Klimaetatens innspill til høringssvar om NOU fra Energikommisjonen

Bakgrunn og vurderinger

Bakgrunn

1.2.2023 la Energikommisjonen fram NOU 2023:3 og forslag til hvordan Norge skal rigge energisystemet framover for å nå klimamålene. Kommisjonen understreker at det er behov for ekstraordinære tiltak på kort sikt for at man i 2030 oppnår utslippskutt i tråd klimamålene. Omstillingen til nullutslippssamfunnet vil kreve store mengder kraft, og Norge går mot et kraftunderskudd allerede fra 2026.

Oslo kommune har et mål om å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030 sammenlignet med 2009-nivå. Målet innebærer en energiomstilling fra fossile til fornybare energikilder i alle sektorer i byen. Oslo blir på den måten en pilot for hvordan vi kan sikre en energiforsyning tilpasset nullutslippsbyen. Dette ligger til grunn for Klimaetatens vurdering av NOUen.

A Energieffektivisering

– behov for et bredere samspill mellom nasjonale og lokale myndigheter for å utløse energieffektivisering

A1 Behov for sterkere nasjonale virkemidler for energieffektivisering i bygg

Energikommisjonen foreslår at Enova også må støtte tiltak for energieffektivisering, og såkalt moden teknologi som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsom. Klimaetaten støtter forslaget og mener Enovas mandat raskt må endres. Vi trenger en storstilt energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse, og dette krever at næringsliv og befolkning investerer.

Oslo kommune støtter allerede i dag energieffektiviseringstiltak i boliger, borettslag og sameier i Oslo og mener staten bør gjøre det samme. Langsiktige energieffektiviseringstiltak i bygningsmassen reduserer energibehovet og gir mer kraft til omstillingen til det grønne skiftet.

Energikommisjonen peker på energifattigdom som en barriere for å realisere energieffektiviseringstiltak. Klimaetaten vil påpeke at tilskuddsordningene for energieffektivisering må innrettes på en slik måte at de også bidrar til å utløse tiltak som gagner lavinntektsgrupper som tradisjonelt har høy terskel for å investere i tiltak for energieffektivisering.

Oslo vil gjøre det vi kan for å effektivisere kommunens egen bygningsmasse og støtter kommisjonens forslag om å utrede krav til at offentlige leietagere kun kan leie kontorlokaler med energikarakter A og B og forslaget om at det skal settes et ambisiøst mål for den årlige rehabiliteringstakten for offentlige bygg.

A2 Nasjonale og kommunale handlingsplaner på energiområdet bør samordnes

Energikommisjonen foreslår at det utarbeides en nasjonal handlingsplan for energieffektivisering. Klimaetaten støtter innføring av et slikt styringsverktøy, og vil vise til suksessen med innføring av klimabudsjett for å styre mot viktige samfunnsmål. Klimaetaten mener at NVE raskt bør få i oppdrag om å utarbeide et utkast til en handlingsplan som kan sendes på høring.

Ansvaret for energieffektivisering er spredt. Bred involvering i utarbeidelsen av handlingsplanen kan bidra til å styrke det nasjonale arbeidet med energieffektivisering og legge til rette for bedre samhandling på tvers av offentlige instanser som jobber med energieffektivisering.

Handlingsplanen for energieffektivisering bør inneholde nasjonale og kommunale virkemidler og tiltakspakker rettet mot offentlig og privat aktivitet, næringsliv og befolkning. Videre bør handlingsplanen suppleres med nasjonale anbefalinger om metoder for å beregne effekten av energieffektiviseringstiltak. Nasjonale beregningsmaler vil gjøre det lettere å aggregere effekten av virkemidler og tiltak nasjonalt.

A3 NVE bør få i oppgave å utarbeide et kommunefordelt energiregnskap

Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger leverte høsten 2021 et innspill til nasjonale myndigheter om behovet for et kommunefordelt energiregnskap. I innspillet viser storbyene til at i henhold til statlig planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (SPR), bør kommunene ha informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen kommunens grenser, herunder tilgang på miljøvennlige energiressurser.

Et kommunefordelt energiregnskap vil være viktig for å synliggjøre sammenhengen mellom energibruk og utslippsreduksjoner, og som kunnskapsgrunnlag for målrettede tiltak innen energieffektivisering og fornybar energiproduksjon i kommune-Norge. Dette vil også sikre at regnskapet er sammenlignbart mellom kommuner og over tid, samt gi en legitimitet ved at det er en ekstern aktør utover kommunen selv som lager dette.

Med bakgrunn i at alle kommuner har behov for tilgang på denne informasjonen, vil det være hensiktsmessig og ressursbesparende med et statlig produsert kommunefordelt energiregnskap. NVE besitter allerede kommunefordelte data fra Elhub. NVE har også god kunnskap om energibruksdata og mulighetene for å automatisere arbeidsprosessene forbundet med å publisere dette datagrunnlaget.

Den statlige planretningslinjen peker også på at kommunene bør ha en framskrivning for forventet etterspørsel etter energi og forventet ny energiproduksjon, og at det settes ambisiøse mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging, med tilhørende tiltak og virkemidler for å nå målene. Denne oppgaven krever et godt kvantifisert kunnskapsgrunnlag.

B Byer spiller en nøkkelrolle i energiomstillingen

B1 Nasjonalt kompetansesenter for kommuner kan legge til rette for mer effektiv energiomstilling

Energikommisjonen foreslår å etablere et nasjonalt kompetansesenter for kommunene. Klimaetaten er positiv til et slikt kompetansesenter. Avveiningene knyttet til tiltak på energiområdet er komplekse, og tilgang på gode faglige ressurser, kompetanse og data er nødvendig for å gjennomføre den grønne omstillingen effektivt. Som beskrevet i NOUen kan et kompetansesenter bidra med støtte i konsesjonsbehandlingen av nye energianlegg, planlegging og prosesser knyttet til ulike tiltak og virkemidler i kommunene.

For Norges del er utbygging av kraft, nettkapasitet, energieffektivisering og digitalisering av strømnettet viktig de neste 10-20 årene for å tilrettelegge for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. For Oslos del, som skal bli en nullutslippsby innen 2030, så haster det mer. For å sikre en robust energiforsyning i nullutslippsbyen så er vi avhengig av løsninger som kan tas i bruk raskt. Dette kan være markeder for kjøp og salg av fleksibilitet, batterier i nett og økt lokal, distribuert kraftproduksjon.

Oslo er på den måten en foregangsby for utvikling av sikker energiforsyning tilpasset nullutslippssamfunnet. I løpet av de neste syv årene må vi utvikle løsninger for smart energibruk, som er mer energieffektiv, mer digital og mer fleksibel. Et kommunalt kompetansesenter bør bidra med kompetanse om hvordan slike løsninger bør innrettes.

B2 Mer lokal fleksibilitet kan frigjøre kapasitet i strømnettet

Energikommisjonen peker på store utfordringer med dagens nettkapasitet for å møte behovet for økt effekt til klimatiltak. I NOU’en foreslår de at det må etableres kriterier for samfunnsmessig betydning som basis for prioritering av behandlingen av søknader om nettilknytning. Oslo støtter forslaget og mener klimamålene må stå sentralt i prioritering av nettkapasitet.

Omstillingen til nullutslippsbyen vil øke byens energi- og effektbehov og krever en storstilt utbygging og optimalisering av kapasitet i både distribusjonsnettet og sentralnettet. Hafslund Rådgivnings rapport om elektrifisering av bygge- og anleggsplasser og tungtransport viser at den den storstilte elektrifiseringen i Oslo også kan gi kapasitetsutfordringer for distribusjons- og transmisjonsnettet på Østlandet. Dette er en utfordring som både angår Elvia og Statnett. Investeringer og utbedringer i distribusjons- og transmisjonsnettet tar lang tid.

Klimaetaten vil understreke at det er viktig å prioritere tiltak som bidrar til energieffektivisering og effektiv utnyttelse av eksisterende strømnett. Avlastning av strømnettet kan i økende grad skje gjennom mer utstrakt bruk av fleksible energiressurser i bygningsmassen, batterier og hurtigladere. Å tilrettelegge for tilgang til lokale fleksibilitetsmarkeder kan bidra til å frigjøre kapasitet lokalt.

B3 Mer effektiv fjernvarme og fjernkjøling kan avlaste strømnettet

Felles systemer for kjøling og oppvarming har en sentral rolle i utviklingen av et robust energisystem og for å øke byens forsyningssikkerhet – blant annet for å avlaste strømnettet, som i økende grad bør brukes til andre formål, som blant annet elektrifisering av transport og bygg og anlegg.

Energimerkeordningen for bygg må utformes slik at den ikke er i disfavør av utnyttelse av overskuddsvarme og utbredelsen av fjernvarme. Det er også viktig å stille krav til måling av varme i bygg, og stimulere til mer digitale løsninger som gir mulighet til å respondere på prissignaler.

C Lokal, fornybar energiproduksjon

C1 En satsing på solenergianlegg er en viktig del av klimaløsningen.

Gjennom Klimastrategien mot 2030 har Oslo kommune vedtatt at en større andel av energien skal produseres lokalt, og at ulike energiløsninger skal utfylle og avlaste hverandre. Klimaetaten peker på at energiproduksjon på bygningsmasse er et mindre areal- og naturinngrep, og mener derfor denne type energiproduksjon bør prioriteres.

For å møte energibehovet må utbygging av fornybar energi prioriteres der det får minst negative konsekvenser for naturen. Mange fornybare løsninger er arealkrevende og medfører behov for avveininger mot andre prioriterte hensyn som naturlandskap, biomangfold, matsikkerhet og påvirkning på marginaliserte grupper i samfunnet. Det er behov for å tenke nytt om hvordan man bygger ut fornybar energi, og det bør ses i sammenheng med annen type utbygging.

I Oslo vil i praksis en stor del av den økte lokale produksjonen dreie seg om solenergianlegg (solceller og solfangere).  Oslo støtter forslaget til Energikommisjonen om å innføre krav om andel egenproduksjon av energi på nye bygg. Dette er også i tråd med EU-kommisjonens forslag om krav om solceller på alle nye og eksisterende bygg over 250 kvm innen 2030. Det er imidlertid viktig å se nærmere utforming av unntak basert på teknisk og økonomisk potensiale, og byggenes egenskaper.