inkludere data fra andre kilder. I slike tilfeller kan det oppstå «dobbelttelling», ved at én utslippskilde, som for eksempel én kg kjøtt, tilegnes både husholdningen som kjøper fårikålkjøtt og bonden som avler opp sauen.

Klimaetatens klimaundersøkelse

Hvert år siden 2017 har det på oppdrag fra Klimaetaten blitt gjennomført en spørreundersøkelse som kartlegger adferd og holdninger til klimatiltak hos befolkning og næringsliv i Oslo og befolkningen i de tidligere Akershus-kommunene. Undersøkelsen har vist at klimavennlig adferd har blitt vanlig hos Oslos befolkning (Opinion, 2023). De siste fire årene har stadig flere svart at de forbruker mindre enn før. Det er innen varegruppene klær og møbler/interiør flest svarer at de kjøper mindre nytt ved å gjenbruke eller reparere det de har. Oslofolk svarer også at de er blitt flinkere til å kutte matsvinn, mens andelen som svarer at de har minsket konsumet av kjøtt har økt jevnt de siste årene.

Hos næringslivet i Oslo er det en stabil høy andel av bedriftene som sorterer avfall og som har satt inn tiltak for å redusere avfallsmengden. Undersøkelsen viser en økning fra i fjor i andelen bedrifter som har jobbet med løsninger for å bli mer sirkulære overfor kundene. Dette gjelder både sirkulære løsninger overfor kundene og i egen forretningsmodell, som for eksempel reparasjon, redesign, utleie eller bruktsalg, samt i egne anskaffelser, ved å etterspørre brukte og resirkulerte varer og/eller leie/lease/dele framfor å eie. Mer enn fire av ti bedrifter oppgir også at de har satt inn tiltak for å redusere forbruket av elektronikk, møbler og interiør, mat og flyreiser.