Vi må bli vant til mer ustabilt vintervær og hålkeføre  

Denne vinteren har så langt bydd på flere dager med kulde og snøkaos, og nå også med såpeglatte veier og hålkeføre. Legevakten i Oslo rapporterer om benbrudd blant folk som har begitt seg ut på den isglatte ferden. Heldigvis er det stadig færre isrelaterte skader blant oslofolk nå enn tidligere. 

Et vinterføre som dette kommer typisk på dager der temperaturen svinger mellom pluss- og minusgrader. Det er dette forskerne kaller nullgradspasseringer, og det fører med seg ustabilt vær og glattere føre. Ifølge forskernes analyser kan vi forvente mer av denne typen vær i årene fremover.  

Norsk klimaservicesenter har studert analyser av nullgradspasseringer fra 1961–1990 til 1991–2020 over hele landet. De viktigste funnene er publisert i en studie som tar for seg hvor ofte nullgradspasseringer inntreffer, og hvilke områder som er mest utsatt. Analysene viser at det i Osloområdet var rundt 100 dager i året med nullgradspasseringer på 60-80-tallet. Nå er det cirka 10-20 flere dager med nullgradspasseringer enn da. Forskerne tror det vil bli enda flere dager i året med hålkeføre de neste årene. 

– Året som helhet har bare noen dager økning i nullgradspasseringene i Oslo. Men det er tydelig å se at antall dager har økt om vinteren, og gått tilsvarende ned på våren og høsten. På vinteren kan det få store konsekvenser når temperaturen svinger rundt null grader. Da varierer det mellom snø, regn, slaps, tilfrysing og smelting, det fører til is og hålke. Det gjør det utfordrende for for eksempel veidrift og antakelig ulykker som følge av dette, sier Helga Therese Tilley Tajet. Hun er forsker ved Meteorologisk institutt, som er del av Norsk klimaservicesenter. 

Et hovedfunn fra analysene tyder på at det om vinteren har blitt flere nullgradspasseringer over hele landet, bortsett fra ytre kyststrøk på Vestlandet og på Finnmarksvidda. På Vestlandskysten er det for mildt, og på Finnmarksvidda for kaldt. I et område mellom kyst og høyfjell har det altså blitt flere tilfeller av isdannelser og hålkeføre.  

Analysene til Norsk klimaservicesenter tar også for seg utviklingen av nedbør og temperatur fra 1900 og frem mot 2100. De har beregnet at årsnedbøren i Oslo og Akershus kan øke med rundt 15 prosent frem mot 2100. Episoder med kraftig nedbør forventes å øke i både intensitet og hyppighet gjennom alle årstider. Det forventes også en økning av vintertemperaturen.  

– Både nedbør og temperatur ventes å øke i Oslo om vinteren. Det er beregnet at Oslo, ved slutten av nåværende århundre (2071-2100), kan vente at vintertemperaturen ligger ca. 4,5 grader høyere enn vintertemperaturen ved slutten av forrige århundre (1971-2000), hvis vi fortsetter med høye utslipp av drivhusgasser. Om vi kutter utslippene, vil temperaturøkningen bli mindre, sier Irene Brox Nilsen. Hun er hydrolog i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og er en av forskerne bak analysearbeidet og studien til Norsk klimaservicesenter. 

Klimatilpasningsrådgiver i Klimaetaten i Oslo kommune, Guro Kjerschow, ser også at nedbørsmønsteret endrer seg i Oslo.  

– Varmere temperatur fører med seg mer nedbør, og mønsteret viser at det kommer mye nedbør på kort tid. Om vinteren kommer nedbøren som snø. Det gir utfordringer for de som jobber med vinterdrift, de må sette inn store ressurser på kort tid, sier Guro Kjerschow.  

Den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel inneholder en egen del om fysiske klimaendringer, som tar for seg det naturvitenskapelige grunnlaget. Der fremkommer det at global gjennomsnittstemperatur allerede har økt med 1,1 grader, og oppvarmingen skyldes menneskeskapte klimagassutslipp. De konstaterer at det derfor blir vanligere med ekstremvær som hetebølger og ekstremnedbør. 

Ifølge analysene vil vinterværet i Oslo medføre utfordringer med ustabilt vær og hålkeføre i noen tiår fremover. Men mot slutten av århundret tyder analysene på at vintertemperaturen stort sett vil være over null grader, og dermed for varmt for både snø og hålke. Da vil ikke været vi opplever denne vinteren lenger være et problem.  

Men varmere temperatur betyr at vinterværet slik vi kjenner det i dag kan forsvinne helt, og at vi kan møte på nye utfordringer. Et eksempel kan være hyppigere episoder med styrtregn der store vannmengder kan skade infrastruktur og bygninger.  

Her kan du lese Oslos strategi for overvannshåndtering.

– Vi jobber på tvers av fagetater med ulike tiltak som tilpasser byen for vær og klima. Oslo kommune har en egen klimasårbarhetsanalyse som ser på Oslos status i møte med klimaet i dag og i fremtiden, forteller klimatilpasningsrådgiver i Klimaetaten, Guro Kjerschow. Klimasårbarhetsanalysen vurderer konsekvensene av Oslos klima i dag og fram mot 2100, med utgangspunkt i beregninger for videre høye utslipp av klimagasser globalt.  

Dersom vi ikke får ned utslippene forventes klimaendringer som vil føre til behov for tilpasning til kraftig nedbør og økte problemer med overvann som havnivåstigning og stormflo, endringer i flomforhold og flomstørrelser og skred, spesielt kvikkleireskred.  

Om vinteren må vi enn så lenge være forberedt på store snømengder, glatte veier og hålkeføre. Da er det viktig å ha på plass de rette ressursene og riktige maskinene. 

Bymiljøetaten i Oslo kommune har ansvar for vinterdriften i kommunen. De skal sørge for å få unna store snømengder slik at biler og mennesker kommer seg frem, men også for å hindre at disse snømengdene smelter og fryser til is.

– Mye snø på kort tid gir utfordringer med plassering og fjerning av snø. Behovene oppstår over alt med en gang. Byutviklingen i Oslo avsetter liten plass til snølagring, noe som vises i de periodene der det snør mye på kort tid, sier driftsansvarlig Joakim Hjertum i Bymiljøetaten. Han jobber med vinterdrift av veier og gater i Oslo.  

Han forteller videre at hyppige temperaturvariasjoner rundt null grader er utfordrende med tanke på stabil vinterdrift når det den ene dagen snør, og så regner før det blir kaldt igjen. 

– Det er utfordrende å levere gode vinterdriftstjenester når grusen vi strør ut innkapsles i smeltevann fra snøen som fryser på kald bakke, eller når underkjølt regn islegger hovedveiene, sier Joakim Hjertum.

Les mer om hvordan Bymiljøetaten jobber med brøyting og strøing i kommunen. 

Islegging av veier og fortau er en stor utfordring for kommunen. Salt er et effektivt middel i de mest trafikkerte veiene, fordi saltet utvikler varme når det kjøres på. Men veisalt kan også ha konsekvenser for naturen, fordi noe av det renner fra veiene og ut i vegeterte sidearealer. På denne måten kan det nå vassdrag og fjorden via rørnettet, og for eksempel ta livet av dyreplankton. Dette er også en utfordring i andre land som har mye nullgradspasseringer om vinteren.  

Bymiljøetaten ser nå på alternative løsninger for Oslo. 

– Det jobbes på flere måter med å tilpasning til de endrede værforholdene. Det sees på andre måter å utføre vinterdrift på, endringer i beredskapsnivå og antall maskiner som skal utføre vinterdrift, andre vinterkjemikalier o.l. Endringer i vinterdriften vil medføre en kostnad, og det må vurderes kost/nytte av de tiltak som innføres, sier Joakim Hjertum i Bymiljøetaten.  

– Det er ingen tvil om at en økning av temperatur, nullgradspasseringer og nedbør fører med seg utfordringer for både driften av byen og for oss som ferdes i den. Og hvis utslippene fortsetter å øke, vil vi bare kunne forvente mer av disse forholdene. Derfor vil vi fortsette å jobbe aktivt med både å kutte utslipp, og å tilpasse byen vår og måten vi jobber på for klimaendringene som kommer, sier klimatilpasningsrådgiver Guro Kjerschow avslutningsvis.