Her sparer de penger med fleksibelt strømforbruk

– Du kan si vi styrer etter en grønn filosofi. Grønn filosofi kombinert med en solid interesse for energiteknologi, forteller styremedlem Svein Arild Kjellemo mens han peker mot de hvite lavblokkene nedenfor oss.

Vi befinner oss i styrerommet til Oppsal borettslag, som ligger idyllisk til ved Østensjøvannet i Oslo. Rett over oss ruver pipen til en gammel oljefyrkjele, som en gang leverte varme til borettslagets 598 leiligheter. Selv om oljefyren ikke har vært i bruk på mange år, står pipen fortsatt som et landemerke i borettslaget.

Den nedstøvede oljefyren er også et bilde på hvordan vi bruker energi på en annen måte enn før. Der vi en gang brukte fossil energi til oppvarming og transport, bruker vi nå i stadig større grad elektrisitet. Dette har bidratt til store kutt i klimagassutslipp, men setter samtidig strømnettet under større press.

Strømnettet kan nemlig ikke levere ubegrensede mengder strøm på én gang. Den største hodepinen oppstår på ettermiddagen, når mange kommer hjem fra jobb og samtidig setter i gang med middagslaging og lading av elbil.

Ledig nettkapasitet har dermed blitt en verdifull ressurs. Og verdifulle ressurser kan kjøpes og selges. For nettkapasitet, gjøres dette i et såkalt «fleksibilitetsmarked».  Fleksibilitetsmarkedet fungerer slik at man reduserer eller flytter strømforbruket til tider der strømnettet har mer kapasitet. Til gjengjeld får deltakerne betalt fra nettselskapet for hjelpen.

Justeringene i strømforbruket skjer automatisk, og gjøres slik at de som bruker strømmen knapt legger merke til justeringene.

– Ved å koble oss til markedet kan vi få betalt for å justere strømleveransen til elbilladere og annet utstyr i borettslaget vårt. Samtidig senker vi strømregningen vår, så dette er svært lønnsomt, fastslår Svein fra stolen sin i styrerommet.

Se hvilke energitiltak borettslaget eller sameiet ditt kan få støtte til.

Ved å redusere strømbruket når belastningen på nettet er størst, kan deltakerne også få lavere nettleie og strømpris. Nettleien beregnes delvis etter hvor høyt forbruket er på sitt største, og ved å jevne ut forbruket reduseres kostnaden. Strøm er dessuten ofte billigere når belastningen på nettet er lav.

Til sammen blir det en vinn-vinn-vinn-situasjon for de som deltar i fleksibilitetsmarkedet.

På leting etter smarte strømsparingstips? Sjekk ut sparstrom.no

Ingrid Bjerke Hauan i Klimaetaten bekrefter at mange borettslag kan ha mye å tjene på å flytte deler av strømforbruket til tider av døgnet med mer ledig kapasitet. I tillegg kan deltakelse i fleksibilitetsmarkedet gi en fin ekstrainntekt for mange:

– For flere borettslag og sameier er fleksibilitetsmarkedet en enkel måte å tjene penger på noe de allerede har – som store varmtvannstanker eller elbilladere. Slikt utstyr kan fint settes litt på pause i de timene der strømnettet er mest presset, noe som igjen kan gi en god økonomisk gevinst til beboerne.

En beregning utført av selskapet NeoWatt viser at et borettslag på 100 leiligheter bare ved å styre varmtvann kan spare mellom 10 000 og 30 000 kr i årlig nettleie, kutte rundt 115 000 kr i energikostnader og samtidig tjene mellom 40 000 og 80 000 kr i fleksibilitetsbetalinger hvert år.

Ikke bare deltakerne vinner på dette: – Fleksibelt strømforbruk bidrar på sikt til lavere nettleie for alle, også for dem som ikke har smarte styringssystemer eller deltar i fleksibilitetsmarkedet. Flere fleksible strømbrukere reduserer nemlig behovet for kostbare investeringer i nettet – noe alle til slutt betaler for, påpeker Hauan.

– I tillegg er det viktig å frigjøre kapasitet i nettet slik at vi kan elektrifisere løsninger som fortsatt drives med fossil energi. Uten nok kapasitet i strømnettet, når vi ikke klimamålene, understreker hun.

Les også: Ida og familien fikk det lunere og tryggere med nye vinduer

Tilbake på Oppsal forklarer Svein at koblingen til fleksibilitetsmarkedet er siste steg i et større prosjekt for å redusere energikostnadene:

– Vi har alltid vært tidlig ute med å investere i løsninger som gjør livet bedre og billigere for beboerne. De første elbilladerne satte vi opp allerede i 2011. Siden har vi tatt flere grep for å ta ned energikostnadene våre.

Et av tiltakene er synlig allerede når du ankommer fra Oppsal T-banestasjon – på flere av takflatene ser du solcellepaneler skinne i solen. På andre lavblokktak er byggearbeidere i full sving med å utvide kraftproduksjonen. Målet er å dekke så mye som mulig av borettslagets energibehov gjennom egenprodusert, fornybar solenergi.

Søk støtte til solenergi i borettslag og sameier her

Sidene solcellene produserer mest strøm mens beboerne er på jobb og skole, investerte borettslaget i en batteripakke som lagrer strømmen og leverer den senere på dagen når beboerne trenger den mest.

I tillegg til å gi «gratis» strøm, bidrar solcellene og batteriene til at borettslaget lettere kan flytte på strømforbruket fra nettet. – De store besparelsene, særlig på nettleien, gjør investeringene lønnsomme. Selv med Norgespris, fortsetter Svein.

Han er nøye med å understreke at man ikke trenger å være like i forkant som dem for å ha mye å tjene på å koble seg på fleksibilitetsmarkedet: – Begynn med å kartlegge hva som bruker mest strøm i borettslaget, og gå videre derfra. Sjansen er stor for at dere har utstyr som er egnet for fleksibel strømstyring.

Ingrid Hauan i Klimaetaten støtter opp om budskapet til Svein. Hun oppfordrer også flere til å undersøke mulighetene for å koble seg på et fleksibilitetsmarked: – Mange kjenner ennå ikke til mulighetene. Borettslag og sameier kan ha spesielt store fordeler fordi de kan samle mange forbruksenheter bak én måler, som felles varmtvann, elbillading og eventuelle batterier. Her er det gode penger å spare for mange.

Lurer du på hvordan ditt borettslag eller sameie kan koble seg til et fleksibilitetsmarked? Ta kontakt med strømleverandøren deres, og hør om de kan hjelpe dere!