Klimaetatens årsberetning for 2023

Lederens beretning: Rekordåret 2023 - nå haster det

Temperaturen på kloden var 1,45 grader varmere enn førindustrielt nivå i 2023. Målet om å stanse oppvarmingen på 1,5 grader er ikke lenger mulig å nå, konkluderte klimaforskerne i Cicero i november i fjor. Varmen i 2023 førte til ekstreme værhendelser over hele verden. Skogbranner herjet rundt Middelhavet, Amazonas opplevde tørke og tusenvis av mennesker omkom da en fjerdedel av kystbyen Derna i Libya ble ødelagt av flom etter voldsom ekstremnedbør.

Klimaet er i endring. Gjennomsnittstemperaturen i Norge i 2023 var normal, men vi fikk likevel oppleve vår del da ekstremværet Hans traff Østlandet, og uka etter da styrtregnet traff Oslo, og det ble satt ny nedbørsrekord på Lambertseter. Her ødela vannet hjemmene til folk – i et område vi ikke trodde var det mest utsatte for ekstremnedbør.

Det haster, om vi skal vi unngå at klimaendringene blir for farlige. Forskerne er soleklare på at hver eneste tiendedel teller. Det er veldig mye bedre om verden klarer å stabilisere temperaturen på 1,6 grader over førindustrielt nivå, enn 1,7 grader osv. Nå finnes det ingen unnskyldninger for ikke å handle.

Forsterket innsats nødvendig

Oslo gjør mye for å kutte klimautslipp, men også vi må gjøre mer. Klimabudsjettet viser at det er mulig å nå Oslos klimamål, men skal det skje, må innsatsen forsterkes. Klimaet må veie tyngst når alle store og små beslutninger skal fattes. Klimaetatens jobb er å gi klimahensyn større vekt, og sørge for at omstillingen til en by uten utslipp går raskt nok.

I 2023 har vi løftet behovet for en robust og effektiv energiforsyning i nullutslippsbyen. Den nødvendige elektrifiseringen krever kraft, god planlegging og at vi bruker energi mer effektivt. Fordi vi har tatt tak i utfordringene tidlig kan vi unngå at krafttilgang blir en barriere for å nå klimamålene.

Samtidig har Oslos innbyggere og næringsliv satt rekord i søknader og tilsagn til solceller og energisparing. I 2023 har Klimaetaten gitt nesten 120 millioner kroner i tilskudd bare til energitiltak. Det viser at folk og næringsliv bidrar når tiltak og incentiver blir riktige.

Klimabudsjettet gir oss tydelige beskjeder om hva vi må gjøre for å nå klimamålene i Oslo, og i 2023 har Klimaetaten sammen med mange andre virksomheter bidratt til det faglige grunnlaget for mange kommende beslutninger som til sammen vil avgjøre om vi når klimamålene.

De direkte klimagassutslippene i Oslo kommer i hovedsak fra tre kilder: Mobilitet, avfallsforbrenning og maskiner til bruk i bygg og anlegg. For alle disse områdene må innsatsen forsterkes.

For å sikre at utslippene fra veitrafikk fjernes, må hensynet til klimaet veie tungt når trafikantbetalingssystemet i bomringen skal justeres. Oslopakke 3 er det viktigste virkemiddelet vi har for å fjerne klimautslippene fra biler, varebiler og tyngre kjøretøy.

Skal utslippene fra avfallsforbrenning fjernes, må det fattes en endelig investeringsbeslutning for karbonfangst og lagring på Klemetsrud. I tillegg må utslippene fra forbrenningsanleggene på Haraldrud fjernes.

Bygg- og anleggssektoren skal også bli utslippsfri, og da må alle anleggsplasser elektrifiseres. Oslo kommune ligger an til å nå målet for egne byggeplasser, men vi er avhengig av å stille krav for å få private og statlige byggeplasser til å gjøre det samme. Her kan det se ut som om nasjonale myndigheter vil stikke kjepper i hjulene for lokal handling.

Disse sakene er eksempler på faglig arbeid som Klimaetaten har brukt mye ressurser på i 2023. Hvis hensynet til klimaet veier tungt nok når beslutninger fattes i 2024 kan vi ta avgjørende skritt for å nå klimamålene i 2030. I motsatt fall kan målene bli vanskelige å nå.

Trygt og grønt Oslo

Klimatiltakene bidrar til å gjøre byen vår bedre for alle. En by uten klimautslipp er en god by å bo i, og et stort bidrag til at globale utslipp reduseres. I 2023 har selv Kina sett til lille Oslo for inspirasjon når de vil gjøre anleggsmaskinene sine utslippsfrie.

Selv om vi forsterker tiltakene for å kutte utslipp, må vi tilpasse oss til klimaendringene som kommer. Vår erfaring er at både styrtregn og hetebølger gir oss nye og større utfordringer. Heldigvis hjelper naturen oss. Når det regner mye, holder skogen i Oslomarka igjen vann, slik at det ikke kommer ned og gjør skader i byen. Trærne i sentrum tar både opp vann og gir skygge når det trengs. Men, vi må også finne nye tekniske løsninger for hvordan vi bygger mer robuste gater, veier og bygninger.

Målet er at du skal bo så trygt og grønt som mulig i byen vår, selv i en verden med klimaendringer.

Portrettbilde av Heid Sørensen

Heidi Sørensen