Sommervarmen holder fotballbanene isfrie om vinteren

Sola steker over kunstgressbanene på Sofiemyr og varmebølgene flimrer over den varme overflaten på en av sommerens varmeste dager. Her tar de vare på sommeren: under kunstgressbanene skjuler det seg et anlegg som gjør det mulig å lagre varmen og bruke den når vinteren legger is og snø over banen. Ved hjelp av energibrønner og en varmepumpe fungerer banen som et enormt batteri. Slik sørger Kolbotn IL for at de kan spille fotball på banen hele året med egenprodusert varme, uten fossil energi og med et lavt strømforbruk.

– På en dag som denne lagres det masse varme i fjellet som vi kan bruke til å holde banen isfri på vinteren, forklarer Einar Engedahl, daglig leder i KIL Drift as (heleid av Kolbotn IL), og en av pådriverne for prosjektet.

Kolbotn IL har over 1000 aktive medlemmer innenfor fotball. Før innebar vintertrening en logistikkøvelse med leiebaner og mange kjøreturer for foreldre og aktive.

– Som en av Norges største idrettsklubber ville vi ikke være nomader til nabobanene våre. Vi trengte en driftssikker varmeløsning for gressmatta vår, og den måtte først og fremst være konkurransedyktig økonomisk, sier Engedahl.

Med energibrønner har klubben fått til en løsning for undervarme som også bidrar til lavere strømforbruk.

Fotballbanene fungerer som to gigantiske solfangere: En væske sirkulerer i kollektorrør rett under banedekket og tar opp varme fra sola og omgivelsene. Varmen sendes ned i 60 energibrønner, hver 100 meter dype, og lagres i berggrunnen gjennom vår, sommer og høst som et varmebatteri.

Når kulda kommer, hentes energien opp igjen. Væsken sirkulerer på nytt gjennom energibrønnene og tar til seg varmen som er lagret i fjellet. Den varme væsken sirkulerer opp til rørene under kunstgresset, og holder banen fri for is og snø.

Varmepumpens rolle: For å gjøre anlegget ekstra effektivt, heves temperaturen på væsken etter at sola har gjort sitt. Varmepumpen sørger for denne «toppladingen» slik at geotermosen under banen varmes opp så mye som mulig.  Gjennomgående lave strømpriser om sommeren gjør at dette er kostnadseffektivt.

– Vi holder banen isfri med sommerpriser på vinteren. Varmepumpa gjør lagringen mer effektiv og sikrer nok energi gjennom hele sesongen, forklarer Engedahl.

Denne strategien gjør systemet robust mot norske værskifter og selv overskyede dager bidrar til energilagring

Kolbotn IL ville ikke ha et fossilt undervarmesystem. Etter å ha vurdert konvensjonelle bergvarmebrønner, som ble forkastet på grunn av grunnforhold og risiko, startet klubben et halvt år med konseptutvikling sammen med Asplan Viak. Enova støttet forstudien, og i neste fase kom Sparebankstiftelsen og kommunen på banen med økonomisk støtte og lånegarantier. Selve byggingen tok to år, og de første testene startet i 2023. I dag er anlegget i full drift.

Som først ut i Norge med denne teknologien på en kunstgressbane, har klubben gjort seg mange erfaringer.

– Dette har vært nybrottsarbeid. Hadde vi gjort det på nytt i dag, kunne vi bygget billigere og mer effektivt. Vi deler gjerne erfaringene våre med andre som vurderer en slik løsning, understreker Engedahl.

Klubben sitter igjen med et anlegg med lang levetid. Brønnene kan i prinsippet vare «evig» og anlegget ellers antas å ha en levetid på 40 år. Engedahl legger ikke skjul på at investeringskostnadene er høyere enn for anlegg som benytter gass. Samtidig er driftskostnadene svært lave og kommer ikke til å variere på samme måten som vi har sett både strømpris og gasspris gjøre.

– Idretten må ta sin del av det grønne skiftet. For å få til det trengs samarbeid mellom det offentlige, private og idretten, sier Engedahl.

Strømforbruket i Oslo er på sitt høyeste om vinteren. Når kulda setter inn, presses strømnettet, selv om kapasiteten er god resten av året. Med energiløsninger som geotermosen på Sofiemyr kan forbruket jevnes ut og presset reduseres. Varmen lagres i bakken om sommeren, når strømmen er billig og tilgjengelig, og hentes opp igjen når behovet er størst.

– Strøm er en høyverdig energiform som bør brukes der den virkelig trengs. Til oppvarming kan vi utnytte andre kilder til energi, slik som fjernvarme eller solenergi lagret i energibrønner, sier energirådgiver i Klimaetaten, Anton Jayanand Eliston.

Oslo kommune har satt som mål at mer av energien skal produseres lokalt, og at ulike løsninger skal utfylle og avlaste hverandre. Energibrønner, gjør nettopp det ved å kombinere lokal lagring, lavt strømbehov og null utslipp fra fossile kilder.

Det er dyrt og krevende å bygge ut strømnettet for å møte toppene. Løsninger som denne sparer både eiere og samfunnet for utgifter, i tillegg til at det demper behovet for å bygge ut mer produksjon og strømnett i naturen, sier Eliston.

I Oslo finnes det over 100 kunstgressbaner som trenger oppgradering omtrent hvert tiende år. Samtidig mangler flere bydeler, særlig i Oslo øst, baner med undervarme. Ved rehabilitering gir dette en god mulighet til å tenke nytt. Løsninger som geotermoser eller bergvarmeanlegg kan bidra til å nå kommunens energimål ved å bruke lokal energiproduksjon og redusere belastningen på strømnettet på kalde vinterdager når forbruket er på sitt høyeste.

Les mer om geotermos her