Biokull: Karbonlagring med kinderegg-effekt?

Ved veikanten på Oppsal arbeider en stillegående elektrisk gravemaskin. Skuffen løfter jorda forsiktig til side og legger ned noe som ligner helt vanlig, mørk, jord. Men dette er noe helt annet enn «vanlig jord» … 

Dette er biokull. Biokull er ikke som vanlig kull, dette kullet fjerner faktisk karbon fra atmosfæren. Ved å blande biokull i jord, kan vi lagre karbon i hundrevis av år – og i tillegg kan det ha flere positive miljøeffekter.

En viktig effekt vi får når vi blander biokull i jord, er at jorda får flere porer (hulrom) og blir mer svampaktig. Fremtida vil by på mer styrtregn og flere tørkeperioder i Oslo. Biokullet kan gjøre at jorda holder bedre på vannet på tørre dager, og på våte dager kan det begrense oversvømmelser, ved at vannet lettere trenger ned i jorda. 

Når det er flere porer i jorda, trives også mark, biller, sopp og andre mikroorganismer bedre. Disse er viktige for en god jordhelse og kan gi bedre vekstforhold for planter og trær. 

Det er kort sagt lokal, og relativt billig, karbonlagring som nå skal testes i Oslo kommune.

I Bymiljøetatens sykkelprosjekt på Oppsal testes biokull i blomsterbed ved siden av sykkelveien.   

– Gaten skal få rød brostein for syklister, fortau, og grøntområder med trær og stauder. Her får vi både redusert biltrafikk, bedre sykkelvei, klimatilpasning – og karbonlagring. Det blir vakkert også, sier Aslak Heggland fra Bymiljøetaten. 

Bedene på Oppsal skal overvåkes med fuktighetssensorer over tre år. Det er Norges Geotekniske Institutt som leder feltarbeidet og de undersøker blant annet: 

• Fuktighet i jord med og uten biokull 

• Vekstforhold for trær og planter 

• Om biokull kan ha positive effekter ved forurensning og salting 

Karbonlagringen er allerede beregnet: Disse plantebedene lagrer omkring 9 tonn CO2.  

Selv om forskningsprosjektet i seg selv har liten klimanytte i dag, samler det kunnskap som er viktig for en eventuell oppskalering i hele byen. Da vil klimanytten monne.

Biokullet som brukes i prosjektet er produsert av grener og topper fra skogbruk hos OBIO i Innlandet. –

– For å komme opp i større skala hadde det vært spennende om Oslo kommune kan pyrolysere egne avfallsressurser og bruke hjemmelaget biokull til ulike formål i byen, sier Aurora Stenmark, klimarådgiver i Klimaetaten. 

Prosjektet på Oppsal er støttet av Klimasats og skal pågå i tre år. Resultatene vil bidra til å svare på om biokull kan bli et nytt virkemiddel i Oslo for både karbonfangst, klimatilpasning og bedre bymiljø. Hvis det gir positive resultater, kan det ha overføringsverdi til andre byer og kommuner.

Råstoffet til biokull kan kanskje til og med være avløpsslam. Pyrolysen kan bidra til å bryte ned mye av det vi ikke ønsker i slammet som i dag spres på jorder,  blant annet mikroplast, medisinrester og muligens også PFAS’er  – såkalte evighetskjemikalier. 

Vann- og avløpsetaten i Oslo er også interessert i biokull: – Vi utforsker mulighetene for om avløpsslammet fra Bekkelaget renseanlegg kan egne seg for pyrolyse, sier Emilio Castellanos, utviklingsleder ved seksjon for avløpsrensing i Vann- og avløpsetaten

Biokull kan med andre ord både løse avfallutfordringer, ha flere positive klima- og miljøeffekter og det kan bidra til å ruste byen for fremtidens klima. Her i Oslo finnes både aktuelle råstoff til å lage biokull og mange mulige bruksområder.