1: Vi forstår stadig mer om klimaendringene

FAKTA

Drivhuseffekten er ikke ny vitenskap. Allerede tidlig på 1800-tallet ble forskere klar over hvordan klimagasser i atmosfæren hjelper kloden med å holde på varmen. Hovedårsaken til den globale oppvarmingen vi opplever nå, er menneskeskapte utslipp av CO2.

Karbondioksid er en del av naturens kretsløp, men mennesker påvirker dette kretsløpet ved at vi tilfører store mengder CO2, og andre klimagasser, til atmosfæren. I 1896 ble de første beregningene lagt fram, av hvordan økte utslipp av CO2 gjorde at temperaturen på jorda ble varmere. 

Keeling kurven måler atmosfærens konsentrasjon av CO2. Linjen går opp og ned grunnet den årlige variasjonen i atmosfærens CO2-konsentrasjon: Når det er sommer på den nordlige halvkule synker konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren, fordi trær og planter tar opp karbon fra lufta. Grafikk: Scripps Institution of Oceanography at UC San Diego.

Siden da, har kloden blitt enda varmere. Forskerne sier klart og tydelig at dette skyldes oss mennesker. Hittil har gjennomsnittstemperaturen på jorda økt med over 1,1 grader på 150 år. For oss fremstår 150 år som lenge, men for jorda er dette en svært rask endring. De menneskeskapte klimaendringene går faktisk raskere enn selv de raskeste naturlige klimaendringene planeten har opplevd tidligere. Oppvarmingen etter forrige istid tok for eksempel omkring 10 000 år.

Forskjellen på de naturlige klimaendringene, som har skjedd på jorda før, og de menneskeskapte klimaendringene, som skjer nå, er nettopp dette: hastigheten. For hovedproblemet med klimaendringene vi opplever nå er ikke at klimaet endrer seg, men at klimaet endrer seg så raskt.

2: Utslippene har økt kraftig

FAKTA

Nivået av drivhusgasser i atmosfæren er høyere enn noen gang mens det har vært mennesker på jorda. Det har eksplodert de siste 150 årene, etter at vi oppdaget fossile energikilder, som kull, olje og gass. Under forbrenningen av disse dannes CO2, som holder seg lenge i atmosfæren og forsterker drivhuseffekten. 

Målinger fra kjernen av isbreer viser at CO2-konsentrasjonen de siste 800 000 årene har variert mellom om lag 200-300 ppm. De siste 150 årene har den skutt i været, til over 420 ppm i 2023. Stigningen har vært brattest de siste 50 årene, og økningen siste tiåret er på om lag 2,5 ppm per år, kraftigere enn noensinne målt. 

Konsentrasjon av CO2 i atmosfæren de siste 800 000 år, målt i ppm. Grafikk: Scripps Institution of Oceanography at UC San Diego.

Spoler man 800 000 år tilbake i tid, ser man at jordas CO2-konsentrasjon har svingt opp og ned, og ser man det i sammenheng med temperatur har de svingt i takt. Etter den industrielle revolusjon, ser vi derimot en ganske drastisk endring, hvor atmosfærens CO2-konsentrasjon brått skjøt i været. 

Den øktende CO2-konsentrasjonen i atmosfæren er den viktigste forklaringen for den tydelige økningen i temperatur vi måler på jorda. Det er ubestridelig at jorda varmes opp og dette kan ikke forklares uten ta med økningen av CO2.  

Naturen gjør en viktig jobb i å kompensere for utslippene, ved fange og lagre nesten halvparten av de menneskeskapte utslippene i vegetasjon, jord, og i havet. Hadde det ikke vært for dette, så ville oppvarmingen vært mye større.

Etter å ha absorbert stadig mer CO2, har havet blitt surere. Noe som gjør livet enda vanskeligere for mange arter:

3: Verden blir varmere

FAKTA

Samtidig som naturen er blitt tilført et stadig større «overskudd» av CO2 de siste tiårene, har den globale gjennomsnittstemperaturen steget kraftig. De siste ni årene er de varmeste som har vært målt, og 2023 var det aller varmeste:

Beregningene til FNs miljøprogram viser at gjennomsnittstemperaturen ligger an til å nå 2,9 grader Celsius i dette århundret, med dagens klimapolitikk. Forrige gang det var like mye CO2 i atmosfæren som nå, eller faktisk litt mindre, var for rundt 4 milliarder år siden. Da var verden var omtrent 3 ℃ varmere og havnivået var 10-20 meter høyere enn i dag.

Oppvarmingen er dessuten sterkest i nord. Norge har blitt 1,9 grader varmere i snitt siden 60-tallet, og Svalbard varmes opp minst 3 ganger raskere enn det globale gjennomsnittet.

4: Klimaendringene forsterker seg selv

FAKTA

En annen klimagass med stor effekt er metan. Mennesker har bidratt til mer metan i atmosfæren gjennom utslipp fra blant annet jordbruk og husdyrhold, avfall og olje- og gassutvinning. Det ligger også enorme lagre med metan under permafrosten i arktiske strøk. Når bakken tiner, som følge av global oppvarming, kan metanet slippe ut, noe som vil forsterke oppvarmingen ytterligere. Dette er et eksempel på det som kalles for en tilbakekoblingsmekanisme.

Et annet eksempel på dette er smelting av is og snø, som gjør at mindre solstråling reflekteres tilbake til verdensrommet. Isteden absorberes mer solstråling av jorda. Resultatet av dette er at jorda – som du sikkert allerede har gjettet – blir enda varmere.

Svalbard varmes opp flere ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. Når isbreer smelter vil det isfrie området kunne absorbere mer solstråling, noe som gir høyere temperatur. Foto: Emilie Nicholls.

Dette viser oss hvordan vi kan påvirke klima såpass at endringene begynner å forsterke seg selv. Dette er en viktig grunn til at det haster å handle, for slike mekanismer kan være både uforutsigbare og alvorlige.