Gir gamle møbler nytt liv

Seks slitne stoler står på rekke og rad inne på en låve på Tåsen i Oslo. Alle litt blasse i treverket, og noen av sitteputene har hull i trekket. Nå skal alle få ny drakt, og venter tålmodig på tur for at møbeltapetserer Camilla Tørring, skal gi dem et ansiktsløft.

Hun saumfarer stolene med blikket og hendene.

– Disse stolene er nok fra 1960-tallet, konstaterer hun. Og de er norske.

Under stolsetet er det stemplet «Bruksbo» og «Nesjestranda Møbelfabrikk». Et raskt Google-søk forteller at Bruksbo Tegnekontor var aktivt fra 1950- til 1980-tallet, og et av landets ledende designkontorer for kvalitetsmøbler. Nesjestranda Møbelfabrikk utenfor Molde produserte flere av modellene på midten av 1960-tallet.

Men disse seks stolene har i sin tid altså tatt turen over fjellene til hovedstaden, og er nå klare for ny bekledning hos Tørring Møbeltapetsering.

Camilla Tørring drar gamle stifter ut av stolsetet slik at det slitte, hullete trekket kommer av. Inni setet finner hun slitt skumgummi, noe av det i ferd med å smuldre. Det må byttes ut. Hun finner frem ny skumplast som erstatning.

Diverse verktøy henger rundt på noen av veggene, mens andre prydes av fargerike tekstilranker. Borti et hjørne, en symaskin. Det er en stillhet i rommet som plutselig får spontane innslag av banking. Det er lyden av konsentrert håndverksarbeid.

Camilla Tørring har 13 års erfaring som møbeltapetserer, åtte av dem har hun drevet for seg selv. Hun har svennebrev og er medlem av Norges Møbeltapetserer- og Salmakerlaug. Siden 2018 har hun holdt til i låvebygget på Bakkehaugen gård på Tåsen, som del av et verkstedkollektiv med ulikt håndverksarbeid. I naborommet ligger et restaureringsverksted spesialisert på trevirke. Det gjør at håndverkerne kan samarbeide om møbler. Det synes Camilla er fint.

– Vi vurderer hverandres møbler. Hvis jeg har et møbel som skal trekkes om, og ser at det også bør gjøres noe med treverket, får jeg kollegaen min til å vurdere det. Mens Camilla trekker om de seks stolsetene fra Nesjestranda møbelfabrikk, har hun sendt treverket inn til puss hos kollegaen i naborommet.

For kunden betyr det at de kan få et møbel reparert, pusset opp og trukket om på ett og samme sted. Låven på Bakkehaugen gård er fra rundt 1800. Her har gamle vegger selv blitt restaurert og fått nytt liv.

Camilla tar frem målebånd, linjal og saks. Hun måler nøyaktig opp og klipper til to lag med skumplast, slik at stolputen igjen får en fast sprett og blir god å sitte på. Deretter drar hun frem et stort teppe av brunt kuskinn som skal bli det nye setetrekket.

Hun bruker linjal og mal og tegner opp. Hun klipper slik at det nye trekket passer til stolputen. Hvert klipp gir fra seg et skarpt knepp.

– De gamle møblene er laget for å bli trukket om og for å kunne bli tatt vare på i generasjoner. Mange av de nye er ikke det, sier Camilla Tørring. Hun forteller at det ofte er små kostnader produsenter sparer på. De kunne valgt metallfester i stedet for plast, og møbelet hadde vart mye lenger.

– Jeg har dessverre kunder som tar kontakt for å få en ekspertuttalelse, fordi at nye møbler bare faller fra hverandre, kanskje bare etter ett år. Og da har de betalt relativt mye penger for det, forteller Camilla.

Tradisjonelle møbler inneholder ofte naturmaterialer som kan formes, sys og strammes opp igjen. Det er det som gjør dem mer holdbare.

– Det ligger mye tid og omsorg i dette arbeidet. Det er derfor det koster. Men et momsfritak på reparasjon hadde hjulpet mye, sier Camilla og sikter til at forbrukere i dag må betale 25 prosent moms på reparasjon. – Det merker folk.

– Det er ikke gøy når noen sier det er for dyrt. For da vet jeg at det kanskje er et møbel som ikke blir reddet.

Skal vi tro Camilla Tørring er det folk i alle aldre som kommer til en møbeltapetserer.

– Jeg har unge kunder som velger å spare opp penger nettopp for å kunne trekke om et møbel. Noen er miljøbevisste, men for mange har møbelet ofte en sentimental verdi. Men det er også godt etablerte kunder, som har både kunnskap og råd, sier Camilla.

Noen kunder vet nøyaktig hva de er ute etter når de kommer, mens andre ønsker mer veiledning og anbefaling. Hun bruker mye tid på å sette seg inn i kundens behov.

– Møbelet skal ikke stå hjemme hos meg. Det er en del av jobben å finne ut hva kunden faktisk trenger. En barnefamilie har kanskje behov for en type tekstil som bør kunne gå i vaskemaskinen om det søles på.

Etter at skinnet er blitt klippet og sydd til med symaskin, trekkes det om over stolplaten. Ny skumplast er inni. Camilla strekker skinnet nøyaktig før hun skyter nye stifter inn. Så er stolsetet ferdig omtrukket og settes tilbake på sin plass mellom stolbena.

I den gamle bevarte låven fra 1800-tallet har seks stoler fra 60-tallet fått forlenget liv. Møbeltapetserer Camilla Tørring har en siste oppfordring til alle som vurderer å få møblene sine reparert:

– Noen ganger kommer kunden for sent. Ikke vent for lenge med å gå til møbeltapetserer, hvis du først har bestemt deg for å ta vare på et møbel. Da kan jobben bli mye dyrere.