Klimaetaten i Oslo kommune gav i 2018 CICERO og TØI i oppdrag om å utarbeide en referansebane for Oslos klimagassutslipp for perioden 2017 til 2030. I 2019 fikk vi et nytt oppdrag for å oppdatere denne rapporten basert på ny og oppdatert statistikk. Dette arbeidet er basert på best tilgjengelig kunnskap om de driverne som vil påvirke klimagassutslippene fram til 2030. Å lage en referansebane er et forsøk på å lage et overslag om hvordan klimagassutslippene ville utvikle seg i en fiktiv framtid som neppe vil skje. Den er et overslag med betydelig usikkerhet, og kan kun gjenspeile de faktorene og antakelsene som er tatt med i beregningene. Den bør kun brukes som en indikasjon på hva som kan skje ved fravær av ytterligere klimatiltak, og bør ikke brukes som et utgangspunkt for å definere mål for utslippsreduksjoner.

De framtidige utslippene i Oslo kvantifiserer vi gjennom et sentralestimat og nedre og øvre grense for et usikkerhetsintervall. Sentralestimatet er vårt beste estimat for hvordan utslippene i Oslo ville utvikle seg uten tiltakene nevnt over. Usikkerhetsintervallet framkommer gjennom ulike mulige antakelser og gjennom kvantifisert usikkerhet i grunnlagstallene, og representerer et intervall som samlede utslipp med høy sannsynlighet ville holde seg innenfor gitt antakelsene eller spennet av antakelser som ligger til grunn for referansebanen.

Den opprinnelige referansebanen ble publisert 7. september 2018 (med rettelser 2. oktober 2018) på grunnlag av kommunefordelt utslippsstatistikk fra Miljødirektoratet for 2009-2016, publisert i juni 2018. Miljødirektoratet publiserte ny utslippsstatistikk i april 2019, med utslipp for 2017 og enkelte revisjoner av utslippene for tidligere år. Denne rapporten inneholder en oppdatert versjon av den opprinnelige referansebanen, som omfatter den nye utslippsstatistikken og inneholder enkelte andre små justeringer, samt at referanseåret endres fra 2016 til 2017.