Klimabudsjettanalysen

Klimaeffekten av virkemidler i klimabudsjettet beregnes ut ifra en referansebane som er en framskrivning av hvordan utslippene i Oslo kan utvikle seg fram mot 2030 med en videreføring av dagens implementerte virkemidler. Referansebanen er basert på best tilgjengelig kunnskap om historiske klimagassutslipp (Miljødirektoratet, 2023a) og antakelser om framtidig utvikling i faktorer som vil påvirke klimagassutslippene fram til 2030, som blant annet befolkningsvekst (Oslo kommune statistikkbanken, 2023), aktivitetsnivå i ulike sektorer, teknologiutvikling og økonomisk utvikling. Referansebanen oppdateres årlig med siste kjente kunnskap.

Det er betydelig usikkerhet rundt hvordan hver faktor og de samlede utslippene vil utvikle seg. Resultatene gir likevel en pekepinn om hvordan de viktigste utviklingstrekkene ser ut, og strukturen bak beregningene danner et utgangspunkt som kan benyttes til videre analyser og beregning av klimaeffekt av virkemidler. Bruk av en referansebane sikrer mest mulig konsistente analyser, samt at effekt av virkemidler ikke over- eller underestimeres siden referansebanen tar høyde for utviklingen i samfunnet generelt og allerede implementerte klimatiltak. Metodenotat om referansebanen for Oslo (Cicero, 2022), inneholder detaljerte beskrivelser av forutsetninger og antagelser for hver sektor.

Klimaetaten følger nasjonale og internasjonale metoder for utarbeiding av referansebanen. Dette innebærer at virkemidler som er implementert før referansebanens starttidspunkt (gjennomført i form av forskrift, avgiftsvedtak, vedtatt finansiering eller inngåtte avtaler) er inkludert. Dette skiller seg fra vedtatte virkemidler, som er enten virkemidler som er nylig vedtatt (og derfor vises frem i klimabudsjettet) eller virkemidler som krever kontinuerlig oppfølging for å sikre at de gjennomføres.

For Oslo sin referansebane, er starttidspunkt satt til fremleggelse av det forrige klimabudsjettet hvert år. På denne måten synliggjøres alle kommunale virkemidler i Klimabudsjettet minst en gang før de eventuelt legges inn i referansebanen som ferdig implementert. Noen virkemidler vil likevel bli liggende i tabellen «Tiltak og virkemidler for å redusere direkte utslipp» i Klimabudsjettet over flere år, selv om de kan sies å være vedtatt, dersom det trengs videre oppfølging, enten med bevilgninger eller videre prosesser. For eksempel er kravet til fossilfrie byggeplasser vedtatt og kunne således blitt lagt i referansebanen. Samtidig er hjemmelsgrunnlaget for kravet uavklart, da staten har skapt usikkerhet om kravet kan håndheves. Dette gjør at det er behov for å synliggjøre virkemiddelet og få rapportering på håndheving av kravet.

Statlige virkemidler blir behandlet annerledes enn lokale virkemidler. Statlige virkemidler som er implementert innen rimelig tid til fremleggelse av kommende klimabudsjett blir inkludert i referansebanen, dersom det ikke er behov for rapportering på det gjennom klimabudsjettet. I år gjelder dette ny avfallsforskrift og omsetningskravet på 10 % biodrivstoff for anleggsdiesel, som begge trådte i kraft 1.1.2023. De trådte altså i kraft etter forrige fremleggelse av Klimabudsjettet og skulle etter prinsippet over ha vært inkludert i Klimabudsjett 2024. Ettersom det ikke er noe rapporteringsbehov fra etater i Oslo kommune på disse kravene, er de lagt inn i referansebanen i stedet for å være inkludert i tabellen «Tiltak og virkemidler for å redusere direkte utslipp» i Klimabudsjettet.

Virkemidler fra Klimabudsjett 2023 som er ferdig implementerte og inkludert i referansebanen fra Klimabudsjett 2024 vises under:

• Etablering av gasskjel for produksjon av fjernvarme fra deponigass: Gasskjelen er ferdigstilt. Virkemiddelet er inkludert i referansebanen med effekt fra 1.1.2026, da den er ute av drift på grunn av graving rundt anlegget grunnet bygging av karbonfangstanlegget på Klemetsrud. Det antas at gasskjelen settes i drift før karbonfangstanlegget er ferdigstilt (gasskjel kan driftes uavhengig av om karbonfangstanlegget er satt i drift).
• Takster i bomringen per 01.01.22: Takstendringen er implementert og vedtatt. Virkemiddelet var inkludert i Klimabudsjett 2023.
• Bruk av utslippsfrie busser i kollektivtrafikken: Ruter har inngått nye busskontrakter som innebærer at tilnærmet alle ruter som kjører på kontrakt i Oslo vil bli betjent med elektriske busser innen utgangen av 2023. Virkemiddelet var inkludert i Klimabudsjett 2023. Det resterende utslippet fra bussrutene som ikke blir lagt om til elektrisk drift i 2023 er ikke inkludert i Klimabudsjett 2024 ettersom det ikke er noen virkemidler per i dag for å reduseres disse utslippene.
• Anskaffelse av utslippsfri tilrettelagt transport: Virkemiddelet er besluttet og finansiert ved at Ruter har inngått en ny kontrakt som viderefører bruk av biogass og elektriske spesialbiler for den tilrettelagte transporten (TT-tjenester) i Oslo. Virkemiddelet var inkludert i Klimabudsjett 2023.
• Forbedret utsortering av fossilt avfall i andre land og kommuner (identifisert virkemiddel): Ny avfallsforskrift i Norge er vedtatt og trådte i kraft 1. januar 2023.
• Anskaffelse av utslippsfrie hurtigbåter: Fylkestinget i Viken vedtok sommeren 2022 at Ruter snarest skal i gang med å bygge om dagens hurtigbåter (Baronen og Baronessen) til el-båter på sambandet Slemmestad-Vollen-Oslo. De ombygde båtene skal være klare til drift innen 01.07.2024.

Listen inkluderer kun virkemidler som er implementert siden Klimabudsjett 2023. For en komplett liste over ferdig implementerte virkemidler før dette tidspunktet, se vedlegg til Klimabudsjett 2023. Anlegget for landstrøm for sementskip er ferdigstilt og kunne vært inkludert i referansebanen. Samtidig har det vært driftsproblemer på skipene og utnyttelsesgraden er svært lav. Klimaetaten anser at det er behov for oppfølging av virkemiddelet, og effekten av sementskip beholdes derfor i tabellen «Tiltak og virkemidler for å redusere direkte utslipp» i Klimabudsjettet i stedet for å flyttes til referansebanen.

Referansebanen viser en anslått nedgang i klimagassutslipp på 45 % i 2030 fra 2009. Figur 2 viser historiske utslipp og framskrivningen av utslipp mot 2030 totalt og per sektor.

Utslippsreduksjonen i referansebanen mot 2030 skyldes nesten utelukkende en nedgang i utslipp fra veitrafikk som følge av økende andel nullutslippsbiler. Det aller meste av reduksjonen kommer fra personbiler samt noe fra varebiler, mens utslippene fra tunge kjøretøy går noe opp.

Utslippene går også betydelig ned i sektoren Avfall og avløp. Dette skyldes at produksjonen av metan i de nedlagte avfallsdeponiene avtar gradvis i takt med at avfall brytes ned og minker. I tillegg går utslippene fra oppvarming nedover på grunn av utfasing av bruk av fossil olje og fyringsparafin til oppvarming. Utslippene fra sjøfart er forventet å holde seg relativt stabile i perioden mot 2030.

Utslipp fra avfallsforbrenning og energiforsyning er forventet å være relativt stabile mot 2030, med en svak nedgang sent i perioden på grunn av økt utsortering av plast fra husholdninger og næringsliv. For annen mobil forbrenning er det anslått en svakt stigende utslippstrend som følge av befolkningsvekst og økonomisk vekst. I de resterende sektorene er det små eller uvesentlige endringer i utslippene mellom 2021 og 2030.

Effekten som er oppgitt i tabellen «Tiltak og virkemidler for å redusere direkte utslipp» i Klimabudsjettet inkluderer kun direkte klimagassutslipp innenfor kommunens grenser. Eventuelle effekter virkemidlene har på utslipp utenfor kommunen (forbruksbaserte utslipp, som for eksempel produksjon av elbiler) er ikke tatt hensyn til i beregningene. Dette er i tråd med internasjonale standarder for klimagassregnskap som også ligger til grunn for Miljødirektoratets kommunefordelte klimagassregnskap.

Beregning av klimaeffekt for virkemidlene gjøres basert på beste mulige informasjon om effekten virkemidlene har på befolkningen eller næringslivets adferd, og hvordan endret adferd bidrar til utslippsreduksjoner. Utslippsreduksjoner skjer enten ved en endring i aktiviteten som skaper utslipp (for eksempel redusert bilkjøring) eller en endring i utslippsintensiteten (utslippsfaktor) til aktiviteten (for eksempel hvor mye utslipp 1 km bilkjøring forårsaker).

Årlig effekt av virkemidler beregnes som reduksjon i klimagassutslipp sammenlignet med utslippsnivået i referansebanen for samme år. På den måten får man fram effekten det nye/forsterkede virkemiddelet har ut over dagens implementerte politikk. Ved å ta utgangspunkt i nivået til en utslippskilde i referansebanen, sikres det at effektene ikke blir overestimert.

Flere av virkemidlene i klimabudsjettet påvirker samme kilde til utslipp. I klimabudsjettanalysen er det sørget for at effekten av et virkemiddel ikke telles dobbelt eller overestimeres. Spesielt innenfor veitrafikk er dette en aktuell problemstilling, fordi flere av virkemidlene påvirker samme aktivitet eller gir insentiv for samme teknologiendring (overgang fra fossil til utslippsfri teknologi). Justering av klimaeffekten på grunn av overlapp er beskrevet per sektor der dette er relevant.

Under gis det en beskrivelse av hvordan effekten av de vedtatte virkemidlene i Klimabudsjettet er beregnet.

Avfallsforbrenning og energiforsyning

1. Karbonfangst på Klemetsrudanlegget

I april 2023 rapporterte Hafslund Oslo Celsio at oppdaterte kostnadsprognoser sannsynliggjorde at prosjektets kostnader ville overstige investeringsrammen. Prosjektet ble dermed umiddelbart tatt inn i en kostnadsreduserende fase, mens det arbeides med å redusere kostnadsestimater og usikkerhet. Selskapet har varslet at de jobber for å legge frem en ny prosjektplan med oppdaterte og kvalitetssikrede kostnadsestimater innen mai 2024. Oppstarten av karbonfangstanlegget blir tilsvarende forsinket. Utslippsreduksjon fra anlegget er beregnet til om lag 98 000 tonn CO₂-ekv. i 2027. Anlegget er forventet å være klart til å fange karbon i løpet av 2027, og vil derfor ikke ha full effekt i dette året. Det forventes at anlegget vil oppnå tilnærmet full drift innen 2029 og bidra til en utslippsreduksjon i overkant av 145 000 tonn CO₂-ekv. Beregningen tar utgangspunkt i fossile CO₂-utslipp på Klemetsrud som er rapportert inn til norskeutslipp.no for årene til og med 2021, og framskrivning av avfallsmengder i referansebanen fra 2022 til 2030. Forventet grad av fangst av utslippene er 94 %. Estimatet er lavere enn anslag fra Klimabudsjett 2023 på grunn av oppdaterte antagelser i framskrivingen av avfallsmengder hvor det antas at mer fossil plast utsorteres og sendes til materialgjenvinning mot 2030[1]. Dette betyr ikke at CCS anlegget vil ha mindre effekt, men fange mer biogene CO₂-utslipp og dermed bidra til større negative utslipp. Se faktaboks om negative utslipp i Klimabudsjett 2024 for mer informasjon.

Avfall og avløp

2. Vedlikehold av deponigassanlegg på Rommen og Grønmo

Den utslippsreduserende effekten av oppgraderingene som er gjennomført til og med 2021 på deponigassanleggene fanges i det kommunefordelte klimagassregnskapet og derfor inkludert i referansebanen. Samtidig er det mulig at uttaket av deponigass økes etter etablering av gasskjel på Klemetsrud (virkemiddel inkludert i referansebanen, men med effekt først fra 2026). Dette skyldes at gasskjelen vil kunne skape et større undertrykk i deponiet, og at man ved bruk av gasskjelen ikke er avhengig av kapasitet ved fakling av metangassen. Hvor stor denne effekten vil kunne bli er imidlertid usikker og klimaeffekten er derfor ikke tallfestet.

Veitrafikk

Flere av virkemidlene for sektoren veitrafikk påvirker samme aktivitet og/eller utslippskilde. Klimaeffekt av de vedtatte virkemidlene i Klimabudsjettet er derfor justert for overlapp basert på rekkefølgen i tabellen. Dette gjøres for å unngå dobbeltteling av utslippsreduksjoner. For eksempel så justeres effekten av virkemidlet Insentiver for utslippsfrie varebiler ned for å hensynta at en andel av varebiler er allerede elektrifisert via kommunens innkjøp av utslipps- og fossilfrie kjøretøy som kommer først i tabellen. Dette betyr at effekten av Insentiver for utslippsfrie varebiler fremstår noe lavere enn om virkemidlet ble beregnet isolert uten å hensynta andre virkemidler. Videre så er flere av virkemidlene som reduserer trafikk ikke kvantifisert. Trafikkreduksjon vil redusere klimagassutslipp, og kan best oppnås med en kombinasjon av ulike virkemidler. I Klimabudsjettet 2024 har det ikke vært mulig å beregne tilleggseffekten av de vedtatte virkemidlene for tilrettelegging for sykkel og gange og kollektivtrafikk utover den effekten som allerede ligger i referansebanen og i de andre vedtatte virkemidlene.

3. Innkjøp av utslipps- og fossilfrie kjøretøy i kommunen

Det er beregnet at innkjøp av utslipps- og fossilfrie kjøretøy i kommunen gir en utslippsreduksjon på 4 200 tonn CO₂-ekv. i 2024 og 6 000 tonn CO₂-ekv. i 2027. Effekten er beregnet med bakgrunn i data fra Utviklings- og kompetanseetaten (UKE) over antall kjøretøy og elandel i den kommunale kjøretøyparken (UKE, 2023). I beregningen er det lagt inn at fra 2025 er alle kommunens personbiler og 70 % av varebilene elektriske, mens om lag 60 % av tunge kjøretøy benytter biogass. For varebiler antas det at alle er elektriske innen 2028, mens for tunge kjøretøy bruker 75 % biogass og de resterende 25 % er elektriske. Effekten som vises er den totale effekten av alle kommunens fossile kjøretøy som har blitt erstattet med elektriske og fossilfrie biler, samt forventet videre utfasing av de fossile kjøretøyene frem mot 2030. Dette er et arbeid som har pågått i mange år. I dag er kun rundt 5 % av lette kjøretøy og 20 % av tunge kjøretøy i kommunens kjøretøypark fremdeles fossile kjøretøy. Mye av klimaeffekten er derfor allerede utløst.

4. Utslippsfri (inkl. biogass) og transporteffektiv leveranse av varer og tjenester på oppdrag for kommunen 

Alle kjøretøy som benyttes til transport i forbindelse med leveranse av varer eller tjenester til Oslo kommune bruker enten fossilfritt drivstoff, nullutslipp eller biogassteknologi. Effekten av virkemiddelet er beregnet med bakgrunn i data fra leverandører over antall kilometer kjørt i varelevering med ulike drivstoff (UKE, 2023). Det er beregnet at virkemiddelet gir en utslippsreduksjon på 5 200 tonn CO₂-ekv. i 2024 og 5 000 tonn CO₂-ekv. i 2027. Bruk av de ulike teknologiene er lagt likt som 2022-nivå i hele perioden. +

5. Insentiver for økt sykling og gange (tilskudd klimavennlige jobbreiser, infrastruktur sykkel)

Insentiver for økt sykling og gange bidrar både til å redusere biltrafikk og utslipp (Urbanet analyse, 2017). Det har ikke vært mulig å angi den utslippsreduserende effekten av virkemidlene som skal stimulere til økt sykling og gange. Dette skyldes at det ikke er grunnlag for å si hvor mye virkemidlene reduserer biltrafikk utover øvrige virkemidler i klimabudsjettet som påvirker de samme utslippskildene.

6. Forbedre kollektivtransporten (øke framkommelighet, reduserte priser, nye trikker, utbedringer for t-banen mm)

Et godt utviklet kollektivtilbud er en bærebjelke i å kunne utvikle Oslo til en lavutslippsby og grunnleggende for å kunne gjennomføre andre virkemidler, som for eksempel fjerning av parkeringsplasser. En kollektivreise er mer klimavennlig enn en bilreise, også når kollektivreisen erstatter en elbilreise (Urbanet analyse, 2017). Det har derimot ikke vært mulig å angi den utslippsreduserende effekten av virkemidlene som bidrar til å forbedre kollektivtransporten. Dette skyldes at det ikke er grunnlag for å si hvor mye virkemidlene reduserer personbiltrafikk utover de andre virkemidlene i klimabudsjettet som påvirker samme utslippskilde.

7. Tilrettelegge for bruk av deleløsninger (bildeling, el-sykkeldeling mm)

Økt bruk av deleløsninger vil redusere utslipp, men det har ikke vært mulig å tallfeste hva dette bidrar til av utslippsreduksjoner. Dette skyldes at det ikke foreligger nok kunnskap eller data som kan kvantifisere hvor mye virkemidlene reduserer personbiltrafikk sammenlignet med de andre virkemidlene i klimabudsjettet som påvirker samme utslippskilde.

8. Parkeringsvirkemidler (øke takster, beboerparkering, fjerne parkeringsplasser, ny parkeringsnorm)

Parkeringsvirkemidler vil redusere klimagassutslipp, men effekten av virkemidlene er ikke beregnet siden det ikke foreligger nok kunnskap eller datakilder som kan brukes for å kvantifisere hvor mye virkemidlene reduserer personbiltrafikken utover de andre virkemidlene i klimabudsjettet som påvirker samme utslippskilde.

9. Redusere transport av masser og avfall

Mer gjenbruk av masser vil både redusere direkte utslipp fra transport og indirekte utslipp ved at man ikke trenger å hente ut mer masser gjennom naturinngrep. Effekten av virkemiddelet er ikke tallfestet ettersom det ikke foreligger nok kunnskap eller datakilder som kan kvantifisere hvor mye det reduserer trafikk i tungtransporten utover de andre virkemidlene i klimabudsjettet som påvirker samme utslippskilde.

10. Etablere ladeinfrastruktur for personbiler

Virkemiddelet tilrettelegger for overgang til elektrisk kjøretøy, men gir ikke direkte utslippsreduksjoner. Det er derfor ikke beregnet noen klimaeffekt av virkemiddelet.

11. Insentiver for utslippsfrie drosjer fra 2025 (krav, tilskudd, ladeinfrastruktur mm)

Tilskudd til hjemmelading for drosjesjåfører og etablering av ladeinfrastruktur i byen er forutsettende for at kravet om at alle drosjer i Oslo skal være utslippsfrie fra 1. november 2024. Effekten er beregnet ut ifra årlig kjørelengde for taxi i Oslo fra (SSB, 2023b) med en anslått trafikkvekst i tråd med referansebanen og faktiske data for fornybarandel i kjøretøyparken fra drosjesentralene (BYM, 2021) (Oslo taxi, 2023) (Norgestaxi, 2023). Det har ikke vært mulig å innhente fullstendige data for fornybarandel på grunn av frislipp i antall drosjeløyver. Basert på beste faglige skjønn, antas det at kravet og insentivene for utslippsfrie drosjer vil gi en innfasing av el-drosjer som tilsvarer en andel på 40 % i 2023 og 70 % i 2024 før 1. november 2024. Dette gir en utslippsreduserende effekt på 8 700 tonn CO₂-ekv. i 2024 og 11 900 tonn CO₂-ekv. i 2028. Innfasingstakten er justert noe ned sammenlignet med Klimabudsjett 2023 fordi innfasingen av utslippsfrie drosjer ikke har gått like fort som forventet.

12. Insentiver for utslippsfrie varebiler (etablere/tilskudd til ladeinfrastruktur, samlastsentre, lastelommer parkering mm)

Det er beregnet en samlet utslippsreduserende effekt av disse virkemidlene fordi alle er med på å redusere utslipp fra varebiler. En samlet beregning av virkemidlene reduserer usikkerheten i antakelsene. Den utslippsreduserende effekten av virkemidlene er beregnet til 4 200 tonn CO₂-ekv. i 2024 og 11 100 tonn CO₂-ekv. i 2027. Effekten er beregnet ut ifra salgstall av el-varebiler i Oslo fram til juni 2023 (OFV, 2023), og innfasingstakten er oppjustert sammenliknet med effekten i Klimabudsjett 2023 grunnet et høyere salg enn tidligere anslått.

I beregningen er det antatt at 59 % av varebiler som opererer i Oslo i 2030 kan være elektriske, 19 prosentpoeng over det som ligger i referansebanen. I 2027 er det antatt at virkemidlene bidrar med en økning i el-varebiler på 6 prosentpoeng over det som ligger i referansebanen.

13. Insentiver for utslippsfrie tur- og ekspressbusser (etablere/tilskudd til ladeinfrastruktur)

Etablering og tilskudd til ladeinfrastruktur er tilretteleggende virkemidler som ikke gir direkte utslippsreduksjoner og er derfor ikke kvantifisert.

14. Krav til bruk av utslippsfrie lastebiler til transport av masser og avfall på oppdrag for kommunen og

15. Insentiver for utslippsfri tungtransport i Oslo(fritak i bomringen, etablere/tilskudd til ladeinfrastruktur, framskaffe arealer til energistasjoner mm)

Det er beregnet utslippsreduserende effekt av disse virkemidlene samlet fordi alle er med på å redusere utslipp fra tungtransporten. En samlet beregning av virkemidlene reduserer usikkerheten.

Klimaeffekten av virkemidlene er beregnet til 4 200 tonn CO₂-ekv. i 2024 og 11 100 tonn CO₂-ekv. i 2027. Beregningen er basert på trend i utvikling av antall registrerte elektriske og biogassdrevne lastebiler i Oslo (OFV, 2023). Det er antatt en vekst både for elektriske og biogassdrevne lastebiler fram til 2030, men med et tak på 45 % for elektriske og biogassdrevne kjøretøy av det årlige nybilsalget. Dette er basert på en kartlegging fra (Hafslund Rådgivning, 2021) og (Zero, 2021) som viser at ikke alle deler av lastebil-markedet vil kunne elektrifiseres innen 2025. Beregningen antar at alle eksisterende virkemidler videreføres med full styrke. Etablering og tilskudd til ladeinfrastruktur er tilretteleggende virkemidler som ikke gir direkte utslippsreduksjoner, men et tilstrekkelig ladetilbud for tunge kjøretøy vurderes som spesielt viktig for å fortsette utviklingen. Innfasingen av biogass er noe oppjustert sammenliknet med Klimabudsjett 2023. Likevel er klimaeffekten redusert, men det skyldes at noe av effekten er flyttet over på virkemiddelet Utslippsfri (inkl. biogass) leveranse av varer og tjenester på oppdrag for kommunen som for første gang er beregnet i dette budsjettet.

Annen mobil forbrenning

16. Krav om utslippsfri bygg- og anleggsvirksomhet på oppdrag for kommunen

Den utslippsreduserende effekten av kravet er beregnet til 18 600 tonn CO₂-ekv. i 2024 og 19 200 tonn CO₂-ekv. i 2027. Byggeplassene skal være fossilfrie fra 2020 og utslippsfrie fra 2025. Byggfakta har en database over private og offentlige byggeprosjekter. Basert på deres kommunale rapporter for 2020 til 2023, er det anslått at kommunen samlet står for 30 % av byggeaktiviteten i Oslo (Byggfakta, 2023).  Effekten tilsvarer derfor 30 % av det som ligger i referansebanen av utslipp innen bygg- og anlegg fra 2025. Fram til 2025 er det lagt inn andeler biodrivstoff basert på virksomhetenes årsrapportering, samt en økende andel utslippsfri drift.

17. Krav om fossilfri bygg- og anleggsvirksomhet i reguleringsplaner

Klimaeffekten er beregnet til 15 900 tonn CO₂-ekv. i 2024 og 31 900 tonn CO₂-ekv. i 2027. Kravet omfatter statlige og private byggeprosjekter. Byggfakta har en database over private og offentlige byggeprosjekter. Basert på deres kommunale rapporter for 2020 til 2023, er det anslått at private og statlige aktører samlet står for 70 % av byggeaktiviteten i Oslo (Byggfakta, 2023). Innfasingstakten for beregningen baseres på en kartlegging Plan- og bygningsetaten har gjort av hvor mange reguleringsplaner som vil omfattes av kravet i årene fram mot 2030. Kartleggingen anslår at kravet vil omfatte 43 % av byggeplassene i 2024, 75 % i 2027 og 86 % i 2030. Beregningen blir gjort ved å redusere 70 % av utslippene innen bygg- og anlegg sammenlignet med referansebanen med denne innfasingstakten.

18. Tilrettelegge for utslippsfri håndtering av varer og last på Oslo Havn

Den utslippsreduserende effekten av overgang til utslippsfri håndtering av varer og last på Oslo Havn er beregnet til 900 tonn CO₂-ekv. i 2024 og 2 200 tonn CO₂-ekv. i 2027. Beregningen er basert på data fra Oslo Havn over forbruk av diesel fra aktører som opererer på havna i 2020. Videre, basert på samtaler med havna er det gjort en antakelse om at 60 % av aktiviteten på havna vil være utslippsfrie innen 2025, og 95 % innen 2030.

19. Innkjøp av utslippsfrie maskiner i Oslo kommunes maskinpark

Den utslippsreduserende effekten av at Oslo kommunes maskinpark skiftes ut til å være utslippsfri er beregnet til 4 900 tonn CO₂-ekv. i 2024 og 5 200 tonn CO₂-ekv. i 2027. Beregningen er basert på innrapporterte tall fra virksomhetene over diesel-, biodiesel og elforbruk i anleggsmaskiner fram til og med 2022.  Effekten som vises er den totale effekten av at alle maskiner i kommunen byttes fra fossilt til elektrisitet eller biodrivstoff, et arbeid som har pågått i flere år. I 2022 var kun rundt 20 % av kommunens maskiner fremdeles fossilt drevet. Mye av klimaeffekten er derfor allerede utløst.

20. Insentivertil utslippsfrie motorredskaper og arrangementer (tilskudd, strøm til arrangementer)

Overgang til utslippsfrie motorredskaper og utslippsfrie arrangementer som tidligere har benyttet dieselaggregat er beregnet til totalt 3 900 tonn CO₂-ekv. i 2024 og 10 200 tonn CO₂-ekv. i 2027. Størstedelen av effekten kommer fra tilskudd til utslippsfrie motorredskaper.

Beregningen for strøm til arrangementer er basert på liter diesel som er erstattet med strøm på Ekeberg, Tøyenparken, Youngstorget, Stortorvet, Rådhusplassen, Vaterland, Holmlia, Øvre Slottsgate, Nedre Foss, Skilpaddeparken og Helga Helgesens plass, Langkaia og Sofienbergparken og framskrevet med en forventning om antall arrangementer og etablering av flere uttak av strøm framover.

Beregningen av effekt av tilskudd til utslippsfrie motorredskaper er basert på antall tilsagn fra Klima- og energifondet i 2021 og 2022 og fremskrevet med en forventet økning mot 2027. Det er uvisst om tilskuddordningen vil eksistere etter 2027, så det er ikke lagt inn ytterligere effekt. Det er lagt inn en forventning om en gradvis økning opp mot 50 tilsagn i 2027. Dette er imidlertid usikkert. Tidligere ble det kun gitt tilskudd til maskiner som bruker under 10 000 liter diesel i året, for at ordningen ikke skulle overlappe med ENOVAs tilskuddsordning. Ettersom ENOVA har endret tilskuddsordningen, er denne begrensningen fjernet. Klimaetaten har likevel satt en antagelse om at hvert tilsagn erstatter 10 000 liter diesel i året for å ikke overestimere effekten, og fordi det frem til nå har vært en del mindre maskiner som har fått tilskudd.

Sjøfart

21. Etablere landstrøm for container-, og cruiseskip og optimalisere bruk av landstrømanlegget til sementskip

Klimaeffekten av etablering av landstrøm for container- og cruiseskip, samt optimalisering av anlegget for sementskip er beregnet til 3 100 tonn CO₂-ekv. i 2024 og 6 000 tonn CO₂-ekv. i 2027. Effektberegningen er basert på informasjon fra Oslo Havn om tidspunkt for etablering av anlegg og antagelser om hvor mye av energi ved havn kan erstattes og hvor fort skipene vil oppgraderes for å kunne ta i bruk landstrøm.  EU har også vedtatt krav om bruk av landstrøm for container- og passasjerskip større enn 5 000 bruttotonn fra 2030, noe som vil bidra til at anleggene tas i bruk også før 2030.

Valg av metode for å beregne effekt av virkemidler gjøres basert på hvilken type virkemiddel som skal vurderes og tilgjengelig datagrunnlag og beregningsverktøy. Klimaetaten beregner effekten av ulike virkemidler både gjennom interne analyser, anskaffelse av ekstern bistand, og ved å sammenstille eksisterende analyser fra andre miljøer. Generelt kan metodene som brukes for å beregne klimaeffekt deles opp i tre kategorier: prosjektanalyser (som for eksempel analyse av enkelte prosjekt som CCS, eller ettersorteringsanlegg), ulike modeller (for eksempel transportmodellene til Transport økonomiske institutt), og ekspertvurderinger fra ulike kunnskapsmiljøer enten interne, eller eksterne (konsulent- og/eller forskningsmiljøer). Ved en ekspertvurdering gjøres en skjønnsmessig vurdering av klimaeffekt oftest basert på flere typer analyser. Slike vurderinger er mindre etterprøvbare, men kan også i noen tilfeller være mer robuste hvis de er basert på et bredere kunnskapsgrunnlag og kan hensynta svakhetene til ulike typer analyser.

Beregning av noen kategorier virkemidler er nesten alltid mer usikre enn andre. Under følger en beskrivelse av ulike kategorier virkemidler som Klimaetaten beregner i synkende rekkefølge fra lavest til høyest usikkerhet.

Egne innkjøp og prosjekter

For egne innkjøp og prosjekter er det ofte enklere å vurdere framtidig utslippsreduksjoner enn for andre virkemidler. Her brukes ofte prosjektanalyser og det er lite usikkerhet om hva som skal gjennomføres (aktørenes adferd). Man vet ofte hvilken teknologi som er valgt og hvilken aktivitet som blir erstattet (f.eks. bytte fra dieselbil til elbil). Dette gjelder også for større prosjekter som kommunen ikke kontrollerer direkte, men det finnes detaljerte prosjektanalyser (f.eks. karbonfangst på Klemetsrud). Slike beregninger har betydelig mindre usikkerhet enn vurdering av andre virkemidler.

Innføring av krav

Generelt er det mer utfordrende å vurdere effekt av innføring av krav enn egne prosjekter. Dette gjenspeiles også i usikkerheten i beregningene av de forskjellige virkemidlene.

For å estimere framtidig utslippsreduksjoner av krav tas det oftest utgangspunkt i aktivitetsdata og en utslippsfaktor og det antas at utslippet opphører når kravet trer i kraft. For eksempel ved beregning av krav til utslippsfrie drosjer, tas det utgangspunkt i kjøretøy per km med fossil taxi og så antas det at dette opphører innen 1. november 2024 når kravet trer i kraft. Ved beregning av effekt av krav er ofte de største usikkerhetene knyttet til kvaliteten på aktivitet og utslippsdata, og tilpasning til kravet før lovendringen trer i kraft (innfasingstakten).

Økonomiske virkemidler

Vurdering av effekt av endring i økonomiske virkemidler (som bompenger eller tilskudd) og virkemidler innen mobilitet (som bygging av sykkelveier, eller en nullutslippsone) kan være spesielt utfordrende. Disse har til felles at de påvirker svært mange, ofte mindre aktører, og at det kan være mange ulike tilpasninger til de nye virkemidlene. Beregningene er dermed generelt sett mer usikre enn effektberegninger av krav eller egne innkjøp.

For å estimere utslippsreduksjoner fra disse virkemidlene brukes en kombinasjon av transportmodellkjøringer, priselastisiteter, og ekspertvurderinger. For eksempel brukes priselastisiteter for å beregne utslippsreduksjoner fra endringer i bompengetakster. For vurdering av nullutslippssone bruker Norconsult blant annet resultater fra en kjøring av transportmodellen RTM23+. For andre virkemidler som virkemiddelpakken insentiver for utslippsfri tungtransport, som inkluderer alt fra fritak i bomringen, til tilskudd til ladeinfrastruktur, så er effektberegningen basert på en ekspertvurdering gjennomført av Zero og Hafslund rådgivning i 2021 (Hafslund Rådgivning, 2021) (Zero, 2021). En slik skjønnsmessig vurdering tar hensyn til historiske trender, framtidig teknologiutvikling, og en barriereanalyse. I tillegg følger Klimaetaten markedsutviklingen i tungtransporten tett og det gjøres årlig vurdering av om utviklingen er i tråd med hva som forventes i beregningen.

Vurdering av usikkerhet i virkemiddelberegningene

Virkemiddelberegningene har ulik grad av usikkerhet. I Tabell 2 redegjøres det kort for usikkerhet i beregningene. Usikkerheten er vurdert som enten stor, middels eller liten. Dette er skjønnsmessige vurderinger gjort av Klimaetaten basert på hvilken type virkemiddel som beregnes, hva slags datakilder som er tilgjengelige og hvordan utslippene er beregnet i klimagassregnskapet.

Det er også lagt inn en vurdering av hvilken konsekvens usikkerheten kan ha for måloppnåelse. Hvis usikkerhet i beregningen vurderes å kunne utgjøre mer enn 10 000 tonn CO₂-ekv. anses konsekvensen som stor. Usikkerhet i størrelsesorden 5 000-10 000 tonn CO₂-ekv. kategoriseres som middels og under 5 000 tonn CO₂-ekv. kategoriseres som liten konsekvens.

[1] Ny Avfallsforskrift kapittel 10a trådte i kraft 1 januar 2023 og skal bidra til at mer plast utsorteres fra husholdnings- og husholdningslignende næringsavfall. Dette bidrar til noe lavere fossile utslipp fra avfallsforbrenning.